7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Høringsnotatet

I høringsnotatet viste departementet til at barnevernet allerede i dag har et ansvar for barn som kan være utsatt for menneskehandel. Når barn som kan være utsatt for menneskehandel har behov for omsorg og beskyttelse, er det barneverntjenesten som tar hånd om barnet og plasserer det i tiltak ut fra dagens hjemler i barnevernloven. Departementet viste derfor til at også Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker behandler saker om barn som kan være utsatt for menneskehandel. Departementet la til grunn at forslaget kun ville medføre en svært liten økning i antall klienter til barnevernet. Departementet anslo at fylkesnemndene ville kunne komme til å behandle rundt 35 saker i året etter den nye bestemmelsen, og viste til at de økonomiske og administrative konsekvensene ville være svært begrenset sett i lys av det store antallet barnevernssaker som barneverntjenesten og fylkesnemndene behandler hvert år. I forslaget ble det også forutsatt at plasseringer etter ny hjemmel kunne ivaretas innenfor det eksisterende institusjonstilbudet.

7.2 Høringsinstansenes syn

20 høringsinstanser har uttalt seg om økonomiske og administrative konsekvenser som følge av de foreslåtte endringene i barnevernloven. Flere av høringsinstansene er kritiske til at departementet i høringsnotatet har unnlatt å ta med administrative og økonomiske konsekvenser for alle involverte etater. Flere av høringsinstansene hevder at etatene generelt har knappe ressurser eller er underbemannet. Det å pålegge disse tjenestene flere oppgaver enn de allerede har, vil i følge noen av høringsinstansene gi store utfordringer for gjennomføringen av forslaget.

Fellesorganisasjonen (FO) uttaler:

”For alle instanser involvert er det allerede svært sårbart ressursmessig. Det kommunale barnevernet, fylkesnemndene, politiet, asylmottak mv. har alle erkjente ressursproblemer. Intensjonene i foreliggende forslag kan ikke ivaretas uten at ressursene styrkes betraktelig.”

Redd Barna uttaler:

”Det er imidlertid etter Redd Barnas oppfatning svært avgjørende at lovendringen følges opp med økonomiske og administrative tiltak, for at endringene skal få praktisk betydning. … Redd barna er kjent med tilfeller der den instansen som har meldt fra om menneskehandelsmistanke knyttet til et barn til slutt har måtte utforme trusselvurderingen selv på grunn av kapasitetsmangel i politiet.”

Bufetat uttaler:

”Bufetat vil videre påpeke at den høye graden av beskyttelse gjør at plasseringer etter ny § 4-29 vil bli blant de dyreste. Det er derfor grunn til å tro at forslaget kan få økonomiske konsekvenser for Bufetat.”

7.3 Departementets vurdering

Når et barn som kan være utsatt for menneskehandel har behov for beskyttelse og omsorg, vil barnevernet ha et ansvar for oppfølging, og barna skal allerede ha et tilbud i regi av barnevernet. De foreslåtte lovendringene vil derfor ikke medføre at flere barn kommer under barnevernets omsorg. Lovendringene vil dessuten omfatte et svært begrenset antall barn. Eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslaget vil etter departementets vurdering komme som et resultat av nye saksbehandlingsregler, kompetansekrav eller spesialtilpasninger.

7.3.1 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

For fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker vil lovendringen medføre at en sak om et barn som kan være utsatt for menneskehandel må tas opp til ny vurdering inntil tre ganger i perioden på seks måneder. Departementet mener at endringene kan håndteres innenfor eksisterende økonomiske rammer.

7.3.2 Kommunalt barnevern

For det kommunale barnevernet vil gjentatt prøving av saker i fylkesnemnda og tett oppfølging av det aktuelle barnet også innebære noe økt ressursbruk. Departementets vurdering er at dette utgjør en meget liten del av det totale tjenestetilbudet, og at kommunene kan utføre disse oppgavene innenfor eksisterende rammer uten særskilt tillegg. Ingen av kommunene, som har avgitt høringsuttalelse, kommenterer behov for økte rammer.

7.3.3 Politi og påtalemyndighet

Politiet har i dag ansvaret for å identifisere, utarbeide trusselvurdering, iverksette sikkerhetstiltak og å dokumentere saken. Politiet og påtalemyndighet får i forslaget spesifiserte oppgaver som i stor grad allerede ligger innenfor politiets ansvarsområde. Departementet viser videre til at forslaget omhandler svært få barn sammenlignet med det store antallet saker politiet behandler. Endringene vil bli dekket innenfor politiets egne rammer.

7.3.4 Domstolene

Domstolene kan få til behandling saker som er tatt opp igjen i fylkesnemnda til prøving som følge av endringene foreslått i lovforslaget. Departementet mener at endringene vil føre til en liten belastning for domstolene. Dette vil bli dekket innenfor eksiterende rammer.

7.3.5 Verge

Det var i høringsforslaget lagt til grunn at verge/hjelpeverge ikke skulle ha partsrettigheter i saker etter lovforslaget, og administrative og økonomiske konsekvenser for vergen ville dekkes innenfor eksisterende rammer. På bakgrunn av at ny vergemålslov nå er vedtatt, legges det nå til grunn at barnets verge skal være part i saken. I henhold til ny vergemålslov skal fylkesmannen dekke kostnadene til verge. Økonomiske konsekvenser av forslaget vil bli dekket innenfor eksiterende rammer.

7.3.6 Barnevernets andrelinjetjeneste i Bufetat og Oslo kommune

Barnevernet har i dag et ansvar for oppfølging av barn utsatt for menneskehandel, og det legges derfor til grunn at den foreslåtte lovendringen ikke vil føre til en økning i antall klienter i barnevernet. Forslaget innebærer å gi disse barna et tilbud særskilt tilpasset deres behov for beskyttelse og omsorg. Departementet anslår at lovendringen vil omfatte plassering av inntil 30 barn årlig på særskilt tilpassede institusjoner i Bufetat og Oslo kommunes andrelinjetjeneste. Departementet viser videre til at maksimal plasseringstid etter lovhjemmelen vil være 6 måneder og at det i løpet av den samlede plasseringsperioden må være avklart en løsning for videre ivaretakelse av barnet. Det legges ikke opp til gjentatt plassering utover seks måneder og det vil derfor hvert år være snakk om plassering av nye barn..

Institusjonene skal være faglig og materielt i stand til å ivareta barnets behov for beskyttelse og omsorg. Departementet la i høringsbrevet til grunn at plasseringer etter de foreslåtte hjemlene kunne håndteres innenfor det eksisterende institusjonstilbudet. Flere av høringsinstansene var skeptiske til om dagens institusjonstilbud var godt nok tilpasset disse barnas særskilte behov. Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at de særskilte kravene til beskyttelse og omsorg for disse barna, fører til merutgifter sammenlignet med andre institusjonsplasseringer. Departementet foreslår i statsbudsjettet for 2012 å kompensere Bufetat og Oslo kommune med til sammen 17 mill. kroner for merutgiftene i 2012. Departementet foreslår videre at endringene trer i kraft fra 1. juli 2012 slik at institusjonstilbudet kan tilrettelegges som fastsatt i lovforslaget.

Når loven trer i kraft, vil noen barn som kan være utsatt for menneskehandel allerede være plassert i institusjon, men med et annet hjemmelsgrunnlag. Disse barna vil komme i tillegg til de 30 barna som er forventet å ankomme årlig. Disse barna vil sannsynligvis få saken gjenopptatt i fylkesnemnda første år, og lovendringen vil derfor omfatte flere barn første år. I det loven trer i kraft vil det følgelig påløpe ekstrautgifter som følge av at noen barn, som i dag er plassert etter andre hjemler i barnevernloven, vil plasseres etter de nye foreslåtte hjemlene. Departementet anslår at merutgiftene ved dette vil være ca 7 mill. kroner. Utgiftene for første halvår er dermed høyere enn for etterfølgende år.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kommunal- regionaldepartementet foreslår i Prop 1 S (2011 – 2012) å kompensere Bufetat og Oslo kommune med til sammen 17 mill. kroner i 2012 til merutgifter som følge av forslagene til endringer i barnevernloven.