5 Utlendingsmyndighetenes behov for opplysninger

5.1 Behovet for å innhente opplysninger

Behandlingen av saker etter utlendingsloven innebærer at utlendingsforvaltningen vil ha behov for opplysninger fra en rekke ulike offentlige etater. I det følgende gis en oversikt over hvilke opplysninger utlendingsforvaltningen har behov for i ulike sakstyper.

5.2 Opplysninger om arbeidsforhold

Utlendingsloven kapittel 3 gir bestemmelser om opphold i forbindelse med arbeid og studier mv. Etter lovens § 23 kan det gis oppholdstillatelse for å utføre arbeid for en arbeidsgiver i Norge. Blant annet må lønns- og arbeidsvilkår ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale eller regulativ for bransjen, og det må foreligge et konkret tilbud om arbeid. Videre skal arbeidstilbudet som hovedregel gjelde heltidsarbeid for én arbeidsgiver. For å få oppholdstillatelse som spesialist kreves det at lønnstilbudet utgjør minst 500 000 kr årlig uten at naturalytelser medregnes, jf. utlendingsforskriften § 6-2. Utlendingsforvaltningen kan derfor i disse sakene ha behov for å undersøke hvilken informasjon NAV har registrert om utlendingens arbeidsforhold.

5.3 Opplysninger om inntekt og formue

Utlendingsloven kapittel 7 gir allmenne regler om oppholdstillatelse mv. Som hovedregel stilles det krav om sikret underhold og bolig, med mindre søkeren anerkjennes som flyktning og har rett til asyl, jf. utlendingsloven § 58.

Utlendingsforskriften § 10-8 gir nærmere regler om krav til fremtidig inntekt i sak om familieinnvandring. Referansepersonen må kunne sannsynliggjøre å være sikret midler tilsvarende lønnstrinn 8 i statens lønnsregulativ for den tid søknaden gjelder. Det stilles også krav til referansepersonens tidligere inntekt i familieinnvandringssaker. Referansepersonen må dokumentere at vedkommende i henhold til siste ligningsoppgjør hadde en registrert inntekt tilsvarende lønnstrinn 8 i statens lønnsregulativ, jf. utlendingsforskriften § 10-9.

Referansepersonen må heller ikke ha mottatt økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen de siste 12 måneder før tillatelse gis, jf. utlendingsforskriften § 10-10.

Når det gjelder andre saker enn familieinnvandring, er underholdskravet ved førstegangs søknad nærmere regulert i utlendingsforskriften § 10-7. Underhold anses å være sikret når utlendingen har midler “av tilstrekkelig omfang”. Både arbeidsinntekt, pensjon/andre faste periodiske ytelser, egne midler og utdanningsstøtte kan tas med i beregningsgrunnlaget.

Utlendingsforvaltningen kan derfor i disse sakene ha behov for å undersøke hvilke opplysninger ligningsmyndighetene har registrert om inntekten og/eller formuen til en utlending eller utlendingens referanseperson.

5.4 Opplysninger om vandel

Visum og midlertidig oppholdstillatelse

Ett av hovedprinsippene for rett til opphold i Norge er at det ikke foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å nekte utlendingen adgang til eller opphold i riket i medhold av utlendingsloven. Prinsippet fremgår av utlendingsloven § 10 tredje ledd (Schengenvisum), § 59 (førstegangs oppholdstillatelse), § 61 første ledd (fornyelse) og § 120 (utlendinger som omfattes av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen).

Aktuelle omstendigheter som gir grunn til å nekte tillatelse, kan være bortvisningsgrunner, jf. utlendingsloven § 17, og utvisningsgrunner, jf. lovens §§ 66 til 68, samt utenrikspolitiske hensyn og grunnleggende nasjonale interesser, jf. lovens § 7, og omstendigheter som kan gi grunn til å nekte status som flyktning, jf. utlendingsloven § 31. Særlig aktuelle mht. utlendingsmyndighetenes behov for opplysninger fra politiet, er bestemmelsene om utvisning og bortvisning. Etter disse bestemmelsene kan en utlending bort- eller utvises dersom vedkommende her i riket er ilagt straff eller særreaksjon for nærmere angitte forhold.

Ofte vil politiet ha registrert slike opplysninger om utlendingen, og utlendingsforvaltningen vil derfor ha behov for å undersøke hvilke opplysninger politiet har registrert om utlendingens vandel for å vurdere om dette er til hinder for å innvilge visum eller midlertidig oppholdstillatelse.

Permanent oppholdstillatelse

En utlending som de tre siste årene har oppholdt seg i riket med midlertidig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, har som hovedregel rett til permanent oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 62. Det kan gjøres unntak dersom det foreligger forhold som kan danne grunnlag for utvisning. Dersom søkeren er mistenkt eller siktet for et straffbart forhold som kan danne grunnlag for utvisning, stilles søknaden om permanent oppholdstillatelse i bero. Søknaden kan tidligst innvilges når saken er henlagt eller skyldspørsmålet er endelig avgjort.

For å avgjøre om en søknad om permanent oppholdstillatelse skal avslås eller stilles i bero, vil utlendingsforvaltningen derfor ha behov for å undersøke hvilke opplysninger politiet har registrert om utlendingens vandel.

Bortvisning

Vedtak om bortvisning innebærer enten at utlendingen nektes innreise i riket fordi innreisevilkårene ikke er oppfylt, eller et pålegg om å forlate riket fordi vilkårene for å oppholde seg i riket ikke er oppfylt. Bortvisning er både aktuelt ved gjennomføring av grensekontroll og i saker hvor utlendingen påtreffes i Norge etter å ha oppholdt seg her i kortere eller lengre tid. Et vedtak om bortvisning medfører en plikt til å forlate riket og kan gjennomføres ved tvang.

EØS-borgere og deres familiemedlemmer kan bortvises når det foreligger forhold som gir grunnlag for utvisning, jf. utlendingsloven § 121. For øvrig kan en utlending bortvises bl.a. når utlendingen er straffet eller er ilagt særreaksjon som nevnt i lovens § 66 første ledd bokstav b, for mindre enn to år siden har sonet eller er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som nevnt i § 66 første ledd bokstav c, eller når andre omstendigheter gir grunn til å frykte at utlendingen her i riket eller i et annet Schengenland har begått eller vil begå en straffbar handling som kan føre til fengselsstraff i mer enn tre måneder, jf. utlendingsloven § 17 første ledd bokstav g.

For å avgjøre om en utlending skal bortvises, har utlendingsmyndighetene derfor behov for å undersøke hvilke opplysninger politiet har registrert om utlendingens vandel.

Utvisning

Et vedtak om utvisning er en forvaltningsmessig reaksjon som innebærer en plikt til å forlate landet. Samtidig gis det et varig eller tidsbegrenset forbud mot senere innreise. En utlending som er straffedømt, kan utvises dersom vilkårene i utlendingsloven §§ 66 til 68 er oppfylt.

EØS-borgere og deres familiemedlemmer kan som hovedregel utvises når hensynet til offentlig orden eller sikkerhet tilsier det, jf. utlendingsloven § 122. Tidligere straffedommer kan imidlertid ikke alene gi grunnlag for bortvisning eller utvisning, men vil være viktige for vurderingen av om hensynet til offentlig orden eller sikkerhet tilsier utvisning.

For å avgjøre om en utlending skal utvises, har utlendingsmyndighetene derfor behov for å undersøke hvilke opplysninger politiet har registrert om utlendingens vandel.

Rett til anerkjennelse som flyktning, reisebevis for flyktninger og utlendingspass

En utlending som er flyktning etter flyktningkonvensjonen, har i utgangspunktet rett til anerkjennelse som flyktning, jf. utlendingsloven § 28. Denne retten foreligger imidlertid ikke dersom det er grunnlag for å utvise utlendingen ut fra grunnleggende nasjonale interesser, eller utlendingen har fått endelig dom for en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for det norske samfunnet, jf. utlendingsloven § 31.

Utlendingen vil heller ikke ha rett til reisebevis for flyktninger eller utlendingspass dersom det foreligger slike forhold, jf. utlendingsforskriften §§ 12-1 og 12-5.

Utlendingsforvaltningen vil derfor ha behov for å undersøke om politiet har registrert vandelsopplysninger som tilsier at utlendingen ikke skal anerkjenne som flyktning eller ikke kan få reisebevis for flyktninger eller utlendingspass.

5.5 Særlig om fornyelse, permanent oppholdstillatelse og tilbakekall

En utlending har etter søknad som hovedregel rett til fornyelse av en midlertidig oppholdstillatelse dersom grunnlaget for førstegangs tillatelse fortsatt er til stede, jf. utlendingsloven § 61. En utlending som de siste tre årene har oppholdt seg i riket med midlertidig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, har som hovedregel rett til permanent oppholdstillatelse dersom utlendingen fortsatt oppfyller vilkårene for en midlertidig oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 62.

Utlendingsmyndighetene vil derfor ha behov for de samme opplysningene ved søknad om fornyelse og permanent oppholdstillatelse, som ved førstegangs søknad.

Midlertidig eller permanent oppholdstillatelse kan kalles tilbake dersom utlendingen mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket, jf. utlendingsloven § 63. Dersom det i en sak etter loven er grunn til å mistenke at dette har skjedd, vil utlendingsmyndighetene ha behov for å undersøke med andre offentlige organer hvilke opplysninger de har registrert om samme forhold vedrørende utlendingen.