7 Økonomiske og administrative kostnader

7.1 Konsekvenser for enkeltpersoner

Formålet med registrering av gjeldsopplysinger i Løsøreregisteret er å sette finansforetakene i stand til å gjøre mer presise kredittvurderinger. Med tilgang til gjeldsopplysninger vil finansforetakene ha bedre grunnlag for å vurdere om en kredittsøker kan betjene det lånet det søkes om, og foretaket kan da i større grad avslå kredittsøknader dersom søkeren har for mye gjeld fra før. Dette vil føre til at enkelte personer som ønsker et lån, ikke vil få det. På kort sikt vil vedkommende da ikke få løst sitt akutte behov eller ønske om penger. På lengre sikt antas det at dette vil redusere antall personer med gjeldsproblemer som følge av for høy gjeldsbyrde.

Mer presise kredittvurderinger kan også føre til at enkelte vil få låne mer ved at finansforetakene ikke må kalkulere inn en risiko knyttet til hvor mye gjeld kredittsøkeren har. Når den faktiske gjeldssituasjonen er kjent, vil finansforetaket kunne gjøre en mer konkret vurdering for hver enkelt kredittsøker. Dersom dette fører til at finansforetaket kan være trygg på at søkeren kan betjene lånet, vil en eventuell innvilgelse av kredittsøknaden ikke være en negativ effekt.

En positiv effekt for enkeltpersoner vil være at det blir enklere å skaffe seg en oversikt over egen gjeldssituasjon. Den registrerte kan få tilgang til de opplysninger som er registrert både fra Løsøreregisteret og fra kredittopplysningsbyråene. Det er mange enkeltpersoner som ikke har fullgod oversikt over egen økonomi. De registrerte opplysningene vil da kunne være et viktig bidrag for å gi bedre oversikt. Den registrerte vil også kunne ta med seg opplysningene til namsmannen eller Nav, dersom det er behov for bistand til gjeldsforhandlinger.

En mulig sideeffekt er også at noen vil avstå fra å søke om kreditt når vedkommende vet at gjeldsopplysningene vil være kjent for kredittyter ved kredittvurderingen. Registrering av gjeldsopplysninger kan da også ha en forebyggende effekt på gjeldsproblemer ved at det søkes om mindre kreditt. Det vises til pkt. 2.5.2 om antatt effekt av den svenske løsningen for registrering av gjeldsopplysinger.

7.2 Konsekvenser for næringslivet

Muligheten til å gjøre mer presise kredittvurderinger, vil innbære at finansforetakene kan redusere risikoen for tap på utlån. Dette vil sannsynligvis ha en positiv økonomisk effekt for finansforetakene ved at tapene begrenses. I tillegg kan selskapenes administrative kostnader knyttet til oppfølging av misligholdte lån reduseres.

Den økte tilgangen på gjeldsopplysninger kan også styrke konkurransen i markedet ved at alle får tilgang til de samme opplysningene. I dag har de større finanskonsernene en fordel ved at de har tilgang til mer opplysninger om kundene sine enn mindre aktører. Styrket konkurranse mellom aktørene kan føre til lavere renter på utlån.

En rapporteringsplikt for finansforetakene innbærer at det må etableres tekniske løsninger for oversendelse av data til Løsøreregisteret. Dette vil innebære en kostnad for finansforetakene. Nødvendig krav til den tekniske løsningen vil imidlertid bli utarbeidet i samarbeid mellom Løsøreregisteret og representanter for finansforetakene, slik at rapporteringen kan skje på en mest mulig hensiktsmessig måte for alle parter. I høringen ble det spurt særskilt om innspill på hvilke konsekvenser den foreslåtte rapporteringsplikten vil medføre for finansforetakene. Alle finansforetak som har uttalt seg, anser det som ønskelig at det pålegges en plikt til å rapportere. Ingen har gitt uttrykk for at kostnadene forbudet med en rapporteringsplikt vil være problematiske, så lenge man ikke går inn for en løsning med sanntidsrapportering.

Kredittopplysningsbyråene vil måtte legge teknisk til rette for registrering av en ny type opplysninger. Løsøreregisteret vil samarbeide med kredittopplysingsbyråene om etablering av en løsning for utlevering av opplysinger, slik at dette kan gjøres på en hensiktsmessig måte. Tilgangen til kredittopplysningene innebærer at datagrunnlaget som kredittopplysningsbyråene kan tilby sine kunder, øker. Dette må antas å ha positiv effekt på kredittopplysningsbyråenes omsetning.

Registrering av gjeldsopplysinger kan også bidra til at finansforetakenes ansvar for å føre en forsvarlig utlånspolitikk øker. Finansforetakene har i dag en lovfestet plikt til å kredittvurdere sine kunder, og dette skal «om nødvendig» skje på grunnlag av opplysninger fra relevant database, jf. finansavtaleloven § 46b. Hvorvidt det er gjort oppslag mot registrerte gjeldsopplysninger vil være et relevant moment ved vurdering av om disse pliktene er oppfylt. Som beskrevet i pkt. 6.5.4 vil det være en større risiko for lemping av forbrukerens forpliktelser etter finansavtaleloven § 47 dersom et finansforetak ikke har frarådet et lån som følge av at gjeldsregisteret ikke har vært sjekket.

7.3 Konsekvenser for det offentlige

Etablering av en registreringsløsning i Løsøreregisteret vil innbære kostnader for det offentlige. Løsøreregisteret har anslått at det vil koste om lag 3 millioner kroner å utvikle et registreringssystem. Driftsutgifter knyttet til Løsøreregisterets registrering er planlagt finansiert gjennom gebyr ved avgivelse av opplysninger til kredittopplysningsbyråene, og vil derfor ikke innebære en kostnad for det offentlige.

Tilgang til gjeldsopplysninger ved vurdering av kredittsøknader vil medføre at offentlige kredittytere, som Husbanken, kommunene og Statens Pensjonskasse, kan gjøre bedre kredittvurderinger ved utlån, og således redusere risikoen for tap ved utlån fra det offentlige.

Som beskrevet ovenfor vil bedre kredittvurderinger kunne føre til at det innvilges færre lån til enkeltpersoner som ikke klarer å betjene gjelden sin. Dette vil kunne redusere tilfeller der enkeltpersoner får alvorlige gjeldsproblemer. Det offentlige bruker i dag store ressurser på behandling av saker knyttet enkeltpersoner med gjeldsproblemer gjennom den kommunale rådgivningstjenesten, rådgivningstelefonen 800GJELD og ved behandling av saker etter gjeldsordningsloven og tvangsfullbyrdelsesloven. Det antas at antallet saker vil synke dersom gjeldsopplysninger blir tilgjengelig og benyttes i kredittvurderingssammenheng, og at dette igjen kan føre til reduserte kostnader for det offentlige.

Kostnadene knyttet til behandling av gjeldsordningssaker er på omlag 100 millioner kroner per år. I 2011 ble det åpnet omlag 3200 nye gjeldsforhandlinger etter gjeldsordningsloven. Dette tilsier en gjennomsnittlig kostnad per sak på cirka 30 000 kroner. Det er ikke mulig å anslå hvor mange tilfeller av alvorlige gjeldsproblemer gjeldsregistrering totalt vil forebygge, men departementet antar at tiltaket vil ha effekt.