11 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 84

Bestemmelsen fastsetter i første ledd at utlendingsmyndighetene kan pålegge nærmere angitte organer, jf. bokstav a til f, å utlevere opplysninger om utlendingen eller andre loven gjelder for. Disse organene vil da få en plikt til å utlevere opplysningene, uten hinder av taushetsplikt. Også tittelen til paragrafen angir at de nevnte organene har en opplysningsplikt overfor utlendingsmyndighetene i disse sakene.

Det er et vilkår at opplysningene må være nødvendige for opplysning av saken. Det er det organet som behandler den aktuelle saken, som skal vurdere om opplysningene er nødvendige. Dersom det organet som behandler saken, anser at opplysningene er nødvendige, vil avgiverorganet ha en plikt til å utlevere opplysningene. Avgiverorganet skal således ikke foreta en selvstendig vurdering for å avgjøre konkret hvilke opplysninger som skal utleveres i den enkelte saken. Hvilke opplysninger som kan være nødvendige i de ulike sakstypene, vil bli regulert nærmere i forskrift.

Formuleringen «behandler en sak etter loven» skal tolkes vidt, og omfatter alle oppgaver organet utfører etter loven, uavhengig av om det foreligger en søknad eller om det skal treffes et vedtak. Eksempelvis vil identitetskontroll i tilfeller der en utlending ikke søker om en tillatelse, som for eksempel ved registrering av EØS-borgere, være «behandling av en sak etter loven» i denne sammenheng. Forberedelse av en sak vil også være omfattet, selv om det organet som forbereder saken ikke er det organet som avgjør den.

Dersom avgiverorganet er bundet av særlige lov- og forskriftsregler om taushetsplikt som går ut over de alminnelige reglene i forvaltningsloven, vil det bero på en tolkning av de aktuelle reglene hvorvidt også utlendingsforvaltningen er bundet av denne særlige taushetsplikten når de mottar opplysninger fra avgiverorganet.

Når den nye politiregisterloven trer i kraft, vil de to regelverkene virke sammen slik at politiregisterloven regulerer tilfeller der politiet kan eller har plikt til å utlevere opplysninger på eget initiativ, mens utlendingsloven § 84 regulerer i hvilke tilfeller politiet har plikt til å utlevere opplysninger etter anmodning fra utlendingsmyndighetene. Politiets plikt til å oversende opplysninger på eget initiativ iht. politiregisterloven, gjelder uavhengig av om utlendingsmyndighetene også har kompetanse til å anmode om å få utlevert opplysningene. Politiet kan således ikke avvente anmodning fra utlendingsmyndighetene for slike opplysninger. Hvis politiet ikke har overholdt plikten til å oversende opplysninger til UDI på eget initiativ etter politiregisterloven, og UDI sender en anmodning om å få utlevert de samme opplysningene, vil saken reguleres av utlendingsloven § 84.

Annet ledd angir at det skal utarbeides forskrift som angir nærmere regler om hvilke organer som kan be om opplysninger, i hvilke sakstyper det kan innhentes opplysninger, hvem det kan innhentes opplysninger om og hvilke opplysninger som kan innhentes. Dersom slike regler ikke er gitt i forskriften, vil ikke avgiverorganet ha en plikt etter bestemmelsen til å utlevere informasjonen, og de vil ikke kunne utlevere informasjon som er omfattet av taushetsplikt.

Det vises til kapittel 8 i de generelle motivene.

Til § 84 a

Bestemmelsen er ny, og fastsetter at utlendingsmyndighetene kan registrere, sammenstille, lagre og gjenbruke opplysninger, herunder sensitive personopplysninger, jf. personopplysningsloven § 2 nr. 8, i saker om retur. Bestemmelsen gir ikke i seg selv adgang til å innhente eller plikt til å utlevere opplysninger til andre offentlige organer til bruk i saker om retur. Den gir kun adgang til å registrere, sammenstille, lagre og gjenbruke de opplysningene som utlendingsmyndighetene innhenter på annet grunnlag, evt. allerede innehar fra tidligere saksbehandling, i saker om retur.

Saker om retur omfatter assistert frivillig retur, ledsaget frivillig retur og tvangsretur. Per i dag er det Utlendingsdirektoratet som har hovedansvaret for å administrere ordningen med assistert frivillig retur, mens politiet har ansvar for tvangsreturer. Ordningen med ledsaget frivillig retur administreres både av Utlendingsdirektoratet (vurdering av om ordningen bør tilbys) og politiet (forestår selve ledsagelsen).

Det vises til kapittel 9 i de generelle motivene.

Til § 85

I overskriften til bestemmelsen er ordet «vandelskontroll» endret til «vandelsopplysninger». Dette skyldes at vandelsopplysningene som skal utleveres i henhold til bestemmelsen, ikke utgjør vandelskontroll i politiregisterlovens forstand. For å unngå misforståelser, er derfor overskriften endret. Endringen innebærer ikke noen realitetsendring i gjeldende rett.

Til § 86

Overskriften til bestemmelsen er endret tilsvarende som for § 85. Det vises til spesialmerknaden til denne bestemmelsen.