7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det har gått fram at de samlede forslagene vil ha prinsipielt viktige administrative konsekvenser på flere punkter. Kongens særlige kirkestyre, herunder ordningen med kirkelig statsråd, er foreslått avviklet. Det er videre foreslått at biskoper og proster skal tilsettes av kirkelige organer. De økonomiske konsekvensene av forslagene er likevel ganske beskjedne.

Liturgimyndigheten ligger allerede til Kirkemøtet, nå i form av delegasjon av Kongens myndighet etter gjeldende Grunnlovs § 16. Kirkemøtet har allerede i dag et selvstendig ansvar for å utrede konsekvensene av de forslag som foreslås vedtatt, og for å sørge for nødvendig kunngjøring av vedtatte bestemmelser. Kirkemøtet har i dag ikke myndighet til å treffe vedtak som direkte medfører økonomiske og administrative forpliktelser for stat eller kommune. Departementet vil presisere at den foreslåtte lovbestemmelsen om liturgimyndighet mv. ikke vil endre denne grunnleggende forutsetningen i dagens system.

Når det gjelder tilsetting av proster, som foreslås lagt til bispedømmerådet, viser departementet til at bispedømmerådene har oppgaver ved tilsetting av proster i dagens tilsettingsordning som er om lag like omfattende som de de vil ha etter det nye systemet som nå innføres. Det dreier seg dessuten i gjennomsnitt om en til to tilsetting pr år i hvert bispedømme. De økonomiske konsekvensene er derfor minimale.

Tilsvarende forhold gjelder for tilsetting av biskoper. Kirkerådet tilsetter allerede tjenestemenn ved sitt sekretariat og har innenfor gjeldende ordning for nominasjon mv. av biskop foretatt intervju og avgitt uttalelse til departementet om hvem de mener bør tilsettes. Også her er omfanget beskjedent; i snitt vil det være behov for om lag en bispetilsetting i året.

De endrede reglene vedrørende departementets behandling av saker med klare læremessige implikasjoner vil neppe medføre økt aktivitet for Lærenemnda. Departementet viser til at dette organet så langt har behandlet tre saker siden det ble opprettet for 25 år siden. Det framgår av forskriften om Den norske kirkes lærenemnd, fastsatt ved kgl. res. av 19. februar 1988, at når sak reises, skal budsjettspørsmålet ”tas opp med departementet” snarest mulig, og at dette ”må være avklart før lærenemnda starter behandlingen av saken”. Departementet viser til dette, som innebærer at de økonomiske konsekvenser må avklares i tilknytning til den enkelte saken som behandles.

De økonomiske konsekvensene av de framsatte lovforslagene er så begrensede at de vil bli dekket innenfor eksisterende budsjettrammer.