4 Omfanget av gjeldsproblemer

4.1 Innledning

Gjeldsproblemer og andre økonomiske vansker blant private hushold anses i dag som et betydelig samfunnsproblem. På tross av god økonomisk utvikling i Norge, med moderat arbeidsledighet, høyt lønnsnivå og lave boliglånsrenter, er det mange som opplever problemer med å overholde sine gjeldsforpliktelser og andre økonomiske forpliktelser. Dette illustreres bl.a. av et høyt antall inkassosaker, økende gjeldsbelastning for det enkelte hushold, og stor etterspørsel etter gjeldssanering og den økonomiske rådgivningstjenesten. Bakgrunnen for dette er sammensatt, men både forskning på feltet, samt statistiske opplysninger om gjeldsutvikling og gjeldssammensetning på ulike områder, tyder på at for høyt opptak av forbrukskreditter er en betydelig årsaksfaktor. Med forbrukskreditter forstås kredittkort, kjøpekreditter i butikker og såkalte usikrede forbrukslån, altså lån uten pantesikkerhet. I det følgende redegjøres for status og utviklingstrekk på feltet.

4.2 Husholdenes gjeldsbelastning

I følge Finanstilsynet («Finansielt utsyn» 2013) har norske hushold gjennomgående en svært høy og økende gjeldsbelastning. Husholdenes gjeld (innenlandsk bruttogjeld) utgjorde til sammen 2 405 milliarder kroner ved utgangen av mars 2013, noe som var en oppgang fra 2 400 milliarder kroner måneden før. Tolvmånedersveksten var 7,2 % fram til utgangen av mars, og har vært uendret siden november 2012. Gjennomsnittlig gjeld for alle husholdene var 1 048 000 kroner i 2011, noe som utgjorde 36 % av husholdenes bruttoformue i 2011. Dette var en økning på 5,7 % fra 2010. Gjelden i husholdene har i lang tid steget mer enn inntektene, og ligger gjennomsnittlig på ca. 200 % av inntekten. Andelen husholdninger med gjeld større enn tre ganger samlet inntekt, økte fra 9 til 15 prosent fra 2004 til 2011.

Fra årtusenskiftet fram til den internasjonale finanskrisen i 2008 vokste husholdningenes gjeld betydelig raskere enn deres disponible inntekter. Etter en kort periode hvor gjelden utviklet seg i takt med inntektene, har gjeldsbelastningen (gjeld i forhold til inntekt) fortsatt å øke. Veksten i gjeldsbelastning er imidlertid lavere nå enn før finanskrisen. Økningen i gjeldsbelastningen gjelder et flertall av husholdningene. Gjeldsbelastning målt som gjeld i forhold til samlet inntekt viser at en stadig større andel av husholdningene har høy gjeldsbelastning. Andelen husholdninger med gjeld mellom tre og fem ganger samlet inntekt har økt på bekostning av andelen uten gjeld eller gjeld mindre eller lik samlet inntekt. Gjelden i norske hushold er for den alt overveiende delen knyttet til bolig, og det høye gjeldsvolumet har derfor først og fremst sammenheng med høye boligpriser og en stor andel eierboliger. Boliggjelden utgjør om lag 90 % av bruttogjelden.

Flere hushold har gjeld i form av forbrukskreditter. Denne typen kreditt kjennetegnes av høy effektiv rente og kort nedbetalingstid. Slike kreditter utgjorde ved utgangen av 2012 i underkant av 3 % av husholdningenes samlede gjeld. Veksten av slik kreditt var høy frem mot finanskrisen, men falt betydelig i 2009. De siste tre årene har det igjen vært en stigende vekst. I en spørreundersøkelse utført av Statens Institutt for Forbruksforskning for året 2012 (SIFO, Rapport 6/2013) opplyste 14 % av husholdene at de hadde forbrukslån. I overkant av halvparten av disse hadde tatt opp kreditten utenfor egen bankforbindelse, altså i annen bank, finansieringsselskap, butikk, eller lignende. Over 50 % oppgav at de hadde blitt oppmerksomme på tilbudet ved nettreklame. Når det gjelder kredittkort, fremkommer det i rapporten at 79 % av befolkningen har et eller flere slike kort, samt at 84 % av disse hadde brukt kortet det siste året før de ble spurt. Dette er en dobling siden 2007, hvor 41 % opplyste å ha brukt kredittkort. Av de som hadde brukt kredittkort siste år, opplyste 71 % at de hadde benyttet seg av kreditten, altså ved å ikke betale inn hele beløpet ved forfall, slik at det oppstod gjeld. Tilsvarende tall for 2009 var 76 % og for 2010 74 %. Antallet som bruker kredittkort er altså sterkt økende, mens antallet som betaler hele summen ved forfall, er fallende. Av rapporten fremkommer det at 18 % av befolkningen sier de har «kredittkortlån». Gjennomsnittlig utestående for kredittkort opplyses å være kr 37 444 og for forbrukslån kr 103 106.

Selv om forbrukskreditter utgjør bare 3 % andel av de samlede utlån til norske hushold, vil belastningen de utgjør for det enkelte hushold likevel være stor. De månedelige kostnadene ved forbrukskreditt vil på grunn av renteforskjellen være vesentlig større enn ved et boliglån. Som eksempel kan en forbrukskreditt på 150 000 gi like store månedlige utgifter som et boliglån på kr 1,5 mill. Andelen forbrukskreditt i forhold til boliggjeld sier derfor lite om hvor problematisk denne kreditten er for husholdene.

4.3 Inkassostatistikken

Når et krav ikke betales ved forfall, vil det normalt bli sendt til inkasso, som vil være første skritt i innfordringsprosessen. Når kravet kommer til et inkassobyrå, blir dette registrert som en innkommet inkassosak. Finanstilsynets statistikk over slike saker viser en kraftig vekst de senere år.

En av tre nye inkassosaker i 2012 ble avsluttet før betalingsoppfordring ble sendt ut. I mange av sakene betaler skyldneren etter at foretakene har sendt ut purring/inkassovarsel, noe som indikerer at mange av sakene ikke er knyttet til alvorlige betalingsproblemer. En sammenlikning mellom 2011 og 2012, viser følgende utviklingstrekk:

• Nye inkassosaker viser vekst på 4,8 prosent

• Avsluttede inkassosaker viser vekst på 4,6 prosent

• Antall inkassosaker til behandling viser vekst på 3,1 prosent

• Misligholdte forpliktelser til inndrivelse viser vekst på 2,1 prosent

• Innkassert beløp viser vekst på 3,2 prosent

Finanstilsynet opplyser at en del av veksten skyldes at inkassoforetak i større grad enn tidligere forestår utsendelse av purring/inkassovarsel som en del av inkassovirksomheten. Flere saker innrapporteres derfor til Finanstilsynet som del av inkassoforetakenes opplysningsplikt, mens disse tidligere var til inndrivelse hos bedriftene selv. Bedriftene er ikke er underlagt tilsyn eller rapporteringsplikt til Finanstilsynet. Økningen i antall inkassosaker skyldes derfor ikke utelukkende en økning i betalingsproblemer i befolkningen.

Ved utgangen av 2012 var det ca 3,5 mill inkassosaker under arbeid. Dette inkluderer både inkassosaker mot enkeltpersoner og bedrifter.

Ifølge Finanstilsynet var 13 % av inkassosakene mot enkeltpersoner knyttet til forbrukskreditt. Fordelingen mellom sakstypene i desember 2012 var slik:

4.4 Gjeldsordningsloven

Statistikken over åpnede gjeldsforhandlinger mv. må antas å gi en viss indikasjon på utviklingen når det gjelder de tyngre gjeldsproblemene. Statistikken viser at saksmengden holder seg høy, og den synes ikke i nevneverdig grad å være påvirket av konjunkturene de senere årene. I 2011 ble det registrert det høyeste antallet gjeldsordninger noensinne. Også tallene for 2012 var høye, og utviklingen har fortsatt i 2013. Statistikken sier nok også mye om saksavviklingen og kapasiteten hos namsmennene, og er derfor ikke utelukkende knyttet til pågangen fra publikum. Dette gjelder særlig de første årene etter at loven kom. I 1993 kom det henvendelse fra 22 000 personer som ønsket å søke om gjeldsforhandling etter loven. Dette resulterte imidlertid i bare om lag 1100 åpnede saker. I dag er det bedre samsvar mellom henvendelser og saksmengde.

4.5 Utlegg og tvangsforretninger

Statistikken over utleggsforretninger og tvangsforretninger gir også en indikasjon på omfanget og utviklingen av alvorlige gjeldsproblemer. Utlegg er en tvangsmessig stiftelse av pant i et formuesobjekt skyldneren eier, eller et tvangstrekk i lønn eller andre inntekter direkte fra den som utbetaler midlene, som ledd i innfordringen av gjeld. Nedenforstående statistikk fra SSB viser en sterk økning i utleggsforretninger de siste 5-6 årene og et jevnt stigende antall begjæringer om tvangssalg i fast eiendom.

4.6 Forskning om økonomiske problemer i private hushold

4.6.1 Husholdningenes økonomiske situasjon og betalingsproblemer (Husholdenes økonomiske situasjon 2011» prosjektnotat 12/2011 og Sifo-rapport 6-2013)

Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) har siden 1985 målt omfanget av økonomiske problemer (tilbakevendende betalingsproblemer) blant husholdningene. Disse målingene gir gode kunnskaper om utvikingen nesten 25 år tilbake i tid. SIFO konkluderer med at det er en klar trend at omfanget av betalingsproblemer har falt fra begynnelsen av 1990-årene og inn på 2000-tallet. Målingene er gjort ved at et representativt utvalg er blitt spurt om hvorvidt det i løpet av det siste året har hendt at «ditt hushold ikke har hatt penger til å betale regninger eller lån ved absolutt siste forfall». Dersom svaret på dette er ja, blir husholdet spurt om dette har forekommet «en sjelden gang», «av og til» eller «ofte», hvorav de to siste svaralternativene defineres som «tilbakevendende betalingsproblemer». Andel i prosent. Den siste målingen er fra vinteren 2012/13. Det er 6 % av husholdene som opplyser at de har tilbakevendende betalingsproblemer, mot 7,5 % i 2011.

I rapport 6-2013 har SIFO nærmere på den finansielle risikosituasjonen for norske hushold i 2012. Det fastslås at husholdenes rammebetingelser har endret seg dramatisk de senere årene, og at høy vekst i boligpriser og en høy og økende gjeld kan utgjøre en risiko for den finansielle stabiliteten. For mange yngre låntakere utgjør boliglånene mer enn 90 % av boligenes verdi. Inntektsutviklingen har vært god de siste årene hos de fleste hushold. Det pekes samtidig på den vanskelige situasjonen i Europa ellers, og at ytterligere tilbakeslag i EURO-sonen også kan true norsk økonomi. Omfanget av forbrukskreditt har økt betydelig de senere årene, med nesten en dobling siden 2007, selv om boliglån er den dominerende gjeldsformen i Norge. Dette har først og fremst sammenheng med et stort antall selveide boliger og høye priser. Hele 67 % av husholdene har boliglån, mens tallet for studielån er 24 %. 19 % har lånt til å kjøpe bil. De som har mest lån er også mest bekymret for sin situasjon. Bekymringen er først og fremst knyttet til lånenes størrelse og manglende oversikt. Men arbeidsløshet, sykdom og samlivsbrudd er også faktorer som skaper bekymring for betalingsproblemer. SIFO konkluderer med at det i hovedsak er tre forhold som kan føre folk inn i betalingsproblemer; for mye gjeld i forhold til inntekt, ulike livsbegivenheter og livsrelaterte forhold som forsørgelse mv.

4.6.2 Unge voksne og personlig økonomi (SIFO-rapport 4-2013)

Temaet i denne studien er den økonomiske situasjonen for unge mennesker mellom 18 og 25 år. SIFO har spesielt sett på deres låne- og kredittadferd, samt deres eventuelle betalingsproblemer. Utvalget i studien er gjort blant de som har betalt for varer og tjenester med kredittkort det siste året. I gruppen som ble undersøkt var det bare 28 % som ikke hadde lån. Det vanligste lånet var studielån. 7 % hadde forbrukslån, og gjennomsnittlig utestående var ca. kr 40 000. 8 % hadde lånefinansiert bil. Andelen som hadde kredittkort økte med alderen. Blant 18-åringene var det 6 % som hadde tre kort, mens det blant 25-åringene var 25 % som hadde tre eller flere kort. Gjelden var også økende med alderen. De fleste av ungdommene som ble undersøkt mente at deres økonomiske kunnskap var god, og de hadde lært det meste om dette temaet av foreldrene. 4 av 5 mener at det burde vært mer opplæring i personlig økonomi på skolen. Videre var det 7 % av de som deltok i studien som opplyste at de hadde betalingsproblemer. Dette er omtrent som i befolkningen generelt. Men på grunn av utvalgsmaterialet konkluderer SIFO med at unge voksne sannsynligvis har mindre betalingsproblemer enn andre. De aller fleste hadde ordnet opp i sine betalingsproblemer, noe som i stor utstrekning skyldtes hjelp fra foreldrene. Konklusjonen i rapporten er at god økonomisk kunnskap og god orden på økonomien er viktig for å unngå betalingsproblemer. De unge ønsker bedre beskyttelse, mer hjelp og mer økonomiundervisning på skolen. De mener også at det er for lett å få kreditt.

4.6.3 Hvorfor øker antall gjeldsordningssaker i Oslo? (SIFO-rapport 3-2013)

Antallet gjeldsordningssaker har økt de senere årene jf. pkt. 4.4. Hos Namsfogden i Oslo har økningen vært uvanlig høy i 2011. Departementet ba derfor SIFO se nærmere på bakgrunnen for dette. SIFO har gjort en sammenligning mellom åpnede gjeldsforhandlinger i årene 1999, 2004 og 2011. Konklusjonen er at det er store forskjeller mellom de som fikk åpnet gjeldsforhandling i 2011 i forhold til de tidligere årene. Forskjellene er blant annet knyttet til lav inntekt, lånefinansiert forbruk og samlivsbrudd. Når det gjelder betydningen av forbruksgjeld, er forskjellen markant. Denne typen gjeld utgjør nå en andel på 40 % av totalgjelden. Gjennomsnittlig omfang av forbruksgjelden er ca. 315 000, og over halvparten har forbruksgjeld på over kr 200 000. SIFO peker også på at renter og gebyrer utgjør en høy andel av mange av gjeldskravene, og at «rentemekanismen» er en vesentlig årsak til at gjeldsbyrden vokser til et uhåndterlig nivå. Det konkluderes med at hovedforklaringen på den økte saksmengden bl.a. er knyttet til forbrukslån, flere søkere med høye inntekter, og flere søkere over 50 år.

4.6.4 Økonomisk utsatthet (SIFO-rapport 2-2012)

I denne undersøkelsen settes det fokus på bl.a. økonomisk «dugelighet». Et viktig element i dette er om husholdet har en økonomisk buffer eller «noe å gå på» dersom problemer oppstår. Dette kan være formue, verdifulle eiendeler mv. Videre er det mange som betrakter kredittmuligheter som buffer. Et alminnelig synspunkt er at man i alle fall bør ha en eller to månedslønner å gå på. Undersøkelsen viser at omtrent en tredjedel av befolkningen har mindre enn en månedslønn i bakhånd. Disse defineres som en utsatt gruppe økonomisk sett. De har bl.a. tre ganger så høy sannsynlighet for å få betalingsproblemer som normalbefolkningen. Gruppen er kjennetegnet av at husholdet har under kr 400 000 i brutto årsinntekt, lavere kunnskap om økonomi og mer forbrukskreditt enn andre. SIFO antar på denne bakgrunn at andelen med betalingsproblemer raskt kan øke dersom rammebetingelsene endrer seg.

4.6.5 Økonomiske problemer i oppgangstider (SIFO-rapport 8-2010)

Denne rapporten tar for seg den privatøkonomiske situasjonen i kjølvannet av finanskrisen. Det bemerkes her at tilsiget av problemkategorier rent mengdemessig skjer i aldersgruppen 30-50 år. Relativt sett er det imidlertid de yngre og de eldre som skiller seg ut. Det er blant de under 30 år og de mellom 50 og 70 år at utbredelsen av økonomiske vansker øker mest. Dette gjelder enten man ser på indikatorer for lettere betalingsvansker eller alvorlige problemer knyttet til gjeld (tvangssalg, gjeldsordning mv.). Dette antas å kunne representere et nytt særtrekk som kan være en konsekvens av finanskrisen.