7 Forslag om å innføre høve til godkjenning av private skolar som tilbyr opplæring i små og verneverdige handverksfag

7.1 Bakgrunnen for forslaget

Gamle handverksdugleikar er ein del av vår immaterielle kulturarv. I 2006 ratifiserte Stortinget UNESCOs konvensjon 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven. Konvensjonen understrekar at det ikkje berre er funksjonen av produkta som har verdi, men sjølve handverksteknikken, og at det er knytt ein tradisjon til denne. Ratifiseringa av UNESCO-konvensjonen viser eit ønske om å ta vare på gamle og tradisjonelle handverk.

Enkelte private skolar gir opplæring i små og verneverdige handverksfag. Privatskolelova opnar likevel ikkje for godkjenning av nye, reine handverksskolar som skal gi opplæring i små og verneverdige handverksfag, eller for at slike skolar kan utvide verksemda si ved å starte nye tilbod eller utvide elevtalet i allereie eksisterande tilbod. Departementet meiner det er viktig at opplæringstilbodet i små og verneverdige fag til kvar tid speglar av behovet for nye utøvarar i faget. Fleire aktuelle saker viser at det er behov for at departementet får høve til å godkjenne private opplæringstilbod i tradisjonelle handverksfag, slik at behovet for nye utøvarar i faget kan møtast og fagtradisjonar haldast oppe.

7.2 Gjeldande rett

Privatskolelova § 2-1 første og andre ledd lyder i dag slik:

§ 2-1. Godkjenning av skolar

Departementet kan godkjenne private skolar og driftsendringar ved godkjende private skolar. Departementet kan godkjenne at ein grunnskole flytter verksemda si til ein annan kommune, eller at ein vidaregåande skole flytter verksemda si til ein annan fylkeskommune. Vertskommunen eller vertsfylket skal gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka, og kan klage på departementet sitt vedtak. Godkjende skolar har rett til statstilskott etter § 6-1 og til å drive verksemd etter lova.

Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag:

• a) religiøst

• b) anerkjend pedagogisk retning

• c) internasjonalt

• d) særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett

• e) norsk grunnskoleopplæring i utlandet

• f) særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma.

Det er såleis berre skolar som oppfyller krava til grunnlag i bokstav a–f som kan godkjennast etter privatskolelova.

Av § 2-1 femte ledd følgjer det at departementet, ved skolar som ikkje oppfyller krava til grunnlag, berre kan godkjenne nødvendige driftsendringar. Kva som er nødvendige driftsendringar, er presisert slik i Ot.prp. nr. 37 (2006-2007) om ny privatskolelov:

”Med nødvendige driftsendringar er meint endringar i læreplanen som følgje av endringar i den offentlege læreplanen eller i strukturen for den offentlege 13-årige grunnopplæringa. Dette inneber at lova ikkje opnar for godkjenning av driftsendringar i form av auka elevtal, nye trinn og nye utdanningsprogram for dei aktuelle skolane.”

Privatskolelova er såleis til hinder for oppretting av nye private tilbod innanfor små og verneverdige handverksfag.

Privatskolelova § 2-2 tredje ledd fastset ei minimumsgrense for elevtal. Føresegna i tredje ledd lyder slik:

Dersom ein skole har færre enn 15 elevar tre skoleår i samanheng, fell godkjenninga bort. For norske skolar i utlandet gjeld ei tilsvarande minimumsgrense på 10 elevar. Departementet kan i særskilde tilfelle gjere unntak frå minimumskrava til elevtal.

Om høva til unntak for skolar som tilbyr små og verneverdige fag vart dette uttalt i Ot.prp. nr. 37 (2006-2007) om ny privatskolelov:

”Departementet ser at det for tilbydarar av små tradisjonelle handverksfag og andre små fag kan verke urimeleg å krevje eit minimumstal på 15 elevar (….) Det kan derfor vere aktuelt med eit permanent unntak frå regelen for skolar som berre tilbyr små og verneverdige handverksfag og andre små fag, der minimumskravet til elevtal vil medføre at slike fag ikkje lenger blir tilbodne i Noreg.”

7.3 Høringa

7.3.1 Høringsforslaget frå departementet

I høringsforslaget foreslo departementet at privatskolelova § 2-1 blir endra slik at departementet kan godkjenne nye skolar, og driftsendringar ved eksisterande skolar, som gir opplæring i små og verneverdige handverksfag. Departementet foreslo vidare at privatskolelova § 2-2 blir endra slik at det kjem eksplisitt fram at skolar som gir opplæring i små og verneverdige handverksfag, er unnatekne frå kravet til minimum elevtal.

Om omgrepet ”små og verneverdige handverksfag” uttalte departementet dette i høringsforslaget:

”Sekretariatet for små og verneverdige fag (SSV) og Utdanningsdirektoratet har en definisjon av begrepet ”små og verneverdige fag” som er knyttet til følgende kriterier:

• Faget skal være en del av tilbudsstrukturen for videregående opplæring eller være godkjent som et forsøk.

• Faget er truet og fagkunnskaper står i fare for å dø ut på grunn av mangel på nyrekruttering.

• Faget skal ivareta tradisjonelle handverksfaglige teknikker, materialer og metoder.

• Faget har kulturell verdi som det av samfunnsmessige årsaker er viktig å videreføre.

• Faget har under 15 nye lærekontrakter i løpet av en tre års periode.

Etter departementets vurdering vil disse fem kriteriene også være sentrale momenter ved vurderingen av om det dreier seg om ”små og verneverdige håndverksfag” etter den foreslåtte bestemmelsen i privatskoleloven. Kriteriene er ikke å forstå verken som absolutte vilkår eller nødvendigvis kumulative vilkår. Det vil altså ikke være slik at det kun er opplæring i fag som er å finne på SSVs fagliste som skal kunne godkjennes. Andre fag kan også, etter en helhetsvurdering, falle inn under bestemmelsen.

For å ivareta skolenes behov for forutsigbarhet i driften foreslår departementet videre at en privatskole ikke vil miste godkjenningen til å gi opplæring i et håndverksfag, kun fordi faget ev. faller ut av SSVs liste.”

Om godkjenningsvurderinga uttalte departementet i høringsforslaget:

”I vurderingen av hvorvidt en søknad om godkjenning av ny privatskole, eller endring i driften ved eksisterende skole skal godkjennes, vil behovet for nye utøvere i faget veie tungt. Det samme vil muligheten for læreplass etter endt opplæring i skole. Hvorvidt faget tilbys i den offentlige skolen eller ikke vil også være en del av denne vurderingen. Er det fra før et etablert tilbud i den offentlige skolen, eller i våre naboland, som dekker behovet for nye utøvere i faget, vil dette kunne tale imot en godkjenning. Er det et udekket behov for nye utøvere, vil dette tale for. Ettersom forholdet til hva som tilbys av fylkeskommunen er relevant, vil vertsfylkets uttalelse til de ulike søknadene ha betydelig vekt. Godkjenningsvurderingen for denne type opplæringstilbud vil således skille seg noe fra den vurdering som gjøres for skoler som søker om å drive på grunnlag av et av grunnlagene i privatskoleloven § 2-1 a-f, der det i tråd med behandlingen av Ot.prp. nr. 37(2006-2007) ligger en formodning om godkjenning dersom skolene oppfyller lovens minstekrav.

Departementet vil bemerke at det kun er opplæringstiden i skole som etter dette forslaget kan godkjennes, jf. den til enhver tid gjeldende tilbudsstruktur i videregående opplæring. Etter endt opplæringstid i privatskolen vil den videre opplæringen, på samme måte som i dag, reguleres av opplæringsloven med forskrifter. Det betyr for eksempel at ved etterfølgende opplæring i bedrift må lærekontrakten/opplæringskontrakten godkjennes av fylkeskommunen for å bli gyldig, jf. opplæringsloven § 4-5 annet ledd.”

Om unntaket frå minimumskrav til elevtal uttalte departementet i høringsforslaget:

”Ettersom opplæring i små og verneverdige håndverksfag er og skal være et tilbud for få elever, i fag som trenger få utøvere, er et krav om mange elever ved skolene lite hensiktsmessig. Unntak i hvert enkelt tilfelle vil avhjelpe dette, men etter departementets vurdering vil et allmenngjeldende unntak i loven være mer hensiktsmessig og gi søkere bedre forutsigbarhet. Departementet vil derfor foreslå at det presiseres i privatskoleloven at alle skoler som gir opplæring i små og verneverdige håndverksfag er unntatt fra kravet til minimumselevtall. Unntaket vil imidlertid utelukkende gjelde for skoler som kun tilbyr opplæring i små og verneverdige håndverksfag. Skoler som i tillegg tilbyr andre opplæringstilbud enn opplæring i små og verneverdige håndverksfag, vil ikke være omfattet av unntaket.”

7.3.2 Synspunkt frå høringsinstansane

Kunnskapsdepartementet har fått 52 høringsfråsegner. 30 høringsinstansar støttar forslaget og framhevar at forslaget vil vere positivt for å ta vare på og vidareføre tradisjonelle handverksfag. Berre 4 høringsinstansar er negative til forslaget.

Porsgrunn kommune, Fredrikstad kommune, Rogaland fylkeskommune, Kunsthøgskolen i Oslo, Norsk Handverksutvikling, Faglig råd for restaurant- og matfag, Høgskolen i Oslo og Akershus,Fellesforbundet, Norsk Lektorlag og Fylkesmannen i Oppland støttar forslaget.

Porsgrunn kommune uttaler:

”Porsgrunn kommune er enig i viktigheten av å ta vare på kunnskapene i små og verneverdige håndverksfag. Vi er også enige i at det er nødvendig, og positivt at private skoler, basert på fagmiljøer, bidrar til å opprettholde tilbudet i noen av disse fagene. Vi støtter derfor en endring i privatskoleloven slik departementet foreslår(..)”

Fylkesmannen i Oppland uttaler:

”Fylkesmannen i Oppland støtter forslaget om å endre lov 2. juli 2003 nr. 84 om private skoler med rett til statstilskot (privatskolelova), slik at den åpner for å godkjenne skoler som tilbyr opplæring i små og verneverdige håndverksfag.

Med de forutsetninger som ligger i betegnelsen av fagene for at de skal anses som ”små og verneverdige”, er unntaket frå minimumsgrensen for elevtall nødvendig for at bestemmelsen skal ha betydning i praksis.

Oppland fylke har per i dag en privat skole som tilbyr opplæring i disse fagene, og vi anser derfor endinga i privatskoleloven som viktig for å ivareta denne skolen.”

Norsk Handverksutvikling uttaler:

”Det er positivt at det tas initiativ for å få til flere skoletilbud innen håndverksfag. Det er bra at det åpnes for at private skoler kan gi utdanningstilbud i håndverksfag som ikke tilbys i offentlig videregående skole.”

Miljøverndepartementet støttar forslaget og uttaler:

”Endringen av bestemmelsene i loven åpner for å godkjenne skoler som tilbyr små og verneverdige håndverksfag. Miljøverndepartementet oppfatter dette som svært positivt.Vi støtter derfor forslaget.”

LO og NHO støttar også forslaget. NHO støttar forslaget, men meiner at forslaget til endring av regelen om eit minimumstal elevar bør justerast.

NHO uttaler:

”Det er positivt at Kunnskapsdepartementet åpner for endring av privatskoleloven slik at hindre for etablering av nye private tilbod innen små og verneverdige håndverksfag tas bort.

Vi støtter forslaget om endring av lovtekst i privatskoleloven § 2-1 og 2-2, angående godkjenning av nye skoler, opning for driftsendringer på eksisterende skoler og bortfall av kravet til et minimum antall elever.

Til § 2-2, tredje ledd er det imidlertid viktig å presisere at minimumskravet skal bortfalle for skoler som i tillegg til de små og verneverdige fag, har større fag i sin tilbudsportefølje.”

LO støttar forslaget og uttaler:

”LO ønsker ikke private skoler med mindre det er helt spesielle og særskilte årsaker til at tilbudene ikke kan opprettes innen rammen av den offentlige fellesskolen i Norge.

LO er kjent med at fylkekommunene ser liten mulighet for å opprettholde en så bred tilbudsstruktur at de verneverdige fagene i praksis oppleves som tilgjengelige på linje med andre og større fag. Det er ofte voksne som søker seg til denne typen fagtilbud, og mange har benyttet seg av opplæringsretten tidligere. Opplæringen for denne faggruppen har vært til vurdering i både nasjonale og nordiske miljøer over lang tid uten at en har lykkes med å fremme konkrete løsninger. Det er viktig at fylkeskommunenes uttalelse til søknadene blir vektlagt, og at det tegnes ordinære lærekontrakter. Myndighetene må stille kvalitetskrav til utdanningene, slik at man ivaretar helheten i opplæringen for elevene og lærlingene.

Med de spesielle forholdene som her ligger til grunn, vil LO kunne støtte en endring i privatskoleloven og de tilhørende endringer som departementet foreslår om å vurdere forskriften for inntak av voksne og unntak fra minimumsgrense for elevtall. LO legger til grunn en restriktiv praksis for godkjenning.

LO forutsetter at deltakelse i denne typen opplæring skal være gratis på linje med annen videregående opplæring for de med opplæringsrett, og at fylkeskommunen ikke skal miste ressurser til øvrig offentlig videregående fag- og yrkesopplæring som følge av at private tilbud opprettes.”

Oslo kommune har ingen andre merknader til forslaget enn desse kommentarane:

”Oslo kommune slutter seg ikke til at finansiering av tilbudene legges inn i den etablerte trekk- og korreksjonsordningen for elever i private skoler i inntektssystemet. Erfaringsmessig er de fleste kandidater i små og verneverdige fag i Oslo voksne søkere uten opplæringsrett, som allerede har fullført videregående opplæring. En slik automatisk trekkordning vil således i realiteten medføre et direkte rammekutt for Oslo kommune, tilsvarende trekksatsen i ordninga multiplisert med antall osloelever.

Oslo kommune har erfaring med at det er vanskelig å skaffe læreplasser innenfor små og verneverdige fag. Søkere som ikke får lærekontrakt vil ha rett til opplæring i skole, noe som blir svært kostbare tilbud. Oslo kommune mener derfor at det må forutsettes at den private skolen som er tilbyder av faget, og som kjenner fagmiljøet best og som selv foretar inntaket, må være organisatorisk og økonomisk ansvarlig for å gi elevene alternativt "Vg3 i skole". Oslo mener videre at den statlige flnansieringsordningen må utvides med en komponent som fanger opp finansieringen av elever som må fullføre opplæringen i skole fordi de ikke får læreplass. Denne komponenten må også holdes utenfor trekk- og korreksjonsordningen.”

Steinerskoleforbundet og Norsk Handverksutvikling peiker i sine høringsfråsegner på at den statlege finansieringa av dei private handverkstilboda bør styrkjast. Steinerskoleforbundet foreslår at statstilskottet skal setjast til 100 % av tilskottsgrunnlaget, slik at foreldrebetalinga blir avgrensa.

Utdanningsdirektoratet støttar forslaget, men peiker på enkelte presiseringar:

”Utdanningsdirektoratet vil presisere at skolene som blir godkjent etter ny § 2-1 andre ledd bokstav g, må tilby alle fagene som følger etter læreplanen, og ikke bare programfagene som er tilknyttet programområdet de blir godkjent for.

Departementet skriver i andre avsnitt i punkt 3.3 at “det kun er opplæringstiden i skole som etter dette forslaget kan godkjennes, jf. den til enhver tid gjeldende tilbudsstruktur i videregående opplæring”.

Utdanningsdirektoratet vil her presisere at denne lovendringen ikke vil åpne for at skoler godkjent etter § 2-1, andre ledd, bokstav g, kan få godkjent Vg3 i skole der elevene ikke får lærekontrakt etter endt Vg2.”

Utdanningsforbundet, Faglig Råd for Naturbruk, Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Skolenes Landsforbund støttar ikkje forslaget og peiker på at opplæring i små og verneverdige handverksfag er ei offentleg oppgåve.

Utdanningsforbundet uttaler m.a.:

”Utdanningsforbundet mener at opplæring også i små og verneverdige håndverksfag er en offentlig oppgave. Statstilskuddet som utløses ved at private aktører overtar dette ansvaret bør overføres til de aktuelle fylkeskommunene som tar ansvaret for denne opplæringen.

I og med at det er et viktig nasjonalt anliggende (jf. Stortingets ratifisering av UNESCOs konvensjon av 2003 om vern av den immaterielle kulturarven) bør også staten ta det ansvaret det medfører. Det vil si å sørge for at de offentlige skolene har mulighet til, i større grad enn i dag, å ta ansvaret også for denne delen av yrkesopplæringen.”

7.4 Vurderingar og forslag frå departementet

Departementet meiner at det er viktig at opplæringstilbodet i små og verneverdige fag til kvar tid speglar behovet for nye utøvarar i faget. Fleire aktuelle saker viser at det er behov for at departementet får høve til å godkjenne private opplæringstilbod i tradisjonelle handverksfag, slik at behovet for nye utøvarar i faget kan møtast og fagtradisjonar haldast oppe. Departementet vil understreke at opplæring i desse faga er, og skal halde fram med å vere, eit ansvar for den offentlege skolen, men som eit avgrensa supplement spelar dei private tilboda ei viktig rolle.

Departementet viser til at fleirtalet av dei høringsinstansane som uttaler seg om forslaget, støttar det, og foreslår såleis her lovendringar i samsvar med høringsforslaget.

Høringsinstansane har ingen særlege merknader til departementet sin omtale av omgrepet ”små og verneverdige handverksfag” eller omtalen av godkjenningsvurderinga. For desse delane av forslaget viser departementet til høringsnotatet.

Utdanningsforbundet, Faglig Råd for Naturbruk og Skolenes Landsforbund støttar ikkje forslaget, og peiker på at opplæring i små og verneverdige handverksfag er ei offentleg oppgåve. Departementet er samd i at opplæring i desse faga er, og skal halde fram med å vere, eit ansvar for den offentlege skolen. Private handverksskolar kan likevel, slik departementet ser det, vere med og medverke til å sørgje for at opplæringstilbodet i desse faga speglar behovet for nye utøvarar i faga. Som eit avgrensa supplement spelar dei private tilboda derfor ei viktig rolle.

Enkelte høringsinstansar, mellom dei NHO, ønskjer at endringa i § 2-2 skal gjelde også for skolar som tilbyr andre fag i tillegg til små og verneverdige handverksfag. Til dette vil departementet seie at grunngivinga for forslaget til endring i § 2-2 er at skolar som berre gir opplæring i små og verneverdige handverksfag, vil og skal ha få elevar. Minimumskrav til elevtal for desse skolane vil derfor vere lite treffande. Når det gjeld skolar som også tilbyr andre fag, vil det etter departementet sitt syn vere rimeleg at minimumskravet til elevtal gjeld, og at behovet for eit allmenngjeldande unntak frå minimumskravet til elevtal i desse tilfella ikkje er tungtvegande. Departementet viser samtidig til at det etter privatskolelova § 2-2 tredje ledd siste punktum kan gjerast unntak frå kravet til elevtal i særlege tilfelle, også for skolar som ikkje berre gir opplæring i små og verneverdige handverksfag.

LO støttar forslaget, men uttaler at deltaking i denne typen opplæring skal vere gratis på linje med anna vidaregåande opplæring for dei med opplæringsrett. Til dette vil departementet seie at private skolar kan krevje skolepengar som kan utgjere maksimalt 15 prosent av tilskottsgrunnlaget. Opplæringa i private skolar er derfor ikkje nødvendigvis gratis for elevane.

Til høringsfråsegna frå Oslo kommune om trekk- og korreksjonsordninga vil departementet seie at det i høringsnotatet vart vist til at for elevar utan rett til opplæring kan det innebere meirkostnader for fylkeskommunen tilsvarande trekksatsen i trekk- og korreksjonsordninga. Ingen av dei andre fylkeskommunane har kommentert dette i høringssvara. Høgst truleg vil det dreie seg om svært få elevar, og eventuelle meirkostnader for fylkeskommunane vil derfor vere rimeleg små. Departementet viser elles til at fylkeskommunane også skal gi tilbod til vaksne som ikkje har rett til vidaregåande opplæring, jf. opplæringslova § 13-3 andre ledd. Departementet held fast ved at elevar ved nye tilbod blir inkluderte i trekk- og korreksjonsordninga.

Steinerskoleforbundet og Norsk Handverksutvikling peiker i høringsfråsegnene på at den statlege finansieringa av dei private handverkstilboda bør styrkjast. Til dette vil departementet seie at det etter departementet sitt syn er rimeleg at grunnlaget for tilskottet til dei private handverksskolane, på same måten som for andre private vidaregåande skolar, er gjennomsnittlege driftsutgifter per elev ved tilsvarande utdanningsprogram i den offentlege vidaregåande skolen, og at skolane får tilskott tilsvarande 85 % av dette tilskottsgrunnlaget.

Utdanningsdirektoratet presiserer i høringsfråsegna at dei skolane som blir godkjende etter ny § 2-1 andre ledd bokstav g, må tilby alle faga som følgjer etter læreplanen, ikkje berre dei programfaga som er knytte til det programområdet dei blir godkjende for. Departementet er samd i dette, og dette er også i samsvar med høringsforslaget.

Utdanningsdirektoratet presiserer i tillegg at lovendringa ikkje vil opne for at skolar godkjende etter § 2-1, andre ledd, bokstav g, kan få godkjent Vg3 i skole der elevane ikkje får lærekontrakt etter avslutta Vg2. Oslo kommune og Norske Fag- og Friskolers Landsforbund peiker i høringsfråsegnene på at det derimot bør opnast for at private skolar kan/skal leggje til rette for at elevar kan ta Vg3 i skole, som eit alternativ til læreplassar.

Til dette vil departementet seie at det berre er fag i den til kvar tid gjeldande tilbodsstrukturen i vidaregåande opplæring som vil kunne bli godkjende. Etter avslutta opplæringstid i privatskolen vil den vidare opplæringa, på same måten som i dag, vere regulert av opplæringslova med forskrifter. Lovforslaget vil ikkje opne for godkjenning av Vg3 i skole ved dei private skolane. Departementet understrekar i denne samanhengen at høvet til læreplass etter avslutta opplæring i skole vil vege tungt i godkjenningsvurderinga. Er det stor uvisse knytt til tilgjengelege læreplassar, vil dette tale imot godkjenning av opplæringstilbodet.

Det er viktig å ta vare på gamle og tradisjonelle handverk, slik at behovet for nye utøvarar i faget kan bli møtt, likeeins fagtradisjonar. I samsvar med høringsforslaget legg departementet derfor fram forslag om at privatskolelova § 2-1 blir endra slik at departementet kan godkjenne nye skolar, og driftsendringar ved eksisterande skolar, som gir opplæring i små og verneverdige handverksfag. Departementet legg vidare fram forslag om at privatskolelova § 2-2 blir endra slik at det kjem eksplisitt fram at skolar som berre gir opplæring i små og verneverdige handverksfag, er unnatekne frå kravet til eit minimumstal elevar.