4 Særskilte offentlige tjenestepensjonsordninger – gjeldende rett

4.1 Innledning

I dette kapittelet gis det en oversikt over regelverket for tjenestepensjonsordningene for som behandles i proposisjonen her. Pensjonsordningene er i hovedsak bruttoordninger der pensjonene beregnes som en prosentandel av et pensjonsgrunnlag. Pensjonene samordnes deretter med annen samordningspliktig tjenestepensjon og ytelser fra folketrygden i samsvar med samordningsloven. Medlemmene betaler et pensjonsinnskudd til pensjonsordningen på to prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonen fra pensjonsordningen for ledsagere i utenrikstjenesten er en nettoordning som ikke reduseres etter samordningsloven. Ledsagere betaler ikke pensjonsinnskudd.

Ytelsesnivå, pensjonsgrunnlag og opptjeningstid varierer for de ulike ordningene. Det samme gjelder tidspunktet for når alderspensjonen tidligst kan komme til utbetaling. I enkelte av ordningene godskrives ekstra opptjeningstid dersom medlemmet står i stillingen til 67 år. I tabell 4.1 nedenfor gis en oversikt over reglene for alderspensjon i de forskjellige pensjonsordningene.

Alle ordningene, bortsett fra pensjonsordningen for ledsagere i utenrikstjenesten, har uførepensjon og etterlattepensjon som med unntak av opptjeningstid og ytelsesnivå følger regler tilsvarende det som gjelder i offentlig sektor.

4.2 Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter

Stortingsrepresentantenes rett til pensjon er regulert i lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter, heretter kalt stortingspensjonsloven. Gjeldende lov omfatter stortingsrepresentanter og deres etterlatte samt vararepresentanter for den tid de møter i Stortinget, jf. lovens § 1. Pensjonsordningen yter alderspensjon, uførepensjon, ektefelle- og barnepensjon (etterlattepensjoner) og ventegodtgjørelse. Statens pensjonskasse administrerer i dag pensjonsordningen. Fram til mars 2009 ble pensjonsordningen administrert av Stortinget.

4.2.1 Alderspensjon

Rett til alderspensjon har en person som har deltatt i minst tre ordentlige Storting (år) og i hvert av dem fungert som representant minst seks måneder. For vararepresentanter som har deltatt i ulike Storting kan funksjonstiden legges sammen. Etter samordningsloven § 6 kan minstekravet til tjenestetid for rett til pensjon på tre år på visse vilkår reduseres når en person har vært medlem i flere offentlige tjenestepensjonsordninger, herunder pensjonsordning for statsråder.

Full alderspensjon oppnås etter deltakelse i 12 ordentlige Storting (år), og utgjør 66 prosent av den til enhver tid gjeldende godtgjørelse. Har representanten kortere funksjonstid enn 12 år, skal pensjonen reduseres forholdsmessig. Dersom representanten forsørger barn under 18 år, gis et barnetillegg på 10 prosent av pensjonen for hvert barn.

Dette innebærer at stortingspensjoner beregnes og reguleres på en annen måte enn ordinære offentlige tjenestepensjoner. Pensjonen beregnes med utgangspunkt i den til enhver tid gjeldende godtgjørelse uavhengig av om en pensjoneres direkte etter at en har sittet på Stortinget, eller om en har fratrådt vervet tidligere med en såkalt oppsatt pensjonsrett. At pensjonen skal beregnes ut fra den til enhver tid gjeldende godtgjørelse, innebærer også at pensjoner som er under utbetaling reguleres i samsvar med utviklingen i stortingsrepresentanters godtgjørelse.

Alderspensjonen (bruttopensjonen) skal etter bestemmelser i samordningsloven samordnes med eventuelle andre offentlige tjenestepensjoner en har rett til og ytelser fra folketrygden.

Den ordinære pensjonsalderen i ordningen er 65 år. Retten til pensjon inntreffer likevel tidligere enn 65 år når summen av alder og tjenestetid er minst 75 år (den såkalte 75-årsregelen). I praksis betyr det at en må ha mer enn 10 års funksjonstid for at regelen skal få betydning. Fratrer en stortingsrepresentant før fylte 65 år uten rett til straks å få alderspensjon, har han eller hun en oppsatt rett til alderspensjon.

Pensjon ytes ikke så lenge pensjonssøkeren er medlem av storting eller regjering, eller er tilsatt i offentlig eller kommunal tjeneste i hovedstilling. Deltid eller redusert stilling er ikke til hinder for pensjon. Det ytes ikke pensjon etter 75-årsregelen dersom en har tilsvarende inntektsgivende arbeid. Dette er praktisert slik en ikke får pensjon etter 75-årsregelen dersom en har en samlet inntekt som overstiger høyeste pensjon.

4.2.2 Uførepensjon

Den som oppfyller vilkårene for alderspensjon og vilkårene for å få uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad etter folketrygdloven kapittel 12, har rett til uførepensjon etter stortingspensjonsloven § 5. Det samme gjelder fast representant eller vararepresentant som har deltatt i Stortinget sammenhengende i minst 6 måneder som blir ufør i løpet av valgperioden.

Uførepensjonen skal beregnes som alderspensjon for stortingsrepresentanter, se loven § 5 andre ledd og punkt 4.2.1 ovenfor. Personer som blir ufør i løpet av valgperioden får pensjonen beregnet på grunnlag av det antall Storting vedkommende ville deltatt i dersom han eller hun hadde fortsatt som fast representant inntil oppnådd pensjonsalder.

Siden uførepensjon beregnes som alderspensjon, reguleres den også på tilsvarende måte.

4.2.3 Etterlattepensjon

Gjenlevende ektefelle og barn har rett til etterlattepensjon etter reglene i lov om Statens pensjonskasse, se loven § 6. Fra 1. januar 2001 ble det innført et nettosystem for pensjon til gjenlevende ektefeller i Statens pensjonskasse, der pensjonen utgjør ni prosent av avdødes pensjonsgrunnlag og ikke skal samordnes med pensjon fra folketrygden. Avhengig av den gjenlevendes alder og når den avdøde ble medlem i tjenestepensjonsordningen, ytes det fortsatt også samordningspliktige bruttopensjoner på 39,6 prosent av avdødes pensjonsgrunnlag. Pensjon til gjenlevende ektefelle etter bruttoordningen skal som utgangspunkt prøves mot den gjenlevendes faktiske eller forventede arbeidsinntekt og eventuell egen tjenestepensjon, men det finnes grupper som er unntatt fra slik behovsprøving. Pensjon til gjenlevende ektefelle er livsvarig, med mindre den gjenlevende inngår nytt ekteskap. Forutsetningen for full etterlattepensjon er at avdøde hadde en opptjeningstid på minst 12 år. Er opptjeningstiden kortere, skal pensjonen avkortes forholdsmessig. For representanter som dør mens de er innvalgt på Stortinget, skal pensjonen beregnes etter full tjenestetid.

Barnepensjon utgjør 15 prosent av pensjonsgrunnlaget det avdøde medlemmet hadde og utbetales til barnet fyller 20 år.

4.2.4 Ventegodtgjørelse

Stortingsrepresentanter som fratrer vervet uten å gå over i ny stilling og uten å fylle vilkårene for rett til alderspensjon etter lovens § 2 eller uførepensjon etter § 5, vil kunne tilstås ventegodtgjørelse etter § 7. Om ventegodtgjørelse skal tilstås beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Godtgjørelsen kan ikke overstige den alderspensjon vedkommende på grunnlag av sin tjenestetid ville vært berettiget til. Ordningen er ment å være en førtidspensjonsordning for representanter som faller ut av Stortinget uten å gjenoppta sitt tidligere yrke, jf. Dokument nr. 17 (2002-2003) og Innst. O. nr. 129 (2002-2003).

4.3 Pensjonsordningen for statsråder

Regjeringsmedlemmers rett til pensjon er regulert i lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder, heretter kalt statsrådsloven. Gjeldende lov omfatter statsminister, statsråder og deres etterlatte, jf. lovens § 1. Statens pensjonskasse administrerer pensjonsordningen.

4.3.1 Alderspensjon

Rett til alderspensjon fra ordningen har en person som har vært statsråd i minst tre år. Etter samordningsloven § 6 kan minstekravet til tjenestetid for rett til tjenestepensjon på tre år reduseres når en person har vært medlem i flere tjenestepensjonsordninger, herunder pensjonsordningen for stortingsrepresentanter.

Pensjonen utgjør 42 prosent av den årlige bruttogodtgjørelsen ved tre års tjenestetid. For hvert år utover tre år økes prosentsatsen med fem prosentpoeng. Full alderspensjon oppnås etter seks års opptjeningstid, og utgjør 57 prosent av den til enhver tid gjeldende godtgjørelse for statsminister og statsråder. Dersom representanten forsørger barn under 18 år, gis et barnetillegg på 10 prosent av pensjonen for hvert barn.

Ved at pensjonen beregnes med utgangspunkt i den til enhver tid gjeldende godtgjørelse, beregnes og reguleres den på en annen måte enn ordinær offentlig tjenestepensjon. På samme måte som pensjon fra stortingspensjonsordningen, reguleres pensjoner under utbetaling i samsvar med utviklingen i regjeringsmedlemmenes godtgjørelse.

Alderspensjonen (bruttopensjonen) skal etter bestemmelser i samordningsloven samordnes med eventuelle andre offentlige tjenestepensjoner en har rett til og ytelser fra folketrygden.

Den ordinære pensjonsalderen i ordningen er 65 år. Alderspensjon kan ikke ytes så lenge vedkommende er medlem av Regjeringen eller Stortinget eller er tilsatt i offentlig eller kommunal tjeneste i hovedstilling. Det samme gjelder når vedkommende har heltidsstilling som kommunalt ombud. Fratrer en statsråd før fylte 65 år uten rett til straks å få pensjon, har han eller hun en oppsatt rett til pensjon.

Det er ikke noen «75-årsregel» i denne pensjonsloven som gir rett til uttak av pensjon før fylte 65 år slik det er i stortingspensjonsloven, og heller ingen ordning med ventelønn.

4.3.2 Uførepensjon

Den som oppfyller kravene for rett til uførepensjon i lov om Statens pensjonskasse har rett til uførepensjon fra statsrådsordningen. For personer som sitter i regjeringen når rett til uførepensjon inntrer, og har en tjenestetid på tre år eller mindre, beregnes uførepensjonen som en alderspensjon etter tre års opptjeningstid. Det vil si at uførepensjonen skal utgjøre 42 prosent av bruttogodtgjørelsen for regjeringsmedlemmer. Er tjenestetiden lengre enn tre år, øker pensjonsprosenten som for alderspensjon. Det vil si at heller ikke uførepensjon gis for mer enn seks år, og den utgjør da 57 prosent av bruttogodtgjørelsen for regjeringsmedlemmer. Har en fratrådt før en blir ufør, skal uførepensjonen beregnes som den alderspensjon en vil få rett til.

Siden uførepensjon beregnes som alderspensjon, reguleres den også på tilsvarende måte.

4.3.3 Etterlattepensjon

Gjenlevende ektefelle og barn har rett til etterlattepensjon etter loven § 4. Reglene bygger på reglene for etterlattepensjon i lov om Statens pensjonskasse der det fra 1. januar 2001 er innført et nettosystem for pensjon til gjenlevende ektefeller. Avhengig av den gjenlevendes alder og når den avdøde ble medlem i tjenestepensjonsordningen, ytes det fortsatt også samordningspliktige bruttopensjoner. Reglene for utmåling av etterlattepensjon i statsrådsordningen er tilpasset at statsrådsordningen ikke yter en alderspensjon på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget som i Statens pensjonskasse.

Netto etterlattepensjon beregnes som ni prosent av bruttogodtgjørelsen for statsråder multiplisert med en faktor som utgjør forholdet mellom pensjonsprosenten og full pensjonsprosent (57 prosent). Netto barnepensjon beregnes som 15 prosent av pensjonsgrunnlaget multiplisert med den samme faktoren.

Brutto etterlattepensjon utgjør 60 prosent av alderspensjonen avdøde mottok, eller 60 prosent av oppsatt alderspensjon. Er tjenestetiden tre år eller mindre når rett til etterlattepensjon inntrer, regnes bruttoberegnet etterlattepensjon som 60 prosent av en pensjonsprosent på 42. Er tjenestetiden lenger enn tre år når retten inntrer, økes pensjonsprosenten med fem per år inntil maksimalt 57 prosent etter seks år. Pensjon til gjenlevende ektefelle etter bruttoordningen skal som utgangspunkt prøves mot den gjenlevendes faktiske eller forventede arbeidsinntekt og eventuell egen tjenestepensjon, men det finnes grupper som er unntatt fra slik behovsprøving. Pensjon til gjenlevende ektefelle er livsvarig, med mindre den gjenlevende inngår nytt ekteskap.

4.4 Pensjonsordningen for medlemmer av Høyesterett

Pensjonsrettigheter for dommere i Høyesterett og deres etterlatte er regulert i lov 21. mai 1982 nr. 25 om tillegg til lov 28. juli 1949 om Statens pensjonskasse. Etter loven skal pensjonsrettighetene være som etter lov om Statens pensjonskasse, men det er gitt særregler for opptjeningstid, pensjonsgrunnlag og ytelsesnivå. Pensjonene er samordningspliktige etter samordningsloven. Pensjonsordningen administreres av Statens pensjonskasse.

4.4.1 Alderspensjon

Høyesterettsdommere som fratrer sitt embete etter fylte 67 år, får tjenestetiden forhøyet med inntil 15 år. Det vil si at dersom tjenestetiden ved fratredelsen er minst 15 år, vil disse få pensjon regnet etter full tjenestetid, 30 år.

Full alderspensjon utgjør 57 prosent av lønnen som til enhver tid er fastsatt for medlemmer av Høyesterett. Pensjonsgrunnlaget er dermed ikke begrenset til 12 G som ellers etter lov om Statens pensjonskasse. Fra 1. oktober 2009 er lønn for høyesterettsjustitiarius kr 1 578 500 pr. år og for høyesterettsdommere kr 1 361 200 pr. år. Som ellers i Statens pensjonskasse gis det også et barnetillegg på 10 prosent av pensjonen for hvert barn under 18 år pensjonisten forsørger.

Ved at pensjonene beregnes med utgangspunkt i den til enhver tid gjeldende lønn, beregnes og reguleres de på en annen måte enn ordinær offentlig tjenestepensjon. Pensjon under utbetaling reguleres i samsvar med utviklingen i høyesterettsdommeres lønn.

Rett til alderspensjon inntrer ved 67 år. Det er ingen tidligpensjonsordning for høyesterettsdommere.

Fratrer en dommer før fylte 67 år uten rett til straks å få pensjon, bortfaller retten til å få tillagt inntil 15 års tjenestetid. De ordinære reglene for fastsetting av tjenestetid for rett til oppsatt alderspensjon gjelder. Det vil si at kravet til full pensjonsgivende tjenestetid er mellom 30 og 40 år, avhengig av hvor lang tid medlemmet hadde igjen til aldersgrensen da vedkommende ble medlem.

4.4.2 Uførepensjon

Høyesterettsdommere følger i utgangspunktet regelverket for uførepensjon i Statens pensjonskasse, men beregningen følger de særlige reglene som gjelder for høyesterettsdommere. Dersom vedkommende er i stilling når uførheten inntreffer, beregnes tjenestetiden fram til aldersgrensen, 70 år. I tillegg forhøyes tjenestetiden med inntil 15 år på samme måte som for alderspensjon.

Full uførepensjon utgjør 57 prosent av den til enhver tid fastsatte lønn for medlem av Høyesterett. Pensjonen avkortes forholdsmessig ved redusert opptjeningstid. Som ellers i Statens pensjonskasse gis det også et barnetillegg på 10 prosent av pensjonen for hvert barn under 18 år pensjonisten forsørger.

4.4.3 Etterlattepensjon

Også etterlattepensjon gis etter reglene i lov om Statens pensjonskasse, men beregningen følger de særlige reglene som gjelder for høyesterettsdommere med hensyn til tillegging av tjenestetid. Pensjonen beregnes videre med utgangspunkt i en alderspensjon som utgjør 57 prosent av den til enhver tid fastsatte lønn for høyesterettsdommere.

Dette innebærer at det på samme måte som for ordinære medlemmer av Statens pensjonskasse ytes både netto og brutto etterlattepensjoner. Avgrensningen av hvem som får netto- eller bruttopensjon er som ellers i Statens pensjonskasse. Se også punkt 4.2.3.

4.5 Pensjonsordningen for Stortingets ombudsmann for forvaltningen

I lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen fastslås det at ombudsmannens pensjon fastsettes ved lov. Slik lov er gitt 6. mai 1966 i lov om pensjonsordning for Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Det går fram av loven at Sivilombudsmannen skal være medlem av Statens pensjonskasse med rettigheter og plikter etter lov om Statens pensjonskasse. Det er imidlertid gitt særregler om pensjonsgrunnlag, ytelsesnivå og opptjeningstid. Pensjonene er samordningspliktige etter samordningsloven. Pensjonsordningen administreres av Statens pensjonskasse.

4.5.1 Alderspensjon

Alderspensjon utgjør ved fire års tjenestetid 44 prosent av den årlige bruttogodtgjørelse (lønn) for høyesterettsdommere. For hvert tjenesteår utover fire år, økes prosentsatsen med 3,5. Alderspensjon beregnes ikke for mer enn åtte tjenesteår i alt. Det vil si at høyeste prosentsats er 58 prosent. Det ytes ikke alderspensjon for mindre enn fire års tjeneste. Det følger av lov om Statens pensjonskasse at alderspensjon kan tas ut fra 67 år. Som ellers i Statens pensjonskasse gis det også et barnetillegg på 10 prosent av pensjonen for hvert barn under 18 år pensjonisten forsørger.

Siden pensjonene beregnes med utgangspunkt i den til enhver tid gjeldende lønn for høyesterettsdommere, reguleres pensjon under utbetaling i samsvar med utviklingen i høyesterettsdommeres lønn.

4.5.2 Uførepensjon

Sivilombudsmannen følger i utgangspunktet regelverket for uførepensjon i Statens pensjonskasse, men det er særlige regler for pensjonsberegningen. Dersom pensjonstilfellet inntreffer i ombudsmannens funksjonstid skal uførepensjon beregnes som alderspensjon etter åtte års tjenestetid, det vil si full alderspensjon (58 prosent av lønn for høyesterettsdommere). Inntreffer pensjonstilfellet utenom funksjonstiden, beregnes pensjonen ut fra den faktiske tjenestetiden. En tidligere sivilombudsmann med for eksempel fire års funksjonstid får dermed en uførepensjon på 44 prosent av lønn for høyesterettsdommere. Som ellers i Statens pensjonskasse gis det også et barnetillegg på 10 prosent av pensjonen for hvert barn under 18 år pensjonisten forsørger.

4.5.3 Etterlattepensjon

Som for uførepensjon, følger Sivilombudsmannen i utgangspunktet regelverket for etterlattepensjon i Statens pensjonskasse, men det er særlige regler for pensjonsberegningen. Dersom pensjonstilfellet inntreffer i ombudsmannens funksjonstid, skal etterlattepensjonen beregnes ut fra full tjenestetid i ordningen, det vil si åtte års funksjonstid. Inntreffer pensjonstilfellet utenom funksjonstiden, beregnes pensjonen ut fra den faktiske tjenestetiden.

Pensjonen beregnes enten etter reglene om netto etterlattepensjon eller reglene om brutto etterlattepensjon, se punkt 4.2.3.

Netto etterlattepensjon utgjør ved full tjenestetid ni prosent av den årlige lønnen for høyesterettsdommere. Netto barnepensjon utgjør ved full tjenestetid 15 prosent av den årlige lønnen for høyesterettsdommere. Barnepensjon gis til barn under 20 år.

Etterlatte som omfattes av reglene for brutto etterlattepensjon, får pensjonen beregnet som 60 prosent av alderspensjonen dersom avdøde mottok alderspensjon. Dersom pensjonstilfellet inntreffer i funksjonstiden, blir pensjonen 60 prosent av full alderspensjon. Inntreffer pensjonstilfellet utenom funksjonstiden, beregnes etterlattepensjonen som 60 prosent av den alderspensjonen avdøde ville fått.

4.6 Pensjonsordningen for Riksrevisor

Pensjonsordningen for Riksreviser er ikke lovbestemt. Det følger imidlertid av lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen at Riksrevisors lønn og pensjonsforhold skal fastsettes av Stortinget. Stortingets presidentskap bestemte i 1990 at lønns- og pensjonsforholdene for Riksrevisor skulle følge reglene som gjaldt for høyesterettsdommere. Det vil si at årlig alderspensjonen ved full tjenestetid var 57 prosent av den til enhver tid fastsatte lønn for medlem av Høyesterett. I 2007 bestemte Stortingets presidentskap at Riksrevisors pensjon med virkning fra 1. oktober 2007 skulle utgjøre 57 prosent av den til enhver tid fastsatte lønn for Riksrevisor. Endringen ble gitt virkning også for løpende pensjoner. Riksrevisors lønn er med virkning fra 1. mai 2010 fastsatt til kr 1 199 700. Ytelsene er samordningspliktige etter reglene i samordningsloven.

Siden pensjonene beregnes med utgangspunkt i den til enhver tid gjeldende lønn for Riksrevisor, reguleres pensjon under utbetaling i samsvar med utviklingen i Riksrevisors lønn.

Pensjonsordningen følger som nevnt reglene for høyesterettsdommere bortsett fra at pensjonen beregnes av Riksrevisors lønn. Det vil si at alderspensjonen ved full opptjeningstid utgjør 57 prosent av lønnen til enhver tid. Videre tillegges inntil 15 års opptjeningstid dersom Riksrevisor fratrer stillingen ved 67 år eller senere. Se for øvrig punkt 4.4 for nærmere omtale av de særlige pensjonsreglene for høyesterettsdommere og deres etterlatte.

4.7 Pensjonsordningen for Regjeringsadvokat og leder i Arbeidsretten

Regjeringsadvokat og leder i Arbeidsretten og deres etterlatte følger i utgangspunktet lov om Statens pensjonskasse. Etter lov 9. november 1956 nr. 1 om tillegg til lov om Statens Pensjonskasse, skal imidlertid tjenestetiden for personer som fratrer etter fylte 67 år forhøyes med inntil 10 år. Det vil si at dersom tjenestetiden ved fratredelse etter 67 år er minst 20 år, vil disse få pensjon regnet etter full tjenestetid, 30 år. Bestemmelse om forhøyelse av tjenestetid gjelder tilsvarende ved beregning av uføre- og etterlattepensjoner.

Pensjonene reguleres som ordinær offentlig tjenestepensjon fra Statens pensjonskasse. Det vil si at alderspensjon under utbetaling fra 1. januar 2011 skal reguleres i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent.

4.8 Pensjonsordningen for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett

Pensjonsordningen for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett er regulert i lov 21. august 1998 nr. 65. De som omfattes av loven er medlemmer i Statens pensjonskasse, men har visse særregler knyttet til tjenestetid og pensjonsalder. Loven omfatter ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett som er fast ansatt eller midlertidig ansatt i minst ett år, og som arbeider minst 50 prosent av arbeidstiden i hel stilling. Pensjonsordningen gir rett til de samme pensjonsytelsene som ellers i Statens pensjonskasse.

Loven fastsetter særskilte aldersgrenser og pensjonsaldre for stillingene. Aldersgrensen er tidspunktet ansettelsesforholdet opphører uten oppsigelse, og pensjonsalderen er tidspunktet den enkelte tidligst kan ta ut alderspensjon. For ballettdansere og sangsolister er aldersgrensen og pensjonsalderen lik, og inntreffer ved utgangen av sesongen en ballettdanser fyller 41 år og en sangsolist fyller 52 år. For korsangere er aldersgrensen utgangen av sesongen vedkommende fyller 56 år, mens pensjonsalderen er utgangen av sesongen vedkommende fyller 53 år.

For personer som står i stilling til pensjonering er kravet til tjenestetid for rett til full pensjon lavere enn for ordinære medlemmer i Statens pensjonskasse. For ballettdansere er kravet for rett til full pensjon 20 år, mens det er 23 år for sangsolister og korsangere. Dersom stillingen fratres før pensjonsalder, gjelder tilpassede regler for beregning av oppsatt pensjon. Det kreves minimum tre års tjenestetid for rett til oppsatt pensjon. Videre skal den oppsatte pensjonen utgjøre en så stor del av full pensjon som forholdet mellom opptjent tjenestetid og den tjenestetiden vedkommende ville fått om han eller hun hadde stått i stilling til aldersgrensen. Kravet til full pensjon skal likevel ikke være mer enn 40 år, og ikke mindre enn 20 år for ballettdansere og 23 år for sangsolister og korsangere.

Pensjonene reguleres som ordinær offentlig tjenestepensjon fra Statens pensjonskasse. Det vil si at alderspensjon under utbetaling fra 1. januar 2011 skal reguleres i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent.

4.9 Pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten

Pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten er regulert i lov 15. januar 1999. Loven omfatter ektefeller som ledsager utenrikstjenestemenn under tjeneste i utlandet. De som omfattes av ordningen er ledsagere som følger regulativlønte tjenestemenn som er tilsatt, lønnet og utsendt av Utenriksdepartementet eller Norad for tjenestegjøring ved norsk diplomatisk eller konsulær stasjon i utlandet. Ordningen administreres av Statens pensjonskasse.

Ledsageren må ha fulgt med tjenestemannen i minst 10 år for å få rett til pensjon. Full pensjon ytes etter 20 års opptjeningstid, og utgjør 30 prosent av 5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), dvs. 1,5 G. Dersom opptjeningstiden er kortere enn 20 år, blir pensjonen avkortet forholdsmessig. Det medregnes ikke tid når ledsageren har hatt egen stilling ved utenriksstasjonen med inntekt større enn 1 G. Ytelsen er en nettoordning som ikke samordnes med andre pensjoner etter lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser.

Rett til pensjon inntrer ved fylte 67 år.

Ettersom pensjonen beregnes som en andel av den til enhver tid gjeldende G, reguleres løpende pensjoner også i samsvar med utviklingen i G.