7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Arbeidsskadeforsikringen skal sikre at arbeidstaker får erstatning for skader og sykdommer som skyldes forholdene på arbeidsplassen. Det forutsettes at arbeidsgiverne dekker kostnadene ved ny arbeidsskadeordning, på tilsvarende måte som i dag. Det innebærer at utgiftene skal dekkes gjennom premien arbeidsgiverne betaler til forsikringsselskapene. Se nærmere redegjørelse for dagens finansiering i punkt 8.5.
Utgiftene i ny ordning knytter seg til erstatning etter regelverket, etablering og drift av en arbeidsskadeenhet, rådgivende arbeidssykdomsutvalg, ankeinstans, refusjon til folketrygden mv.
Det er lagt opp til at regelverket for ny arbeidsskadeordning utredes og legges fram i to omganger. Det er derfor nødvendig på nåværende tidspunkt å sondre mellom kostnader knyttet til nytt regelverk av materiell art som legges fram i denne proposisjonen, og kostnader knyttet til forslagene om ny organisering mv., som vil komme i neste fase av arbeidet med reformen. Som det framgår av punkt 8.5 vil det blant annet være behov for nærmere beregninger av kostnadene knyttet til ny organisering av arbeidsskadeområdet.
Yrkesskadereglene i folketrygden og yrkesskadeforsikringen er i stor grad sammenfallende. En sammenslåing av disse to regelverkene vil derfor i utgangspunktet ikke ha vesentlige økonomiske konsekvenser. Unntaket er forslaget til nytt arbeidssykdomsregelverk og ny regel om plutselig løfteskade.
Det foreslås nye arbeidssykdomsregler som medfører en utvidelse av dagens regelverk, se punkt 6.3. Oppsummert foreslås det:
Nye årsaks- og bevisregler for sykdommer på arbeidssykdomslisten.
En sikkerhetsventil som innebærer at sykdommer som ikke er på listen likevel vil kunne godkjennes som arbeidssykdom på visse vilkår og etter en konkret vurdering. Dette vil også gjelde for muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser.
I tillegg foreslås det en ny regel om plutselig løfteskade som skal sikre at visse akutte fysiske skader som skyldes løft av person i arbeidet kan godkjennes som ulykkesskade, selv om det ikke skjer noe usedvanlig i forbindelse med løftingen.
På oppdrag fra departementet har Mercer foretatt beregninger knyttet til disse forslagene (jf. rapport 14. februar 2013 Beregning av kostnader knyttet til nytt yrkessykdomsregelverk, samt erstatning ved «plutselig løfteskade»). Nye årsaks- og bevisregler for arbeidssykdommer anslås å føre til årlige merkostnader på om lag 20 millioner kroner, innføring av en sikkerhetsventil for sykdommer som ikke står på arbeidssykdomslisten anslås til om lag 105 til 130 millioner kroner årlig, og innføring av en regel om plutselig løfteskade anslås til om lag 41 til 53 millioner kroner årlig.
Departementet legger på denne bakgrunn til grunn at forslaget i proposisjonen om nye årsaks- og bevisregler for arbeidssykdommer, ny sikkerhetsventil og plutselig løfteskade, vil innebære en økning av de årlige kostnadene i størrelsesorden 166 til 203 millioner. Disse økte kostnadene må arbeidsgiverne finansiere gjennom forsikringspremien.
Hvilke sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom er regulert i to forskrifter til folketrygdloven (yrkessykdomslisten). Yrkessykdomsutvalget la i sin innstilling NOU 2008: 11 fram forslag til ny yrkessykdomsliste, og dette forslaget vil danne et utgangspunkt for departementets arbeid med en ny forskrift. Basert på utvalgets forslag har Mercer i rapporten av 14. februar 2013 foretatt oppdaterte beregninger. Det anslås at Yrkessykdomsutvalgets forslag innebærer økte årlige kostnader til arbeidssykdommer i størrelsesorden 587 til 687 millioner kroner. Dette vil komme i tillegg til kostnadene til dagens yrkessykdomsliste, som er anslått å utgjøre i overkant av 1 milliard kroner. Ny forskrift vil gis med hjemmel i nye lovregler om arbeidssykdommer som legges fram i denne proposisjonen, og vil først kunne tre i kraft når ny lov om arbeidsskadeforsikring er på plass.
En ny arbeidsskadeforsikringslov bør evalueres etter at den er satt i kraft. I evalueringen bør det blant annet vurderes om den nye arbeidsskadeordningen ivaretar hensynet til likestilling. Departementet er videre opptatt av at arbeidsgivers kostnader skal holdes innenfor forsvarlige rammer. Kostnadene ved ordningen bør derfor også gjennomgås i en evaluering. Det er imidlertid viktig å ha den nødvendige tiden til å samle erfaringer før evaluering foretas. Dette gjelder spesielt der hvor man bør se an praktiseringen av reglene og utviklingen i praksis.