8 Merknader til de enkelte bestemmelser i kirkeloven

Til § 20

Endringen i paragrafens tredje ledd innebærer at myndigheten som etter den gjeldende bestemmelsen ligger til Kongen, nå overføres til Kirkemøtet. Myndigheten omfatter å gi regler for bruken av det vigslede kirkerommet utenom forordnede gudstjenester og kirkelige handlinger.

Kirkemøtet har ved kgl. res. 25. oktober 1991 nr. 674 allerede fått delegert myndighet etter Grunnloven § 16 til å fastsettes regler om bruk av kirken. Det er i dette regelverket blant annet gitt bestemmelser om bruksformål, om utlån, om menighetsrådets og prestenes bruk av kirken utenom forordnede gudstjenester og kirkelige handlinger, og om at menighetsrådets avgjørelser og prestens disposisjoner kan påklages til biskopen

Den foreslåtte bestemmelsen viderefører hjemmelsgrunnlaget for å fastsette slike bestemmelser som i dag gjelder, og som regulerer myndigheten som de kirkelige organene utøver på området, blant annet ved særskilte regler for klagebehandling.

Forslaget medfører også at det vil være mindre behov for å trekke klare grenser mellom myndigheten Kirkemøtet får til å fastsette regler om bruk av kirken og Kirkemøtets myndighet på gudstjenesteområdet, jf. forslaget til endring i kirkeloven § 24.

Den foreslåtte bestemmelsen vil begrense regjeringens ansvar og myndighet på dette området.

Til § 23

Bispedømmerådet tilsetter i dag sokneprester, kapellaner, fengselsprester, studentprester, døveprester og andre spesialprester. Rådet tilsetter også tjenestemenn ved biskopens og bispedømmerådets felles administrasjon, og i prostiene.

Endringen i paragrafens sjette ledd innebærer at bispedømmerådets myndighet til å tilsette og å treffe vedtak om oppsigelse, ileggelse av ordensstraff, avskjed eller suspensjon overfor menighetsprester og andre tjenestemenn nå utvides til også å omfatte proster.

Tilsettingsmyndigheten legges nå i loven direkte til bispedømmerådet, og ikke lenger via delegasjon fra Kongen.

Det følger av tjenestemannsloven § 17 nr. 3 at vedtak om at en tjenestemann skal sies opp, ilegges ordensstraff, gis avskjed eller suspenderes treffes av tilsettingsorganet. Den særskilte hjemmelen her er derfor nå overflødig, og den kan oppheves.

Til § 24

Ved kgl. res. 13. oktober 2006 er myndigheten etter Grunnloven § 16 til å ”godkjenne alle gudstjenstlige bøker i Den norske kirke” delegert til Kirkemøtet. Delegasjonen gir ikke Kirkemøtet myndighet til å treffe vedtak som direkte medfører økonomiske og administrative forpliktelser for stat eller kommune.

Endringen i paragrafens annet ledd tydeliggjør og bekrefter at Kirkemøtet, også etter at Grunnlovens nåværende § 16 er opphevet, besitter den tidligere delegerte myndigheten, men nå primært i kraft av sin rolle som trossamfunnet Den norske kirkes øverste representative organ.

Bestemmelsen vil begrense regjeringens ansvar og myndighet på dette området.

Kirkemøtets kompetanse omfatter materielt myndighet til å fastsette liturgier for gudstjenester og kirkelige handlinger, salmebok og liturgisk musikk, tekstbok for Den norske kirke og det regelverket som knytter seg til dette. Den gjelder foreskrevne liturgier, i betydningen former eller framgangsmåter som prester og andre bemyndigede er forpliktet til å følge når de forretter gudstjenester og kirkelige handlinger. Kompetansen omfatter ikke myndighet til å pålegge stat og kommune økonomiske eller administrative forpliktelser.

I det liturgiske regelverket er fra gammelt av også slike spørsmål som vilkår for dåp, godkjenning av faddere og spørsmålet om utelukkelse fra nattverden inntatt, uten at relasjonen mellom kirkemedlemmet og trossamfunnet i slike saker har vært regulert som fastsatte rettigheter og plikter i rettslig forstand. Heller ikke bestemmelsen her sikter mot å gi hjemmel til å regulere kirkemedlemmenes rettigheter eller plikter i rettslig forstand.

Til § 25

Nytt fjerde gir Kirkerådet myndighet til å tilsette biskoper. I motsetning til den tilsettingsmyndigheten som framgår av paragrafens tredje ledd, kan myndigheten etter fjerde ledd ikke delegeres fra det valgte rådet.

Videre bemyndiges Kirkemøtet til å fastsette særskilte regler, som kan avvike fra tjenestemannslovens bestemmelser, om framgangsmåten ved tilsetting av biskop. Formålet med bestemmelsen er blant annet å legge til rette for at det kan fastsettes en tilsettingsprosedyre som, i likhet med gjeldende regler for nominasjon mv. ved utnevning av biskop (fastsatt ved kgl. res. 6. juni 1997), inneholder en nominasjonsordning og et vesentlig element av valg.

Det følger av tjenestemannsloven § 17 nr. 3 at disiplinærvedtak treffes av tilsettingsorganet.

Til § 27

Endringen i paragrafens tredje ledd innebærer at også Kirkerådet kan anmode om uttalelse fra lærenemnda, og at det inntas en ny bestemmelse om at læresak vedrørende biskop bare kan reises av Kongen og Kirkerådet.

Denne bestemmelsen avløser regelen som er fastsatt i forskrift for Den norske kirkes lærenemnd § 8 om at læresak vedrørende biskop bare kan reises av Kongen.

Endringene er begrunnet i at Kirkerådet foreslås tillagt funksjonen som tilsettingsmyndighet for biskopene, og dermed også kan treffe vedtak om oppsigelse, ileggelse av ordensstraff, avskjed og suspensjon.

Til § 38

Endringen i § 38 tredje ledd innebærer at når Kongen eller departementet avgjør saker som gjelder den evangelisk-lutherske lære, dvs. i saker der kirkens lære kan være et moment ved avgjørelsen, skal det påses at de teologiske spørsmålene er vurdert av vedkommende biskop, det ansvarlige kirkelige organet, og om nødvendig av Lærenemnda.

Det følger av forvaltningslovens bestemmelser og av det alminnelige kravet om forsvarlig saksbehandling at en sak skal opplyses så godt som mulig før det treffes avgjørelse, og at de som berøres av vedtaket, skal være gitt anledning til å uttale seg. Bestemmelsen her regulerer nærmere hvordan den læremessige siden ved en sak skal søkes opplyst ved at den peker eksplisitt på hvem klarleggingen av det læremessige grunnlaget skal innhentes fra. Den må dessuten forstås som en presumpsjon om at Kongen og departementet legger til grunn at de læremessige vurderingene fra vedkommende biskop og det aktuelle ansvarlige organet, er i samsvar med kirkens lære.

Det vil fortsatt ligge til Kongen og departementet å vurdere om de rettslige vilkårene for å treffe den aktuelle forvaltningsmessige avgjørelsen er til stede. Det kan for eksempel være aktuelt at departementet må vurdere om et påstått læreavvik er så omfattende, sentralt og vedvarende at det oppfyller vilkårene som lovgivningen stiller for avskjed, suspensjon mv.

Det er i den til nå gjeldende bestemmelsen i kirkeloven § 38 tredje ledd bokstav c fastsatt at embetsmann ”som ikke er medlem av Den norske kirke er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller avgjøre saker som gjelder kirkens lære, saker av viktighet som angår kirken og teologiske studier ved universiteter og vitenskapelige høgskoler”. Sett sammen med det statskirkelige systemet og grunnlovsbestemmelsene om ”kirkelig statsråd” (Grunnloven § 12 annet ledd og § 27 annet ledd) har bestemmelsen indirekte og i praksis medført et krav om kirkemedlemskap for kirkestatsråden og embetsmenn i departementets kirkeavdeling. Når bestemmelsene oppheves, vil det ikke lenger være rettslig grunnlag for å oppstille et slikt krav, og spørsmål om habilitet i kirkesaker vil måtte avgjøres ut fra forvaltningslovens alminnelige regler.