8 Tidspunktet for samtykke og saksbehandlingen

8.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet uttaler i høringsnotatet på s. 16:

”Samfunnsstraff kan etter forslaget bare gjennomføres dersom domfelte samtykker. Bestemmelsen vil ellers trolig være i strid med tvangsarbeidsforbudet i EMK artikkel 4, jf. redegjørelsen i pkt. 2.5. Retten må derfor også fastsette en subsidiær fengselsstraff for det tilfelle at botlagte ikke samtykker i å gjennomføre samfunnsstraff. Den subsidiære fengselsstraffen vil dessuten måtte fullbyrdes dersom samfunnsstraffen ikke gjennomføres, se nedenfor om forslaget til ny § 59 a i straffegjennomføringsloven.

Et sentralt spørsmål er når domfelte skal samtykke i samfunnsstraffen. Aktuelle tidspunkter er når retten (dom) eller påtalemyndigheten (forelegg) fastsetter straffen, når påtalemyndigheten eller annen som har myndighet, gir ordre om fullbyrdelse, eller når kriminalomsorgen innkaller til soning.

Samtykket kan bli mer gjennomtenkt og ’reelt’ hvis botlagte først samtykker når det er konstatert at boten ikke er betalt eller ikke lar seg inndrive, og gjennomføring av subsidiær straff dermed blir aktuelt. Effektivitetshensyn og hensynet til mest mulig like regler for begge typer samfunnsstraff tilsier trolig at samtykket likevel innhentes allerede når boten idømmes eller ilegges. Dersom botlagte trekker samtykket, ansees dette som brudd slik at straffen må gjennomføres i fengsel. Vi ber om høringsinstansenes syn på når samtykket bør gis. ”

Om forslaget til endring i straffeprosessloven § 456 fjerde ledd om fullbyrding av bøter uttaler departementet blant annet følgende på side 19:

”Skal samfunnsstraff erstatte fengselsstraff som subsidiær straff ved bot, nødvendiggjør det endring av straffeprosessloven § 456 fjerde ledd andre punktum som bestemmer at den subsidiære fengselsstraffen skal sones hvis ikke boten betales eller lar seg inndrive.

I dag er ordningen slik at når bøter ikke blir betalt og Statens innkrevingssentral ikke klarer å tvangsinndrive dem, sender SI anmodning til politiet om at den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes. Vedtak om soning av den subsidiære fengselsstraffen treffes av politiet, jf. § 456 fjerde ledd tredje punktum. Politiet stempler dommen med fullbyrdelsesordre og sender den til kriminalomsorgen til avsoning. Departementet går foreløpig inn for at politiet også skal ha myndighet til å gi ordre om gjennomføring av subsidiær samfunnsstraff.”

8.2 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene er delt i synet på når botlagte skal samtykke til å gjennomføre samfunnsstraffen.

Hordaland statsadvokatembeter, Romerike politidistrikt, Kriminalomsorgsregionene nord, sør og sørvest, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, Politiets Fellesforbund og Advokatforeningen går inn for at botlagte gir samtykke når boten ilegges ved dom eller forelegg. For eksempel begrunner Romerike politidistrikt standpunktet med at det medfører en ekstra arbeidsprosess for politiet og forsinker iverksettelsen, hvis samtykke skal innhentes etter at anmodning om fullbyrding er oversendt fra Statens innkrevingssentral.

Etter Konfliktrådets mening bør samtykket innhentes ved ileggelse av boten. Så kan spørsmålet om samtykke tas opp igjen senere, hvis det blir aktuelt å gjennomføre den subsidiære straffen.

Da gjennomføring av subsidiær samfunnsstraff forutsetter samtykke, som kan trekkes tilbake, mener Riksadvokaten det neppe er påkrevd å innhente samtykke allerede ved vedtakelsen av forelegget eller forkynnelsen av dommen. Riksadvokaten uttaler videre:

”Som departementet påpeker, tilsier imidlertid sterke effektivitetshensyn at botlagte oppfordres til å gi sitt samtykke allerede ved vedtakelsen eller forkynnelsen, og riksadvokaten støtter dette forslaget.”

Hordaland politidistrikt, Oslo politidistrikt, Telemark politidistrikt, Statens innkrevingssentral, Kriminalomsorgsregionene øst og nordøst, KROM og Juss-Buss foreslår å innhente samtykke først når det blir aktuelt å gjennomføre den subsidiære samfunnsstraffen.

Om tidspunktet for samtykke uttaler Toll- og avgiftsdirektoratet:

”Tidspunktene som gjenstår å vurdere er når påtalemyndigheten eller annen som har myndighet, gir ordre om fullbyrdelse, eller når kriminalomsorgen innkaller til soning. Vi er enig med dere i at samtykke kan bli mer gjennomtenkt og ’reelt’ hvis botlagte først samtykker når det er konstatert at boten ikke er betalt og ikke lar seg inndrive, og gjennomføring av subsidiær straff dermed blir aktuelt. Vi vil derfor anbefale tidspunktet for når kriminalomsorgen innkaller til soning. Særlig gjelder dette på tollvesenets område da det er så få domfelte som blir sendt til soning.”

Det er særlig Hordaland politidistrikt, Statens innkrevingssentral og Kriminalomsorgen region nord som har uttalt seg om forslaget til endringer i straffeprosessloven § 456 fjerde ledd.

Hordaland politidistrikt uttaler blant annet:

”Endringen som foreslås inntatt i straffeprosessloven § 456 fjerde ledd, vil innebære at saken sendes mellom SI, politiet og Kriminalomsorgen opptil flere ganger før den subsidiære straffen kan gjennomføres. Dette vil innebære betydelig fare for forsinkelser, og forslaget vil medføre merarbeid for alle tre instanser. Hordaland politidistrikt er av den oppfatning at det ikke er nødvendig at politiet treffer ytterligere vedtak om iverksettelse av henholdsvis samfunnsstraff og fengsel som subsidiær straff. Vedtaket om iverksettelse av straffen som treffes ved rettskraftig avgjørelse, må anses å dekke både bot og subsidiær straff.

Etter 01.04.10 ble ovennevnte særlig aktualisert, da Kriminalomsorgen overtok ansvaret for innkalling til soning mv. At SI må sende bøter som ikke lar seg inndrive først til politiet for vedtak om fullbyrding av subsidiær fengselsstraff, som deretter sender saken til Kriminalomsorgen for innkalling og gjennomføring, fremstår som lite effektivt.

(…)

Hordaland politidistrikt foreslår derfor at det i straffeprosessloven § 456 fjerde ledd presiseres at SI sender saken direkte til Kriminalomsorgen for fullbyrding dersom boten ikke lar seg inndrive.”

Statens innkrevingssentral har følgende merknader:

”I høringsnotatet pkt. 2.6.2.4 går departementet foreløpig inn for at politiet skal ha myndighet til å gi ordre om gjennomføring av subsidiær samfunnsstraff. Vi vil påpeke at det vil skje en ytterligere effektivisering dersom SI gis myndighet til å beslutte soning. SI kan da oversende beslutningen direkte til kriminalomsorgen, og soningsattest ved gjennomført soning sendes direkte fra kriminalomsorgen til SI.”

Også Kriminalomsorgen region nord foreslår endringer i saksgangen og myndighetsfordelingen mellom politi- og påtalemyndighet, kriminalomsorgen og Statens innkrevingssentral.

8.3 Departementets vurdering

For å oppnå en smidigere saksbehandling har departementet vurdert en annen lovteknikk enn den som er foreslått i høringsnotatet. Istedenfor en ordning med bot, subsidiær samfunnsstraff og atter subsidiær fengselsstraff, går departementet i forslaget her inn for at kriminalomsorgen skal kunne overføre botlagte til gjennomføring av straffen utenfor fengsel etter mønster av for eksempel straffegjennomføringsloven § 16.

Ordningen innebærer at domstolen og andre som ilegger bot, fastsetter den subsidiære fengselsstraffen i dommen eller forelegget på samme måte som i dag. Bot som ikke betales eller lar seg inndrive ved lønnstrekk eller annen tvangsfullbyrding, skal fullbyrdes ved soning av den subsidiære fengselsstraffen, jf. straffeprosessloven § 456 fjerde ledd. Vedtak om soning treffes av politiet. Ved innkalling til soning av den subsidiære fengselsstraffen forespør kriminalomsorgen om botlagte isteden samtykker til å gjennomføre straffen som bøtetjeneste utenfor fengsel. En fordel ved samtykke på innkallingstidspunktet er at samtykket er mer gjennomtenkt og ”reelt” enn samtykke på et tidligere trinn i prosesssen. Hvis botlagte samtykker og har bosted og opphold i Norge, beslutter kriminalomsorgen at fengselsstraffen skal gjennomføres som bøtetjeneste. Kriminalomsorgen fastsetter deretter timetall og gjennomføringstid for bøtetjenesten.

Denne fremgangsmåten vil lette saksbehandlingen betydelig for dem som skal administrere ordningen i praksis. Modellen er også lovteknisk mye enklere da det ikke er nødvendig å endre blant annet vegtrafikkloven, matloven, tolloven, og småbåtloven med underliggende regelverk slik som foreslått i høringsnotatet. Reglene for bøtetjeneste vil således være samlet i straffegjennomføringsloven istedenfor å være spredt på flere lover.

Siden departementets forslag innebærer at kriminalomsorgen gis kompetanse til å omgjøre straffereaksjonen fengsel til en annen straffegjennomføringsform, bør ikke benevnelsen være ”samfunnsstraff”, idet det er en straffart det tilligger domstolene å idømme. Departementet har derfor vurdert benevnelsene ”samfunnsnyttig tjeneste” eller ”bøtetjeneste” for den nye straffegjennomføringsformen, og har kommet til at ”bøtetjeneste” vil være mest treffende.

Etter dette foreslår departementet å innføre en ordning hvor den som ikke evner å betale boten, kan gjennomføre den subsidiære fengselsstraffen som bøtetjeneste utenfor fengsel. Botlagte uten betalingsevne kan således gjøre opp for seg ved samfunnsnyttig tjeneste. Bøtetjenesten avløser ikke fengsel som subsidiær straff, men gir botlagte muligheten til å velge samfunnsnyttig tjeneste istedenfor fengsel. Departementet foreslår å hjemle ordningen med bøtetjeneste i ny § 16a i straffegjennomføringsloven.

Høringsinstanser som Romerike politidistrikt, Kriminalomsorgsregionene øst, nord og sørvest og KROM ønsker imidlertid et annet navn for å gi et tydelig signal om at subsidiær samfunnsstraff er noe annet enn samfunnsstraff som primær straff.

Etter dette foreslår departementet tre lovendringer. For det første et nytt fjerde ledd i straffegjennomføringsloven § 10 som definerer den nye straffegjennomføringsformen bøtetjeneste. For det andre ny § 16a i straffegjennomføringsloven som regulerer gjennomføringen av bøtetjenesten. For det tredje en presisering i straffeloven § 26 om at nærmere regler om bøtetjeneste er gitt i særskilt lov (dvs. straffegjennomføringsloven).

Forslaget inneholder også en hjemmel for departementet til å gi nærmere regler om bøtetjenesten, herunder blant annet fastsetting av timetall, innholdet og gjennomføringen, og avbrudd.

Etter departementets syn ivaretar forslaget justiskomiteens ønske om endring slik at den subsidiære straffen ved bot ikke bare er fengselsstraff. Bøtetjenesten opprettholder den subsidiære straffens funksjon som pressmiddel, samtidig som den fremstår som like tyngende som et kortere fengselsopphold.