12 Økonomiske og administrative konsekvenser

12.1 Konsekvenser av forslagene

I dette kapittelet behandles konsekvensene av forslagene. Konsekvenser av forslag som gjelder samvær med tilsyn er behandlet særskilt i kapittel 12.2.

Forslaget om endring i barneloven § 61 andre ledd vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige. Det offentlige dekker kun kostnadene til sakkyndig bistand etter § 61 første ledd nr. 1 og 7. I dag må partene selv bekoste sakkyndige utredninger etter barneloven § 61 første ledd nr. 3, noe departementet foreslår endret.

Domstolene behandler i dag ca. 2 500 saker etter barneloven årlig. Departementet antar at det i om lag 30 prosent av sakene vil være aktuelt å oppnevne tradisjonell sakkyndig for å utrede saken. Allerede i dag dekkes slike utgifter i ca. 60 prosent av sakene av det offentlige gjennom rettshjelpsordninger fordi en eller begge parter har lav inntekt. Merutgiftene ved endring i § 61 andre ledd slik at det offentlige skal betale all bistand fra sakkyndige i slike saker er beregnet til ca. 10 millioner kroner årlig. Det forutsettes i lovforslaget at dommeren begrenser oppnevningen til sakene der det trengs. Utgifter til sakkyndige blir belastet kapittel 470 (rettshjelpskapittelet) eller kapittel 414 (domstolskapittelet) under Justis- og beredskapsdepartementets budsjett. Enkelte høringsinstanser, herunder Domstoladministrasjonen, viser til at antatt økning i bruk av sakkyndig etter barneloven § 61 første ledd nr. 3 er for lavt. Departementet har ikke grunnlag for å øke anslaget som ble lagt til grunn i høringsnotatet.

I høringsnotatet legges det til grunn at de øvrige forslagene om endringer i saksbehandlingsreglene i § 61 ikke vil ha økonomiske og administrative konsekvenser av betydning. Departementet kan ikke se at det er kommet frem opplysninger i høringsrunden som tilsier noe annet, men gjør oppmerksom på at det er vanskelig å anslå antall saker og hvilke virkemidler dommeren vil ta i bruk etter barneloven § 61. Noen domstoler har i høringen påpekt at forslaget om at retten skal behandle en begjæring om foreløpig avgjørelse i saker der det er risiko for vold og overgrep, er i tråd med gjeldende praksis. Departementet legger til grunn at forslaget ikke vil medføre merutgifter av betydning.

Forslaget om tydeliggjøring i lovteksten av at det ikke skal mekles i alle saker, antas heller ikke å ha økonomiske konsekvenser av betydning. I dag mekles det forgjeves i en del saker med bistand av sakkyndig der utgiftene dekkes av det offentlige, men hvor dette ikke er formålstjenlig fordi sakene likevel går til hovedforhandling. Det antas således at forslaget vil kunne være tidsbesparende for domstolene i en del saker, herunder i forhold til gjentatte søksmål.

Forslaget om å frita barnevernansatte fra taushetsplikt er en administrativ forenkling og innsparing både for domstolene, fylkesmennene og for advokatene. Forslaget om å endre reglene om barns deltakelse og rett til å uttale seg, samt dommerens plikt til å sørge for at barn som har uttalt seg får tilbakemelding om resultatet, vil innebære noe administrativt merarbeid for domstolene. Merarbeidet er vanskelig å anslå. Departementet kan ikke se at utgiftene til dette vil være av betydning.

Forslaget om å tydeliggjøre når en representant for barnet bør oppnevnes, vil kunne føre til noe merarbeid for domstolene og noe økte utgifter til advokater/representanter. Det antas at forslaget ikke vil medføre økte utgifter av betydning.

Flere høringsinstanser har påpekt manglende kompetanse hos dommere til å høre barn, herunder kompetanse til å gi barnet tilbakemeldinger. Departementet vil bemerke at dommeren i slike saker kan benytte sakkyndige til dette, slik det ofte gjøres i dag. Departementet gir i dag midler til kompetanseheving for dommere over statsbudsjettet kapittel 841.

Til tross for at det er enkelte usikkerhetsmomenter knyttet til beregningen, legger departementet til grunn at de øvrige forslagene (utover barneloven § 61 første ledd nr. 3) samlet sett ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Noen forslag vil som nevnt også kunne ha en viss effekt på effektivisering og innsparing for det offentlige. Endringer i saksbehandlingsreglene som er foreslått vil gi bedre opplysning av sakene og bedre avgjørelser i foreldretvister. Dette vil bidra til å gi utsatte barn bedre beskyttelse, og det vil kunne hindre gjentatte søksmål. Forskning viser at vedvarende foreldrekonflikter er skadelige for barns helse og utvikling. Vi har i de senere årene fått økt kunnskap om de alvorlige konsekvensene som dårlige oppvekstvilkår kan ha for barn, både psykologisk, psykososialt, fysiologisk og samfunnsmessig. Kunnskap og forskning viser en sterk sammenheng mellom livsbelastninger i barndommen i form av vold/det å være vitne vil vold og fysiske og psykiske lidelser i voksen alder.

12.2 Særlig om samvær med tilsyn

Høringsnotatet

I høringsnotatet ble det lagt til grunn at forslaget innebærer overføring av enkelte oppgaver fra stat til kommune med beskyttet tilsyn lagt til den kommunale barneverntjenesten. Forslaget vil innebære at Bufetats oppgaver endres noe, og sannsynligvis vil etaten få noen færre oppgaver. Det er lagt vekt på at barneverntjenesten kan ha administrative fordeler sammenlignet med Bufetat ved utførelsen av dette arbeidet.

I høringsnotatet ble det lagt til grunn at antallet saker i dag er 100-110 årlig, og at forslaget ville gi samlede utgifter for hele kommunesektoren med ca. 450 000 kroner. Det ble i høringsnotatet konkludert med at forslagene samlet sett ikke antas å ha økonomiske og administrative konsekvenser av betydning.

Høringen

I høringen kommenterer en del høringsinstanser de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene, og ber om at det blir foretatt nye beregninger fordi de mener at kostnadene er underestimert. Flere kommuner gir uttrykk for at det å legge beskyttet tilsyn til den kommunale barneverntjenesten, vil medføre et merarbeid for kommunene. Noen høringsinstanser påpeker at det ikke er tatt hensyn til størrelsen på kommunene og mulig ulik belastning på de enkelte kommunene.

I høringen blir det også satt spørsmål ved om forslaget vil føre til innsparing ved at det vil gi administrative fordeler. Flere høringsinstanser, deriblant Bufetat, mener at kostnadene til familieverntjenesten vil øke, idet timetallet økes. Det vises også til at det ligger et potensial for økt bruk av ordningen, og at økte krav til rapportering vil kreve høyere ressursbruk.

Departementets vurderinger

Departementet har vurdert kostnadene i lys av nye sakstall fra Bufetat og innspill fra høringsinstansene. Nye sakstall fra Bufetat indikerer at forslag til endringer i tilsynsordningen vil gi et noe høyere antall saker (totalt for beskyttet og støttet tilsyn) enn det som ble lagt til grunn i høringsnotatet.

Antall pålegg fra domstolen er den viktigste faktoren som påvirker kostnadsnivået for tilsynsordningen. Det er noe usikkerhet forbundet med å anslå antall pålegg etter forslag til ny ordning knyttet til henholdsvis beskyttet tilsyn og støttet tilsyn. I 2011, som var det siste året departementet hadde ansvaret for utbetaling til eksterne tilsynspersoner, ble det brukt om lag 980 000 kroner på eksterne tilsynspersoner. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) overtok fra 2012 forvaltningen av midlene til utbetalinger til eksterne tilsynspersoner. Det foreligger ikke statistikk fra Bufetat over tidsbruk og kostnader knyttet til tilsyn som håndteres innenfor familieverntjenesten.

Departementet foreslår et nivåinndelt tilsyn, og det er bare sakene om beskyttet tilsyn som blir kommunenes ansvar. Utgiftsnivået i den enkelte sak med beskyttet tilsyn, og da for den enkelte barneverntjeneste, vil variere. Erfaringer fra Bufetat tilsier at bare en mindre del av timetallet blir brukt. På bakgrunn av dette, høringsinnspill og nye sakstall fra Bufetat for samvær med tilsyn, vil departementet oppjustere anslaget for kommunenesektoren noe, og anslår kostnadene til i overkant av 2 millioner kroner. Barneverntjenesten har erfaring med samvær med tilsyn, både som hjelpetiltak og etter omsorgsovertagelse, og vil kunne finne egnede tilsynspersoner.

Barneverntjenesten kan også i noen tilfeller, gjennom sitt kjennskap til familien, lettere vurdere hvem som bør oppnevnes som tilsynsperson. De sakene som gjelder beskyttet tilsyn i dag vil ikke lenger ligge under Bufetat, og ressurser vil på denne måten frigjøres. Departementet legger til grunn at oppgavene knyttet til støttet tilsyn kan løses innenfor de samlede ressursene som Bufetat/familieverntjenesten i dag bruker på å følge opp ordningen med samvær under tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson.

Selve utvidelsen av antall timer for støttet tilsyn skal etter planen skje ved en forskriftsendring. Samtidig foreslås en klargjøring av formålene med tilsyn, noe som kan innebære en innstramming. Innsparinger kan også oppnås gjennom forslaget om at domstolen skal fastsette varigheten av pålegget, og at disse normalt skal være kortvarige. Forslaget om rapporteringsplikt og bedre oppfølging av barnet og familien vil på den annen side kunne påføre det offentlige noen økte kostnader. Departementet konkluderer med at forslaget ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for Bufetat.

Lovforslaget omfatter formkrav og krav til begrunnelse ved pålegg. Det forventes imidlertid ikke at forslaget vil ha økonomiske og administrative konsekvenser av betydning for domstolene.

Siktemålet med lovendringene er å stoppe og forebygge at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep. Gode voldsforebyggende tiltak vil kunne spare samfunnet for kostnader og den voldsutsatte for store lidelser.1

Antall foreldrekonflikter og varigheten av konfliktene vil kunne reduseres som følge av forslagene, noe som vil kunne gi samfunnsøkonomiske gevinster.