9 Barnevernloven § 4-20 a om besøkskontakt mellom barnet og de biologiske foreldre etter adopsjon

Av barnevernloven § 4-20 a første ledd går frem at når fylkesnemnda treffer vedtak om adopsjon etter barnevernloven § 4-20, skal den, dersom noen av partene har krevd det, samtidig vurdere om det skal være besøkskontakt mellom barnet og biologiske foreldre etter at adopsjonen er gjennomført. Dersom en begrenset besøkskontakt etter adopsjonen er til barnets beste, og adoptivsøkernes samtykke til slik kontakt foreligger, skal fylkesnemnda treffe vedtak om det.

I forarbeidene i Prop. 7 L (2009-2010) Endringer i adopsjonsloven og barnevernloven1er det understreket at adoptivsøkernes (fosterforeldrenes) samtykke er et vilkår for at fylkesnemnda skal kunne vurdere om det skal være slik besøkskontakt. I forarbeidene går også frem at adoptivsøkernes samtykke er et vilkår for at fylkesnemnda kan fastsette at det skal være slik kontakt.

Lovteksten i barnevernloven § 4-20 a første ledd kan imidlertid gi inntrykk av at vilkåret for at fylkesnemnda skal kunne vurdere besøkskontakt kun er om «noen av partene har krevd det». Dernest går frem at fylkesnemnda skal treffe vedtak om en begrenset besøkskontakt, dersom dette er til barnets beste og adoptivsøkernes samtykke til slik kontakt foreligger.

Departementet vurderer at det kan oppstå en viss uklarhet om forståelsen av bestemmelsen og at dette kan lede til ulik praksis i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Det kan videre oppstå uønskede prosessuelle spørsmål. Etter departementets mening bør lovteksten derfor presiseres for å oppnå et klart samsvar mellom forarbeidene og lovteksten.

På denne bakgrunn har departementet kommet til at det er behov for å tydeliggjøre barnevernloven § 4-20 a første ledd om hva som er vilkåret for at fylkesnemnda skal kunne vurdere besøkskontakt i den enkelte sak. Det samme gjelder for vilkåret for å fastsette slik kontakt.

Etter dette foreslår departementet å foreta en presisering i § 4-20 a første ledd.

Ettersom Stortinget i 2010 allerede har vedtatt innholdet i bestemmelsen, innebærer presiseringen ingen realitetsendring, og har derfor ikke vært på høring.