11 Merknader til de enkelte bestemmelsene

11.1 Endringer i straffeloven

Til § 26

Endringen presiserer at nærmere regler om bøtetjeneste er gitt i særskilt lov (dvs. straffegjennomføringsloven). Om bakgrunnen for endringen, se kapittel 8.

11.2 Endringer i straffegjennomføringsloven

Til § 10 nytt fjerde ledd

Endringen er en nødvendig konsekvens av å innføre bøtetjeneste som alternativ til fengsel, hvis botlagte ikke betaler boten. Nytt fjerde ledd supplerer oppregningen av gjennomføringsformer i og utenfor fengsel.

Til ny § 16a

Bestemmelsen i første ledd innebærer at botlagte kan samtykke til å gjennomføre den subsidiære fengselsstraffen som bøtetjeneste. Kriminalomsorgen plikter å forespørre botlagte om samtykke ved innkalling til soning av den subsidiære fengselsstraffen. Ved samtykke beslutter kriminalomsorgen at fengselsstraffen skal gjennomføres som bøtetjeneste, hvis botlagte har bosted og opphold i Norge i gjennomføringstiden. Hvis botlagte trekker samtykket, anses dette som brudd slik at botlagte likevel må gjennomføre straffen i fengsel.

Etter annet ledd fastsetter kriminalomsorgen timetall for bøtetjenesten. I praksis innebærer dette at kriminalomsorgen omregner den subsidiære fengselsstraffen – som kan være fra 1 dag til 3 måneder – til bøtetjeneste. Som rettesnor forslår departementet at 1 dag fengsel tilsvarer 2 timer bøtetjeneste. Dette innebærer at kriminalomsorgen fastsetter et timetall for bøtetjenesten fra 2 til 180 timer. Dette samsvarer med rammene for den subsidiære fengselsstraffen etter straffeloven § 28. Kriminalomsorgen har derimot ikke myndighet til å fastsette et timetall etter skjønn som bygger på en samlet vurdering av subjektive og objektive kriterier. I tillegg til timetallet for bøtetjenesten fastsetter kriminalomsorgen en gjennomføringstid fra 20 dager til 6 måneder.

Ved flere lovovertredelser (konkurrens), jf. straffeloven § 63, kan kriminalomsorgen fastsette

• et timetall for bøtetjenesten på inntil 270 timer, og

• en gjennomføringstid for bøtetjenesten på inntil 9 måneder.

Timetallet for bøtetjenesten samsvarer med rammene for den subsidiære fengselsstraffen på 4 ½ måned etter straffeloven § 28.

Departementet gir forskrift med nærmere regler om fastsetting av timetall og gjennomføringstid for bøtetjenesten.

Hvis botlagte er ilagt flere bøter, må botlagte gjennomføre bøtene hver for seg. Så vidt mulig bør imidlertid kriminalomsorgen sørge for at botlagte kan gjennomføre bøtene i sammenheng. I praksis vil det ofte være aktuelt å fastsette en samlet gjennomføringstid for bøtene. Dette vil bli nærmere regulert i forskrift.

Tredje ledd regulerer innholdet av bøtetjenesten og fastslår hvilke regler i straffegjennomføringsloven kapittel 5 om samfunnstraff som også skal gjelde for bøtetjenesten. Tilpasningene er nødvendige fordi bøtetjenesten har et annet hjemmelsgrunnlag og dessuten kan ha et noe annet innhold og omfang enn samfunnsstraff idømt som prinsipal straff. Kriminalomsorgen skal kontrollere at botlagte overholder forutsetninger og fastsatte vilkår.

Hvis botlagte forsettlig eller uaktsomt bryter bestemmelser gitt i eller i medhold av tredje ledd, skal kriminalomsorgen etter fjerde ledd påpeke bruddet overfor botlagte, klargjøre kravene på egnet måte og gjøre botlagte kjent med følgene av gjentatte brudd. I dette ligger at botlagte skal få en ytterligere sjanse til å gjennomføre bøtetjenesten. Formuleringen ”å klargjøre kravene på egnet måte” er valgt for å gi kriminalomsorgen frihet til selv å bestemme hvordan klargjøringen skal skje, og for å markere at kriminalomsorgen ikke må innkalle botlagte til innskjerpingssamtale slik som for samfunnsstraff, jf. § 58 første ledd første punktum. Kriminalomsorgen kan for eksempel klargjøre kravene ved telefonsamtale eller i brev.

Botlagte kan ikke hindre brudd ved å gjøre seg utilgjengelig for kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen må imidlertid ha forsøkt å oppnå kontakt med botlagte. Dette prinsippet er fastslått av Høyesterett i en kjennelse gjengitt i Rt. 2003 side 152. Kjæremålsutvalget fant at det ikke var påkrevd at den prøveløslatte hadde møtt til innskjerpingssamtale, ved vilkårsbrudd etter nye vilkår. Da den prøveløslatte var sterkt å bebreide for at han var ukjent med innkallingen til innskjerpingssamtale og med fastsatt meldeplikt, utelukket hans uvitenhet ikke gjeninnsetting.

Etter femte ledd får bestemmelsene om tilbakeføring til fengsel i § 14 sjette og sjuende ledd tilsvarende anvendelse på bøtetjeneste. Tilbakeføring kan skje ved gjentatte brudd på fastsatte vilkår eller forutsetninger, eller hvis det er sannsynlig at botlagte har begått eller vil begå straffbar handling eller unndra seg gjennomføringen.

På samme måte som for samfunnsstraff, kan leder av friomsorgskontor etter femte ledd vedta å avbryte straffegjennomføringen, slik at ikke gjennomføringstiden løper ut uten at den botlagte i realiteten gjennomfører straffen, jf. straffegjennomføringsloven § 58 tredje ledd. Gjennomføringstiden løper således ikke så lenge gjennomføringen er avbrutt. Departementet gir nærmere regler om avbrudd i forskrift.

Bestemmelsen i sjette ledd inneholder krav om forskriftsregulering av bøtetjenesten. Departementet gir forskrift med nærmere regler om fastsetting av timetall, innholdet og gjennomføringen, og avbrudd. Oppregningen er ikke uttømmende.

Om bakgrunnen for endringen, se kapittel 3.

Til § 27 tredje ledd

Endringen er en nødvendig følge av lov 29. juni 2007 nr. 84 hvor ”offentlig forsvarer” er byttet ut med ”advokat” for å bringe reglene om kommunikasjonskontroll i straffegjennomføringsloven §§ 30–32 i samsvar med EMK artikkel 8.

Om bakgrunnen for endringen, se kapittel 4.

11.3 Ikraftsetting

Endringene i straffeloven 1902 § 26 og straffegjennomføringsloven § 10 nytt fjerde ledd og ny § 16a forutsetter at kriminalomsorgen utarbeider underliggende regelverk og forbereder hvordan bøtetjenesten skal organiseres og gjennomføres på det mer praktiske plan, før endringene kan tre i kraft.

Endringen i straffegjennomføringsloven § 27 tredje ledd første punktum forutsetter ingen tilpasninger og kan tre i kraft straks.