5 Hensynet til personvernet

5.1 Generelle bemerkninger

Behandling og utveksling av personopplysninger er en nødvendig forutsetning for et moderne og velfungerende samfunn. Ved siden av å gi gode, sikre og lett tilgjengelige tjenester for publikum, kan dette også bidra til å forebygge og avverge uønskede forhold i samfunnet. På den annen side kan behandling av personopplysninger også true vernet av privatlivets fred, særlig dersom opplysningene blir brukt utenfor sitt formål, eller kommer på avveie.

Personvern er et uttrykk for den enkeltes og samfunnets behov for vern om den personlige integritet. Personvernet er derfor nært knyttet til enkeltindividers rett til selvbestemmelse og privatliv. Et vesentlig element i personvernet er at enhver i utgangspunktet skal kunne bestemme hva andre skal få vite om egne personlige forhold. Personvern i denne sammenhengen kan også kalles «personopplysningsvern». Det er på dette området man finner det sterkeste lovfestede vern, for eksempel i personopplysningsloven, regler om taushetsplikt mv. Personvernregelverket skal bl.a. sikre at det ikke behandles flere opplysninger enn det som er nødvendig for et konkret formål, og at det bare behandles opplysninger for formål som er legitime. Videre skal personopplysningene være korrekte, fullstendige, relevante og tilstrekkelige for det enkelte formål. På den annen side kan ikke selvbestemmelsesretten være uinnskrenket. I noen tilfeller kan samfunnets interesser veie tyngre enn hensynet til den enkeltes interesse i å verne om sin person. Viktige mothensyn i personvernsammenheng kan dermed være utøvelsen av sentrale samfunnsfunksjoner som kriminalitetsforebygging og kontrollvirksomhet. Behandling av personopplysninger kan dessuten være i den registrertes interesse. Dette kan være tilfellet ved gjenbruk av personopplysninger, hvor for eksempel brukere av offentlige tjenester slipper å gi samme opplysninger flere ganger, eller slipper å gi opplysninger fordi disse allerede er tilgjengelige.

Et tiltak som vurderes iverksatt, og som innebærer inngrep eller trusler mot personvernet, må således fra sak til sak veies opp mot relevante samfunnshensyn og andre interesser. Dette omtales som forholdsmessighetsprinsippet. Avveiningene som gjøres i denne sammenhengen betegnes som proporsjonalitetsvurderinger. Et sentralt tema i disse vurderingene er hvor inngripende personvernkonsekvenser det er tale om i det aktuelle tilfellet, og hvor tungtveiende samfunnsinteresser eller andre interesser det er tale om å verne. Det må også tas hensyn til hvor stor den samlede integritetskrenkingen mot den registrerte er. Ulike samfunnsinteresser vil her ha ulik vekt. Rent økonomiske interesser vil for eksempel ha mindre vekt enn vern om liv og helse, men også vern om økonomiske interesser kan være tungtveiende dersom de økonomiske utslagene er store. Vurderingen vil ofte måtte omfatte flere alternative løsninger til det tiltak som vurderes iverksatt. Det må samtidig undersøkes hva som kan gjøres for å begrense ulemper og uønsket spredning av personopplysninger. Dette kan være tilgangskontroll, krav om kryptering av opplysninger som skal utveksles, begrensninger i omfanget av de registrerte opplysningene mv. Tiltaket må ikke være mer inngripende enn det som er nødvendig for å verne samfunnsinteressene.

5.2 Personvernmessige konsekvenser av registrering av gjeldsopplysninger

5.2.1 Innledning

I henhold til utredningsinstruksen skal hver sak inneholde en utredning av antatte vesentlige konsekvenser av den beslutning som foreslås truffet. Dette innebærer at det innledningsvis i utredningsarbeidet må foretas en overordnet vurdering av om tiltaket har vesentlige personvernkonsekvenser, jf. publikasjonen «Veileder til utredningsinstruksen – vurdering av personvernkonsekvenser», side 10 høyre spalte første avsnitt. Denne innledende vurderingen vil ikke være så grundig som selve utredningen av personvernkonsekvenser, selv om vurderingstemaet for så vidt er det samme.

Vurderingen av om et tiltak har vesentlige personvernmessige konsekvenser vil dermed i praksis være en «forenklet personvernvurdering», jf. veilederen side 10 høyre spalte annet avsnitt. Da forslaget om gjeldsregistrering ble sendt på høring, var det ikke foretatt noen særskilt utredning av personvernkonsekvensene av tiltaket. Bakgrunnen for dette var at tiltaket ble vurdert til ikke å ha vesentlige personvernmessige konsekvenser. Departementet ser det imidlertid som ønskelig at bakgrunnen for denne vurderingen kommer tydeligere frem, og vil gjøre nærmere rede for denne i punkt. 5.2.2. nedenfor. På bakgrunn av innspill under høringen, har departementet kommet til at det også bør foretas en grundigere analyse av enkelte personvernmessige sider ved forslaget, herunder forslagets proporsjonalitet, jf. pkt. 5.3.

5.2.2 Vurderingen av om tiltaket har vesentlige personvernmessige konsekvenser

Departementet vil i det følgende gi en vurdering av om registrering av forbrukskreditt kan antas å ha vesentlig personvernmessige konsekvenser, bl.a. basert på de nevnte kriteriene.

Departementet tar utgangspunkt i at opplysninger om forbrukskreditt ikke anses som sensitive, jf. personopplysningsloven § 2. Det må likevel legges noe vekt på at en større del av befolkningen trolig vil mene at opplysningene er beskyttelsesverdige. Det antas etter dette at den type opplysninger det er tale om å registrere, i noen grad trekker i retning av at tiltaket kan ha vesentlige konsekvenser for personvernet.

Det vil også være relevant å gjøre en vurdering av opplysningskvaliteten og opplysningenes detaljeringsgrad. Det må legges opp til gode tekniske løsninger for innsendelse og mottak av opplysninger slik at opplysningene blir korrekte. Foretakene har ingen interesse i å rapportere opplysninger som ikke er riktige. Det legges derfor til grunn at opplysningskvaliteten blir høy. Detaljeringsgraden på opplysningene som skal registreres må være slik at den er tilpasset formålet med registreringen. Det vil ikke bli registrert opplysninger som ikke er nødvendig for at formålet med registreringen oppnås. For at kredittyter skal kunne nyttiggjøre seg opplysningene ved kredittvurdering, er det behov for visse opplysninger om den enkelte kreditt, som blant annet innvilget kredittramme og oppdateringer knyttet til hva som er disponert. Nærmere om hva som skal registreres på den enkelte kreditt foreslås regulert i forskrift om rapporteringsplikten, jf. pkt 6.3.3. Departementet antar at disse forhold taler for at tiltaket ikke er vesentlig mht. personvernkonsekvenser.

Et annet kriterium som må vurderes i denne sammenhengen er hvor omfattende behandling det legges opp til, herunder antallet personer det er tale om å registrere, antallet opplysninger om den enkelte og om det er fare for uhjemlet kopling opp mot andre registre eller bruk utenfor formålet. Det er også av betydning i hvilken grad den registrerte har selvbestemmelsesrett vedrørende registreringen, samt om denne er kjent med behandlingen av opplysningene. Når det gjelder antallet personer det er tale om å registrere, antar departementet at dette klart vil trekke i retning av vesentlighet. Registreringen vil utvilsomt komme til å omfatte et høyt antall personer. Antallet opplysninger om den enkelte skal imidlertid være tilpasset formålet med registreringen, og det vises her til forrige avsnitt.

På bakgrunn av at behandlingen av opplysningene i første omgang vil skje i Brønnøysundregistrene og i konsesjonshavende kredittopplysningsbyråer, samt at det tas sikte på en relativt streng tilgangskontroll, legges det til grunn at faren for misbruk, kopling eller spredning av opplysningene til uvedkommende vil være begrenset. Både Brønnøysundregistrene og kredittopplysningsbyråene har lang erfaring med behandling av beslektede typer opplysninger. Brønnøysundregistrene som behandlingsansvarlig for gjeldsopplysningene har i tråd med krav etter personopplysningsforskriften § 2-4 gjennomført en risikovurdering for kartlegging av sannsynligheten for og konsekvensene av sikkerhetsbrudd. Det er også gjort vurderinger knyttet til risikoreduserende tiltak internt i Brønnøysundregistrene, ved bruk av tjenester og i kommunikasjonen med eksterne parter. Brønnøysundregistrene konkluderer med at analysen som er gjort gir grunnlag for å iverksette tiltak for å oppnå et tilstrekkelig sikkerhetsnivå for opplysningene. Departementet mener at disse forhold taler for at tiltaket ikke har personvernkonsekvenser av vesentlig betydning.

Endelig vil det måtte legges noe vekt på at de registrerte ikke har selvbestemmelsesrett, men at de vil kunne gjøres godt kjent med den lovbestemte behandlingen av opplysningene, særlig ved en gjenpartsordning, tilsvarende praksis ved utlevering av kredittopplysninger i dag.

Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at tiltaket ikke har slike personvernmessige konsekvenser at det foreligger en plikt til å foreta en særskilt konsekvensutredning av dette spørsmålet. Det er her særlig lagt vekt på at det ikke er tale om å registrere sensitive opplysninger og at faren for misbruk av opplysningene er liten. På bakgrunn av at personvern har vært sterkt framme i debatten om gjeldsregistrering, er det likevel funnet nødvendig å omtale de mest sentrale personvernspørsmål registrering av gjeldsopplysninger reiser, herunder om tiltaket vil være proporsjonalt i forhold til de personverninngrep det medfører.

5.3 Nærmere om enkelte personvernmessige konsekvenser av registrering av gjeldsopplysninger

5.3.1 Innledende bemerkninger, endring i forhold til dagens situasjon

Registrering av gjeldsopplysninger vil representere en endring i forhold til dagens situasjon ved at de aktuelle opplysningene blir samlet og tilgjengeliggjort for kredittopplysningsformål. Opplysningene som skal registreres, finnes riktignok allerede i det enkelte finansforetak og i Skattedirektoratet etter årlig rapportering fra finansforetakene, men de kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet.

5.3.2 Særskilt begrunnelse av hvorfor samtykke ikke er valgt som behandlingsgrunnlag

Departementet foreslår, som beskrevet under punkt 6.3, at det innføres en lovbestemt plikt for finansforetakene til å rapportere de aktuelle gjeldsopplysningene til Løsøreregisteret. Etter personopplysningsloven § 8 første ledd er det ikke krav om samtykke fra den registrerte når adgangen til behandling av personopplysning er fastsatt i lov. Slik departementet ser det, vil samtykke uansett ikke være et egnet behandlingsgrunnlag i forbindelse med gjeldsregistrering, da kredittyter kan stille registrering som vilkår for å innvilge kreditten. Ifølge personopplysningsloven § 2 nr. 7 skal et samtykke ved siden av å være informert også være frivillig. Frivillighetskravet ved samtykke innebærer at den som skal gi samtykket må ha et reelt valg, noe som ikke kan anses å være tilfellet i denne sammenheng.

For øvrig kunne en tenke seg at en reservasjonsrett kunne bidra til å begrense de personvernmessige betenkelighetene med et gjeldsregister. I sammenheng med gjeldsregistrering vil imidlertid de samme mothensyn som ved aktivt samtykke også gjøre seg gjeldende ved en reservasjonsrett. Departementet mener derfor det ikke er aktuelt å innføre reservasjonsrett ved etablering av gjeldsregister, da dette i betydelig grad vil kunne svekke registerets bruksverdi. Et viktig hensyn er også at det skal være enkelt for finansforetakene å få tilgang til opplysningene, slik at opplysningene kan inngå i en automatisert kredittvurdering. Dette vil være med å sikre at opplysningene bli brukt som forutsatt.

5.3.3 Om de samfunnsinteresser tiltaket skal verne og ivareta

Formålet med å registrere gjeldsopplysninger er å motvirke gjeldsproblemer. Det er foran redegjort for omfanget av denne typen problemer. Etter departementets oppfatning er gjeldsproblemer og andre økonomiske problemer i private hushold et betydelig samfunnsproblem, og det er liten tvil om at forbrukskreditter er en betydelig årsaksfaktor. Det vises for øvrig til punkt 4.

5.3.4 Om tiltakets formålsmessighet

Et sentralt spørsmål er om tiltaket er egnet til å begrense alvorlige gjeldsproblemene i private hushold. Det er en rekke årsakssammenhenger bak slike problemer, bl.a. sykdom, tapsbringende næring, samlivsbrudd mv., samtidig som at et høyt opptak av forbrukskreditter stadig oftere peker seg ut som hovedårsak. Det vises her til den fremstilling som er gitt i punkt 4 foran. Hovedbegrunnelsen for tiltaket er at det skal legge til rette for en mer presis kredittvurdering av personer som søker om ulike former for kreditt.

En kredittvurdering går ut på å avgjøre risikoen for at den som søker om kreditten, skal få problemer med tilbakebetalingen. Et vesentlig element i denne vurderingen, vil naturlig nok være hvor mye gjeld og gjeldsutgifter vedkommende har fra før. Ved søknad om større kreditter, vil søkeren måtte opplyse om gjeldsforhold i søknaden. I en del tilfeller opplyser imidlertid ikke søkeren om alle gjeldsforpliktelser. Dette kan være bevisst, men kan også skyldes manglende oversikt. Kredittyter vil da ikke ha mulighet til å undersøke om søkeren har gjeldsforpliktelser som ikke er registrert, slik forholdet i dag er med forbrukskreditter.

Som det er redegjort for i punkt 3.2 foran, skjer kredittvurderingen i dag i de fleste tilfeller ved en automatisert prosess, med elektronisk innhenting av opplysninger om inntekter, skattemessige forhold, formue, betalingsanmerkninger, registrerte gjeldsforhold, for eksempel fra Grunnboka og Løsøreregisteret mv. Opplysninger om gjeld som ikke er registrert på noen måte vil dermed ikke fanges opp, noe som kan lede til at det blir innvilget kreditter som burde vært avslått. Dette gjelder foruten ved søknad om forbrukskreditter, også ved boliglån og andre typer kreditt. Muligheten til å bruke de aktuelle gjeldsopplysningene i kredittvurderinger vil derfor gi finansforetakene mye bedre oversikt over kredittsøkernes økonomi, slik at det kan gjøres en bedre begrunnet vurdering av om kreditt bør innvilges eller ikke. Registrering av gjeldsopplysninger vil også kunne gi den enkelte bedre oversikt over egne gjeldsforhold. Departementet antar på denne bakgrunn at tiltaket er målrettet når det gjelder å motvirke gjeldsproblemer. Departementet legger derfor til grunn at tiltaket er formålsmessig.

5.3.5 Opplysningenes karakter

I høringsnotatet ble det foreslått at følgende opplysninger skal registreres om hver kreditt: identifikasjonsnummer knyttet til kreditten, angivelse av type kreditt, innvilget ramme og utnyttet kreditt. Endelig fastsettelse av hvilke opplysninger som skal registreres skal fastsettes i forskrift. Det opplyses likevel nå om at de opplysninger som skal registres om hver kreditt i hovedtrekk samsvarer med det som ble foreslått i høringsnotatet. De opplysninger som foreslås registrert, anses ikke som sensitive personopplysninger iht. personopplysningsloven § 2, og er dermed ikke underlagt noe særskilt vern i loven. Opplysningene er underlagt taushetsplikt i finansforetakene, og mange mener dette er opplysninger som er beskyttelsesverdige. I en undersøkelse utført av Transportøkonomisk Institutt fra 2005 svarte ca. halvparten av de spurte at det er «veldig viktig» å beskytte opplysninger om personlig økonomi, mens den andre halvparten mente det var «litt viktig», «lite viktig» eller «helt uviktig». I hvilken grad denne oppfatningen kan overføres til de gjeldsopplysninger som omfattes av forslaget, samt den tilleggsinformasjon som er nevnt ovenfor, er imidlertid usikkert. Registreringen og den åpne tilgangen av opplysninger om pantesikret forbrukskreditt som allerede skjer, f.eks. i Løsøreregisteret, anses etter det departementet kjenner til, heller ikke å være problematisk i forhold til personvernhensyn.

5.3.6 Datakvalitet

Registrering av forbrukskreditt vil i praksis være videreformidling og sammenstilling av opplysninger som er registrert i finansforetakene. Dette er opplysninger som bl.a. oversendes skattemyndighetene og danner grunnlag for likningen. Det er grunn til å tro at disse opplysningene holder en meget god kvalitet, og at risikoen for feilrapportering er liten. Opplysningene skal oppdateres jevnlig, slik at opplysningene i registeret skal samsvare godt med den registrertes aktuelle gjeldssituasjon. I høringsnotatet ble det foreslått at ny kreditt skal rapporteres uten «ugrunnet opphold» og at saldoopplysninger skal oppdateres månedlig. Endelige regler om oppdatering skal fastsettes i forskrift. Departementet vil ved utforming av forskrift også se hen til anbefalinger fra Løsøreregisteret og en referansegruppe fra finansforetakene og kredittopplysningsbyråene, i tillegg til mottatte høringsuttalelser. Det opplyses allerede nå at det ikke vil legges opp til en sjeldnere oppdateringsfrekvens enn det som ble foreslått i høringsrunden.

5.3.7 Omfanget av registreringen

Dersom et tiltak omfatter et høyt antall personer, vil dette være et viktig moment i vurderingen av hvor inngripende det er personvernmessig. Som vist til pkt. 4.2 svarte 79 % at de hadde et eller flere kredittkort i en undersøkelse utført av SIFO. De fleste myndige personer vil derfor bli omfattet av den foreslåtte registreringsløsningen.

5.3.8 Fullstendighet

For å sikre høy grad av fullstendighet innenfor den gruppen gjeldsopplysninger som omfattes, skal kredittyterne pålegges en rapporteringsplikt, samt at det vil bli ført tilsyn med at denne plikten overholdes. Når det gjelder kravet om fullstendighet, bemerkes det for øvrig at dette hensynet ikke er fremtredende ved den type register det her er tale om. Det er etter departementets oppfatning en misforståelse at registeret ikke vil fungere dersom man ikke er sikret fullstendighet. Registeret vil ha stor nytteverdi, selv om det unntaksvis skulle forekomme at et gjeldsforhold ikke blir innrapportert eller blir innrapportert for sent e.l. Det legges ikke opp til at registeret skal ha negativ troverdighet. For så vidt kan situasjonen sammenliknes med rapporteringen av betalingsanmerkninger, som står svært sentralt ved all kredittvurdering, og hvor innrapportering blant annet foretas av inkassobyråene på frivillig basis. Dette registeret har god virkning selv om det av og til skulle forekomme svikt i innrapporteringen.

5.3.9 Innsyn og gjenpart

Den registrerte vil på ethvert tidspunkt kunne kreve innsyn i de opplysninger som er registrert om seg selv både hos Løsøreregisteret og hos kredittopplysningsbyråene, jf. personopplysningsloven § 18. Den registrerte vil også motta gjenpart fra kredittopplysningsbyråene ved utlevering av gjeldsopplysningene, tilsvarende som ved ordinær kredittopplysningsvirksomhet i dag, jf. personopplysningsforskriften § 4-4. Det antas at personverninteressene er godt ivaretatt når det gjelder informasjon til den registrerte.

5.3.10 Sletting av opplysninger

Personopplysninger skal slettes når det ikke lenger er bruk for dem. Det vises her til personopplysningslovens forbud mot å lagre unødvendige opplysninger, jf. § 28, hvoretter den behandlingsansvarlige ikke skal «lagre personopplysninger lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen». Opplysninger om gjeldsforhold vil det være bruk for så lenge det består et gjeldsforhold eller en trekkmulighet. Det legges derfor opp til at opplysningene om et kredittengasjement blir slettet når kreditten er innfridd dersom det er tale om et nedbetalingslån. Ved rammekreditter som når som helst kan gjøres effektive ved belastning, for eksempel kredittkort, vil registreringen bestå frem til engasjementet sies opp. Det er reist spørsmål om opplysningene bør lagres av hensyn til etterfølgende dokumentasjonskrav i forbindelse med spørsmål om fraråding mv. Dette kan også løses ved at det enkelte finansforetak lagrer opplysninger om grunnlaget for kredittvurderingen, herunder dokumentasjon om hvilken informasjon som var tilgjengelig og som ble hentet ut da kredittvurderingen ble gjort. Om sletting vises for øvrig til punkt 6.6.

5.3.11 Virkemidler som kan begrense personvernmessige ulemper ved tiltaket

Forslaget legger opp til at bare opplysninger som er relevante og nødvendige skal registreres. Samtidig skal tilgangen til opplysningene begrenses til bare finansforetak og offentlige kredittytere som foretar kredittvurdering på bakgrunn av en konkret kredittsøknad, og til konsesjonshavende kredittopplysningsbyråer. Tilgangen til opplysningene vil derfor bli snevrere enn ved en ordinær kredittopplysning, hvor opplysninger kan utleveres til den som har saklig behov. For øvrig vil gjeldende regler om håndtering av avvik ved behandling av personopplysninger, jf. personopplysningsforskriften § 2-6 og punkt 2 i Datatilsynets konsesjon for banker og finansieringsselskaper, komme til anvendelse.

5.3.12 Vurdering av alternative tiltak

5.3.12.1 Innledning

Ved iverksetting av tiltak som kan ha personvernmessige konsekvenser må det vurderes om det finnes alternative tiltak som kan realisere det samme formålet med mindre personverninngrep. Tiltak som har vært framme i diskusjonen om etablering av gjeldsregister er bl.a. strengere krav til kredittvurdering, begrensinger i markedsføringen av forbrukskreditter, samt maksimalrente på slik kreditt. Også krav om fremleggelse av selvangivelse ved all kredittgivning har vært foreslått.

5.3.12.2 Begrensninger i markedsføringen av forbrukskreditter

Kredittkort og forbrukslån markedsføres i stort omfang, og i de fleste medier. Særlig på nett og TV kan reklamen for disse produktene være påtrengende. I tillegg til dette kommer direkteadressert post, telefonsalg og standsalg, samt reklame fra tilbyderne av ulike varer og tjenester som kan selges på kreditt. Også låneagentene, som står for en betydelig andel av den totale markedsføringen, bør nevnes.

Forbrukerombudet, som fører tilsyn med markedsføring av kreditt både etter finansavtaleloven og markedsføringsloven, har flere ganger påpekt at markedsføringen av forbrukslån og kredittkort har blitt mer omfattende og at stadig nye virkemidler tas i bruk. Forbrukerombudet mener derfor at det foreligger et behov for nærmere regulering av markedsføring av kreditt, og har utarbeidet et forslag til forskriftsregulering som er oversendt til departementet. Departementet mener at forslaget er interessant, og vil vurdere dette i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet, som har ansvaret for deler av det relevante lovverket. Det må blant annet gjøres en vurdering av om EØS-avtalen og relevante EU-direktiver åpner for en særskilt regulering av dette.

Strengere regulering av markedsføringen av kreditt kan føre til at færre personer fristes til å ta opp kreditt, og kan således være et virkemiddel for å redusere gjeldsproblemer som følge av for høyt opptak av forbrukskreditt. Tiltaket vil imidlertid ikke ha noen innvirkning på finansforetakenes vurdering av hvem som bør få lån. En eventuell regulering av markedsføring vil derfor ikke ha effekt på bankenes utlånspraksis på samme måte som registrering av gjeld. Departementet mener derfor at regulering av markedsføring eventuelt må inngå som et supplement til registrering av gjeldsopplysninger, og ikke som et alternativt tiltak.

5.3.12.3 Strengere krav til kredittvurdering

Et mulig alternativ til gjeldsregistrering kunne være at kredittyterne ble pålagt å foreta bedre kredittvurderinger, herunder at det alltid skal spørres om eksisterende gjeld, også ved søknad om småkreditter og kredittkort. Mange har imidlertid ikke full oversikt over sin gjeldssituasjon eller velger å ikke opplyse om alle gjeldsposter. En annen utfordring ved å basere vurderingen på at kredittsøkeren selv opplyser om eksisterende gjeld, er at kredittvurderingen er mindre omfattende når det gjelder småkreditter og at innhentingen av opplysninger skjer ved en automatisert prosess.

Det store omfanget av søknader gjør det upraktisk å foreta en manuell vurdering og kontroll av opplysninger om gjeld i hver enkelt sak. En slik forenklet kredittvurdering av småkreditter er i dag ansett å ligge innenfor gjeldende krav til kredittvurdering i finansavtaleloven. Slik departementet ser det, vil imidlertid et register over forbruksgjeld bidra til bedre kredittvurderinger ved søknad om småkreditter ved at den elektroniske kredittvurderingen da også vil omfatte gjeldsopplysninger. Et krav om strengere kredittvurdering vil ha begrenset effekt så lenge sikre opplysninger om gjeldsforhold ikke er tilgjengelige.

5.3.12.4 Maksimalrente for forbrukskreditt

Rentetak, renterestriksjoner eller maksimalrente kan tenkes å ha en viss effekt på omfanget av forbrukskreditter og betalingsproblemer. Lavere fortjenestemarginer kan fremtvinge en strengere kredittvurdering hos finansforetakene, slik at færre blir tilbudt lån. På den annen side er tapene så små på forbrukskreditt totalt sett, at effekten neppe ville blitt særlig stor med mindre man hadde satt rentetaket svært lavt. Det er i tillegg en viss fare for at lavere rente kan føre til større utlån til den enkelte, slik at effekten i noen utstrekning ville ha blitt utliknet av dette. Effekten av renterestriksjoner er derfor usikker. En større studie om virkningen av renterestriksjoner i EU-landene kunne ikke dokumentere mindre gjeldsproblemer i land med renterestriksjoner. På den annen side viser studien at renterestriksjoner trolig reduserer tilgangen på kreditt for risikogrupper.

Renterestriksjoner vil uansett ikke føre til at finansforetakene får flere opplysninger om kundens eksisterende gjeld, slik at det kan gjøres mer presise kredittvurderinger. På samme måte som regulering av markedsføring av kreditt, anser departementet ikke en regulering av rentenivået for å være et alternativ til registrering av kreditt. Et slikt tiltak må eventuelt være et supplement til gjeldsregistrering.

5.3.12.5 Krav om fremleggelse av selvangivelse ved kredittsøknad

I forbindelse med skattelikningen utarbeides det hvert år en liste over den enkeltes gjeldsforhold. Disse opplysningene kommer i hovedsak direkte fra finansforetakene, slik at skatteyterne i praksis bare behøver å kontrollere opplysningene. Dersom det finnes gjeldsposter som ikke har kommet med, må den enkelte selv sørge for å melde inn disse. Ved at det gis skattemessig fradrag i inntekten for betalte renter, har skattyteren en egeninteresse i at all gjeld kommer med. For det tilfellet at all gjeld meldes inn, har skatteetaten en komplett oversikt over samtlige skatteyteres gjeldsforhold. Det er på denne bakgrunn foreslått å innføre et krav om fremleggelse av selvangivelse ved søknad om kreditt, slik at kredittyter både kan benytte opplysningene til å innhente opplysninger om gjeldsforhold, samt å kontrollere slike opplysninger dersom de er innhentet fra kredittsøker.

Departementet er kjent med at det i mange tilfeller kreves fremlagt selvangivelse eller utskrift av likningen ved søknad om lån og kreditt, og at dette i mange tilfeller er et nyttig hjelpemiddel ved kredittvurderingen. Et problem er imidlertid at de aktuelle opplysningene raskt blir foreldet, slik at det blir usikkerhet knyttet til om de gir et riktig bilde av gjeldsomfanget på søknadstidspunktet. I tillegg vil det ved småkreditter være upraktisk å innhente selvangivelse på grunn av at prosessen er automatisert. Det vises her til punkt 3.

5.3.13 Tiltakets forholdsmessighet – samlet vurdering

Departementet har kommet til at registrering av gjeldsopplysninger ikke medfører slike inngrep i personvernet at tiltaket fremstår som uproporsjonalt i forhold til det formål som skal realiseres. Departementet har lagt vekt på at gjeldsproblemene i private hushold er et stort og tiltagende samfunnsproblem. Antallet tvangsforretninger mot enkeltpersoner er økende, og 2011 og 2012 var rekordår når det gjelder saksmengden etter gjeldsordningsloven. Departementet finner samtidig at tiltaket medfører kun moderate personvernkonsekvenser, jf. drøftelsene ovenfor. Det er også lagt vekt på at registrering av gjeldsopplysninger i mange tilfeller vil være en fordel også for den registrerte. Personer som søker om kreditt har en sterk egeninteresse i at det ikke gis lån som fører til økonomiske problemer. En presis kredittvurdering vil både redusere sannsynligheten for mislighold og gi et bedre grunnlag for fraråding. Tilgang til de registrerte opplysningene kan også bidra til bedre oversikt over egne gjeldsforpliktelser.