3 Stortingets anmodningsvedtak av 10. desember 2009
3.1 Innledning
Stortingets presidentskap satte 8. mars 2007 ned et utvalg som fikk i oppdrag å legge fram forslag til ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter, regjeringens medlemmer, høyesterettsdommere, Stortingets ombudsmann for forvaltningen og Riksrevisor parallelt med innføringen av ny alderspensjon i folketrygden og sett i sammenheng med de ordinære tjenestepensjonsordningene for statsansatte. Utvalget fikk følgende mandat:
«Utvalget skal fremlegge forslag til ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, parallelt med innføringen av en ny folketrygdmodell og sett i sammenheng med de regulære tjenestepensjonsordninger for statsansatte. Utvalget må ha for øye de særlige problemstillinger som følger av vervene som stortingsrepresentant og medlem av regjeringen.
Utvalgets arbeid skal også omfatte forslag til pensjonsordning for Høyesterett, Sivilombudsmannen og Riksrevisor.
Utvalget må i arbeidet ta nødvendige kontakter til regjeringssiden for å samordne og koordinere arbeidet med det arbeidet som gjennomføres vedrørende offentlige tjenestepensjonsordninger.
Utvalget skal også legge frem forslag til hvordan pensjonsordningene for de aktuelle gruppene skal administreres og organiseres, herunder forholdet til Stortingets lønnskommisjon. Utvalget skal også foreslå eventuelle justeringer i regelverket om ventegodtgjørelse som måtte følge av endringer som gjøres i pensjonsordningen.
Arbeidet må avsluttes slik at Stortinget kan ta standpunkt til forslagene i løpet av inneværende stortingsperiode og samordnes med sluttføringen av arbeidet med offentlige tjenestepensjoner.»
Presidentskapet oppnevnte deretter som medlemmer av utvalget:
Fylkesmann Sigbjørn Johnsen (leder)
Stortingsrepresentant Sverre Myrli (Arbeiderpartiet)
Stortingsrepresentant Carl I. Hagen (Fremskrittspartiet)
Stortingsrepresentant Per-Kristian Foss (Høyre)
Stortingsrepresentant Rolf Reikvam (Sosialistisk Venstreparti)
Tidligere stortingsrepresentant Anita Apelthun Sæle (Kristelig Folkeparti)
Stortingsrepresentant Inger Enger (Senterpartiet)
Stortingsrepresentant Trine Skei Grande (Venstre)
I tillegg deltok tre spesialister:
Høyesterettsdommer Gunnar Aasland
Jurist Alexandra Plathe
Rådgiver Harald Engelstad
Pensjonsutvalget avga sin innstilling til presidentskapet 9. juni 2009, Dokument nr. 19 (2008-2009). Innstillingen inneholder hovedprinsipper for ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, og forslag til avvikling av særregler for høyesterettsdommere, Sivilombudsmannen og Riksrevisor.
Ved behandlingen av Pensjonsutvalgets innstilling, sluttet Stortinget seg til forslagene fra utvalgets flertall. Stortinget anmodet samtidig regjeringen om å fremme forslag til ny lovgivning om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer, høyesterettsdommere, Sivilombudsmannen og Riksrevisor i tråd med retningslinjene i Innst. 83 S (2009–2010) og Pensjonsutvalgets innstilling, Dokument nr. 19 (2008-2009).
Siden saken er utredet av Stortinget, og departementet i henhold til anmodningsvedtaket kun skal foreta det juridiske arbeidet for å bringe de forslag Stortinget har sluttet seg til over i korrekt lovmessig form, har ikke departementet sendt saken på alminnelig høring. For øvrig har forslag til tilpasninger av offentlig tjenestepensjon til fleksibel alderspensjon fra folketrygden fra 2011, som tilsvarer forslagene i proposisjonen her, tidligere vært på alminnelig høring, jf. Prop. 107 L (2009-2010).
I punkt 3.2 redegjøres det for hovedlinjene i Pensjonsutvalgets innstilling og Stortingets føringer når det gjelder tilpasninger i pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. I denne proposisjonen fremmer departementet forslag til nødvendige lovendringer for å tilpasse dagens pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer til de vedtatte endringene i folketrygden og ordinær offentlig tjenestepensjon fra 1. januar 2011. Departementet tar sikte på å fremme forslag til lov om ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer i løpet av 2011.
I punkt 3.3 redegjøres det for hovedlinjene i Pensjonsutvalgets innstilling og Stortingets føringer når det gjelder tilpasninger i pensjonsordningene for høyesterettsdommere, Sivilombudsmannen og Riksrevisor. Departementet følger i denne proposisjonen opp Stortingets føringer for disse gruppene.
Departementet foreslår i punkt 3.4 at Pensjonsutvalgets forslag om å etablere en ordning med etterlattepensjon til samboere for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer, høyesterettsdommere, Sivilombudsmannen og Riksrevisor utsettes i påvente av den kommende gjennomgangen av dagens etterlattepensjonsordninger som skal foretas som en del av pensjonsreformen.
Det finnes også andre lovfestede offentlige tjenestepensjonsordninger som har særskilte opptjenings- og/eller beregningsregler, men som ikke er omfattet av Stortingets anmodningsvedtak. I punkt 3.5 foreslår departementet at disse ordningene skal tilpasses pensjonsreformen på samme måte som ordningene som omfattes av anmodningsvedtaket.
3.2 Tilpasning av tjenestepensjon for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
3.2.1 Pensjonsutvalgets innstilling
Et flertall i Pensjonsutvalget gikk inn for at det skal innføres en ny pensjonsordning (byggeklossmodellen) for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer der alderspensjonen (tjenestepensjon) for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skal baseres på ny alderspensjon i folketrygden. Utformingen av alderspensjonen skal bygge på følgende prinsipper:
Pensjonsopptjeningen i ordningen skal være livsløpsbasert ved at alle år i vervet gir pensjonsmessig uttelling.
Ordningen skal være en nettoordning unntatt samordning. Det gis en netto årlig pensjonsytelse som kommer i tillegg til all annen pensjon.
Ordningen skal utformes slik at den årlige opptjeningsprosenten med 30 års opptjeningstid gir et kompensasjonsnivå på tilnærmet 66 prosent av pensjonsgrunnlaget med fradrag for antatt folketrygd.
Det gis pensjonsopptjening av inntekter opp til 12 G.
Det skal ikke betales egenandel.
Pensjonen kan tas ut fra 62 år etter samme prinsipp som for ny alderspensjon i folketrygden.
Pensjonen skal levealdersjusteres etter samme prinsipp som for ny alderspensjon i folketrygden.
Pensjonen skal reguleres etter samme prinsipp som ny alderspensjon i folketrygden. Dette innebærer at pensjoner under opptjening reguleres med lønnsveksten, mens pensjoner under utbetaling reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes en fast faktor på 0,75 prosent.
Ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skal gjøres gjeldende for stortingsrepresentanter fra konstituering av det nye Stortinget høsten 2009 og for regjeringsmedlemmer fra utnevnelse etter valget 2009. Dagens ordninger avvikles. De som er valgt inn på Stortinget ved valget 2009, og de som er utnevnt til å sitte i regjering etter valget 2009, omfattes av ny ordning.
Opptjente rettigheter, herunder rettigheter etter 75-årsregelen, beholdes. De som fortsetter i politiske verv, kan således få utbetalt pensjon dels etter ny og dels etter gammel ordning.
Summen av pensjon i dagens og ny ordning skal ikke kunne bli høyere enn om all opptjening hadde skjedd i dagens ordning.
Utvalgets foreslo en ny uførepensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer med følgende egenskaper:
Pensjonen skal gi et kompensasjonsnivå på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget etter fradrag for antatt folketrygd. Pensjonen skal være en nettoytelse, det vil si at det ikke foretas samordning.
Pensjonsgrunnlaget skal tilsvare årlig fastsatt godtgjørelse, begrenset til et beløp tilsvarende 12 G.
Forsørger pensjonisten barn under 18 år, ytes et barnetillegg på 10 prosent av pensjonsgrunnlaget per barn.
Uførepensjon under utbetaling reguleres som uførepensjon i folketrygden.
For dem som har opparbeidede uførerettigheter fra dagens pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, skal summen av uførepensjon i dagens ordninger og ny ordning ikke overstige hva vedkommende kunne fått om all opptjening hadde skjedd i dagens ordninger.
Ordningen innføres fra samme tidspunkt som ny alderspensjon.
Utvalget foreslo at etterlattepensjonsordninger for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skal følge de til enhver tid gjeldende regler om etterlattepensjoner i henhold til lov om Statens pensjonskasse. Utvalget foreslo i tillegg at samboere, etter nærmere definisjon, skal ha rett til etterlattepensjon på lik linje som ektefelle og registrert partner. Endringene innføres fra samme tidspunkt som ny alderspensjon.
Utvalget foreslo at det skal etableres en ordning med økonomisk sikkerhetsnett for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer ved avslutning av politisk verv i påvente av nytt arbeid. Ordningen skal bestå av tre elementer; en ytelse i en fratredelsesperiode, en ytelse i en etterlønnsperiode og rett til dagpenger på lik linje med øvrige arbeidstakere. Dagens ventegodtgjørelse og etterlønnsordninger oppheves.
Utvalget foreslo at den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skal administreres av Statens pensjonskasse.
Et mindretall ved Anita Apelthun Sæle støttet ikke forslaget om ny pensjonsordning (byggeklossmodellen), for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, men ville ha en modell som tar utgangspunkt i den framtidige ordningen for statsansatte hvor det foretas nødvendige justeringer som følge av særlige forhold knyttet til vervene.
Et mindretall ved Harald Engelstad støttet flertallets forslag til pensjonsmodell, men med et bedre pensjonsnivå og kortere opptjeningstid.
Et mindretall ved Carl I. Hagen, Anita Apelthun Sæle og Gunnar Aasland mente at pensjoner for opparbeidete rettigheter fortsatt skal reguleres ved at pensjonen skal utgjøre en viss prosent av den til enhver tid gjeldende godtgjørelse.
Et mindretall ved Carl I. Hagen mente at pensjoner under utbetaling for nye medlemmer skal reguleres med lønnsveksten uten fratrekk på 0,75 prosent.
3.2.2 Oppfølgingen av Pensjonsutvalgets innstilling
Stortingets presidentskap foreslo 3. desember 2009, jf. Innst. 83 S (2009–2010), at Stortinget blant annet skulle vedta hovedprinsippene for en ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Presidentskapet sluttet seg i innstillingen til forslagene fra flertallet i Pensjonsutvalget.
Ved behandlingen av Innst. 83 S (2009-2010) 10. desember 2009 fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak, jf. vedtak nr. 91 (2009-2010):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til ny lovgivning om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter, regjeringens medlemmer, høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og riksrevisor basert på de retningslinjer som er trukket opp i Innst. 83 S (2009–2010), jf. Dokument nr. 19 (2008–2009).»
Det framgår av Innst. 83 S (2009-2010) at Regjeringen «i utgangspunktet ikke skal fremme nye realitetsforslag, men kun foreta det juridiske arbeidet for å bringe de forslag Stortinget har sluttet seg til over i korrekt lovmessig form.» Det er imidlertid en del problemstillinger knyttet til ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som ikke er entydig avklart ved Stortingets vedtak, og som krever nærmere utredning. Det gjelder blant annet fastsetting av parametre i den nye pensjonsordningen og utforming av de konkrete overgangsreglene for personer som har opptjening i dagens og ny pensjonsordning. Departementet tar sikte på å fremme forslag til lov om ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringens medlemmer i løpet av 2011.
I proposisjonen her fremmer departementet forslag til nødvendige lovendringer for å tilpasse dagens pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer til de vedtatte endringene i folketrygden og ordinær offentlig tjenestepensjon fra 1. januar 2011. Dette innebærer at disse pensjonene skal levealdersjusteres på samme måte som pensjoner fra Statens pensjonskasse, og at pensjoner under utbetaling skal reguleres på samme måte som andre alderspensjoner. Se kapittel 7 om endringer i lovene om tjenestepensjon for stortingsrepresentanter og statsråder.
3.3 Tilpasning av tjenestepensjon for høyesterettsdommere, Sivilombudsmannen og Riksrevisor
3.3.1 Pensjonsutvalgets innstilling
I Pensjonsutvalgets innstilling, Dokument nr. 19 (2008-2009) heter det følgende om alderspensjon:
«Et bredt flertall av Pensjonsutvalget går inn for følgende pensjonsordninger for høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og riksrevisor:
Høyesterettsdommere som utnevnes etter 1. januar 2011 og etter iverksettelse av ny folketrygd, skal ha offentlig tjenestepensjon etter lov om Statens pensjonskasse. Det samme gjelder Sivilombudsmann og Riksrevisor som velges etter 1. januar 2011 etter iverksettelse av ny folketrygd. Fra samme tidspunkt lukkes dagens ordninger, med de særordninger som gjelder, for nye medlemmer.
Høyesterettsdommere som er utnevnt og Sivilombudsmann og Riksrevisor som er valgt før dette tidspunkt, fortsetter opptjening i den lukkede ordningen.
Et mindretall ved Gunnar Aasland er enig i at disse gruppenes pensjonsforhold knyttes til reglene i lov om Statens Pensjonskasse, men støtter ikke forslaget om at de gjeldende særordninger for høyesterettsdommerne og sivilombudsmannen avvikles.»
Når det gjelder uføre- og etterlattepensjon, foreslår utvalget at høyesterettsdommere, Sivilombudsmannen og Riksrevisor skal følge ordningene som til enhver tid gjelder i Statens pensjonskasse. Utvalget foreslår – på samme måte som for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer – at samboere skal ha rett til etterlattepensjon på lik linje som ektefelle og registrert partner.
Utvalgets flertall foreslår at alderspensjon under utbetaling for alle gruppene mandatet omfatter, herunder også høyesterettsdommere, Sivilombudsmannen og Riksrevisor, reguleres på linje med det som gjelder i folketrygden. Det vil si at alderspensjon under utbetaling skal reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Flertallet viser i denne forbindelse til at nye regler for regulering av alderspensjon fra folketrygden skal gjelde for alle som får utbetalt alderspensjon etter 1. januar 2011.
Et mindretall ved Gunnar Aasland slutter seg ikke til flertallets forslag til endret regulering. Dette gjelder både for utnevnte/valgte høyesterettsdommere mv. og de som er pensjonert før 1. januar 2011. Aasland uttaler blant annet at det må «kunne sies at gode grunner taler for at det ikke er rettslig anledning til å endre oppreguleringsbestemmelsen i loven av 1982 til skade for allerede oppnevnte høyesterettsdommere.»
3.3.2 Oppfølgingen av Pensjonsutvalgets innstilling
På samme måte som for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, sluttet Stortingets presidentskap seg i Innst. 83 S (2009-2010) til forslagene til tilpasninger i pensjonsordningene for høyesterettsdommere, Sivilombudsmannen og Riksrevisor fra flertallet i Pensjonsutvalget. Stortingets anmodningsvedtak av 10. desember 2009, som er sitert i punkt 3.2.2 over, omfatter også ny lovgivning for disse gruppene.
I proposisjonen her fremmer departementet forslag om at de særlig gunstige reglene for opptjening/beregning av tjenestepensjon for høyesterettsdommere, Sivilombudsmannen og Riksrevisor skal oppheves for personer som utnevnes/velges fra og med 1. januar 2011. Dette innebærer at dagens ordninger lukkes for dem som allerede er utnevnt/valgt. Videre fremmer departementet nødvendige lovendringer i ordningene som lukkes for å tilpasse disse til de vedtatte endringene i folketrygden og ordinær offentlig tjenestepensjon fra 1. januar 2011. Det vil si at levealdersjusteringen som er vedtatt i lov om Statens pensjonskasse tilpasses de særlige opptjenings-/beregningsreglene som gjelder for disse gruppene, og at pensjonene skal reguleres på samme måte som ordinær offentlig tjenestepensjon. Se kapittel 8 om endringer i de aktuelle lovene.
3.4 Særlig om etterlattepensjon til samboere
Det ytes i dag etterlattepensjon til gjenlevende ektefelle (enke- og enkemannspensjon) etter medlemmer i de offentlige tjenestepensjonsordningene, herunder i ordningene som omfattes av denne proposisjonen. Etterlattepensjonene utgjør som hovedregel 9 prosent av pensjonsgrunnlaget, og er nettopensjoner som ikke samordnes med pensjon fra folketrygden. Det er imidlertid fortsatt personer som etter overgangsregler er omfattet av de tidligere reglene for brutto etterlattepensjon som skal samordnes med pensjon fra folketrygden.
Pensjonsutvalget foreslo i sin innstilling, Dokument nr. 19 (2008-2009), at «samboere, etter nærmere definisjon, skal ha rett til etterlattepensjon på lik linje som ektefelle og registrert partner». Det er i dag ingen offentlige tjenestepensjonsordninger som yter etterlattepensjon til gjenlevende samboer. Dette gjelder også pensjonsordningene for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer, høyesterettsdommere mv. Dersom Pensjonsutvalgets innstilling skal følges opp på dette punktet, må det dermed etableres særordninger for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer, høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og riksrevisor.
Departementet viser til at pensjonsreformen omfatter hele pensjonssystemet. Det er tidligere varslet at også pensjon til etterlatte skal gjennomgås og utredes nærmere i forbindelse med reformen. Ved en slik gjennomgang vil det være naturlig å se på alle sider ved dagens ordninger, herunder om det er behov for etterlattepensjon til samboere.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at spørsmålet om en eventuell etablering av en ordning med etterlattepensjon til samboere for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer, høyesterettsdommere, Sivilombudsmannen og Riksrevisor bør utsettes i påvente av den kommende gjennomgangen av dagens etterlattepensjonsordninger som skal foretas som en del av pensjonsreformen.
3.5 Andre grupper med særskilte pensjonsregler
Det finnes enkelte grupper som ikke inngår i Stortingets anmodningsvedtak av 10. desember 2009, men som er omfattet av Statens pensjonskasse, og har særskilte regler for beregning/opptjening av pensjon. Det gjelder Regjeringsadvokaten, leder i Arbeidsretten og ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett. I tillegg finnes det en lovfestet pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten.
Regjeringsadvokaten og leder i Arbeidsretten får i henhold til lov 9. november 1956 nr. 1 om tillegg til lov om Statens Pensjonskasse av 28. juli 1949 forhøyet tjenestetiden med inntil 10 år dersom de fratrer stillingen etter fylte 67 år. Departementet foreslår at denne særregelen avvikles for dem som utnevnes fra og med 1. januar 2011, på samme måte som for eksempel for høyesterettsdommere. Dermed vil disse gruppene bringes over på den ordinære pensjonsordningen for offentlig ansatte.
Ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett er medlemmer i Statens pensjonskasse, men har lavere pensjonsalder og kortere opptjeningstid for full pensjon enn ordinære medlemmer av Pensjonskassen. Dette følger av lov 21. august 1998 nr. 65 om pensjonsordning for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera. Departementet foreslår i proposisjonen her at den individuelle garantien i forbindelse med levealdersjusteringen tilpasses at ballettdansere, sangsolister og korsangere har særskilte regler for opptjeningstid.
Pensjonsordningen for ledsagere i utenrikstjenesten gir ektefeller som ledsager utenrikstjenestemenn under tjeneste i utlandet rett til en særskilt alderspensjon fra 67 år, jf. lov 15. januar 1999 nr. 1 om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten. Pensjonen er en nettoordning som ikke samordnes med andre pensjoner. Den fastsettes som en andel av grunnbeløpet i folketrygden, det vil si at pensjon under utbetaling reguleres i tråd med utviklingen i grunnbeløpet. Dette tilsvarer reglene som gjelder for blant annet alderspensjon fra folketrygden og alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger i dag. Departementet foreslår i proposisjonen her at disse pensjonene fra 1. januar 2011 skal reguleres på tilsvarende måte som blant annet alderspensjon fra folketrygden og offentlige tjenestepensjoner under utbetaling.
Se kapittel 4 for en nærmere omtale av ordningene, og kapittel 8 for nærmere omtale av nødvendige lovendringer.
Det er også en lovfestet pensjonsordning for oppdragstakere i statlig beredskaps- eller familiehjem, jf. lov 12. februar 2010 nr. 4. I tillegg får enkelte personer fortsatt pensjon fra en avviklet lovfestet pensjonsordning for tidligere åremålstilsatte i staten, jf. lov 21. mai 1982 nr. 29 om opphevelse av lov 9. november 1956 om pensjonsordning for åremålstilsatte. Det er ikke behov for endringer i disse lovene, og ordningene omtales derfor ikke nærmere i proposisjonen her.
I tillegg til de lovfestede pensjonsordningene som er omtalt over, har sametingsrepresentanter en forskriftsfestet pensjonsordning som langt på vei tilsvarer pensjonsordningen for stortingsrepresentanter. Videre omfattes en del folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner av en forskriftsfestet pensjonsordning som i hovedsak følger regelverket som gjelder for ordinær kommunal tjenestepensjon, men har lavere pensjonsalder og kortere opptjeningstid for full pensjon. Departementet vil ta initiativ til at det vurderes hvordan disse pensjonsordningene skal tilpasses pensjonsreformen fra 1. januar 2011. Det vil også bli vurdert om disse pensjonsordningene bør legges om i tråd med det som er vedtatt for pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.