Formålet med loven er gjennom en obligatorisk forsikringsordning (arbeidsskadeforsikringen) å sikre arbeidstaker ved arbeidsskade rett til full erstatning uten hensyn til om noen er skyld i skaden.

I loven menes med

1. arbeidstaker: enhver som arbeider eller utfører verv i arbeidsgiverens tjeneste, andre under tjenestegjøring for det offentlige, herunder ombud i offentlig virksomhet, samt den som omfattes av § 7 til § 10

2. arbeidsgiver: enhver som i eller utenfor ervervsvirksomhet har noen i sin tjeneste

3. forsikringsgiver: den som ved avtale påtar seg eller etter loven har plikt til å yte arbeidsskadeforsikring

4. arbeidsskade: personskade, sykdom eller dødsfall som skyldes en arbeidsulykke og plutselige skader på muskler, sener, nerver eller ledd som skyldes løft av person i arbeidet (ulykkesskade), og visse sykdommer som skyldes påvirkning over tid i arbeidet (arbeidssykdom).

Avtaler som begrenser arbeidstakeres rettigheter etter denne loven, er ugyldige.

Loven gjelder ved arbeidsskade påført arbeidstaker hos arbeidsgiver i riket.

Departementet kan gi forskrift om lovens virkeområde, herunder om dens anvendelse på

1. norske arbeidsgivere i utlandet,

2. utenlandske arbeidsgivere i Norge,

3. arbeidstakere på skip, boreplattformer o.l.

Kongen kan inngå gjensidige avtaler med andre land om rettigheter og plikter etter denne loven. I slike avtaler kan det gjøres unntak fra lovens bestemmelser.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av avtalene.

Arbeidstakere er omfattet av arbeidsskadeforsikringen. Som arbeidstaker regnes enhver som arbeider eller utfører verv i arbeidsgiverens tjeneste.

Som arbeidstaker regnes også andre under tjenestegjøring for det offentlige, herunder ombud i offentlig virksomhet.

Som arbeidstaker regnes likevel ikke den som utfører

1. ulønnet arbeid eller verv for privatpersoner eller for private organisasjoner, foreninger m.v.,

2. enkeltstående arbeidsoppdrag for privatpersoner, eller

3. arbeid for privatpersoner når gjennomsnittlig arbeidstid utgjør mindre enn 10 timer per uke.

Arbeidsskadeforsikringen dekker skader som oppstår mens arbeidstaker er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.

For arbeidstakere som er ansatt på skip, boreplattformer og andre flyttbare innretninger registrert i ordinært norsk skipsregister (NOR) eller norsk internasjonalt skipsregister (NIS), regnes hele det tidsrommet de er om bord eller oppholder seg på innretninger for bruk i virksomheten som arbeidstid. Det samme gjelder for arbeidstakere ansatt på skip som tilhører staten, men som er unntatt fra registreringsplikt etter sjøloven § 11 andre ledd siste punktum. For arbeidstakere ansatt i petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen, regnes hele det tidsrommet de oppholder seg på innretninger for bruk i virksomheten som arbeidstid.

På reise til og fra arbeidsstedet dekker arbeidsskadeforsikringen skader dersom transporten skjer i arbeidsgiverens regi, eller er av en slik karakter at den medfører vesentlig økt risiko for skade.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke arbeidssituasjoner arbeidsskadeforsikringen gjelder for, herunder på reise.

Fiskere, fangstfolk og lottakere som kan regnes som båtmannskap knyttet til fiske- og fangstfartøy, er omfattet av arbeidsskadeforsikringen.

Arbeidsskadeforsikringen dekker skader som oppstår under utøvelse av næringen.

Følgende personer er omfattet av arbeidsskadeforsikringen:

1. de som er utskrevet til tjeneste i brannvesenet etter brann- og eksplosjonsvernloven § 17 eller pålegges å yte hjelp etter § 5 i samme lov,

2. de som er knyttet til en organisasjon, en forening eller lignende som driver redningstjeneste,

3. de som søker å redde andre menneskers liv eller avverge store kulturelle eller materielle tap.

For personer som nevnt i første ledd bokstav a dekker arbeidsskadeforsikringen skader som oppstår mens de utfører pålagt tjeneste eller hjelp, eller deltar i organiserte øvelser eller vakttjeneste.

For personer som nevnt i første ledd bokstav b dekker arbeidsskadeforsikringen skader som oppstår mens de deltar i redningsaksjoner, organiserte øvelser, vakttjeneste eller lignende.

For personer som nevnt i første ledd bokstav c dekker arbeidsskadeforsikringen skader som oppstår mens de deltar i redningsvirksomheten.

Følgende personer er omfattet av arbeidsskadeforsikringen:

1. de som deltar i arbeidsrettede tiltak, kurs eller lignende i regi av Arbeids- og velferdsetaten, i kvalifiseringsprogram i kommunal regi, eller program etter introduksjonsloven, forutsatt at tiltaket har yrkesopplæring, sysselsetting eller arbeidstrening som overordnet mål.

2. de som er pålagt å utføre arbeidsoppgaver etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 20.

Arbeidsskadeforsikringen dekker skader som oppstår i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden eller på undervisningsstedet i undervisningstiden.

Følgende personer er omfattet av arbeidsskadeforsikringen:

1. de som er under behandling i en helseinstitusjon som er offentlig godkjent etter spesialisthelsetjenesteloven m.m.,

2. de som er under behandling i en rehabiliteringsinstitusjon, når utgiftene til oppholdet dekkes av det offentlige,

3. de som er under opplæring i en offentlig godkjent attføringsinstitusjon,

4. de som soner frihetsstraff eller utholder særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter,

5. de som utfører samfunnsstraff etter straffeloven § 28 a,

6. de som sitter i varetekt.

For personer som nevnt i første ledd bokstavene a, b og c dekker arbeidsskadeforsikringen skader som oppstår mens de får arbeidsterapeutisk behandling eller opplæring.

For personer som nevnt i første ledd bokstavene d, e og f dekker arbeidsskadeforsikringen skader som oppstår i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.

Ulykkesskade skal dekkes av arbeidsskadeforsikringen. Som ulykkesskade regnes personskade, sykdom eller dødsfall som skyldes en arbeidsulykke. Som personskade regnes også skade på protese og støttebandasje.Med arbeidsulykke menes

1. en plutselig og uventet ytre hending som arbeidstaker har vært utsatt for i arbeidet, eller

2. en konkret tidsbegrenset hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.

Som ulykkesskade regnes også plutselige skader på muskler, sener, nerver eller ledd som skyldes løft av person i arbeidet.

Skader og sykdommer som skyldes påvirkning over tid i arbeidet, regnes ikke som ulykkesskade med mindre de er likestilt med ulykkesskade etter §§ 12 eller 13.

Ved vurderingen av om det foreligger årsakssammenheng etter første og tredje ledd skal det ses bort fra arbeidstakers særlige mottakelighet for skaden eller sykdommen, med mindre den særlige mottakeligheten må anses som den helt overveiende årsak.

Visse sykdommer som skyldes påvirkning over tid i arbeidet kan likestilles med ulykkesskade. Departementet gir

1. forskrift om hvilke sykdommer som kan likestilles med ulykkesskade etter første punktum, herunder under hvilke omstendigheter disse sykdommene kan likestilles med ulykkesskade, og

2. forskrift med regler for nye sykdommer etter forskrift gitt i medhold av bokstav a.

Sykdom etter første ledd første punktum skal likestilles med ulykkesskade dersom arbeidstaker sannsynliggjør

1. å ha en sykdom som er angitt i forskriften etter første ledd andre punktum bokstav a,

2. at arbeidspåvirkningen er angitt i denne forskriften og har årsaksevne, og

3. at symptomene har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen.

Sykdom etter andre ledd skal likevel ikke likestilles med ulykkesskade dersom arbeidsskadeenheten sannsynliggjør at det er mer sannsynlig at annen sykdom eller påvirkning er årsak til sykdommen. Ved vurderingen av om det foreligger årsakssammenheng skal det ses bort fra arbeidstakers særlige mottakelighet for sykdommen, med mindre den særlige mottakeligheten må anses som den helt overveiende årsak.

Også andre sykdommer skal likestilles med ulykkesskade dersom arbeidstaker sannsynliggjør

1. å ha en sykdom som omfattes av forskriften etter § 12 første ledd andre punktum bokstav b,

2. at arbeidspåvirkningen omfattes av denne forskriften og har årsaksevne, og

3. at symptomene har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen.

Sykdom etter første ledd skal likevel ikke likestilles med ulykkesskade dersom arbeidsskadeenheten sannsynliggjør at det er mer sannsynlig at annen sykdom eller påvirkning er årsak til sykdommen.

En sykdom skal også likestilles med ulykkesskade dersom arbeidstaker sannsynliggjør at sykdommen klart skyldes arbeidets særlige art.

Ved vurderingen av om det foreligger årsakssammenheng etter andre og tredje ledd skal det ses bort fra arbeidstakers særlige mottakelighet for sykdommen, med mindre den særlige mottakeligheten må anses som den helt overveiende årsak.

Sykdom etter første og tredje ledd skal forelegges for arbeidssykdomsutvalget dersom vilkårene kan være oppfylt.

Erstatningen kan settes ned eller falle bort dersom arbeidstakeren forsettlig eller grovt uaktsomt har medvirket til skaden. Dette skal likevel ikke innskrenke etterlattes rett til erstatning. Skadeserstatningsloven § 5-1 gjelder tilsvarende så langt den passer.

Arbeidstakerens krav mot forsikringsgiveren etter loven foreldes etter tre år. Fristen begynner å løpe ved utløpet av det kalenderåret arbeidstakeren fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om de forhold som begrunner kravet.

Foreldelsesfristene i forsikringsavtaleloven og foreldelsesloven § 9 gjelder ikke. For øvrig gjelder reglene i foreldelsesloven så langt de passer.

Krav som er meldt til forsikringsselskapet før foreldelsesfristen er utløpt, foreldes tidligst seks måneder etter at arbeidstakeren har fått særskilt melding om at foreldelse vil bli påberopt. Forsikringsavtaleloven § 20-3 gjelder tilsvarende. Meldingen må angi hvordan foreldelse kan avbrytes. Foreldelsesfristen forlenges ikke etter bestemmelsen her dersom det har gått mer enn ti år fra kravet ble meldt til forsikringsselskapet.

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.