5 Endringer i lov om folketrygd

5.1 Unntak fra medlemskap i folketrygden for norske statsborgere i arbeid i Norge for internasjonale organisasjoner – § 2-11

5.1.1 Gjeldende rett. Bakgrunn

Etter folketrygdloven § 2-11 første ledd er diplomater og ansatte i «mellomfolkelige organisasjoner» unntatt fra medlemskap i folketrygden, forutsatt at de er utenlandske statsborgere. Unntaket innebærer at reglene om medlemskap på grunnlag av bosted eller arbeid i riket (§§ 2-1 og 2-2) ikke får anvendelse på slike personer, selv om de både bor og arbeider i Norge.

Arbeids- og velferdsetaten og tidligere trygdeetaten har lagt til grunn at norske statsborgere som arbeider for internasjonale organisasjoner i Norge er å anse som pliktige medlemmer i folketrygden og at det skal svares arbeidsgiveravgift og trygdeavgift etter de vanlige reglene om dette.

I brev 17. juni 2011 har imidlertid De forente nasjoner (FN) gjort gjeldende overfor Utenriksdepartementet at norske statsborgere som er ansatt ved UNDPs Oslo-senter, ikke kan pålegges trygdeavgift som følge av FN-konvensjonen av 13. februar 1946 om immunitet for FN og FN-ansatte. Immuniteten omfatter også arbeidsgiveravgift av lønnsutbetalingene til arbeidstakerne. Det vises i den forbindelse blant annet til at FN har sin egen trygdeordning, som de ansatte må betale avgifter til. Avgiftsimmuniteten antas å omfatte «all members of the staff of the United Nations, with the exception of those who are recruited locally and assigned to hourly rates».

Utenriksdepartementet slutter seg til FNs vurdering. Utenriksdepartementet antar at den manglende avgiftsplikten også må medføre at de FN-ansatte norske statsborgerne ikke gis pliktig medlemskap i folketrygden, og ber i brev 10. juni 2012 til NAV Internasjonalt om at tidligere vedtak om medlemskap i folketrygden blir omgjort.

Spørsmålet er også vurdert av Skattedirektoratet, som legger til grunn at de aktuelle FN-ansattes inntekt må regnes som skattefri arbeidsinntekt etter skatteloven § 5-15 første ledd bokstav c, dvs. lønn eller annen inntekt som er fritatt for skattlegging i medhold av gjensidig overenskomst inngått med hjemmel i lov om immunitet og privilegier for internasjonale organisasjoner m.v. Inntekten kan dermed ikke regnes som personinntekt etter lovens § 12-2 og skal ikke legges til grunn for beregning av trygdeavgift, jf. folketrygdloven § 23-3.

5.1.2 Departementets vurdering og forslag

Det må anses på det rene at det ikke er adgang til å kreve trygdeavgift eller arbeidsgiveravgift beregnet av lønn til norske statsborgere som er ansatt ved UNDPs Oslo-senter, jf. vurderingene i Utenriksdepartementet og Skattedirektoratet. Dette innebærer samtidig at en grunnleggende forutsetning for medlemskap i folketrygden ikke er oppfylt. Den manglende avgiftsplikten medfører blant annet at det ikke vil kunne gis pensjonsopptjening på grunnlag av arbeidsinntekten. De reelle hensyn taler derfor mot at det gis pliktig medlemskap i trygden.

Departementet finner på denne bakgrunn at det må anses som en riktig forståelse av gjeldende bestemmelser at de nevnte FN-ansatte ikke er med i folketrygden, og har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å legge om praksis i tråd med dette. Løsningen er også i tråd med ønsket hos dem det gjelder.

Samtidig er det som nevnt klart at norske statsborgere i FN-virksomhet i Norge er i arbeid her og normalt vil være bosatt her, slik at de i utgangspunktet omfattes av de vanlige bestemmelsene i folketrygdloven §§ 2-1 og 2-2 om pliktig medlemskap i trygden ved bosted og/eller arbeid i riket. Loven bør derfor endres, slik at unntaket fra pliktig medlemskap går direkte fram av bestemmelsene.

De nødvendige lovendringene kan gjennomføres ved tilføyelse av et nytt tredje ledd i folketrygdloven § 2-11 om at unntaket fra medlemskap etter første ledd for utenlandske statsborgere som er diplomater eller arbeider for en mellomfolkelig organisasjon, skal gjelde også for norske statsborgere som er arbeidstakere ved et organ som en mellomfolkelig organisasjon har etablert i Norge. Dette vil omfatte også eventuelle andre internasjonale organisasjoner enn FN.

Unntaket fra medlemskap i trygden bør bare gjelde dersom og så langt en slik ordning følger av en folkerettslig overenskomst som Norge er bundet av. Eksempelvis gjelder skatte- og avgiftsimmuniteten for FN-ansatte ikke for personer som er lokalt ansatt og avlønnes på timebasis («recruited locally and assigned to hourly rates»), og denne gruppen vil da bli regnet som medlemmer i folketrygden dersom de vanlige vilkårene for dette er oppfylt.

Unntaket fra medlemskap i trygden for utenlandske diplomater og ansatte ved mellomfolkelige organisasjoner utvides i folketrygdloven § 2-11 andre ledd til ektefelle og barn, med mindre de er norske statsborgere eller forsørger seg selv ved eget arbeid.

Det antas imidlertid ikke å være grunn til at ektefelle og barn til norske statsborgere som unntas etter forslaget til nytt tredje ledd i paragrafen, også skal være unntatt fra trygden. I forslaget vises det derfor ikke til regelen om ektefelle og barn. Medlemskap for familiemedlemmene blir dermed å vurdere ut fra lovens øvrige bestemmelser, og unntaket fra pliktig medlemskap blir et personlig unntak for den FN-ansatte selv. Departementet viser til lovforslaget.

5.1.3 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringsforslaget foreslås å tre i kraft straks. Forslaget gjelder et svært begrenset antall personer, og må som tidligere nevnt antas å være i samsvar med gjeldende rett. Det vil ikke påvirke folketrygdens utgifter eller inntekter, og det er ikke behov for overgangsregler. Administrativt antas forslaget å innebære fordeler, ettersom reglene vil gå klart fram av loven.

5.2 Endret nivå og endrede avkortingsregler på overgangsstønad til enslig mor eller far – § 15-7 og § 15-9

5.2.1 Gjeldende rett. Bakgrunn

Årlig overgangsstønad utgjør to ganger grunnbeløpet (G). Overgangsstønaden blir i dag skattlagt som pensjonsinntekt, dvs. med lav trygdeavgift og lavt minstefradrag. Mottakere av overgangsstønad blir skattlagt etter skattebegrensningsregelen dersom det gir en lavere skatt enn etter de ordinære reglene. I forslaget til statsbudsjett for 2014 er det lagt opp til at skattereglene skal endres slik at overgangsstønaden fra 1. april 2014 skattlegges som lønnsinntekt for nye stønadsmottakere. Dette vil gi bedre insentiv til å arbeide for personer som mottar overgangsstønad, samtidig som ytelsen vil bli skattlagt på samme måte som de øvrige korttidsytelsene i folketrygdloven. Se også omtale i Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014.

5.2.2 Departementets vurdering og forslag

Skatteendringen gir mindre stønad etter skatt for personer som har liten eller ingen inntekt ved siden av overgangsstønaden. Departementet foreslår derfor å heve nivået på overgangstønaden fra 2 G til 2,25 G for nye mottakere av overgangsstønad fra 1. april 2014. En økning på 0,25 G vil sammen med de nye skattereglene gi om lag samme nettoytelse for en enslig mor eller far som får full overgangsstønad i tolv måneder, og som ikke har andre inntekter eller gjeld.

Etter folketrygdloven § 15-9 blir overgangsstønaden redusert dersom den enslige moren eller faren har en årlig arbeidsinntekt på mer enn 0,5 G. Overgangsstønaden blir i dag redusert med 40 prosent, det vil si 40 øre for hver krone den enslige moren eller faren tjener ut over det halve grunnbeløpet. Overgangsstønaden vil dermed i dag falle helt bort om den enslige moren eller faren har en arbeidsinntekt på 463 122 kroner.

Når stønadsnivået økes til 2,25 G, vil retten til overgangsstønad, med en avkorting på 40 øre per krone og dagens G, først falle bort når den enslige moren eller faren har en arbeidsinntekt på 515 750 kroner. Ved å endre avkortingsreglene til 45 øre per krone, vil overgangsstønaden, som i dag, falle bort ved en inntekt på 463 122 kroner. En slik endring i avkortingsreglene, sammen med en økning i nivået på ytelsen på 0,25 G, gjør at reglene for hvor mye den enslige moren eller faren kan tjene og likevel få overgangsstønad, blir videreført på dagens nivå. Endringen i avkortingsreglene vil bare gjelde for dem som får en overgangsstønad på 2,25 G, og gir små endringer i utbetalt stønad.

Departementet foreslår at folketrygdloven § 15-7 og § 15-9 endres i tråd med dette. Se departementets lovforslag.

5.2.3 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringene trer i kraft 1. april 2014 og blir gjort gjeldende for nye tilfeller. For enslig mor eller far som har søkt og fyller vilkårene for overgangsstønad før regelendringen trer i kraft, skal någjeldende regler gjelde fram til 1. januar 2017. Fra 1. januar 2017 gjøres endringen gjeldende for alle som mottar overgangsstønad.

Regelendringen anslås å medføre økte utgifter på om lag 41 millioner kroner på folketrygdens budsjett i 2014. Helårseffekten av regelendringen anslås til omlag 280 mill. kroner i økte utgifter til overgangsstønad fra 2017.

Endringene medfører at Arbeids- og velferdsetaten vil måtte administrere to sett med avkortingsregler for overgangsstønaden i tre år. Dette vil innebære administrative merkostnader.

5.3 Endringer i bestemmelsen om utbetaling av utestående småbeløp – heving av bagatellgrensen for utbetaling på helserefusjonsområdet – § 22-19

5.3.1 Departementets vurdering og forslag

Fra 1. januar 2013 ble det innført en generell bagatellgrense for alle utbetalinger etter folketrygdloven kapittel 5 (helserefusjonsområdet). Grensen ble satt til 100 kroner. En viktig begrunnelse for forslaget om å innføre en bagatellgrense fra 1. januar 2013, var hensynet til å effektivisere forvaltningen av frikortordningen.

Departementet foreslår å heve bagatellgrensen for utbetalinger på helserefusjonsområdet fra 100 til 200 kroner. Forslaget til lovendring har ikke vært på alminnelig høring.

Stønader etter folketrygdloven kapittel 5, som utgjør mindre enn 200 kroner, skal etter endringen ikke utbetales. Regelen om samordning av beløp under bagatellgrensen forelås videreført. Dersom medlemmet innen 6 måneder får rett til ytterligere stønadsbeløp etter kapittel 5, og summen av stønadsbeløpene utgjør minst 200 kroner, kan vedkommende derfor kreve at beløpene slås sammen og utbetales under ett.

Forslaget om å heve bagatellgrensen til 200 kroner vil blant annet føre til en ytterligere effektivisering av forvaltningen av frikortordningen, og av helserefusjonsstønadsområdet for øvrig. For den enkelte stønadsmottaker vil en begrensning i retten til utbetaling av beløp under 200 kroner trolig spille liten rolle. For personer som i løpet av kort tid får rett til flere slike utbetalinger, vil situasjonen være en annen. Departementet mener imidlertid at mulighet for å kunne samordne utestående stønadsbeløp vil redusere denne ulempen vesentlig. Departementet viser til lovforslaget.

5.3.2 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringene trer i kraft 1. januar 2014. Tall fra Helsedirektoratet for 2012 viser at om lag 230 000 personer fikk utbetalt beløp over frikort tak 1-ordningen på mellom 100 og 200 kroner. Gjennomsnittlig utbetaling var om lag 150 kroner. Til sammen utgjør dette om lag 35 millioner kroner. Tilsvarende tall for utbetalinger for de øvrige stønadsområdene er ikke av like god kvalitet, men anslag viser en mulig reduksjon i utbetalingene på 2 millioner. For stønadsbudsjettet viser beregningene en reduksjon på anslagsvis 37 millioner kroner. Forslaget er ikke antatt å ha administrative konsekvenser av betydning for Helsedirektoratet eller Helseøkonomiforvaltningen (HELFO).