9 Merknader til de enkelte paragrafer

Til kapittel 1. Formål, definisjoner, ufravikelighet

Kapitlet angir formål, definisjoner, ufravikelighet i loven.

Til § 1

Paragrafen angir arbeidsskadeforsikringslovens formål. Formålet med loven er gjennom en obligatorisk forsikringsordning å sikre arbeidstaker som påføres arbeidsskade rett til full erstatning uten hensyn til om noen er skyld i skaden.

Det er presisert at det ikke er et vilkår etter loven at det forligger skyld. Siden loven ikke tar forbehold om skyld, er dette for så vidt overflødig. En slik presisering anses likevel informativ. Det skal gis full erstatning. Det vises til punkt 3.1.

Til § 2

Paragrafen definerer en del sentrale begreper i arbeidsskadeforsikringsloven.

Bokstav a definerer hva som menes med arbeidstaker i loven. Som arbeidstaker regnes enhver som arbeider eller utfører verv i arbeidsgiverens tjeneste, se lovforslaget § 6 første ledd. Som arbeidstaker regnes også andre under tjenestegjøring for det offentlige, herunder ombud i offentlig virksomhet, se lovforslaget § 6 andre ledd. Arbeidstakerbegrepet er negativt avgrenset i lovforslaget § 6 tredje ledd. Det vises til merknadene til lovforslaget § 6. Av lovforslaget § 2 bokstav a følger at også en del andre grupper regnes som arbeidstaker. Det vises til lovforslaget § 7 til § 10 og merknadene til disse bestemmelsene.

Bokstav b definerer hva som menes med arbeidsgiver. Med arbeidsgiver menes i denne loven enhver som i eller utenfor ervervsvirksomhet har noen i sin tjeneste. Begrepet arbeidsgiver svarer til tilsvarende begrep benyttet i yrkesskadeforsikringsloven § 2 bokstav a. Ordlyden i yrkesskadeforsikringsloven som presiserer at også «det offentlige» er arbeidsgiver, videreføres ikke. En slik presisering anses overflødig, da «det offentlige» omfattes av «enhver». For begrunnelsen for å videreføre yrkesskadeforsikringslovens arbeidsgiverbegrep, se punkt 4.3.

Bokstav c definerer begrepet forsikringsgiver etter loven. Som forsikringsgiver regnes den som ved avtale påtar seg eller etter loven har plikt til å yte arbeidsskadeforsikring.

Bokstav d definerer hva som menes med arbeidsskade etter loven. Arbeidsskade er personskade, sykdom eller dødsfall som skyldes en arbeidsulykke og plutselige skader på muskler, sener, nerver eller ledd som skyldes løft av person i arbeidet (ulykkesskade), og visse sykdommer som skyldes påvirkning over tid i arbeidet (arbeidssykdom). Det vises til merknadene til §§ 12 og 13.

Se punkt 3.2.

Til § 3

Paragrafen omhandler lovens ufravikelighet. Arbeidsskadeforsikringsloven skal være preseptorisk. Paragrafen viderefører gjeldende rett etter yrkesskadeforsikringsloven § 16. Avtaler som begrenser arbeidstakeres rettigheter etter loven, er ugyldige. Se punkt 3.3.

Til kapittel 2. Lovens virkeområde

Kapitlet angir lovens saklige og geografiske virkeområde.

Til § 4

Paragrafen angir lovens saklige og geografiske (stedlige) virkeområde. Den har en noe annen utforming enn Yrkesskadeutvalgets forslag.

Første ledd angir at loven gjelder ved arbeidsskade påført arbeidstaker hos arbeidsgiver i riket. Bestemmelsen svarer til yrkesskadeforsikringsloven § 1 første ledd første punktum. Etter lovforslaget første ledd får loven anvendelse bare når arbeidstaker påføres arbeidsskade, jf. lovforslaget § 2 bokstav b. Skader på tredjeperson og formuesskader faller utenfor lovens saklige dekningsområde.

Loven gjelder som et utgangspunkt når arbeidstakeren er ansatt hos arbeidsgiver i riket. Det har ingen betydning om arbeidstakeren på skadetidspunktet utførte oppdraget i utlandet dersom arbeidsgiveren oppfylte det geografiske kravet.

Som riket i lovens forstand regnes også Svalbard og Jan Mayen, men ikke de norske bilandene.

Andre ledd gir departementet fullmakt til å gi forskrift med nærmere presisering av lovens virkeområde og anvendelse. Forslaget svarer til yrkesskadeforsikringsloven § 1 andre ledd. Det vil fortsatt være nødvendig med en slik fullmakt for å detaljregulere spørsmål som ellers ville skapt vanskelige avgrensningsproblemer.

Det vises til punkt 4.2.

Til § 5

Paragrafen gir Kongen fullmakt til å inngå avtaler med andre land, og departementet fullmakt til å gjennomføre slike avtaler.

Første ledd første punktum bestemmer at Kongen kan inngå avtaler med andre land om rettigheter og plikter etter arbeidsskadeforsikringsloven, herunder at det kan gjøres unntak fra denne lovens bestemmelser, se andre punktum. Bestemmelsen bygger på folketrygdloven § 1-3, som gir Kongen fullmakt til å inngå gjensidige avtaler med andre land om rettigheter og plikter etter folketrygdloven, og forskrift 13. oktober 1989 nr. 1014 gitt med hjemmel i yrkesskadeforsikringsloven § 1 andre ledd, om at arbeidstakere er omfattet av trygdekoordineringsreglene i EØS-avtalen.

Andre ledd gir departementet fullmakt til å gi forskrift om gjennomføringen av avtaler som nevnt i første ledd første punktum. Størst praktisk betydning er forskrift om gjennomføringen av forpliktelser etter EØS-avtalen.

Det vises til punkt 4.2.

Til kapittel 3. Hvem som omfattes av arbeidsskadeforsikringen og hvilke arbeidssituasjoner arbeidsskadeforsikringen gjelder for

Kapitlet gir regler om hvilke persongrupper loven gjelder for (personelt virkeområde), og hvilke arbeidssituasjoner som omfattes (aktivitet, sted og tid). Det er i hovedtrekk i samsvar med Yrkesskadeutvalgets forslag.

I § 6 første ledd andre punktum, jf. andre ledd, defineres det generelle arbeidstakerbegrepet, mens § 7 til § 10 presiserer og/eller supplerer dette begrepet. I tilfelle hvor vedkommende ikke omfattes av bestemmelsene i § 7 til § 10, beror dekningen på fortolkningen av arbeidstakerbegrepet.

Til § 6

Første leddførste punktum fastslår at arbeidstakere er omfattet av arbeidsskadeforsikringen.

Første ledd andre punktum definerer arbeidstakerbegrepet. Som arbeidstaker regnes enhver som arbeider eller utfører verv i arbeidsgiverens tjeneste. Bestemmelsen svarer til yrkesskadeforsikringsloven § 2 bokstav b, se punkt 5.1. Her skal bare nevnes noen hovedpunkter: Det må foreligge et tjenesteforhold. Dette er typisk når en person er ansatt hos en annen. Et arbeidstaker-/arbeidsgiverforhold kan imidlertid også foreligge når det gjelder enkeltstående oppdrag. Her må det trekkes en grense mot selvstendige oppdrag. Det foreligger ofte et selvstendig oppdrag når oppdragsmottakeren selv holder redskaper og utstyr, og ikke er undergitt instruksjoner med hensyn til den nærmere utførelsen av arbeidet. Andre momenter kan være arbeidets art, tilknytningsforholdet mellom partene, hvem som bærer risikoen for resultatet og hvordan oppgjøret er avtalt.

Andre ledd presiserer i tråd med gjeldende rett etter yrkesskadeforsikringsloven at andre under tjenestegjøring for det offentlige regnes som arbeidstaker, herunder ombud i offentlig virksomhet. Etter gjeldende rettstilstand omfattes også frivillig tjenestegjøring. Kravet i ordlyden i yrkesskadeforsikringsloven § 2 bokstav b om at tjenestegjøringen for det offentlige må være pålagt, videreføres derfor ikke.

Tredje ledd regulerer situasjonen når arbeidsskadeforsikringen likevel ikke gjelder. Bestemmelsen slår fast at som arbeidstaker regnes likevel ikke den som utfører a) ulønnet arbeid eller verv for privatpersoner eller for private organisasjoner, foreninger mv., b) enkeltstående arbeidsoppdrag for privatpersoner, eller c) arbeid for privatpersoner når gjennomsnittlig arbeidstid utgjør mindre enn 10 timer per uke. Bestemmelsen svarer til forskrift 13. oktober 1989 del I nr. (5). Av informasjonshensyn er forskriften inkorporert i loven. Se punkt 5.1.

Fjerde ledd slår fast at arbeidsskadeforsikringen dekker skader som oppstår når arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden, og viderefører gjeldende rett. Bestemmelsen svarer til folketrygdloven § 13-6 andre ledd og yrkesskadeforsikringsloven § 10, se punkt 6.1.

Femte leddførste punktum regulerer dekningen for arbeidstakere som er ansatt på skip, boreplattformer og andre flyttbare innretninger registrert i NOR eller NIS. Bestemmelsen slår fast at for disse regnes hele det tidsrommet de er om bord eller oppholder seg på innretninger for bruk i virksomheten som arbeidstid. Bestemmelsen svarer til forskrift 13. oktober 1989 del I nr. (3) andre ledd første punktum, jf. første ledd første punktum, gitt i medhold av yrkesskadeforsikringsloven § 1 andre ledd, se punkt 6.1. Kravet i folketrygdloven om at skipet som arbeidstakeren er ansatt på må være 100 bruttoregistertonn eller mer, er ikke videreført. Bakgrunnen for dette er en harmonisering med forskriften del I nr. (3) første ledd første punktum. I femte ledd andre punktum presiseres at den særlige dekningen om bord også skal gjelde for arbeidstaker ansatt på skip som tilhører staten, men som er unntatt fra registreringsplikt etter sjøloven § 11 andre ledd siste punktum. Bestemmelsen svarer til forskriftens del I nr. (3) andre ledd tredje punktum, og er ny i forhold til folketrygdloven § 13-6 andre ledd. Se redegjørelsen i punkt 6.1. Femte ledd tredje punktum regulerer dekningen for arbeidstaker ansatt på anlegg eller innretninger i oljevirksomheten til havs. Også for disse regnes hele det tidsrommet de er om bord som arbeidstid. Bestemmelsen svarer til forskriftens del I nr. (4) andre ledd, jf. folketrygdloven § 13-6 tredje ledd andre punktum. Se redegjørelsen i punkt 6.1.

Det presiseres at arbeidstakere ansatt på skip, innretninger osv. som ikke går inn under femte ledd, vil være dekket etter fjerde ledd.

Sjette ledd slår fast at på reise til og fra arbeidsstedet dekker arbeidsskadeforsikringen skader dersom transporten skjer i arbeidsgivers regi, eller er av en slik karakter at den medfører vesentlig økt risiko for skade. Dette er et unntak fra hovedregelen i lovforslaget fjerde ledd, jf. femte ledd, om at arbeidsskadeforsikringen bare dekker skader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Bestemmelsen svarer til folketrygdloven § 13-6 fjerde ledd første punktum og yrkesskadeforsikringsloven § 10.

Sjuende ledd gir departementet fullmakt til å gi nærmere regler i forskrift om hvilke arbeidssituasjoner arbeidsskadeforsikringen gjelder for, herunder på reise.

Til § 7

Paragrafen presiserer dekningen for fiskere, fangstfolk og lottakere. Vilkårene i lovforslaget andre ledd for når arbeidsskadeforsikringen gjelder, er noe annerledes utformet enn i Yrkesskadeutvalgets forslag.

Første ledd bestemmer at fiskere, fangstfolk og lottakere som kan regnes som båtmannskap knyttet til fiske- eller fangstfartøy, er omfattet av arbeidsskadeforsikringen. Hva som menes med båtmannskap framgår av punkt 5.2. Bestemmelsen bygger på folketrygdloven § 13-7 første og andre ledd og yrkesskadeforsikringsloven § 2 bokstav b.

Andre ledd slår fast at arbeidsskadeforsikringen dekker skader som oppstår under utøvelsen av næringen. Bestemmelsen svarer til folketrygdloven § 13-7 andre ledd første punktum.

Til § 8

Paragrafen presiserer dekningen for følgende persongrupper: de som utfører branntjeneste, redningstjeneste eller lignende, eller søker å redde andre menneskers liv eller avverge store kulturelle eller materielle tap. De som er ansatt i eksempelvis brannvesenet eller Røde Kors, vil være dekket som arbeidstaker, se lovforslaget § 6. Paragrafen har en noe annen utforming enn Yrkesskadeutvalgets forslag.

Første ledd bokstav a inneholder regler om at de som er utskrevet til tjeneste etter brann- og eksplosjonsvernloven § 17, er omfattet av arbeidsskadeforsikringen. Bestemmelsen svarer til folketrygdloven § 13-9 første ledd bokstav a og yrkesskadeforsikringsloven § 2 bokstav b. Yrkesskadeforsikringsloven § 2 bokstav b har ikke eksplisitte regler om denne persongruppen, men den må likevel antas å være omfattet etter en tolking av arbeidstakerbegrepet, se punkt 5.3. Av informasjonshensyn er bestemmelsen formulert i samsvar med folketrygdlovens regel. Bestemmelsen klargjør at de som pålegges å yte hjelp etter brann- og eksplosjonsvernloven § 5, er omfattet av arbeidsskadeforsikringen. Bestemmelsen svarer til folketrygdloven § 13-9 første ledd bokstav b og yrkesskadeforsikringsloven § 2 bokstav b. Yrkesskadeforsikringsloven § 2 bokstav b har ikke eksplisitte regler om denne persongruppen, men den må likevel antas å være omfattet etter en tolking av arbeidstakerbegrepet, se punkt 5.3. Av informasjonshensyn er bestemmelsen formulert i samsvar med folketrygdlovens regel.

Første ledd bokstav b fastslår at de som er knyttet til en organisasjon, en forening eller lignende som driver redningstjeneste, er omfattet av arbeidsskadeforsikringen. Ut i fra Yrkesskadeutvalgets redegjørelse for gjeldende rett og Justisdepartementets merknader i høringsrunden, anses det noe usikkert om denne gruppen er omfattet av yrkesskadeforsikringsloven § 2 bokstav b, se punkt 5.3. Lovforslaget svarer til folketrygdloven § 13-9 første ledd bokstav c.

Første ledd bokstav c gir regler om at personer som søker å redde andre menneskers liv eller søker å avverge store kulturelle eller materielle tap (redningsdåd), er omfattet av arbeidsskadeforsikringen. Bestemmelsen svarer til folketrygdloven § 13-9 første ledd bokstav d, se punkt 5.3. Yrkesskadeforsikringsloven har ingen tilsvarende bestemmelse.

Andre ledd presiserer at for personer som nevnt i første ledd bokstav a dekker arbeidsskadeforsikringen skader som oppstår mens de utfører pålagt tjeneste eller hjelp, eller deltar i organiserte øvelser eller vakttjeneste. Bestemmelsen svarer til folketrygdloven § 13-9 andre ledd.

Tredje ledd bestemmer at for personer som nevnt i første ledd bokstav b dekker arbeidsskadeforsikringen skader som oppstår mens de deltar i redningsaksjoner, organiserte øvelser, vakttjeneste eller lignende. Bestemmelsen svarer til folketrygdloven § 13-9 tredje ledd.

Fjerde ledd fastslår at for personer som nevnt i første ledd bokstav c dekker arbeidsskadeforsikringen skader som oppstår mens de deltar i redningsvirksomheten. Bestemmelsen svarer til folketrygdloven § 13-9 fjerde ledd.

Til § 9

Paragrafen presiserer dekningen for deltakere i arbeidsmarkeds- og attføringstiltak eller lignende. Paragrafen har en noe annen utforming enn Yrkesskadeutvalgets forslag.

Første leddbokstav a fastslår at personer som deltar i arbeidsrettede tiltak, kurs eller lignende i regi av Arbeids- og velferdsetaten, i kvalifiseringsprogram i kommunal regi, eller i program i henhold til introduksjonsloven, er omfattet av arbeidsskadeforsikringen. Det er et vilkår at tiltaket har yrkesopplæring, sysselsetting eller arbeidstrening som overordnet mål. Bestemmelsen svarer til folketrygdloven § 13-11 første ledd og yrkesskadeforsikringsloven § 2 bokstav b. Yrkesskadeforsikringsloven § 2 bokstav b inneholder ikke eksplisitte regler om disse persongruppene. Etter praksis vil personer på ulike tiltak av arbeidsmarkeds- eller attføringsmessig karakter likevel være dekket etter yrkesskadeforsikringsloven, se punkt 5.4. Av informasjonshensyn er bestemmelsen formulert i samsvar med folketrygdlovens regel.

Første ledd bokstav b fastslår at personer som er pålagt å utføre arbeidsoppgaver etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 20, er omfattet av arbeidsskadeforsikringen. Bestemmelsen svarer til folketrygdloven § 13-11 andre ledd og yrkesskadeforsikringsloven § 2 bokstav b. Yrkesskadeforsikringsloven § 2 bokstav b har ikke eksplisitte regler om disse persongruppene. Etter praksis vil de likevel være dekket etter yrkesskadeforsikringsloven, se punkt 5.4. Av informasjonshensyn er bestemmelsen formulert i samsvar med folketrygdlovens regel.

Andre ledd fastslår at for disse gruppene dekker arbeidsskadeforsikringen skader som oppstår i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden eller på undervisningsstedet i undervisningstiden. Uttrykket i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden svarer til hovedregelen i lovforslaget § 6 fjerde ledd. Mens uttrykket på undervisningsstedet i undervisningstiden svarer til tilsvarende begrep benyttet i folketrygdloven § 13-10 tredje ledd første punktum.

Til § 10

Paragrafen gir regler om dekningen for personer under behandling i en helseinstitusjon eller i en rehabiliteringsinstitusjon, eller som soner frihetsstraff eller sitter i varetekt. Paragrafen har en noe annen utforming enn Yrkesskadeutvalgets forslag.

Første ledd bokstav a, b og c fastslår at personer som er under behandling i en helseinstitusjon som er offentlig godkjent etter spesialisthelsetjenesteloven m.m., personer som er under behandling i en rehabiliteringsinstitusjon, når utgiftene til oppholdet dekkes av det offentlige, og personer som er under opplæring i en offentlig godkjent attføringsinstitusjon, er omfattet av arbeidsskadeforsikringen.

Første ledd bokstav d, e og f fastslår at personer som soner frihetsstraff eller utholder særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter, personer som utfører samfunnsstraff etter straffeloven § 28 a, og personer som sitter i varetekt, er omfattet av arbeidsskadeforsikringen.

Bestemmelsen i første ledd svarer til folketrygdloven § 13-12 første ledd og yrkesskadeforsikringsloven § 2 bokstav b. Folketrygdlovens bestemmelse anses mer informativ enn yrkesskadeforsikringslovens, og lovforslaget er derfor formulert i samsvar med folketrygdlovens regel, se punkt 5.5.

Andre ledd bestemmer at for personer nevnt i første ledd bokstavene a, b og c, dekker arbeidsskadeforsikringen skader som oppstår mens de får arbeidsterapeutisk behandling eller opplæring. Bestemmelsen svarer til folketrygdloven § 13-12 andre ledd.

Tredje ledd fastslår at for personer nevnt i første ledd bokstav d, e og f, dekker arbeidsskadeforsikringen skader som oppstår i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Uttrykket i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden svarer til hovedregelen i lovforslaget § 6 fjerde ledd.

Til kapittel 4. Skader og sykdommer som skal dekkes av arbeidsskadeforsikringen

Kapitlet gir regler om hvilke skader og sykdommer som dekkes av arbeidsskadeforsikringen. Bestemmelsene i § 11 til § 13 omhandler vilkårene for at det henholdsvis foreligger ulykkesskade eller likestilt arbeidssykdom.

Til § 11

Paragrafen omhandler hvilke skader som skal dekkes av arbeidsskadeforsikringen, gjennom å oppstille vilkårene for hva som skal regnes som ulykkesskade, se punkt 6.2. I tråd med Yrkesskadeutvalgets forslag er bestemmelsen i hovedsak en videreføring av gjeldende rett etter folketrygdloven § 13-3 og yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav a. I lovforslaget tredje ledd foreslås en regel om plutselig løfteskade. Den er ny i forhold til folketrygdloven § 13-3 og yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav a, og svarer til departementets forslag i 2008. I femte ledd foreslås det å videreføre sårbarhetsprinsippet i yrkesskadeforsikringsloven § 11 tredje ledd. Det er nytt i forhold til folketrygdloven § 13-3.

Første ledd første punktum fastslår at ulykkesskade dekkes av arbeidsskadeforsikringen.

Første ledd andre punktum svarer til folketrygdloven § 13-3 første ledd. Årsakskravet (skyldes) bygger likevel på alminnelige erstatningsrettslige årsaksprinsipper. Dette er en videreføring av årsakskravet i yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav a. Det er presisert at dødsfall anses som ulykkesskade. Dette er nytt i forhold til yrkesskadeforsikringsloven. I praksis blir imidlertid også dødsfall ansett som yrkesskade etter denne loven.

Første ledd tredje punktum presiserer at skade på protese og støttebandasje skal regnes som personskade. Bestemmelsen svarer til folketrygdloven § 13-3 fjerde ledd. Den er ny i forhold til yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav a. I praksis blir imidlertid også skader på protese og støttebandasje ansett som personskade etter yrkesskadeforsikringsloven.

Andre ledd definerer begrepet arbeidsulykke, og viderefører gjeldende rett. Bestemmelsen svarer til folketrygdloven § 13-3 andre ledd, jf. yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav a. Av informasjonshensyn foretas enkelte justeringer av gjeldende ordlyd i folketrygdens bestemmelse som følge av rettspraksis. «Plutselig eller uventet» i det markerte arbeidsulykkesbegrep endres til «plutselig og uventet», se lovforslaget andre ledd bokstav a. Mens «ytre» ikke videreføres i det avdempede arbeidsulykkesbegrepet, se lovforslaget andre ledd bokstav b.

Tredje ledd fastslår at som ulykkesskade regnes også visse skader som skyldes løft av person (plutselig løfteskade) i arbeidet. Bestemmelsen supplerer arbeidsulykkesbegrepet i lovforslaget andre ledd. Den er avgrenset til å gjelde skader på muskler, sener, nerver eller ledd. Kravet til årsakssammenheng (skyldes) mellom løftet og skadefølgen bygger på alminnelige erstatningsrettslige årsaksprinsipper, se lovforslaget første ledd. Det er likevel et vilkår om at skaden oppstår plutselig. Med plutselig menes at den aktuelle skaden gir symptomer i løpet av noen timer etter løftingen. Det er bare løft av personer som omfattes. Løft omfatter også løftelignende situasjoner. Bestemmelsen om plutselig løfteskade er ny i forhold til folketrygdloven § 13-3 andre ledd og yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav a.

Fjerde ledd klargjør at ingen skader og sykdommer som skyldes påvirkning over tid i arbeidet regnes som ulykkesskade, med mindre de er likestilt med ulykkesskade etter lovforslaget § 12 eller § 13. Bestemmelsen presiserer gjeldende rett etter folketrygdloven § 13-3 tredje ledd og yrkesskadeforsikringsloven § 11 bokstav a. Den har først og fremst informasjonsverdi, siden det følger av et krav om arbeidsulykke at skader og sykdommer som skyldes påvirkning over tid i arbeidet, ikke kan regnes som ulykkesskade.

Femte ledd bestemmer at det ved årsaksvurderingen etter første og tredje ledd skal ses bort fra arbeidstakers særlige mottakelighet for skaden eller sykdommen, med mindre den særlige mottakeligheten må anses som den helt overveiende årsak. Bestemmelsen svarer til yrkesskadeforsikringsloven § 11 tredje ledd, som bygger på det alminnelige årsaksprinsippet fra erstatningsretten om at skadelidte skal tas som han eller hun «er» (sårbarhetsprinsippet). Bestemmelsen er tenkt å forenkle årsaksvurderingen. Poenget er at en disponerende årsak hos arbeidstaker ikke skal frata denne retten til erstatning. Dette gjelder også der den disponerende årsaken er selvforskyldt. Sårbarhetsprinsippet skal likevel ikke gjelde for vilkåret i lovforslaget tredje ledd om at skaden må ha oppstått plutselig. Bestemmelsen i femte ledd er egentlig overflødig, siden sårbarhetsprinsippet følger av alminnelige erstatningsrettslige årsaksprinsipper. Den har likevel informasjonsverdi, både for arbeidstaker og for dem som skal vurdere spørsmålet om årsakssammenheng mellom en skadehendelse og en skadefølge.

Til § 12

Paragrafen omhandler hvilke arbeidssykdommer som dekkes av arbeidsskadeforsikringen. Den bygger på departementets forslag i 2008. Det er bare sykdommer som omfattes av forskrift om arbeidssykdommer som kan likestilles med ulykkesskade. Bestemmelsen i lovforslaget § 13 er likevel et unntak fra denne hovedregelen. Det vises til punkt 6.3.

Første ledd første punktum slår fast at bare visse sykdommer som skyldes påvirkning over tid i arbeidet kan likestilles med ulykkesskade.

Første ledd andre punktumbokstav a viderefører departementets fullmakt til å gi forskrift om hvilke sykdommer som kan likestilles med ulykkesskade, en «egentlig» arbeidssykdomsliste og en liste over sykdommer og forgiftninger m.v. (tilleggslisten), og herunder hvilke omstendigheter disse sykdommene kan likestilles med ulykkesskade. Det kan for eksempel være en presisering av de bedriftsmessige vilkårene etter lovforslaget § 6 fjerde ledd for visse arbeidstakere, eksempelvis de som arbeider med smittestoffer. Departementet får i tillegg fullmakt til å gi forskrift med regler for nye sykdommer på arbeidssykdomslisten etter bokstav a (såkalt medisinsk dokumentasjon), se første ledd andre punktum bokstav b. Lovforslaget første ledd bygger på folketrygdloven § 13-4 første ledd andre punktum.

Andre ledd oppstiller de generelle kumulative vilkårene som innebærer at det foreligger arbeidssykdom. Arbeidstaker har bevisbyrden for å sannsynliggjøre at vilkårene er oppfylt. Beviskravets styrke er overvektsprinsippet. Arbeidstaker må etter bokstav a sannsynliggjøre å ha en sykdom som er angitt i arbeidssykdomsforskriften. Etter bokstav b må arbeidstaker sannsynliggjøre å ha blitt utsatt for en type eksponering (art) som er angitt i den samme arbeidssykdomsforskriften. I tillegg må denne eksponeringen ha årsaksevne (grad). Etter bokstav c må arbeidstaker sannsynliggjøre at sykdommen har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen. Alternative årsaksforklaringer er ikke relevant i forbindelse med sannsynliggjøringen av vilkårene i bokstav a, b og c. Andre ledd bokstav b (hva gjelder vilkåret om årsaksevne) og bokstav c, svarer til folketrygdloven § 13-4 andre ledd bokstav b og c.

Tredje ledd første punktum åpner for å sannsynliggjøre alternative årsaker til sykdommen etter lovforslaget andre ledd. Det er arbeidsskadeenheten som har bevisbyrden for alternative årsaksforklaringer (snudd bevisbyrde). Beviskravets styrke er overvektsprinsippet. Bestemmelsen svarer til folketrygdloven § 13-4 andre ledd bokstav d. Arbeidssykdom skal likevel ikke kunne delgodkjennes.

Tredje ledd andre punktum klargjør at arbeidstaker skal tas som han eller hun «er» ved årsaksvurderingen etter tredje ledd første punktum. Tredje ledd andre punktum skal forstås som lovforslaget § 11 femte ledd.

Til § 13

Paragrafen gjør unntak fra hovedregelen om at det bare er sykdommer som er angitt i arbeidssykdomsforskriften etter lovforslaget § 12 første ledd andre punktum bokstav a som kan likestilles med ulykkesskade, og dermed dekkes av arbeidsskadeforsikringen. Hensikten er å motvirke at arbeidstaker ikke får likestilt en sykdom med ulykkesskade, fordi sykdommen ikke er angitt i arbeidssykdomsforskriften. Paragrafen bygger på departementets forslag i 2008. Bestemmelsen er ny i forhold til folketrygdloven § 13-4 og yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav c. Det vises til punkt 6.3.3 og 6.3.6.

Første ledd fastslår at også andre sykdommer skal likestilles med yrkesskade. Det forutsetter etter bokstav a at arbeidstakeren sannsynliggjør at sykdommen omfattes av forskrift gitt i medhold av § 12 første ledd andre punktum bokstav b (såkalt medisinsk dokumentasjon). I henhold til bokstav b må også arbeidspåvirkningen (arten) omfattes av denne forskriften, og ha årsaksevne. Kravet til årsaksevne svarer til samme begrep benyttet i lovforslaget § 12 andre ledd bokstav b. Tilsvarende skal kravet i bokstav c om at symptomene har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen, forstås som lovforslaget § 12 andre ledd bokstav c. Alternative årsaksforklaringer er ikke relevant i forbindelse med sannsynliggjøringen av vilkårene i bokstav a, b og c.

Andre ledd åpner for at arbeidsskadeenheten sannsynliggjør alternative årsaksforklaringer til sykdommen etter lovforslaget første ledd. Bestemmelsen skal forstås som lovforslaget § 12 tredje ledd første punktum.

Tredje ledd gjelder for sykdommer som ikke omfattes av forskrift gitt i medhold av lovforslaget § 12 første ledd andre punktum bokstav a og b. Det er et krav om at sykdommen klart skyldes arbeidets særlige art. Arbeidstaker skal ha bevisbyrden. Bestemmelsen er ment å være en snever unntaksregel.

Fjerde ledd klargjør at arbeidstaker skal tas som han eller hun «er» ved årsaksvurderingen etter andre og tredje ledd. Bestemmelsen skal forstås som lovforslaget § 11 femte ledd, jf. lovforslaget § 12 tredje ledd andre punktum.

Femte ledd bestemmer at sykdommer som kan fylle vilkårene etter første eller tredje ledd skal forelegges for arbeidssykdomsutvalget. Departementet vil komme tilbake til opprettelsen av dette utvalget i en senere lovproposisjon.

Til kapittel 5. Medvirkning og foreldelse

Til § 14

Paragrafen gir regler om betydningen av arbeidstakers medvirkning. Den svarer til yrkesskadeforsikringsloven § 14. Det vises til punkt 6.4.

Etter første punktum kan erstatningen settes ned eller falle bort dersom arbeidstaker forsettlig eller grovt uaktsomt har medvirket til skaden. Overtredelsen av aktsomhetsnormen må således være et markert avvik fra det forsvarlige. Videre er sannsynligheten for skadeforvoldelse et moment.

Etter andre punktum skal arbeidstakerens uaktsomhet under enhver omstendighet ikke medføre avkorting eller tap av erstatning for etterlatte (passiv identifikasjon).

Etter tredje punktum framgår det at skadeserstatningsloven § 5-1 gjelder tilsvarende så langt den passer. Henvisningen har betydning for avkortning av erstatningen. Etter skadeserstatningsloven § 5-1 legges det i den forbindelse vekt på vedkommendes atferd, og dens betydning for at ulykken skjedde, omfanget av skadefølgen og forholdene ellers.

Til § 15

Paragrafen inneholder reglene om foreldelse av krav om erstatning. Den svarer til yrkesskadeforsikringsloven § 15. Det vises til punkt 6.5.

Første leddførste punktum om at krav etter loven foreldes etter tre år, svarer til forsikringsavtaleloven § 8-6 første ledd første punktum.

Første ledd andre punktum om at fristen begynner å løpe ved utløpet av det kalenderår da arbeidstakeren fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om det forhold som begrunner kravet, svarer i det vesentlige til forsikringsavtaleloven § 8-6 første ledd andre punktum og må forstås på samme måte. Bestemmelsene er imidlertid ikke helt identiske, da det etter lovforslaget og yrkesskadeforsikringsloven i tillegg oppstilles vilkår om at fristen begynner å løpe fra det kalenderår da arbeidstaker «burde skaffet seg» nødvendig kunnskap. Uttrykket «de forhold som begrunner kravet» må forstås som en henvisning til kunnskap om skaden og at den kan gi rett til erstatning fra arbeidsskadeforsikringen. Dette innebærer at en arbeidstaker som har fått påvist senskader (eksempelvis lungekreft), ikke mister sin rett til erstatning på grunn av foreldelse før tre år etter at han eller hun har fått kunnskap om sykdommen og om at den dekkes av loven om arbeidsskadeforsikring.

Andre ledd slår fast at foreldelsesfristene i foreldelsesloven § 9 og forsikringsavtaleloven ikke skal gjelde. Foreldelsesloven for øvrig får anvendelse så langt den passer.

Tredje ledd bygger på forsikringsavtaleloven 8-6 tredje ledd første, andre og tredje punktum. Bestemmelsen innebærer at forsikringsselskapet ikke kan påberope seg foreldelse før seks måneder etter at de har gitt skriftlig beskjed om at foreldelse vil bli påberopt. Skriftlig beskjed kan også sendes elektronisk, jf. henvisingen til forsikringsavtaleloven § 20-3. Bestemmelsen er ment å hindre at selskapet uten videre skal påberope foreldelse etter at skaden er meldt og eventuelle forhandlinger pågår.

Til kapittel 6. Ikrafttredelse

Til § 16

Paragrafen inneholder reglene om arbeidsskadeforsikringslovens ikrafttredelse. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.