2 Bakgrunn – behovet for forslaget
I forbindelse med arbeidet med ny utlendingslov, som trådte i kraft 1. januar 2010, signaliserte departementet at man ville utrede mulige regelverkstiltak for å sikre bedre informasjonsflyt mellom offentlige myndigheter. Regelverksarbeidet er aktualisert av det pågående EFFEKT-programmet, som er utlendingsforvaltningens utviklingsprogram innen IKT. EFFEKT består av en rekke utviklingsprosjekter som omfatter elektroniske brukertjenester, elektronisk saksbehandling og elektronisk samhandling med andre etater og samarbeidspartnere. Satsingen på IKT er et sentralt virkemiddel for å nå målene om økt brukerservice og større effektivitet i utlendingsforvaltningen.
Når et offentlig forvaltningsorgan har opplysninger om noens personlige forhold, er utgangspunktet at disse opplysningene er taushetsbelagte, med mindre annet er fastsatt eller klart forutsatt i lov. Utveksling av slik informasjon mellom offentlige organer kan imidlertid bidra til mer rasjonell saksbehandling og dermed kortere saksbehandlingstid. Ofte har ulike offentlige organer behov for de samme opplysningene – for eksempel om arbeid, inntekt eller formue – og opplysninger som ett organ besitter kan være en forutsetning for et annet organs saksbehandling. Behovet kan gjøre seg gjeldende i flere ledd i saksbehandlingen, både når det er behov for å innhente dokumentasjon i første omgang, supplere mangelfull dokumentasjon eller oppdatere tidligere innhentet dokumentasjon. Ved at utlendingsmyndighetene kan henvende seg direkte til et annet offentlig organ som innehar de nødvendige opplysningene, uten å måtte går veien om søkeren, spares tid. Kortere saksbehandlingstid er en gevinst både for samfunnet generelt og for den enkelte bruker spesielt.
Samtidig innebærer forslaget bedre service overfor brukeren, som slipper å innlevere de samme opplysningene flere ganger, eller selv innhente informasjon fra ett offentlig organ for så å videreformidle denne informasjonen til et annet. Forslaget vil også gi bedre sikkerhet for at forvaltningen legger korrekte opplysninger til grunn. Dette hensynet vil ha særlig vekt der parten kan ha manglende kunnskaper om norsk språk og norske samfunnsforhold, noe som vil gjøre det vanskeligere for vedkommende å selv bidra til å opplyse saken sin tilstrekkelig. De samme hensynene gjør det også problematisk å innhente samtykke til informasjonsinnhenting, da det vil kunne stilles spørsmål ved om samtykket er informert.
I noen situasjoner kan det være i brukerens interesse å holde tilbake informasjon eller gi uriktige opplysninger til utlendingsforvaltningen, for å oppnå goder eller unngå sanksjoner. Dette kan gjelde informasjon som andre offentlige organer innehar, for eksempel om tildelte ytelser etter folketrygdloven. Kontrollhensyn taler her for at utlendingsforvaltningen bør ha selvstendig hjemmel for å kunne innhente slik informasjon direkte fra annet offentlig organ.
Herværende forslag er avgrenset til utlendingsmyndighetenes adgang til å innhente opplysninger fra andre etater. Andre offentlige organer vil på tilsvarende vis kunne ha behov for opplysninger fra utlendingsmyndighetene, men deres adgang til å innhente opplysninger omtales ikke i det videre.
Departementet sendte 17.06.2011 ut et høringsbrev om utlendingsmyndighetenes adgang til å innhente opplysninger fra andre offentlige organer. De høringsinstansene som mottok høringsbrevet, var følgende:
Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
Barneombudet
Datatilsynet
Departementene
Domstolsadministrasjonen
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID)
Politidirektoratet (POD)
Politiets Sikkerhetstjeneste (PST)
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Statens Lånekasse for utdanning
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Utlendingsnemnda (UNE)
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (nå: Virke)
KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Advokatforeningen
Akademikerne
Fagforbundet
Den norske dommerforening
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Norges Juristforbund
Politiets Fellesforbund
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
African Youth in Norway (AYIN)
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Grenseland – forum for asylsøkere og flyktninger
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
KIM – Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene
NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere
Norsk Innvandrerforum
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)
Bispedømmene (11 stykker)
Den norske kirke – Kirkerådet
Islamsk Råd
Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Amnesty International Norge
Antirasistisk Senter
Flyktninghjelpen
Helsingforskomiteen
Human Rights Service (HRS)
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
NORAD
Norsk Folkehjelp
OMOD – Organisasjonen mot offentlig diskriminering
Redd Barna
PRESS – Redd Barna Ungdom
Røde Kors
Seniorsaken
SOS Rasisme
UNHCR Stockholm
Arbeiderpartiet
Det liberale folkepartiet
Demokratene
Fremskrittspartiet
Høyre
Kristelig Folkeparti
Kystpartiet
Miljøpartiet De grønne
Norges Kommunistiske Parti
Pensjonistpartiet
Rødt
Senterpartiet
Sosialistisk Venstreparti
Venstre
Juridisk Rådgivning for kvinner (JURK)
Juss-Buss
Jussformidlingen
Kontoret for fri rettshjelp
Rettspolitisk forening
Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)
De som avga høringsuttalelse, var følgende:
Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD)
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (nå: Virke)
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Juridisk rådgiving for kvinner (JURK)
Juss-Buss
Kommunal- og regionaldepartementet (KRD)
Kunnskapsdepartementet (KD)
MiRA-senteret
Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID)
Politidirektoratet (POD)/Oslo politidistrikt
Politiets utlendingsenhet (PU)
Redd Barna
Riksadvokaten
Utenriksdepartementet (UD)
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Utlendingsnemnda (UNE)