4 Endring i lov om bidragsforskott § 5 – økt bidragsforskott for mottakere med lav inntekt og barn over 11 år

4.1 Gjeldende rett. Bakgrunn

Barn under 18 år som ikke bor sammen med begge foreldrene, har rett til bidragsforskott fra staten etter reglene i lov om bidragsforskott av 17. februar 1989 nr. 2. Forskotteringen skal sikre at barn bosatt i Norge får et visst beløp til underhold der foreldrene ikke bor sammen. Forskottet er subsidiært i forhold til barnebidrag fra den bidragspliktige. Staten skal ha refusjon i bidrag fra bidragspliktige, og forskottet blir bare utbetalt når bidraget er lavere enn forskottet eller ikke blir betalt til rett tid. Det er derfor et vilkår for ytelsen at det så langt som mulig blir fastsatt et bidrag i saken, og at bidraget i tilfelle blir innkrevd gjennom det offentlige for å sikre refusjonskravet for det offentlige.

Forskottet blir utbetalt til den som har den faktiske omsorgen for barnet. Forskottsbeløpet blir fastsatt av departementet og utgjør fra 1. juli 2013 1 080 kroner per barn per måned. Forskottet er inntektsprøvd, og forskottssatsen kan – alt etter mottakerens inntekt – bli satt opp eller ned med en tredjedel av ordinær sats. Høyeste sats utgjør 1 440 kroner, mens redusert sats utgjør 720 kroner per barn per måned. Retten til forskott faller bort dersom mottakeren har en årlig inntekt på mer enn 320 ganger fullt bidragsforskott per barn per måned (nå kr. 460 800).

Forskott blir utbetalt med ett og samme beløp uten hensyn til barnets alder. Ved fastsettelsen av bidrag tar man derimot hensyn til at kostnadene knyttet til underhold av barnet er størst for de eldste barna. I St.meld. nr. 19 (2006–2007) om evaluering av den nye bidragsordningen ble det foreslått å øke forskottssatsene for de eldste barna, slik at forskotteringen i en viss grad skulle gjenspeile de ulike kostnadene. Etter forslaget skulle forskottet for alle barn som har fylt 11 år, øke med en tredjedel av ordinær sats. Et samlet Storting sluttet seg til dette.

4.2 Departementets vurdering og forslag

Ved budsjettforslagene for de enkelte årene har man prioritert å følge opp andre forslag fra St.meld. nr. 19 (2006–2007). Blant annet ble inntektsgrensen for å få høyeste forskottssats økt betydelig fra 1. mai 2011. Fra samme dato ble også grensen for å bli fritatt for gebyr i saker om fastsettelse eller endring av bidrag økt, slik at de to grensene utgjør samme beløp. Ved prioriteringen har man lagt vekt på å forbedre økonomien for de enslige forsørgerne med lavest inntekt.

I tråd med dette finner departementet at forslaget fra stortingsmeldingen om økt forskott for barn som har fylt 11 år nå bør følges opp, begrenset til barn av enslige forsørgere som får forskott med høyeste sats. Forslaget i stortingsmeldingen omfattet derimot alle barn over 11 år som får forskott, dvs. også saker med ordinær eller redusert stønadssats. Grensen for å få forskott med høyeste sats er fastsatt i forskotteringsloven § 5 første ledd tredje punktum:

«Forhøyet forskott ytes dersom mottakeren ikke ville ha hatt bidragsevne etter barnelova § 71 første ledd andre punktum vurdert som enslig uten barn.»

Fra 1. juli 2013 utgjør denne grensen 235 100 kroner. Departementet foreslår at satsen blir økt med en tredjedel av ordinær sats for forskott (fra 1. juli 2013 1 080 kroner). Dette er den samme satsøkningen som man gikk inn for i stortingsmeldingen. Satsøkningen blir derfor 360 kroner i måneden, eller 4 320 kroner i året, per barn som har fylt 11 år. Bakgrunnen for forslaget er at barn blir dyrere å forsørge etter hvert som de blir eldre. Ved at satsøkningen blir begrenset til barna med maksimal forskottssats, går økningen bare til enslige forsørgere med lavest inntekt og er således et klart tiltak mot fattigdom.

Departementet foreslår at reglene om økt sats blir innarbeidet i forskotteringsloven § 5 som et nytt andre ledd. Nåværende andre og tredje ledd blir da nye tredje og fjerde ledd.

I sammenheng med denne endringen foreslås det også en justering i forskotteringsloven § 4 tredje ledd første punktum, som sier at retten til forskott faller bort når mottakeren har en inntekt som utgjør 320 ganger fullt bidragsforskott per barn per måned. I forskriften om gjennomføring av reglene om inntektsprøving av forskottet er «fullt bidragsforskott» definert som den økte satsen for mottakerne med de laveste inntektene («forhøyet forskott»). Av informative hensyn bør grensen gå klart fram av loven, slik at grensen skal være 320 ganger «forhøyet forskott etter § 5 første ledd tredje punktum». Tillegget som disse mottakerne vil få etter forslaget til nytt andre ledd i forskotteringsloven § 5, skal ikke regnes med her.

Etter § 6 tredje ledd kan et barn som bor for seg selv sette fram krav om forskott og få det utbetalt til seg. Barnet kan få forskott på bidrag fra hver av foreldrene. Forskottet skal etter loven svare til «fullt forskott». Satsøkningen for barn som har fylt 11 år bør få virkning også i disse sakene. Departementet foreslår at paragrafen endres, slik at forskottet her skal svare til «forhøyet forskott etter § 5 første og andre ledd». Departementet viser til lovforslaget.

4.3 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at lovendringene skal gjelde fra 1. juli 2014, blant annet for å gi tid til tilpasninger i IKT-systemene. Det er ikke behov for overgangsregler. Den økte satsen for barn som har fylt 11 år, får uten videre virkning for saker der forskott er innvilget med virkning for tidsrom før denne datoen.

Det er om lag 16 500 barn over 11 år som vil kunne få økt forskott etter endringen. I hvilken grad de faktisk vil få økte utbetalinger på grunn av endringen, er avhengig av størrelsen på det eventuelle barnebidraget fra bidragspliktige og av om bidraget blir betalt til rett tid. I noen tilfeller er forskottet høyere enn bidraget, og differansen vil da bli utbetalt hver måned. Dersom bidraget ikke blir betalt i rett tid, dersom det ikke er noen bidragspliktig eller dersom bidraget er satt til null på grunn av manglende økonomisk evne hos bidragspliktige, vil hele forskottsbeløpet bli utbetalt.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har beregnet at forslaget vil føre til økte utbetalinger av forskott på 48 millioner kroner på årsbasis. Merutgiftene i 2014 blir da 24 millioner kroner. Av dette regner en med at 20 millioner kroner på årsbasis, 10 millioner kroner i 2014, vil dekkes inn ved refusjon fra bidragspliktige. Nettoutgiftene blir da 28 millioner på årsbasis, og 14 millioner kroner i 2014. Dette er innarbeidet i budsjettforslaget for 2014.

Den økte satsen for mottakere med inntekt under 235 101 kroner og barn som har fylt 11 år, gjør det nødvendig med endringer i IKT-systemene, slik at påslaget kan bli implementert maskinelt. Dette vil innebære merarbeid for Arbeids- og velferdsetaten i 2014.