10 Økonomiske og administrative konsekvenser

10.1 Innledning

Statens pensjonskasse har til denne proposisjonen foretatt framskrivninger av hvordan departementets forslag til tilpasninger i pensjonsordningene for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer, høyesterettsdommere, mv. påvirker utgiftene til alderspensjon fra de aktuelle ordningene. Det er tre faktorer som påvirker utgiftene; levealdersjustering (herunder individuell garanti), ny regulering og avvikling av særordninger.

Levealdersjustering er allerede vedtatt innført i pensjonsordningene for høyesterettsdommere, Sivilombudsmannen, Riksrevisor, Regjeringsadvokat og leder i Arbeidsretten, samt for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett ettersom disse i utgangspunktet følger regelverket i Statens pensjonskasse, men har særlige opptjenings- og/eller beregningsregler. Forslagene om tilpasninger i den individuelle garantien vil ikke påvirke de samlede utgiftene nevneverdig. Dermed er det i første rekke utgiftene i pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som påvirkes av de foreslåtte lovbestemmelsene om levealdersjustering i proposisjonen her.

Endrede regler for regulering av pensjon vil påvirke utgiftene i alle ordningene der pensjonen i dag fastsettes som en andel av den til enhver tid gjeldende godtgjørelsen for stillingen/vervet. Dette gjelder pensjonsordningene for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer, høyesterettsdommere, Sivilombudsmannen og Riksrevisor.

I proposisjonen her foreslås det videre å avvikle dagens særregler for pensjonsberegning for høyesterettsdommere, riksrevisorer og sivilombudsmenn som ansettes etter 1. januar 2011. Dette vil påvirke utgiftene i disse ordningene på sikt.

De økonomiske effektene av å innføre levealdersjustering og ny regulering i pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer beskrives i henholdsvis punkt 10.2 og punkt 10.3. Tilsvarende beskrives de økonomiske effektene av endret regulering og avvikling av dagens særlige beregningsregler i pensjonsordningen for høyesterettsdommere i punkt 10.4. Effekten av endret regulering av pensjon fra pensjonsordningen for ledsagere i utenrikstjenesten beskrives i punkt 10.5.

Pensjonsordningene for Sivilombudsmannen, Riksrevisor, Regjeringsadvokat og leder i Arbeidsretten omfatter svært få personer. Det presenteres derfor ikke framskrivninger for hvordan ordningenes samlede utgifter påvirkes av forslagene i proposisjonen her. For beregninger som illustrerer hvordan den tilpassede individuelle garantien og avviklingen av dagens særregler vil påvirke alderspensjonene fra disse ordningene vises det til punkt 9.2 og 9.3.

Forslagene har ikke administrative konsekvenser av budsjettmessig betydning verken på driftssiden eller på investeringssiden ut over de rammer som allerede er foreslått bevilget til Statens pensjonskasse i Prop. 1 S (2010–2011) Arbeidsdepartementet.

10.2 Utgifter til alderspensjon fra pensjonsordningen for stortingsrepresentanter

Framskrivninger av utgifter til alderspensjon fra stortingspensjonsordningen er basert på antall medlemmer (pensjonister, aktive og oppsatte) i dagens ordning. Tabell 10.1 illustrerer hvordan utgiftene vil påvirkes av departementets forslag til tilpasninger. Det er lagt til grunn at alderspensjon fra ordningen tas ut ved 67 år. Stortingsrepresentanter med opptjening i pensjonsordningen for statsråder inngår i beregningene for statsrådsordningen, jf. punkt 10.3. Det er videre lagt til grunn at det ikke skal opptjenes rettigheter i ordningen fra og med 1. oktober 2009.

Utgiftene til alderspensjon fra stortingspensjonsordningen anslås å bli redusert med i underkant av 300 000 kroner (en reduksjon på 0,7 prosent) i 2011. I 2020 (det vil si når det siste årskullet som fullt ut omfattes av lovforslagene fyller 67 år) er det anslått at tilpasningene vil redusere utgiftene med om lag 2,3 millioner (en reduksjon på 6,6 prosent).

Tabell 10.1 viser videre at de nye reguleringsprinsippene betyr mest for utgiftene på kort sikt. Dette følger av at disse reglene skal gjelde for alle alderspensjonister, også de som per 1. januar 2011 mottar alderspensjon. Levealdersjustering får kun betydning for nye pensjonister etter 1. januar 2011, og vil dermed få gradvis større betydning for utgiftene.

10.3 Utgifter til alderspensjon fra pensjonsordningen for statsråder

Framskrivninger av utgifter til alderspensjon fra statsrådspensjonsordningen er basert på antall medlemmer (pensjonister, aktive og oppsatte) i dagens ordning. Det er lagt til grunn at alderspensjon fra ordningen tas ut ved 67 år. Det er videre lagt til grunn at det ikke skal opptjenes rettigheter i ordningen fra og med 1. oktober 2009.

Utgiftene til statsrådsordningen reduseres med om lag 200 000 kroner (en reduksjon på 0,7 prosent) i 2011. I 2020 er det anslått at tilpasningene vil redusere utgiftene med om lag 1,5 millioner (en reduksjon på 6,7 prosent) sammenlignet med en videreføring av dagens ordning uten levealdersjustering og ny regulering.

10.4 Utgifter til alderspensjonsordningen for høyesterettsdommere

I framskrivningene for hvordan endrede regler for regulering i pensjonsordningen for høyesterettsdommere påvirker utgiftene til alderspensjon fra pensjonsordningen er det forutsatt at alle høyesterettsdommere tar alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon ved fylte 70 år. Dette tilsvarer det faktiske uttaksmønsteret for høyesterettsdommere i dag. Endret regulering er anslått å redusere utgiftene med om lag 70 000 kroner i 2011 (en reduksjon på 0,8 prosent), stigende til om lag 430 000 kroner i 2020 (en reduksjon på 4,7 prosent).

Avviklingen av dagens særlige opptjenings- og beregningsregler for nye høyesterettsdommere vil trolig ha svært liten effekt på utgiftene til alderspensjon fra pensjonsordningen for høyesterettsdommere de første årene etter at endringen er vedtatt. Dette skyldes at endringene kun skal gjøres gjeldende for høyesterettsdommere som utnevnes fra og med 1. januar 2011. Utgiftene vil ikke påvirkes før personer som utnevnes etter de nye reglene går av med alderspensjon. Ettersom de aller fleste høyesterettsdommere som utnevnes har mer enn 10 år igjen til pensjonsalder, vil utgiftene ikke påvirkes nevneverdig i perioden 2010 til 2020.

På lengre sikt vil imidlertid bortfallet av dagens særregler redusere utgiftene en god del. Det går for eksempel fram av tabell 9.11 at netto tjenestepensjon til en dommer i Høyesterett som har full opptjeningstid vil reduseres med anslagsvis 33 prosent.

10.5 Utgifter til pensjon fra pensjonsordningen for ledsagere i utenrikstjenesten

Departementet foreslår i proposisjonen her at reguleringen av pensjon fra pensjonsordningen for ledsagere i utenrikstjenesten skal endres. I dag reguleres pensjonene i takt med endringene i grunnbeløpet i folketrygden. Departementet foreslår at pensjonene fra 2011 skal reguleres på samme måte som alderspensjon i folketrygden, det vil si i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent.

Det går fram av kapittel 5 at det pr. 31. desember 2009 var 88 personer som mottok pensjon fra denne pensjonsordningen. De samlede pensjonsutbetalingene i 2009 var på 32,5 millioner kroner.

Gitt at antall pensjonister og gjennomsnittlig pensjon pr. pensjonist i ordningen er konstant i tiden framover, vil endret regulering redusere pensjonsutgiftene i ordningen. Utgiftene vil reduseres gradvis inntil en årlig utgiftsreduksjon på om lag 7,3 prosent når alle som mottar pensjon fra ordningen har blitt pensjonert etter at endringen fant sted.

I 2011, 2015 og 2020 vil utgiftene reduseres med henholdsvis 0,7 prosent, 3,1 prosent og 5,2 prosent. I 2020 tilsvarer dette en reduksjon i utgiftene på om lag 150 000 kroner.