7 Endringer i lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og lov om pensjonsordning for statsråder

7.1 Innledning

I dette kapitlet foreslås endringer i lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder i tråd med departementets forslag i kapittel 6 over.

Departementets forslag i punkt 6.3 om levealdersjustering og individuell garanti følges opp i punkt 7.2. I punkt 7.3 behandles forslag om å endre reguleringen av pensjon og pensjonsgrunnlag som er omtalt i punkt 6.4.

Stortings- og statsrådspensjoner er bruttopensjoner som omfattes av samordningsloven. Endringene som ble vedtatt i samordningsloven ved endringslov 25. juni 2010 nr. 29 og som gjelder tilpasning av uttak av tjenestepensjon til fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden, omfatter dermed også disse tjenestepensjonsordningene, jf. Prop. 107 L (2009-2010), Innst. 360 L (2009-2010). Det er dermed ikke behov for ytterligere tilpasninger i loven til innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden.

Departementet mener imidlertid at det er behov for å fastslå i loven at det er et vilkår for rett til ytelser etter lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter at pensjonssøkeren setter fram krav om tilsvarende ytelser etter folketrygdloven. En slik bestemmelse finnes i lov om pensjonsordning for statsråder. På tilsvarende måte som i denne loven foreslås det i proposisjonen her i tillegg at departementet gis en forskriftshjemmel i stortingspensjonsloven til å gi nærmere regler. Se punkt 7.4.

Det foreslås at endringene trer i kraft fra 1. januar 2011.

7.2 Levealdersjustering og individuell garanti

Som omtalt i punkt 6.3 legger departementet til grunn at alderspensjon fra de tjenestepensjonsordningene som behandles i denne proposisjonen skal levealdersjusteres på samme måte som de ordinære offentlige tjenestepensjonene. For pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og pensjonsordningen for statsråder innebærer dette at det må tas inn bestemmelser om levealdersjustering og individuell garanti i pensjonslovene.

Levealdersjustering betyr at den enkeltes pensjon ved gitt uttaksalder justeres for endringer i befolkningens levealder. På samme måte som for de ordinære offentlige tjenestepensjonene, skal alderspensjon til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer levealdersjusteres ved at de divideres på forholdstall fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Levealdersjusteringen skal tidligst skje fra 67 år, det vil si fra samme alder pensjonen tidligst skal samordnes med folketrygdens alderspensjon. Også samordningsfradragene skal levealdersjusteres, jf. samordningsloven § 24 nr. 1.

Alderspensjon som utbetales før 67 år, skal verken levealdersjusteres eller samordnes med folketrygden. Siden pensjonsalderen i disse ordningene er 65 år, vil dermed mange få en pensjon som ikke er levealdersjustert og samordnet i to år. Dermed behandles disse pensjonistene på samme måte som særaldersgrensepensjonister i de ordinære offentlige tjenestepensjonsordningene.

Dersom en person tar ut pensjon etter fylte 67 år, for eksempel fordi vedkommende sitter på Stortinget eller er tilsatt i offentlig tjeneste, skal forholdstallet som gjelder på uttakstidspunktet benyttes, likevel ikke lavere enn 1,000. Dermed vil disse personene kunne kompensere for levealdersjusteringen.

Bestemmelsene om levealdersjustering vil gjelde for de årskullene som omfattes av levealdersjusteringen i folketrygden, og som får sin alderspensjon fra folketrygden i sin helhet opptjent og beregnet etter dagens regler. Det vil si at endringene får virkning for personer i 1943-kullet til og med 1953-kullet. De nye opptjenings- og beregningsreglene i folketrygden, som vil innføres gradvis fra og med 1954-årskullet, vil kreve ytterligere tilpasninger, blant annet i samordningsregelverket.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter ny § 4 a og i lov om pensjonsordning for statsråder ny § 3 a.

For offentlige tjenestepensjoner er det presisert at barnetillegget skal beregnes av alderspensjonen etter levealdersjustering. Tilsvarende foreslås for beregningen av barnetillegget til stortingspensjon og statsrådspensjon.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter § 4 fjerde ledd og lov om pensjonsordning for statsråder § 3 fjerde ledd.

Det er innført en individuell garanti i de ordinære offentlige tjenestepensjonene som skal gjelde til og med 1958-kullet. Garantien anvendes ved uttak av tjenestepensjon, likevel tidligst ved 67 år når pensjonen skal levealdersjusteres og samordnes med folketrygden. Den sikrer at samlet pensjon etter levealdersjustering og samordning minst er på nivå med det definerte pensjonsnivået i pensjonsordningen ved full opptjening. For Statens pensjonskasse følger garantien av lov 28. juni 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 24 a. I Statens pensjonskasse sikrer garantien en samlet pensjon på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget (sluttlønn) ved full opptjening, normalt 30 års tjenestetid.

Som omtalt i avsnitt 6.3 legger departementet til grunn at den individuelle garantien som er fastsatt for ordinære offentlige tjenestepensjoner også skal gjelde for tjenestepensjonene som behandles i denne proposisjonen. Det er imidlertid behov for å tilpasse garantien til de særskilte opptjenings- og beregningsreglene som gjelder for disse ordningene.

Full pensjon i stortingspensjonsordningen gis etter 12 års funksjonstid på Stortinget. Departementet foreslår at den individuelle garantien for stortingsrepresentanter utformes slik at dersom disse har 12 års funksjonstid eller mer, utgjør det garanterte pensjonsnivået 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. For stortingsrepresentanter som har mindre enn 12 års funksjonstid, utgjør det garanterte pensjonsnivået et forholdsmessig beløp. For eksempel vil en stortingsrepresentant med 10 års funksjonstid få en garanti på 10/12 av 66 prosent. Dersom samlet pensjon kommer under det garanterte nivået, skal tjenestepensjonsordningen utbetale et garantitillegg slik at samlet pensjon inklusive garantitillegget kommer opp på det garanterte nivået. Departementet foreslår at eventuelle forsørgingstillegg holdes utenfor ved anvendelse av garantiregelen.

Dersom folketrygdens alderspensjon er tatt ut før 67 år og stortingsrepresentanten tar ut tjenestepensjon før eller ved 67 år, foreslår departementet at prøving av garantien skal foretas som om folketrygdens alderspensjon er tatt ut ved 67 år. Det må med andre ord foretas en særskilt beregning av garantibeløpet. Dette vil sikre at tjenestepensjonen ikke kompenserer for tidlig uttak av folketrygdens alderspensjon. Dersom tjenestepensjonen tas ut etter 67 år, foreslår departementet at garantiberegningen skal foretas som om folketrygden er tatt ut ved samme alder som tjenestepensjonen.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter ny § 4 b.

I pensjonsordningen for statsråder er det definert ulike pensjonsprosenter for ulik opptjeningstid, jf. punkt 4.3.1. Departementet foreslår derfor at garantien utformes slik at det tas hensyn til dette. Det garanterte pensjonsnivået ved tre, fire og fem års opptjening vil da være henholdsvis 42, 47 og 52 prosent av pensjonsgrunnlaget. Ved en opptjening på seks år eller mer blir det garanterte pensjonsnivået 57 prosent av pensjonsgrunnlaget. Dersom samlet pensjon kommer under det garanterte nivået, skal tjenestepensjonsordningen utbetale et garantitillegg slik at samlet pensjon inklusive garantitillegget kommer opp på det garanterte nivået. Departementet foreslår at eventuelle forsørgingstillegg holdes utenfor ved anvendelse av garantiregelen. Når det gjelder anvendelse av garantiregelen ved uttak av folketrygd og tjenestepensjon på ulike tidspunkt, vises det til omtalen for stortingsrepresentanter over.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for statsråder ny § 3 b.

Uførepensjon etter stortingspensjonsloven og statsrådspensjonsloven beregnes i utgangspunktet som en alderspensjon ut fra pensjonsgrunnlaget på uføretidspunktet og tjenestetid medregnet fram til aldersgrensen. Siden uførepensjon ikke skal levealdersjusteres, skal bestemmelsene om levealdersjustering og individuell garanti som er foreslått over for alderspensjon ikke anvendes ved beregning av uførepensjon. Departementet foreslår at dette presiseres i stortingspensjonsloven og statsrådspensjonsloven.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter § 5 andre ledd og lov om pensjonsordning for statsråder § 4 nytt femte ledd.

7.3 Regulering av pensjon og pensjonsgrunnlag

Stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer får i dag fastsatt pensjonen som en andel av den til enhver tid gjeldende godtgjørelsen. Det vil si at pensjon under utbetaling i dag reguleres i samsvar med utviklingen i disse godtgjørelsene. Som omtalt i punkt 6.4 foreslår departementet i proposisjonen her at all alderspensjon under utbetaling skal reguleres som alderspensjon i folketrygden, det vil si i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Departementets forslag innebærer dermed at alderspensjon til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer ikke lenger skal følge godtgjørelsene til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Dagens regelverk innebærer at det ikke har vært behov for å ha bestemmelser om pensjonsgrunnlag i pensjonsordningene for storingsrepresentanter og statsråder. Når reguleringen av pensjon nå frikobles fra utviklingen i godtgjørelsene til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, er det nødvendig å fastsette pensjonsgrunnlag. For personer som for eksempel går direkte fra vervet som stortingsrepresentant til alderspensjon, må det fastsettes et pensjonsgrunnlag ved overgangen som tilsvarer godtgjørelsen til stortingsrepresentanter på dette tidspunktet. Pensjonen reguleres deretter årlig ved at pensjonsgrunnlaget reguleres i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Dermed reguleres pensjonene på samme måte som alderspensjon under utbetaling fra blant annet Statens pensjonskasse.

For å sikre at tjenestepensjon og samordningsfradrag reguleres likt etter uttak av pensjon, foreslår departementet – på tilsvarende måte som i Statens pensjonskasse og folketrygdens alderspensjon – at fratrekket på 0,75 prosent settes ned forholdsmessig ved første regulering dersom pensjonen er tatt ut i månedene juni til april.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter § 4 første ledd og ny § 4 c første ledd, samt lov om pensjonsordning for statsråder § 3 første ledd og ny § 3 c første ledd.

I de tilfeller vervet/stillingen fratres uten at det samtidig ytes pensjon (oppsatt pensjonsrett), foreslår departementet at det fastsettes et pensjonsgrunnlag som tilsvarer godtgjørelsen til stortingsrepresentanter/regjeringsmedlemmer på dette tidspunktet. På samme måte som for ordinær offentlig tjenestepensjon foreslår departementet at dette pensjonsgrunnlaget reguleres i samsvar med lønnsveksten fram til uttak av alderspensjon.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter § 4 første ledd og ny § 4 c fjerde ledd, samt lov om pensjonsordning for statsråder § 3 første ledd og ny § 3 c fjerde ledd.

I og med at det fra 1. januar 2011 innføres en ordning med pensjonsgrunnlag, er det behov for å fastsette slike grunnlag også for personer som enten mottar alderspensjon pr. 1. januar 2011, eller som før denne datoen har fratrådt vervet/stillingen uten at det ytes pensjon (oppsatt pensjon). Tilsvarende gjelder uføre- eller etterlattepensjon som er under utbetaling pr. 1. januar 2011. Departementet foreslår at pensjonsgrunnlaget for disse skal tilsvare bruttogodtgjørelsen pr. 1. januar 2011.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter § 4 første ledd tredje og fjerde punktum og § 6 nytt tredje ledd, samt lov om pensjonsordning for statsråder § 3 første ledd tredje og fjerde punktum og § 4 første ledd femte punktum.

På tilsvarende måte som for særaldergrensepensjoner fra blant annet Statens pensjonskasse, foreslår departementet videre at pensjonsgrunnlaget for personer som har alderspensjon fra pensjonsordningen for stortingsrepresentanter eller pensjonsordningen for statsråder før 67 år, skal omregnes ved 67 år ved at grunnlaget reguleres i samsvar med lønnsveksten fra fratredelsesalderen og fram til 67 år.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter ny § 4 c tredje ledd og lov om pensjonsordning for statsråder ny § 3 c tredje ledd.

Når reglene for regulering av alderspensjon endres, er det også behov for å endre reglene for regulering av uføre- og etterlattepensjoner. Departementet foreslår at uføre- og etterlattepensjoner fra pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og pensjonsordningen for statsråder skal reguleres på tilsvarende måte som uføre- og etterlattepensjoner fra ordinære offentlige tjenestepensjonsordninger. Dette innebærer at disse pensjonene fra 1. januar 2011 skal reguleres ved at pensjonsgrunnlaget reguleres i samsvar med lønnsveksten fram til 67 år. Deretter reguleres pensjonsgrunnlaget i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes 0,75 prosent. Barnepensjoner reguleres i samsvar med lønnsveksten.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter ny § 4 c andre ledd og lov om pensjonsordning for statsråder ny § 3 c andre ledd.

Lønnsvekst skal defineres på samme måte som i folketrygden. Det vil si at forventet lønnsutvikling legges til grunn, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste år. Dette gjennomføres ved å benytte de reguleringsfaktorer Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter ny § 4 c femte ledd og lov om pensjonsordning for statsråder ny § 3 c femte ledd.

7.4 Samtidig uttak av tjenestepensjon og pensjon fra folketrygden

Lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter har i dag ingen regler om samtidig uttak av pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Departementet mener det er behov for slike regler på bakgrunn av at det innføres fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden fra 2011.

I blant annet lov om Statens pensjonskasse og lov om pensjonsordning for statsråder er det hjemmel til å gi forskrift om at pensjonsordningene kan sette som vilkår for rett til ytelser at det også settes fram krav om tilsvarende ytelser fra folketrygden. Disse forhold er i dag regulert i forskrift 18. november 1996 nr. 1084. Denne forskriften vil bli revidert i forbindelse med at det innføres fleksibel alderspensjon fra folketrygden fra 62 år, slik at alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen skal kunne tas ut før 67 år uten krav om samtidig uttak av alderspensjon fra folketrygden.

Det foreslås at det gis en forskriftshjemmel i lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter tilsvarende hjemmelen i lov om pensjonsordning for statsråder.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter § 6 nytt fjerde ledd.