Del 2
Nærmere om budsjettforslaget

6 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Programområde 04 Militært forsvar

Programkategori 04.10 Militært forsvar mv.

Kapitlene i budsjettet

For en del av budsjettpostene er det satt inn en tabell som viser en mer detaljert nedbrytning av endringene på posten fra 2022 til 2023. I tabellene fremgår kompensasjoner som er lagt til posten. I tillegg fremgår tekniske endringer, som blant annet er flytting av oppgaver og organisatoriske endringer, med tilhørende ressurser, som endrer bevilgningen uten at det har økonomisk betydning for virksomheten. Videre inngår frigjøring av midler gjennom forbedring og effektivisering. Deretter fremkommer de budsjettmessige endringene inndelt i hva som er direkte knyttet til oppfølging av langtidsplanen og øvrige reelle endringer i 2024.

Utgifter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

Hovedprioriteringer 2024

Løpende krisehåndtering, strategi- og politikkutvikling relatert til den spente sikkerhetspolitiske situasjonen vil være en hovedprioritering i 2024. Forsvarsdepartementet skal til enhver tid ha beredskap og tilstrekkelig fleksibilitet til å håndtere oppdukkende behov, og er samtidig forberedt på at situasjonen blir langvarig. Videre vil utarbeidelse av neste helhetlige langtidsplan for forsvarssektoren, samt videreutvikling av forsvarssektoren, bli prioritert i 2024.

Budsjettkapitlet dekker bevilgning til drift av Forsvarsdepartementet, IKT-virksomheten i Forsvarsdepartementet, og felles IKT-løsninger Forsvarsdepartementet har ansvar for på vegne av departementsfellesskapet. I tillegg dekker bevilgningen den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner, tilskudd til frivillige organisasjoner, implementering av regjeringens nye tiltaksplan for veteraner, forskning og utvikling, Norges tilskudd til NATOs ulike driftsbudsjetter, norsk deltakelse i NATO innovasjonsfond, militær støtte til Ukraina samt uforutsette utgifter som trenger rask avklaring. Se nærmere omtale av forslagene under postene.

Om Forsvarsdepartementet

Forsvarsdepartementet er et regjeringskontor med ansvar for utforming og iverksetting av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Forsvarsdepartementet er videre ansvarlig for overordnet styring og kontroll av underlagte etaters virksomhet.

Forsvarsdepartementet har ansvar for strategisk langtidsplanlegging for forsvarssektoren. I tillegg har departementet det overordnede ansvaret for investeringer i forsvarsektoren og ansvar for porteføljestyringen av investeringsprosjektene.

Forsvarsdepartementet har også ansvar knyttet til internasjonalt samarbeid og for håndtering av spørsmål innenfor det sikkerhetspolitiske området. Dette innebærer blant annet ansvar for å analysere sikkerhetspolitiske trender og risikobilde, utarbeide og ivareta samarbeidsavtaler med andre nasjoner og ivareta Norges relasjon til NATO, EU og FN innenfor dette området. Videre har departementet ansvaret for forsvarsindustrielt samarbeid og materiellsamarbeid. Forsvarsdepartementet ivaretar også sektorens rolle i utviklingen av totalforsvaret og sivilt-militært samarbeid. Forsvarsdepartementet har også ansvar for personellpolitikken i forsvarssektoren og har felles juridiske tjenester på forvaltningsområdet for både departementet og Forsvaret.

Videre har Forsvarsdepartementet ansvar for å forvalte en rekke nasjonale og internasjonale tilskuddsordninger, jf. nærmere omtale under post 71, 73, 78 og 79.

Status i Forsvarsdepartementet

Forsvarsdepartementet har det overordnede ansvaret for sektorens samlede resultater. En vurdering av status i sektoren blir gitt i del I, 3. Status i sektoren.

Til tross for utviklingen i den sikkerhetspolitiske situasjonen har Forsvarsdepartementet opprettholdt produksjon og leveranseevne, samt god situasjonsforståelse knyttet til den sikkerhetspolitiske situasjonen, under krevende forhold med stor dynamikk.

Forsvarsdepartementet har bidratt til å opprettholde og videreutvikle forsvarssektorens operative evne gjennom blant annet tilrettelegging for alliert- og nasjonal operativ aktivitet, sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid med sentrale allierte og partnere, og videre gjennom kriseledelse under den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Norge har bidratt med betydelig støtte til Ukraina i 2022 og 2023, og har gjennom det flerårige Nansen-programmet forpliktet seg til fortsatt betydelig støtte de neste årene.

Langtidsplanen for forsvarssektoren for perioden 2021–2024 implementeres gjennom styringen av etatene og i Forsvarsdepartementets egen virksomhet. Endrede rammevilkår knyttet til forutsetningsbildet som ble lagt for inneværende langtidsplan har skapt utfordringer i gjennomføringen av gjeldende plan. Det er gjort grep for å styrke gjennomføringen, samtidig som grunnlagsarbeid med å skape og opprettholde en helhetlig situasjonsforståelse for neste langtidsplan er igangsatt. Regjeringen tar sikte på å legge frem en ny langtidsplan for forsvarsektoren i 2024. Forsvarssjefens fagmilitære råd sammen med vurderinger fra regjeringens nedsatte forsvarskommisjon og totalberedskapskommisjon, utgjør sentrale innspill i arbeidet med utarbeidelsen av regjeringens nye langtidsplan for forsvarssektoren.

Som en del av regjeringens tillitsreform pågår det nå et arbeid med en styringsreform i forsvarssektoren, som skal gjøre det mulig for Forsvarsdepartementet og etatene å nå sine mål gjennom raskere beslutningsprosesser, høyere gjennomføringstempo og økt effektivitet. Styringsreformen vil gi tydeligere ansvarsforhold mellom de ulike etatene i sektoren, og mellom Forsvarsdepartementet og Forsvaret. Resultatet av arbeidet vil kunne føre til endringsbehov også internt i Forsvarsdepartementet. Forsvarsdepartementets interne virksomhetsstyring er forbedret, og er bygd opp rundt sektorens overordnede mål, oppgaver og leveranser. Forsvarssektorens personell- og kompetansepolitikk er videreutviklet, og arbeidet med å medvirke til internasjonale og nasjonale bærekraftsmål, herunder klima- og miljøpolitiske mål, er forsterket. Alliert samarbeid og innsats for å fremme og få støtte til norske posisjoner fikk økt betydning i 2022 som følge av den negative sikkerhetspolitiske utviklingen. Norge er godt posisjonert for videre utvikling som følge av tett dialog med nære allierte, nordiske naboland, NATO, EU og FN gjennom året.

Samlet sett vurderes måloppnåelse for 2022 og så langt i 2023 som tilfredsstillende.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter som lønn og godtgjørelser, reiser i inn- og utland, representasjon, kompetanseoppbygging, utgifter til husleie samt vedlikehold og drift av bygningsmassen. I tillegg dekker posten blant annet utgifter til Forsvarsdepartementets internrevisjon, utgifter til Norges faste delegasjon til NATO og forsvarsråder, forsvarsattacheer og militærrådgivere ved norske utenriksstasjoner. Posten foreslås økt med 47,7 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2023. Nedenfor følger endringer fra 2023 til 2024.

De tekniske endringene som foreslås består i hovedsak av rammeoverføring av 8,0 mill. kroner til Utenriksdepartementet for to stillinger som spesialutsending for forsvarssaker i Washington, samt delfinansiering av Departementsakademiet i DSS med 0,4 mill. kroner. Fra og med 2024 inngår honoraret til styreleder for Stiftelsen Akershus Kunst og Kultur (SAKK) i tilskuddet til SAKK, istedenfor i Forsvarsdepartementets eget budsjett. Det innebærer at 0,2 mill. kroner overføres fra kap. 1700, post 01 til kap. 1700 post 71. Det øvrige tilskuddet til SAKK er uendret.

Øvrige endringer øker kap. 1700, post 01, med 21,0 mill. kroner. 9,8 mill. kroner gjelder styrking av departementets drift til arbeid med varslingssaker, veteraner, tillitsreformen og som følge av økt reisevirksomhet og overtidsarbeid. Videre foreslås posten styrket med 5,2 mill. kroner for å lønne en norsk kandidat til å lede investeringskomiteen i NATO og opprette en stilling ved NATOs Climate Change and Security Centre of Excellence i Canada. Økte bo- og levekostnader som følge av svekket kronekurs og høy inflasjon medfører at utgiftene til forsvarsattachéer og militærrådgivere økes med 6,0 mill. kroner.

FNs fredsoperative virksomhet

Fredsoperasjoner er et av FNs mest sentrale og etterspurte virkemidler for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Norge er opptatt av å bidra til at arbeidet med å reformere FNs fredsbevarende og politiske operasjoner styrkes. Norge vil fortsette å støtte ulike prosjekter som går på beskyttelse av sivile i væpnede konflikter og bekjempelse av konfliktrelatert seksualisert vold, samt andre relevante prosjekter. Regjeringen vil i 2024 videreføre støtte til ulike reformtiltak i FN. Regjeringen vil vurdere bidrag i FNs fredsbevarende operasjoner, når det er nødvendig, ønskelig og gjennomførbart, fortrinnsvis i samarbeid med nære partnere.

Forsvarsattachéer, forsvarsråder og militærrådgivere

Forsvarsattachéene og militærrådgiverne er Forsvarsdepartementets militære representanter, mens forsvarsrådene er Forsvarsdepartementets sivile representanter ved norske utenriksstasjoner. Representantene har ansvar for koordinering og oppfølging av forsvarssamarbeid, forsvarsmateriellsamarbeid samt oppfølging av sikkerhets- og forsvarspolitiske forhold i de land eller organisasjoner de er akkreditert og sideakkreditert til. Den norske NATO-delegasjonen ivaretar Norges interesser i NATO-hovedkvarterets stående komiteer og arbeidsprosesser. Attachéordningen vurderes kontinuerlig, og personellets lokalisering endres etter behov. Behovet knyttes blant annet til sikkerhetspolitisk viktighet, forholdet til nære allierte og prioriterte samarbeidspartnere samt omfang av bilateralt forsvarsrelatert samarbeid. Norge har innenfor denne ordningen i dag representasjon ved 14 ambassader og ved fire organisasjoner (NATO, FN, OSSE og EU).

Virksomheten ved Norges faste delegasjon til NATO, forsvarsråder, forsvarsattachéer og militærrådgivere fortsetter uten store endringer. Det er fortsatt enkelte lokasjoner som preges av covid-tiltak og gjenåpning etter pandemien. Tildelingene vurderes som nøkterne og hensiktsmessige.

Situasjonen for store deler av attachékorpset er dynamisk på grunn av krigen i Ukraina. Det er viktig å følge situasjonen tett for å sikre tilstrekkelig informasjonstilgang. Det vurderes foreløpig å ikke være behov for endringer i attachékorpsets antall og utplassering i 2024. Uforutsette utgifter til gjenåpning av ambassaden i Kiev vil kunne komme.

Reformprosjekter for å bedre styresettet på Vest-Balkan og i Ukraina

På vegne av Utenriksdepartementet gjennomfører Forsvarsdepartementet reformprosjekter på Vest-Balkan og i Ukraina. Prosjektene har som mål å bedre styresettet og redusere risikoen for korrupsjon i samarbeidslandene. Samarbeidslandene er Albania, Bosnia og Herzegovina, Kosovo, Montenegro og Nord-Makedonia på Vest-Balkan og Ukraina. Forsvarsdepartementet har også mottatt en henvendelse fra det serbiske forsvarsdepartementet om et tilsvarende prosjekt, og det serbiske og norske forsvarsdepartementet er i dialog om en prosjektavtale. I alle landene på Vest-Balkan er det samarbeid med både forsvars- og innenriksdepartementene, med unntak av Bosnia og Herzegovina, hvor det bare er samarbeid med forsvarsdepartementet. I flere av landene er det også samarbeid med etater som for eksempel personaldirektoratene i landenes forvaltning.

De land som etterspør støtte til reformer gjør det ofte fordi de ønsker å tilpasse seg internasjonale standarder og nærme seg medlemskap i for eksempel EU og NATO. Flere av landene har blitt medlemmer av NATO og ser på reformer som et middel for ytterligere integrering i Alliansen.

Prosjektene skal bedre integritet og profesjonalitet i de ulike departementene gjennom reformer av spesielt personalforvaltning og offentlige anskaffelser. Prosjektene gjennomføres av Centre for Integrity in the Defence Sector (CIDS), som i Norge er en integrert del av Forsvarsdepartementet. CIDS har lokale kontorer i de ulike hovedstedene med lokale eksperter som fungerer som faglige bindeledd mellom de lokale samarbeidspartnerne og CIDS. CIDS har videre engasjert internasjonale fageksperter som jobber med å støtte reformarbeidet.

Aktiviteten har vært på et lavere nivå på grunn av covid-19, men øker nå i omfang. Krigen i Ukraina har vanskeliggjort samarbeidet, men det har vært mye aktivitet med bruk av digitale plattformer. Ukrainske myndigheter ser på det som viktig å videreføre kampen mot korrupsjon til tross for at krigen tar mye oppmerksomhet. Forsvarsdepartementet vil prioritere dette arbeidet i 2024, både for å bidra langsiktig i Ukraina, men også som en del av risikoreduserende tiltak i Nansen-programmet.

Etisk råd for forsvarssektoren

Etisk råd for forsvarssektoren (ERF) ble oppnevnt av Forsvarsdepartementet i 2011 som et uavhengig råd. ERF har til formål å styrke etisk bevissthet og etisk refleksjon blant alle ansatte i forsvarssektoren. Arbeidet skal bidra til etisk forsvarlig forvaltning av sektorens menneskelige og materielle verdier samt bidra til at tilliten i, og støtten fra samfunnet, opprettholdes.

Håndtering av varslingssaker

De siste årene har vært preget av stor medieoppmerksomhet om varsling i forsvarssektoren. Det registreres fortsatt en økning både i antall varslingssaker totalt, og antall komplekse saker. Involverte parter opplever normalt situasjonen som belastende. Det er derfor et mål å redusere tiden det tar å behandle sakene, samt å gjenopprette et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Tilførsel av ressurser, kompetanseheving og metodeutvikling skal bidra til at Forsvarsdepartementets internrevisjon når målsettingen.

Arbeidsmiljøloven stiller krav til at varslingssaker blir tilstrekkelig undersøkt innen rimelig tid. Over tid har antallet komplekse varslingssaker økt. Grunnrammen for Forsvarsdepartementets internrevisjon er foreslått økt med 1,75 mill. kroner som følge av behov for forsterkning av saksbehandlingskapasiteten.

Voluntary National Contribution – stilling ved NATOs Climate Change and Security Centre of Excellence i Canada

Norge har forpliktet seg til å være en av sponsornasjonene til NATOs nyopprettede kunnskapssenter for klimaendringer og sikkerhet. Senteret skal bidra til å utvikle og dele kunnskap om hvilke sikkerhetsimplikasjoner klimaendringene har, hvordan Alliansen kan tilpasse seg til et endret klima, og hvordan Alliansen kan jobbe for å redusere klimaavtrykket til militære aktiviteter. Senteret skal ligge i Montreal i Canada og åpner i siste kvartal av 2023. Rollen som sponsornasjon innebærer at Norge bemanner én stilling som seksjonsleder ved senteret, og deltar i senterets styringskomité.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

Statens pensjonskasse forvalter den særskilte kompensasjonsordningen for personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i utenlandsoperasjoner mellom 1978 og 2010. Statens pensjonskasse utarbeider også prognoser for utbetalinger under ordningen. Prognosene gjelder for utbetalinger etter 35G- og 65G-ordningene samlet. Det er knyttet stor usikkerhet til utgiftene etter den særskilte kompensasjonsordningen. Statens pensjonskasse opplyser at anslagene i prognosene er usikre og sensitive for endringer i de underliggende driverne. Usikkerheten beror i stor grad på antall erstatningskrav som blir innvilget, ventetid for spesialisterklæringer og gjennomsnittlig utbetalingsbeløp.

Statens pensjonskasse forvalter også utbetalinger etter forsvarsloven § 55, som gjelder erstatning for skade pådratt i internasjonale operasjoner fra og med 2010. Disse sakene budsjetteres sammen med de eldre sakene på post 21. Det samme gjelder for krav om billighetserstatning etter forsvarstilsatteforskriften kapittel 10.

Dette er også i samsvar med Meld. St. 15 (2019–2020) om å innføre «intopserstatning» som fellesbetegnelse på den særskilte kompensasjonsordningen, billighetserstatning etter forsvarstilsatteforskriften og erstatning etter forsvarsloven § 55.

Posten dekker både forvaltning og utbetaling knyttet til intopserstatning.

Klager over vedtak om særskilt kompensasjon, billighetserstatning og krav om erstatning som følge av psykiske belastningsskader etter forsvarsloven § 55 behandles av en særskilt klagenemnd underlagt Forsvarsdepartementet. Statens sivilrettsforvaltning ivaretar sekretariatsfunksjonen for klagenemnda. Statens sivilrettsforvaltnings utgifter i forbindelse med drift av sekretariatet belastes post 21.

FN har en egen erstatningsordning for veteraner skadet i FN-ledede operasjoner. Posten dekker også utgifter knyttet til forvaltning av et system for fremsendelse av erstatningskrav til FN på vegne av norske veteraner.

Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som saldert budsjett for 2023.

Post 22 IKT-virksomhet, kan overføres

Forsvarsdepartementets IKT-organisasjon (FD IKT) leverer graderte IKT-tjenester til statlige og private virksomheter underlagt sikkerhetsloven. Dette gjelder blant annet leveranser av Nasjonalt BEGRENSET nett (NBN) samt Nasjonalt HEMMELIG nett (NHN). I tillegg leverer FD IKT ugraderte IKT-tjenester, samt understøttelse av situasjonssenteret i FD (SITSEN).

FD skal tilby og ha ansvar for nasjonale fellesløsninger for lavgradert og høygradert informasjonsforvaltning for offentlige og private virksomheter underlagt sikkerhetsloven. Formålet er at offentlig forvaltning og aktører innenfor sivil sektor med behov for høygradert kommunikasjon, skal kunne ha tilgang til en felles høygradert plattform med tilstrekkelig redundans. Posten foreslås økt med 166 mill. kroner knyttet til drift og forvaltning av graderte tjenester i 2024.

Program for felles IKT-tjenester i departementsfellesskapet

Program for Felles IKT-tjenester i departementsfellesskapet, heretter omtalt som Programmet, skal gi Statsministerens kontor (SMK), Departementenes Sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) og departementene inkludert utenriksstasjonene en felles funksjonell, sikker, kostnadseffektiv og moderne IKT-løsning for behandling og deling av digital informasjon internt og eksternt. Programmet styres av Forsvarsdepartementet (FD) og Kommunal- og distriktsdepartementet i fellesskap (KDD).

Programmets kartlegging viser at det er et potensial for større utnyttelse av teknologi for å effektivisere og optimalisere arbeidsprosesser. Det skal etableres en ny virksomhet underlagt KDD med ansvar for levering av IKT-tjenester til departementsfellesskapet. Ansatte i IKT-miljøer i DSS, UD, JD og FD vil inngå i den nye virksomheten. Virksomheten skal i hovedsak være lokalisert i Oslo. Eventuell lokalisering av noen funksjoner utenfor Oslo skal underbygge målsettingene om sikre, kostnadseffektive og brukervennlige tjenester. Denne virksomheten vil levere plattformtjenester og applikasjoner for forvaltning av ugradert og ugradert skjermingsverdig informasjon. Plattformtjenester og applikasjoner for forvaltning av lavgradert informasjon (NBN) vil bli levert fra Forsvarsdepartementet. Programmet skal samle departementsfellesskapets fagkompetanse innenfor IKT, og gjennom dette legge til rette for drift og forvaltning av IKT-tjenester med høy effektivitet, høy grad av sikkerhet og god brukervennlighet i samsvar med beste praksis.

Stortinget har ved behandlingen av Innst. 110 S (2022–2023) til Prop. 18 S (2022–2023) vedtatt at FD og KDD kan iverksette Program for Felles IKT-tjenester med en kostnadsramme på 1 392 mill. 2023-kroner inkl. mva (1 141 mill. 2023-kroner eks. mva) for programmets Endringstrinn 1 og 2 (1. januar 2021–30. mars 2025). Programmet er planlagt ferdigstilt i slutten av 2025. I programmet er det blant annet lagt til grunn at DSS’ plattform delvis skal kunne gjenbrukes. Som følge av dataangrepet mot DSS` plattform sommeren 2023 vil programmet også vurdere alternative handlingsalternativer som innebærer etablering av helt ny plattform og mulig forsering av etablering av plattformen til første halvår 2024. På grunn av dette kan det være aktuelt å re-planlegge deler av programmet. Den foreslåtte rammen for 2024 er derfor noe usikker.

Det er foreløpig avsatt 396 mill. kroner til Programmet i 2024.

Samlet foreslås kap. 1700, post 22 bevilget med 881,0 mill. kroner.

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet

Posten vil bli benyttet til dekning av uforutsette utgifter som trenger rask avklaring. Deler av midlene på posten er benyttet andre steder i forsvarsbudsjettet for å støtte pågående prosjekter. Bevilgningen på posten foreslås videreført på om lag samme nivå som saldert budsjett 2023.

Post 52 Overføring til statlige forvaltningsorganer

Regjeringen foreslår å tildele 1 mill. kroner til Norges forskningsråd i forbindelse med finansiering av Forskningsrådets program Samfunnssikkerhet- og risikoforskning (SAMRISK). Programmet skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag for samfunnssikkerhetsarbeidet. Formålet med SAMRISK er å utvikle kunnskap som skal øke forståelsen omkring samfunnssikkerhet og bidra til kritisk refleksjon over ulike effekter av sikkerhetstiltak. Prosjektene som støttes gjennom programmet bidrar med kunnskap som har stor interesse for politikk, policyer og regelverksutforming i krisesituasjoner og for forebygging. I en totalforsvars- og samfunnssikkerhetssammenheng er prosjekter for informasjonsdeling om trusler og kriser og regulering av dronebruk spesielt relevante for forsvarssektoren. Tildelingen bidrar videre til å styrke Forsvarsdepartementets samarbeid med Forskningsrådet i tråd med målsettingene i inneværende langtidsplan for forsvarssektoren. Her fremgår det at utlysning av midler gjennom Forskningsrådet er i tråd med mål om at mest mulig av forskningen i Norge skal finansieres gjennom frie bevilgninger og åpne nasjonale forskningsprogrammer.

Videre foreslår regjeringen å tildele om lag 14,5 mill. kroner til Norges forskningsråd for å opprettholde satsingen på muliggjørende teknologier som er spesielt sentrale for forsvarssektoren. Hensikten med tildelingen er å styrke samarbeidet med forsvarssektoren innenfor kunstig intelligens (KI), autonomi og kvanteteknologi. Videre skal Forskningsrådet bidra til å rekruttere forskere til disse områdene. Tildelingen bidrar til målsettinger om å styrke samarbeidet med kunnskapsmiljøer på sivil side og utnyttelse av ny teknologi.

FD har to stillinger som forsvarsindustriråd i utlandet, én i EU-kommisjonen og én ved den norske ambassaden i Washington D.C. Hensikten med forsvarsindustrirådstillingen i EU-kommisjonen er å styrke samarbeidet mellom på den ene side norske myndigheter og industri og på den andre side EU og andre lands myndigheter og industri med tilstedeværelse i Brussel. Et særlig fokusområde er oppfølgingen av den norske deltakelsen i det europeiske forsvarsfondet (EDF). Utgiftene til stillingen fordeles likt med en tredjedel til hhv. FD, Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening og Innovasjon Norge. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges 1,5 mill. kroner til FDs andel av stillingen. Innovasjon Norge er arbeidsgiver. Hensikten med forsvarsindustrirådstillingen i Washington D.C. er å styrke samarbeidet mellom norske og amerikanske myndigheter og industri innenfor forsvarssektoren. Norge har store forsvarsleveranser til USA, og er en betydelig kjøper av amerikansk forsvarsmateriell. Utgiftene til stillingen fordeles likt med en tredjedel til hhv. FD, Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening, og Innovasjon Norge. Regjeringen foreslår derfor at 1,9 mill. kroner tildeles Innovasjon Norge til FDs andel av stillingen.

Regjeringen foreslår i tillegg at Norges forskningsråd tildeles 6,5 mill. kroner som en del av virkemiddelapparatet til det europeiske forsvarsfondet (EDF). Midlene går til å støtte arbeidet som norske bedrifter må gjennomføre i forbindelse med søknader til de årlige EDF-tildelingene.

Post 53 Risikokapital, NATOs innovasjonsfond

NATO innovasjonsfond ble lansert på NATO-toppmøtet i juni 2022. Som en av 22 allierte sluttet Norge seg til fondet gjennom en intensjonsavtale, jf. Stortingets behandling av Innst. 7 S (2022–2023). Målsettingene for fondet er at allierte anskaffer teknologier som fondet har investert i, at det etableres økosystemer innrettet mot brytningsteknologier som styrkes på tvers av alliansen, og at fondet har kommersiell suksess. Fondet skal investere i oppstartsbedrifter innenfor brytningsteknologier som primært retter seg mot kommersielle markeder. Brytningsteknologier omfatter blant annet kunstig intelligens, autonomi og stordata. Dette er teknologier med stort potensiale for militær anvendelse, men som ofte utvikles av næringsaktører utenfor den tradisjonelle forsvarsindustrien. På flere av teknologiområdene står norsk høyteknologisk næringsliv sterkt. Norsk deltakelse i fondet gir norske bedrifter muligheter for kapitaltilgang i tidlig fase. Norsk deltakelse har videre som formål å styrke sivilt-militært teknologisamarbeid og utvikling av teknologi som kan anvendes til både sivile og militære formål (såkalt flerbruksteknologi).

Innovasjonsfondet er lansert med en total størrelse på 1 mrd. euro over 15 år fra 2023. Som følge av at Finland tilsluttet seg fondet i 2023, vil den norske andelen bli redusert fra opprinnelig om lag 37 mill. euro til om lag 35,8 mill. euro.

Innovasjonsfondet har siden lanseringen i juni 2022 vært i etableringsfasen. Selve fondet er etablert som et finansielt partnerskap mellom 23 NATO-allierte som deltakende nasjoner, og en dedikert kapitalforvaltningsorganisasjon er etablert spesifikt for dette formålet under Luxembourgs jurisdiksjon. Et styre utpekt av partnernasjonene vil forvalte fondsmandatet på vegne av partnernasjonene. En investeringskomité vil utøve den daglige ledelsen av fondet med hovedkvarter etablert i Nederland. Fondet vil være operativt fra tredje kvartal 2023.

Oppfølgingen av fondet ivaretas av det statlige investeringsselskapet Investinor på vegne av Forsvarsdepartementet.

I 2024 foreslår regjeringen å overføre om lag 15 mill. kroner til Investinor for risikokapital til NATO innovasjonsfond. Videre vises det til omtale av forvaltningsutgifter under post 71.

Post 60 Overføring til kommuner og fylkeskommuner

Forsvarsdepartementet foreslår å tildele et enkeltstående tilskudd i 2024 til Troms og Finnmark fylkeskommune, for drift av Karriere Troms – Midt og Sør-Troms (tidligere Midt-Troms karrieresenter). Formålet med tilskuddet er å tilby sivil karriereveiledning til militært personell og førstegangstjenestegjørende som har sitt tjenestested i Nordland, Troms og Finnmark, men som ikke har tjenestestedet som sin registrerte bostedsadresse. Det fylkeskommunale karriereveiledningstilbudet er ikke dimensjonert til å ivareta militært personell i tillegg til den øvrige befolkningen. Tilskuddet skal bidra til at Troms og Finnmark fylkeskommune kan tilby karriereveiledning ved tjenestestedet, tilsvarende det den tjenestegjørende ville fått i sin hjemkommune. Forsvarsdepartementet videreførte i 2021 en samarbeidsavtale med fylkeskommunen om driftstøtte til karrieresenteret med varighet til 31. august 2026, hvor Forsvarsdepartementet skal bidra med 1,8 mill. kroner årlig. Avtalen ble opprinnelig inngått for å bidra til å gi karriereveiledning til førstegangstjenestegjørende og militært personell frem til den nasjonale digitale karriereveiledningstjenesten var i stand til å dekke behovet. Denne tjenesten er nå opprettet, og målet er at denne på sikt skal dekke Forsvarets behov for sivil karriereveiledning for personellet. I 2023 ble tilskuddet til Karriere Troms redusert. For å gi fylkeskommunen tilstrekkelig varsling og tid til å omstille seg til en slik reduksjon ble tiltaket kun gitt halvårsvirkning i 2023. Fra 2024 reduseres tilskuddet med helårsvirkning, til sammen 0,6 mill. kroner for 2024.

Post 71 Overføringer til andre, kan overføres

Sikkerhetspolitiske tilskudd

FD har behov for å videreutvikle sikkerhetspolitisk dialog med USA. Økt tilgang til amerikansk ekspertise, nettverk og fasiliteter bidrar til å sette lys på norske sikkerhetsutfordringer og -interesser. FD har siden 2014 hatt et samarbeid med The Atlantic Council of the US (ACUS) og deres Scowcroft Center for Strategy and Security. Samarbeidet bidrar til at et voksende bilateralt nettverk av fagpersonell fra både sivil og militær administrasjon får dypere forståelse for transatlantiske sikkerhetsinteresser med fokus på nordområdene. Samarbeidet består i tilrettelegging av konferanser, møter, studiereiser, analyser og rapporter. I tillegg forvalter FD tilskudd til to amerikanske tankesmier, henholdsvis Center for a New American Security (CNAS) og Center for Strategic and International Studies (CSIS). CNAS tilrettelegger for europeisk-amerikansk forskerkontakt med fokus på Russland, der Norge inngår med ekspertise. Støtten til CSIS representerer et mangeårig norsk-amerikansk forskningssamarbeid om sentrale sikkerhetspolitiske spørsmål. I tillegg er CSIS, som del av det bilaterale samarbeidet, en tilrettelegger for faglige seminarer og møter mellom norske og amerikanske myndigheter på ulike nivå. Alle sikkerhetspolitiske tilskudd går til utenlandske institusjoner. Tilskuddene er avtalt i utenlandsk valuta, og avvik i de angitte kronebeløpene vil derfor forekomme.

Tilskuddene foreslås videreført med en samlet bevilgning på om lag 3,3 mill. kroner. Dette omfatter om lag 2,7 mill. kroner til ACUS, 0,25 mill. kroner til CNAS, og 0,37 mill. kroner til CSIS.

Støtte til frivillige organisasjoner på forsvarsområdet

Forsvarsdepartementet tildeler tilskudd til frivillige organisasjoner med det formål å stimulere til at samfunnet bidrar til og støtter opp om Forsvarets mål og virksomhet, samt bidrar til økt kunnskap om, og forståelse for, norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Organisasjoner og virksomheter som bidrar til dette kan søke om midler fra denne tilskuddsordningen. Tilskuddsmottakere må være registrert i Frivillighetsregisteret. Øvrige bestemmelser for tildeling fremgår av forskrift om tilskudd til frivillig aktivitet på forsvars- og sikkerhetsområdet.

For tilskuddsåret 2022 tildelte Forsvarsdepartementet om lag 64,3 mill. kroner i tilskuddsmidler til 15 frivillige organisasjoner over denne tilskuddsordningen. Forsvarsdepartementet vurderer at de tildelte midlene ble anvendt etter tilskuddsordningens formål og bidrar til å understøtte frivillig aktivitet for forsvarssektoren.

Bevilgningen til tilskuddsordningen foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2023.

Nasjonalt opplysningsbyrå i tilfelle krig og annen væpnet konflikt

I tråd med Genèvekonvensjonene III og IV av 12. august 1949, om henholdsvis behandling av krigsfanger og beskyttelse av sivile i krigstid, samt Tilleggsprotokoll I av 1977 til Genèvekonvensjonene, har statspartene en plikt til å etablere og drifte et nasjonalt opplysningsbyrå. Dette skal opprettes straks etter fiendtlighetenes åpning eller okkupasjon, og skal motta og videresende opplysninger om krigsfanger og beskyttede personer som befinner seg i statens makt. Norges Røde Kors påtok seg i 2007 dette ansvaret på vegne av Norge, etter avtale med Forsvarsdepartementet. Det årlige tilskuddet inkluderer utgifter til å delta på møter, trening og øvelser på dette området.

Tildelingen til Nasjonalt opplysningsbyrå foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2023.

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur (SAKK) ble etablert av FD i 1989. Stiftelsens formål er å styrke, organisere og koordinere kulturell virksomhet på Akershus festning, med de særskilte begrensninger festningen har som et verneverdig, historisk og militært område i sentrum av Oslo. Samarbeidet med andre kulturinstitusjoner står sentralt. Videre har stiftelsen en målsetting om å styrke kunnskapen om Norges historie og å åpne festningsområdet ytterligere for kunst- og kulturutfoldelse. Festningen er en viktig del av Oslo sentrum og må holdes levende som byrom, også etter kontortid og forsvarssektorens aktiviteter er innstilt. Stiftelsen skal i sin aktivitet balansere forholdet mellom sivil kulturformidling på festningen og de særlige kravene som stilles for å ivareta Akershus festning som et kulturhistorisk, politisk og militært område.

Etter flere år med pandemi kunne SAKK i 2022 gjennomføre normale produksjoner, med blant annet oppføring av Kristin Lavransdatter, Othello, vandreteater og konserter. Karpedammen scene ble rehabilitert i 2022, og tas i bruk på nytt i 2023. Tildelingen til SAKK foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2023. Fra og med 2024 inngår honoraret til styreleder for SAKK i tilskuddet, istedenfor i Forsvarsdepartementets eget budsjett. Det betyr at 185 000 kroner for honorar til styreleder SAKK overføres fra kap. 1700, post 01 til kap. 1700 post 71. Dette skal ikke gå ut over det øvrige tilskuddet til SAKK.

Stiftelsen KNM Narvik

Stiftelsen KNM Narvik ble opprettet i 2005, og mottok fregatten KNM Narvik i 2007. Siden den gang har stiftelsen driftet fartøyet som et museumsskip. Fregatten ligger fortøyd på militært område på Karljohansvern i Horten. Fregatten vedlikeholdes og driftes av stiftelsen, ved hjelp av Venneforeningen KNM Narvik. Stiftelsen har laget en mulighetsstudie og utviklet et konsept der planen er at flere fartøyer skal inngå i gjenstandssamlingen.

Det foreslås et tilskudd til Stiftelsen KNM Narvik i 2024 på 2,5 mill. kroner. Tilskuddet gis som et enkeltstående tilskudd. Tilskuddet gis som en støtte til Stiftelsen KNM Narviks arbeid med å bevare skip av museal interesse, herunder fregatten KNM Narvik, og stiftelsens arbeid med en mulig utvidelse av gjenstandssamlingen.

FN-relatert virksomhet

Forsvarsdepartementet avsetter årlig midler til arrangementer, tiltak og prosjekter som understøtter FNs reformprosess, saker som er av viktighet for Norge og andre formål som gir Norge synlighet i FN.

Det ble i 2022 tildelt 3,5 mill. kroner til prosjekter som støtter opp under FNs reformprosess, og det tas sikte på å videreføre støtten på om lag samme nivå for 2024. Videre tas det sikte på en tilsvarende innretning på støtten som tidligere år. Norge har prioritert støtte til å bedre personellsikkerheten, effektiviser FNs styrkegenereringsprosess, fremme bruk av ny teknologi samt løfte genderarbeidet herunder styrke innsatsen mot konfliktrelatert seksualisert vold. Samtidig er det viktig at det også settes av noe midler som gir fleksibilitet til å dekke støtte til relevante arrangementer og tiltak av viktighet for Norge, herunder å styrke det nordiske samarbeidet om fredsbevaring.

Støtte til opplærings- og treningstiltak

FD avsetter årlig midler til opplærings- og treningstiltak i utlandet. Midlene kanaliseres primært gjennom ulike støttefond forvaltet av NATO. I 2024 tas det sikte på å videreføre prioriteringen av NATOs kapasitetsbyggingsfond (DCB) og integritetsfond Building Integrity (BI). Midlene vil primært anvendes i Georgia (DCB) og blant land på Vest-Balkan (BI).

Tildelingen til opplærings- og treningstiltak foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2023.

Forvaltningsutgifter Investinor

Regjeringen foreslår 1,6 mill. kroner til Investinor for den administrative forvaltningen av norsk deltakelse i NATO innovasjonsfond. Forvaltningsutgiftene økes med bakgrunn i at oppfølgingen av fondet har vist seg mer omfattende enn først antatt. Det vises videre til den overordnede omtalen av innovasjonsfondet, samt omtale av risikokapital på post 53 og omtale av kapitalinnskudd på post 90.

Post 73 Forskning og utvikling, kan overføres

Støtte til utvikling av norsk forsvarsteknologi

Den gjensidige relevansen mellom sivil forskning og forsvarsforskning øker. Norske bedrifter kan søke Forsvarsdepartementet om midler til samarbeidsprosjekter mellom forsvarssektoren og industrien. Samarbeidsordningen er et sentralt tiltak i den forsvarsindustrielle strategien og er et viktig bidrag til nyskapning og arbeidsplasser. Strategien inneholder blant annet åtte teknologiske kompetanseområder som FD prioriterer når søknadene vurderes.

Søknader som blir godkjent blir fulgt opp av Forsvarets forskningsinstitutt, som ivaretar det faglige og merkantile ansvaret for slike samarbeidsprosjekter. Prosjektene varer normalt fra ett til fire år, og vil i de fleste tilfeller innebære utvikling av prototyper.

Regjeringen foreslår å øke tildelingen over tilskuddsordningen med 30 mill. kroner til 105 mill. kroner i 2024. Det vil bidra til å holde trykket oppe på innovasjon og utvikling, herunder å legge bedre til rette for at norsk industri kan konkurrere om midler og oppdrag på det internasjonale forsknings- og utviklingsmarkedet.

Støtte til sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning

I lys av den alvorlige sikkerhetspolitiske og militære situasjonen, med stor politisk og militær endringstakt, er behovet for tilgang på kunnskapsgrunnlag gjennom kompetente sikkerhetspolitiske fagmiljøer økende. De siste års utvikling i Norges sikkerhetspolitiske omgivelser har allerede ført til en nysatsing på sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning. Satsingen er forankret i gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren, og reflekterer et pågående arbeid for å bygge opp og fornye det forskningsbaserte kompetansemiljøet for sikkerhetspolitikk i Norge, i tillegg til å søke mer kunnskap om relevante forhold innenfor totalforsvaret, samfunnssikkerhet og beredskap. Satsingen inkluderer mer langsiktig grunnforskning gjennom tildeling av doktorgrad- og postdoktorgradstipendier, enkeltprosjekter (ett- og/eller treårige) med fokus på relevante sikkerhets- og forsvarspolitiske problemstillinger, et sikkerhetspolitisk program med vektlegging av nasjonal sikkerhetspolitikk og et program for sikkerhetspolitisk forskning på Kina og Asia. Ordningen omfatter tre delmål:

1. Stimulere faglige kompetansemiljøer på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området.

2. Gjennom forskningsbasert formidling bidra til styrket kunnskap og innsikt i offentligheten.

3. Bidra til å skape kunnskapsgrunnlag for policyutforming og planarbeid i forsvarssektoren.

Herunder er det fastsatt følgende åtte overordnede faglige tildelingskriterier for ordningen:

1. Utvikle kunnskap om norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, inkludert evne til å gi kunnskap om og innsikt i problemstillinger som Norge står overfor.

2. Utvikle kunnskap om internasjonale rammebetingelser og hvordan disse påvirker Norges internasjonale stilling og sikkerhet.

3. Kompetansebygging og styrking av det norske fagmiljøet om statlige og ikke-statlige aktører og endrede geopolitiske konstellasjoner.

4. Utvikle kunnskap om utviklingen av krigens folkerett og andre aktuelle rettslige spørsmål knyttet til militære operasjoner.

5. Økt kunnskap om og innsikt i endringer i sikkerhetssituasjonen og konsekvensene for Forsvaret

6. Utvikle kunnskap om bakgrunnsfaktorer, dynamikk og skillelinjer i norsk politikk på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området.

7. Bidra til et opplyst sikkerhets- og forsvarspolitisk ordskifte i Norge.

8. Bidra til doktrine- og kunnskapsutvikling og det sikkerhetspolitiske grunnlaget for langtidsplanlegging i Forsvaret.

Samlet foreslås det bevilget om lag 126 mill. kroner på kap. 1700, post 73.

Post 78 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres

Bevilgningene på posten foreslås økt med 415,0 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2023. Endringen på posten skyldes at NATO har besluttet å øke landenes tilskudd til NATO. For Norge utgjør dette 304,0 mill. kroner i 2024. I tillegg kommer økning i kontingenten for deltakelsen i det europeiske forsvarsfondet (EDF) med 66,0 mill. kroner, og økning av virkemiddelapparatet for deltakelse i EDF med 45,0 mill. kroner.

Posten dekker Norges bidrag til driftsbudsjettene i NATO, inkludert drift av kommandostrukturen og overvåknings- og kommunikasjonssystemer. Dette inkluderer blant annet driftsutgiftene knyttet til samarbeidet innenfor NATO Airborne Early Warning and Control (NAEW&C), NATO AGS, NATO Communications and Information Agency (NCIA) og NATO Support and Procurement Agency (NSPA) med tilhørende programmer. Posten dekker også øving av NATO-styrker, pensjonsutbetalinger og den fellesfinansierte delen av NATO-ledede operasjoner. Videre dekker posten Forsvarsdepartementets utgifter forbundet med Norges tilknytning til materiellsamarbeidet innenfor rammen av det forsvarspolitiske samarbeidet i EU, herunder EDF, samt til flernasjonalt samarbeid innenfor områdene strategisk lufttransport og tankfly.

Norsk deltakelse i EDF er en del av den forsvarsindustrielle strategien. EDF er et flerårig EU-fond som skal stimulere til standardisering og felles utvikling av militære kapasiteter. EDF dekker både forskning, utvikling og i noen tilfeller produksjon av forsvarsmateriell. Deltakelse gir tidligfase-tilgang på felles kapabilitetsutvikling i EU. Dette er viktig for å bidra til at EDF-prosjekter også er relevante for norske kapabilitetsbehov. Norges årlige bidrag til EDF er i overkant av 300 mill. kroner. EDFs andre årlige tildeling ble offentliggjort i juni 2023. Om lag 9,6 mrd. kroner går til 41 ulike prosjekter, herunder 19 prosjekter med norsk deltakelse. Norske aktører mottar om lag 450 mill. kroner av denne tildelingen.

Posten dekker i tillegg det såkalte virkemiddelapparatet til EDF som i 2024 beregnes til om lag 45 mill. kroner.

Som en del av NATOs 2030-agenda for å øke innovasjonstakten i alliansen, vedtok de alliertes stats- og regjeringssjefer på NATO-toppmøtet i 2021 å opprette The Defence Innovation Accelerator for the North Atlantic (DIANA). Gjennom dette har Norge forpliktet seg til etableringen og finansieringen av DIANA. Den norske andelen i 2024 utgjør 7 mill. kroner.

Post 79 Militær støtte til Ukraina, kan overføres, kan nyttes under kap. 1710, post 01 og 47, kap. 1720, post 01 og kap. 1760, post 01 og 45

Regjeringen vil videreføre Norges evne til å gi tellende støtte til Ukrainas forsvarskamp. Den samlede rammen for militær støtte til Ukraina er på 7,5 mrd. kroner i 2024 som del av Nansen-programmet. Den norske militære støtten er innrettet mot fire hovedområder: 1) Donasjoner av materiell fra forsvarssektoren, 2) Donasjoner av materiell gjennom internasjonalt samarbeid og mekanismer, 3) Donasjoner av materiell anskaffet direkte fra industrien og 4) Trening og opplæring av ukrainske styrker. Støtten vil konkretiseres basert på prioriteringer og behov som er meldt inn av Ukraina og bekreftet gjennom internasjonale koordineringsmekanismer.

Det er i 2024 så langt planlagt med donasjoner av militært materiell fra forsvarssektoren til en samlet verdi på 2,0 mrd. kroner. I 2024 foreslår regjeringen å bevilge 1 050 mill. kroner på kap. 1720, post 01, for å håndtere Forsvarets utgifter til trening og opplæring av ukrainsk personell. Resterende midler knyttet til den militære støtten til Ukraina, på 4 450 mill. kroner, foreslås bevilget på posten.

For 2024 vil nye donasjoner fra forsvarssektoren vurderes fortløpende basert på ukrainske behov. Helhetlige vurderinger av konsekvensene for Forsvarets operative evne og nasjonalt beredskap ligger til grunn for regjeringens beslutninger om slike donasjoner. Gjennom behandling av Innst. 218 S (2022–2023) til Prop. 44 S (2022–2023) samtykket Stortinget til at Forsvarsdepartementet i 2023, innenfor rammen av Nansen-programmet, kan foreta donasjoner av materiell fra forsvarssektoren som anses som særlig viktig for å bidra til Ukrainas forsvarskamp. Innenfor gjeldende samtykke skal beslutninger om donasjoner fra forsvarssektoren ikke gå ut over en tilstrekkelig nasjonal responsevne. For 2024 foreslår regjeringen at Stortinget gir Forsvarsdepartementet tilsvarende samtykke.

Donasjoner av materiell gjennom internasjonalt samarbeid og mekanismer vil også i 2024 utgjøre en vesentlig andel av norsk støtte til Ukraina. Det legges opp til enkelttilskudd på 300 mill. kroner til NATO Comprehensive Assistance Package for Ukraine (CAP). Det vil videre vurderes tilskudd til blant annet det britisk ledede International Fund for Ukraine (IFU), driftsstøtte til EUs treningsmisjon (EU MAM) samt støtte til et kommersielt driftet vedlikeholdssenter for Leopard-II-stridsvogner i Polen, hvor en rekke allierte og partnere bidrar med driftsstøtte.

Donasjoner av materiell anskaffet fra industrien forventes å øke i 2024. Anskaffelser som dekker ukrainske behov og som raskt gir effekt prioriteres. Flerårige kontrakter knyttet til leveranse av materiell vil i økende grad bli aktuelt. Gjennom kontrakter med norsk forsvarsindustri vil økt kapasitet også kunne utvikles.

Norges overordnede tilnærming til trening og opplæring av ukrainske styrker vil også i 2024 innrettes mot: I) Internasjonale treningsinitiativ, som det britiskledede treningsinitiativet Interflex og EUs treningsmisjon (EU MAM), II) Opplæring og trening på systemer som doneres av Norge, og III) Spesialisttrening i Norge innenfor nisjer og kategorier hvor vi har særskilt kompetanse og vårt bidrag vil medføre en styrking av den samlede treningsinnsatsen. Ambisjonsnivået innenfor trening vil videreføres i 2024, hvor Forsvaret blant annet vil bidra med personell til Interflex, EUs treningsmisjon (EU MAM), EOD-trening i Litauen i en nordisk ramme og spesialisttrening i Norge.

Post 90 Kapitalinnskudd, NATO innovasjonsfond

Staten har flere ordninger hvor næringslivet kan få tilgang på egenkapital, lån og garantier. Som følge av lavere avkastning enn forventet i de første rundene med såkornfond og direkteinvesteringer, har man de senere årene lagt til grunn en fordeling av nye bevilgninger med 65 pst. som lånetransaksjon og 35 pst. som ordinær utgift for denne typen virkemidler. Regjeringen foreslår at NATO innovasjonsfond delfinansieres med 27,9 mill. kroner som lånetransaksjon. I likhet med risikokapital under post 53 foreslås denne overført til Investinor. Det vises videre til den overordnede omtalen av innovasjonsfondet på post 53 og forvaltningsutgifter på post 71.

Kap. 4700 Forsvarsdepartementet

Post 01 Driftsinntekter

Posten omfatter i all hovedsak inntekter vedrørende viderefakturering av husleie og andre driftsutgifter knyttet til FDs lokaler på Akershus festning, samt refusjoner av utgifter som dekkes av andre etater.

Posten foreslås økt med 0,4 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2023.

Post 02 IKT-virksomhet

Posten omfatter inntekter vedrørende brukerbetaling for tilkobling til Nasjonalt BEGRENSET Nett og Nasjonal HEMMELIG nett.

Posten foreslås økt med 23,3 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2023.

Post 78 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, inntekter

Posten omfattet i 2023 inntekter fra ubrukte midler i ANA Trust Fund som ble tilbakeført statskassen. Det forventes ingen inntekter i 2024.

Posten foreslås redusert med 320 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2023.

Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Budsjettkapitlet dekker blant annet bevilgning til forvaltning, drift, vedlikehold, utskiftinger og utvikling av forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA), samt investeringer i fornyelse av eksisterende bygg og anlegg i tillegg til nybygg. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap. 1710 med om lag 1 474 mill. kroner. Se nærmere omtale av forslagene under postene.

Forsvarsbygg forvalter forsvarssektorens EBA, som er en viktig innsatsfaktor og forutsetning for Forsvarets operative evne. Eiendomsmassen utgjør totalt ca. 4,1 mill. kvm, fordelt på over 12 800 bygg, spredt over hele landet. Forsvarsbygg er med dette forvalter av Norges største offentlige eiendomsportefølje. Forsvarsbygg er sektorens rådgiver på EBA-området og har et bredt spekter av oppgaver innenfor nybygg, utvikling, utleie, forvaltning, drift, vedlikehold og avhending.

Status i Forsvarsbygg

I 2022 hadde Forsvarsbygg 356 større og mindre investeringsprosjekter i ulike faser over hele landet til gjennomføring. 45 prosjekter ble avsluttet til en samlet sluttkostnad på 3,1 mrd. kroner. Leveransene er viktige bidrag i realisering av besluttet forsvarsstruktur.

Forsvarsbygg har i 2022 gjennomført vedlikeholdstiltak for 769 mill. kroner. Om lag 79 pst. av disse midlene er brukt på planlagt vedlikehold, og det resterende er brukt på ikke planlagt vedlikehold. Av husleieinntektene er andelen som har gått tilbake til drift og vedlikehold på om lag 84 pst., et resultat som er høyere enn Forsvarsbyggs måltall på 73 pst. satt av departementet. Forsvarsbygg forsterket i 2022 sin beredskapsorganisasjon, og har sammen med Forsvaret prioritert ressursene inn mot eiendom, bygg og anlegg som gir styrket operativ evne.

Forsvarsbygg avhender eiendommer som sektoren ikke lenger har behov for. Avhendingen omfatter alt fra salg til miljøopprydding og tilrettelegging for sivil bruk. Avhendingen reduserer forsvarssektorens fremtidig driftsutgifter og er en del av de økonomiske forutsetningene i langtidsplanen. I 2022 ble det solgt forsvarseiendommer for 212 mill. kroner. Salgsinntektene besto primært av salg av Mågerø leir, Åsegarden leir og den gamle befalsskolen i Trondheim.

Forsvarsbygg bidrar med kulturminnefaglig rådgivning internt og eksternt for å ivareta kulturminneinteresser og forene vernehensyn med optimal bruksfunksjon. Forsvarsbygg forvalter og utvikler de nasjonale festningsverkene og sørger for at disse er tilgjengelige for publikum hele året. 2,9 mill. personer besøkte festningene i 2022. Dette er liten økning fra 2021, og tyder på at festningene er på vei mot et mer normalt besøks- og aktivitetsnivå etter nedgangen under pandemien.

Forsvarsbygg jobber målrettet for å redusere energiforbruket i forsvarssektoren. Det ble i 2022 utarbeidet en holdningskampanje i samarbeid med Forsvaret og arbeidet med innføring av energioppfølgingssystem som overvåker energiforbruket på leirnivå er startet.

Ved utgangen av 2022 hadde Forsvarsbygg 1 413 tilsatte fordelt på 1 366 årsverk.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter utgifter knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold, utskiftinger og utvikling av forsvarssektorens EBA, inkludert bygninger og festningsmurer ved de nasjonale festningsverkene. Videre omfatter posten blant annet utgifter til miljøtiltak, beredskapsarbeid, tilrettelegging for allmenn verneplikt og oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter.

Posten foreslås økt med 731,4 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2023. Nedenfor følger endringene fra 2023 til 2024:

Gjeldende langtidsplan har ikke i tilstrekkelig grad prioritert vedlikehold av sektorens bygningsmasse. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til vedlikehold av personellrelatert EBA med ytterligere 50,0 mill. kroner fra 2024, som kommer på toppen av økningen fra 2022 med 40,0 mill. kroner og ytterligere 60,0 mill. kroner i 2023 til samme formål. Det er et stort etterslep av vedlikehold i Forsvarets bygningsmasse, og derfor foreslår regjeringen å styrke posten for å motvirke den negative utvikling i tilstandsgraden i bygningsmassen. God kvalitet på boliger, mannskapsforlegninger og kvarter skaper bolyst, og er et sentralt virkemiddel for rekruttering og i det å beholde ansatte. Forsvarsbygg utarbeider oversikt over vedlikeholdstiltak som planlegges gjennomført i 2024. Tiltakssammensetning vil variere, men er rettet direkte mot det som vil gi positivt opplevd effekt for menige og befal. Bevilgningen prioriteres mot oppgradering av innvendige overflater, inneklima, tilføring av ny funksjonalitet og ev. ombygging av rom og annet kritisk vedlikehold. Hvilke tiltak som faktisk kommer til utførelse fastsettes etter dialog med Forsvaret, tillitsmannsapparatet og vernetjenesten. Økt vedlikehold av personellrelatert EBA vil også understøtte den planlagte styrkingen av bemanningen i Forsvaret.

Posten foreslås videre økt til igangsetting av virksomhetens klima- og miljøstrategi med 20,0 mill. kroner og økt kapasitet for miljøopprydding med 8,0 mill. kroner. Det settes også av 4,0 mill. kroner til oppfølging av «Supplementary Defence Cooperation Agreement» (SDCA). Det planlegges også med en rekke effektiviseringstiltak i Forsvarsbygg som en del av moderniserings- og effektiviseringsprogrammet som ledes av Forsvaret. Det settes av opptil 118,8 mill. kroner til ettårige tiltak på posten til blant annet energisparetiltak og elektroniske låser. Prosjektet sikker teknisk infrastruktur økes med 58,8 mill. kroner. Posten reduseres med 18,8 mill. kroner som følge av gjennomførte effektiviseringstiltak og 32,5 mill. kroner som var til ettårige tiltak for gradert kommunikasjonsutstyr i 2023.

Den tekniske endringen skyldes overføringen av renholdstjenestene fra Forsvaret og FFI til Forsvarsbygg. Der Forsvaret og FFI tidligere har kjøpt renholdstjenester fra sivile bedrifter, skal renholderne i 2024 ansettes i Forsvarsbygg. I tillegg til overføringen foreslås bevilgningen økt med 55,9 mill. kroner på grunn av økte utgifter i etableringsfasen og varige økte utgifter som følge av betalt spisepause for renholderne. Øvrige økninger inkluderer ulike moderniserings- og effektiviseringstiltak som gir besparelser på sikt, økt bevilgning til sikker teknisk infrastruktur, og ulike miljøtiltak.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Posten omfatter investeringer i EBA som følger av prioriteringer i langtidsplanen, herunder EBA til materiellprosjekter. Det prioriteres også å gjennomføre tiltak som er nødvendige for å ivareta arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet og andre tiltak for å oppfylle krav i lover og forskrifter, samt fornyelse av bygningsmassen.

Posten foreslås økt med 742,8 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2023.

Nedenfor følger endringene fra 2023 til 2024:

Regjeringen foreslår å øke posten med 284,5 mill. kroner til EBA-investeringer i tråd med langtidsplanen. Da inneværende LTP ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for personellrelatert EBA behov, særlig knyttet til F-35 og P-8 ved flybasene Ørland og Evenes samt for Hæren i Indre Troms, foreslår regjeringen å prioritere 200,0 mill. kroner til prosjekter relatert til bolig og kvarter for å tilrettelegge for personellopptrappingen. Satsingen må fortsette i årene fremover, og regjeringen vurderer hvordan et samarbeid med kommunene og private ytterligere kan bidra til realisere nødvendige EBA-tiltak raskere. Tiltaket er også viktig for å bidra til å beholde og rekruttere strengt nødvendig personell, blant annet knyttet til F-35, P-8 og Brigade Nord. I tillegg legges det opp til å realisere behovet for etablering av elevforlegning på Værnes knyttet til den vedtatte flyttingen av den tekniske utdanningen i Luftforsvaret fra Kjevik til Værnes. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med et helhetlig prosjekt knyttet til behov som følger av denne flyttingen i investeringsproposisjonen våren 2024. Videre følger regjeringen opp vedtaket i revidert nasjonalbudsjett om nytt indre perimeter rundt Forsvarets kompaktområde og flytting av IKT-node på Andøya med 283,0 mill. kroner. Rombaserte sensorer gir en unik mulighet til å følge med på både militær og sivil aktivitet i våre nordlige interesseområder. For å legge til rette for at Forsvaret og våre nære allierte får tilgang til sikker og skjermet oppskyting til det ytre rom setter regjeringen av 150,0 mill. kroner til sikkerhetstiltak ved Andøya Spaceport. Dette vil bidra til at Forsvaret og våre nære allierte ved behov raskt vil kunne skyte opp satellitter for å erstatte tapte kapasiteter i det ytre rom. 30,0 mill. kroner prioriteres til å videreføre Forsvarets Forskningsinstitutts (FFI) kapasitet innenfor biologi med nytt mikrobiologisk laboratorium. Posten reduseres med 131,0 mill. kroner som følge av varige effektiviseringstiltak, 15,0 mill. kroner i avhendingsutgifter, fullføringen av ettårig tiltak i 2023 knyttet til Evenes med 207,6 mill. kroner og to-årig tiltak knyttet til alliert infrastruktur i Troms med 54,8 mill. kroner.

Endring av pågående EBA-prosjekt

Eggemoen – nytt bygg for Forsvarets satellittstasjon

Prosjektet for nytt bygg for Forsvarets satellittstasjon på Eggemoen ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018). Ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2019–2020) til Prop. 1 S (2019–2020) ble prosjektets kostnadsramme og omfang endret. Hensikten med prosjektet er å utvide og oppgradere satellittstasjonen, som er viktig for å opprettholde Forsvarets operative evne.

Prosjektet omfatter et administrasjonsbygg, nytt teknisk bygg, etablering av ny teknisk infrastruktur for antenner og tiltak for å ivareta grunnsikringen av objektet. De fleste bygningsmessige tiltakene ble ferdigstilt sommeren 2022. Enkelte arbeider er avhengig av fremdriften i et tilhørende materiellprosjekt, og disse arbeidene var planlagt gjennomført i 2023.

Sluttoppgjøret i de ferdigstilte arbeidene i prosjektet har blitt dyrere enn forutsatt. I tillegg har det vært større prisstigning enn det prosjektets kostnadsramme er kompensert for. Det har også i gjennomføringen vist seg at det har vært nødvendig å øke kapasiteten på tekniske anlegg i prosjektet, som har ført til økte kostnader. I tillegg gjenstår deler av infrastruktur- og utomhusarbeider.

Prosjektets kostnadsramme foreslås økt med 33 mill. kroner fra 369 mill. kroner til 402 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Endring av metode for prisjustering av EBA-prosjektenes kostnadsrammer mm.

Forsvarsdepartementet innhenter hvert år fullmakt fra Stortinget til å pris- og valutajustere prosjektenes kostnadsramme for senere år. Det er ulike måter å gjøre denne justeringen på, og det har i forsvarssektoren vært benyttet ulik praksis for hhv. materiell- og EBA-prosjekter. For materiellprosjektene benyttes nåverdimetoden, som praksis også er for de fleste andre sektorer. For EBA-prosjektene har statsregnskapsmodellen vært benyttet.

Ved bruk av nåverdimetoden vil rammer, forbrukte verdier og fremtidige kostnader presenteres i sammenliknbare kroneverdier. Statsregnskapsmodellen omfatter i hovedtrekk prisjustering av kun gjenstående andel av rammen på prosjektene, og rammer, forbrukte verdier og fremtidige kostnader presenteres ikke i sammenliknbare kroneverdier, men i nominelle kroner.

Forsvarsdepartementet går nå over til å benytte nåverdimetoden for alle EBA-prosjekter, både for å få en ens praksis i forsvarssektoren og for at EBA-prosjektene skal følge beste praksis mht. prisjustering av kostnadsrammer i staten.

Forsvarsdepartementet har benyttet en fastsatt prisindeks til prisjustering av EBA-prosjektene de siste årene, omtalt som budsjettindeksen. Denne indeksen samsvarer med pris- og lønnskompensasjon fastsatt av Finansdepartementet ved utarbeidelsen av statsbudsjettet. Det var en ekstraordinær prisstigning i bygge- og anleggsmarkedet i 2021 og 2022, som resulterte i store ulikheter mellom budsjettindekser og reell prisvekst. Justeringen av prosjektenes rammer for prisvekst som ble foretatt med basis i budsjettindeksen har vist seg å være for lave, dvs. at prosjektenes opprinnelige rammebetingelser ikke har vært opprettholdt. Forsvarsdepartementet vil heretter prisjustere rammene i samsvar med endringer i prisnivået i bygge- og anleggsmarkedet. Det vil benyttes en etterprøvbar og relevant prisindeks ved prisjustering av rammene i investeringsprosjektene. Statistisk sentralbyrås (SSBs) byggekostnadsindeks Boligblokk i alt vil normalt legges til grunn for justeringene. Dersom denne indeksen er mindre relevant pga. spesielle forhold i enkelte prosjekter, vil Forsvarsdepartementet ved godkjenning av prosjektet opplyse om bruk av alternativ indeks.

I den påfølgende redegjørelsen for prosjekter med opprinnelig kostnadsramme over 200 mill. kroner, har Forsvarsdepartementet foretatt en etterberegning av rammene og forbrukte midler etter ny metode. Rammene er prisjustert med prisvekst iht. SSBs byggekostnadsindeks Boligblokk i alt fra godkjenningstidspunkt til 1. juli 2023. Deretter er rammene prisjustert med en estimert prisindeks for 2024 (3,6 pst.) for å angi et anslag på kostnadsnivå pr. 1. juli 2024.

Pågående EBA-prosjekter – status og fremdrift

Blåtind – utvikling skyte- og øvingsfelt

Ved Stortingets behandling av Innst. 270 S (2021–2022) til Prop. 78 S (2021–2022) ble det blant annet besluttet å igangsette en utvikling av Akkasæter i Blåtind skytefelt i Indre Troms.

Hensikten med prosjektet er å understøtte utvikling av og tilrettelegge for alliert trening og øving i forsvarssektorens skyte- og øvingsfelt i Indre Troms. Med bedre fasiliteter i Blåtind skytefelt vil tilgjengeligheten og kapasiteten i forsvarssektorens totale skyte- og øvingsfelt i Indre Troms økes, både for nasjonale og allierte styrker.

I 2023 har anleggsarbeid med masseutskifting, etablering av veier og operative flater for telt, fremføring av infrastruktur og etablering av vannreservoar vært under utførelse. I 2024 skal prosjektet etablere forlegningsbygg, ferdigstille infrastruktur og operative flater for telt. Prosjektet var planlagt fullført i 2023, men er forsinket. Prosjektet planlegges terminert i 2025.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 441 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Evenes – fasiliteter for maritime patruljefly

Prosjektet for fasiliteter for P-8 maritime patruljefly ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). På grunn av risiko for uønsket turbulens, var det nødvendig å flytte fasilitetene lenger sørover enn den opprinnelig planlagte lokaliseringen, og ved Stortingets behandling av Innst. 339 S (2019–2020) til Prop. 78 S (2019–2020) ble prosjektets kostnadsramme økt. På grunn av sterk økning i priser på materialer og arbeid, samt høye krav til sikkerhet, ble prosjektets kostnadsramme og omfang endret ved Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023).

Byggeprosjektet omfatter etablering av en hangar med plass for tre P-8A Poseidon, der to plasser er knyttet til vedlikehold og én plass til vask av flyene. Videre inneholder prosjektet administrative fasiliteter, verkstedfasiliteter for P-8A Poseidon samt teknisk lager og verksted- og lagerfasiliteter for bakkeutstyr og redningsutstyr. Det skal også etableres oppstillingsplasser, plattform for lasting av ammunisjon og utendørs spyleanlegg for flyene.

Grunnentreprisen og bygg for høyspent- og reservekraft ble ferdigstilt i 2021. Entreprisene for bygg og utomhus ble kontrahert sommeren 2021, og arbeidet har pågått i 2023 og vil fortsette i 2024. Prosjektet er forsinket som følge av relokalisering av MPA-bygget og fremdriftsutfordringer på byggeplass. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i tredje kvartal 2025.

Prosjektet er fremdeles innenfor prisjustert kostnadsramme på 3 530 mill. kroner inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Evenes – sykestue, velferd og idrett

Prosjektet for sykestue, velferd og idrett på Evenes ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2019–2020) til Prop. 1 S (2019–2020).

Prosjektet omfatter etablering av et samlet bygg for funksjonene velferdstjeneste, undervisning, prestetjeneste, idrett, kantine og tillitsvalgtordning. Prosjektet omfatter også fasiliteter for basehelsetjenesten ved Evenes gjennom etablering av sykestue med direkte tilknytning til velferdsbygget.

Grunnet kompleksitet i gjennomføringen er prosjektet noe forsinket. Bygget er ferdigstilt og prøvedrift har pågått i 2023. Prosjektet planlegges terminert andre kvartal 2024. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 408 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Haakonsvern – oppgradere infrastruktur og utfase fossilt brensel

Prosjektet for oppgradering av infrastruktur og utfasing av fossilt brensel på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Prosjektet omfatter tiltak innenfor høyspent og lavspent elektro, utskifting av vannledninger og etablering av grøfter med el-kabler og rør til fjernvarme og fjernkjøling. Forurensede masser fra grøfter leveres til godkjent mottak. Videre omfatter prosjektet utfasing av fossilt brensel ved at oljetanker og oljekjeler fjernes og erstattes med fjernvarme og fjernkjøling fra en ny energisentral basert på sjøvarme.

Grunn- og infrastrukturarbeid er videreført i 2023. Prosjektet er planlagt ferdigstilt ultimo 2023. Sluttoppgjør og enkelte restarbeider sluttføres i 2024. Prosjektet planlegges terminert medio 2024.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 839 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Haakonsvern – vedlikeholdsfasilitet for nye ubåter med kaianlegg

Prosjektet for vedlikeholdsfasilitet for nye ubåter med tilhørende kaianlegg på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Byggeprosjektet omfatter etablering av et bygg med to vedlikeholdshaller med tilhørende verksted og lager, et administrasjonsbygg med kontor og møterom, et kaianlegg og utomhusanlegg. Kaianlegget inkluderer skipsheis og kaihus for klargjøring av ubåtene før tokt. Utomhusanleggene omfatter transportsystem for ubåtene og infrastruktur.

Prosjektering av kai og bygg har pågått i 2023 og vil fortsette i 2024. Det er besluttet å endre kaiutforming og øke antall kontorplasser. Videre utvides letthallen for å ivareta behov knyttet til endret vedlikeholdskonsept. Ytterligere omfangsendringer som følge av endrede krav til vedlikehold av ubåtene er en risiko for prosjektets økonomi. Prosjektet planlegges ferdigstilt tilpasset leveransen av nye ubåter, og planlegges terminert i 2029.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 4 161 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Haakonsvern – oppgradere utrustningskai

Prosjektet for oppgradering av utrustningskai på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019).

Prosjektet omfatter oppgradering av utrustningskaia og punktvis utdyping av sjøbunnen for å oppnå nødvendig seilingsdybde. Eksisterende omformerstasjon oppgraderes og nytt omformeranlegg for landstrøm etableres. Prosjektet omfatter også to nye kaihus med punkter for tilknytning til blant annet vann, avløp og landstrøm. Videre gjennomføres nødvendige tiltak for sikkerhet rundt kaia.

Prosjektet ble ferdigstilt og overlevert til bruker i mars 2023. Det er uenighet rundt mottatt sluttoppgjør, noe som medfører risiko for at prosjektets sluttkostnad kan overstige prosjektets kostnadsramme. Prosjektet planlegges terminert medio 2024. Dersom det blir en rettslig prosess i prosjektet kan terminering bli utsatt.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 287 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Porsangmoen – boliger og forlegninger

Prosjektet for boliger og forlegninger på Porsangmoen ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 496 S (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021).

Prosjektet omfatter kjøp av inntil 19 boliger og bygging av 72 nye befalskvarter. Boligene er etablert i Lakselv sentrum og kvarterene i det eksisterende boligområdet utenfor leiren. Videre omfatter prosjektet bygging av en ny mannskapsforlegning for 192 vernepliktige i seksmannsrom med bad i tilknytning til hvert rom. I 2023 har det pågått bygging av kvarter og mannskapsforlegning. I tillegg er 16 boliger overtatt fra entreprenør. Prosjektet er planlagt overlevert i 2023 og termineres medio 2024.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 416 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Porsangmoen – EBA for materiell

Stortinget vedtok prosjekt for EBA for materiell på Porsangmoen ved behandlingen av Innst. 420 S (2021–2022) til Prop. 75 S (2021–2022). Hensikten med prosjektet er å etablere garasjer og å legge til rette for gjennomføring av opplæring og å vedlikeholde materiellet til Kavaleribataljonen på Porsangmoen. Prosjektet omfatter to flerbrukshaller, som er varme garasjer med areal for undervisning, troppslager og lager for personlig bekledning og utrustning. Det skal også etableres et kontorbygg med rom for undervisning av soldatene, et returpunkt med miljøstasjon og vaskefasiliteter, samt en ny løftebukk i Porsanger tekniske verksted.

I 2023 har det pågått bygging av Porsanger tekniske verksted og returpunkt, og begge delprosjektene er planlagt overlevert i årsskifte 2023/2024. Delprosjektet flerbrukshall med troppskontorer planlegges overlevert i første tertial 2025.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 391 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Værnes – infrastruktur

Stortinget vedtok prosjektet for infrastruktur i Værnes garnison ved behandlingen av Innst. 420 S (2021–2022) til Prop. 75 S (2021–2022). Infrastrukturen i Værnes garnison ble etablert på 1950-tallet for å dekke behovene til tidligere Værnes flystasjon. Prosjektet skal modernisere og tilpasse eksisterende infrastruktur, samt etablere ny infrastruktur i garnisonen i samsvar med behov for utbygging, samt krav i lov og forskrift.

Prosjektet hadde forsinket oppstart i 2023. Prosjektet planlegges ferdigstilt og terminert innen utgangen av 2026.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 305 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Værnes – forsyningsbygg

Prosjektet for forsyningsbygg på Værnes ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2019–2020) til Prop. 1 S (2019–2020).

Det nye forsyningsbygget på Værnes vil legge til rette for en fremtidsrettet effektiv logistikktjeneste som støtter opp under den operative virksomheten i hele regionen. Det nye forsyningsbygget skal blant annet inneholde forsyningslager, depoter og administrasjonslokaler.

Prosjektet ble overlevert i mai 2022. Prosjektet var opprinnelig planlagt terminert sommeren 2023, men som følge av manglende installasjon av datautstyr i bygget vil terminering først skje ultimo 2024.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 416 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – ytre perimeter

Prosjektet for etablering av ytre perimeter ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2016–2017) til Prop. 1 S (2016–2017). Ved Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023) ble prosjektets kostnadsramme og omfang endret.

Prosjektet omfatter tiltak for nødvendig grunnsikring på basen i form av forsterking av ytre perimeter, inkludert hindring av personell og kjøretøyer, overvåkningssystem for deteksjon og verifikasjon, samt nytt adgangskontrollområde for effektiv og sikker kontroll. Arbeidene gjennomføres i fem faser, der fire av fasene er ferdigstilt og overlevert.

Etter at prosjektet har fått endret omfang og kostnadsramme våren 2023 vil fase fem kunne gjennomføres, og arbeidet med sikringen rundt hovedadkomsten og rundt Soldatheimen vil bli startet. I tillegg vil det bli gjennomført tiltak for trafikksikring, utbedring av dagens vei og utgraving av kulturminner. Fase fem planlegges ferdigstilt og overlevert i andre kvartal 2025, og prosjektet skal etter planen termineres høsten 2025.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 841 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – støyreduserende tiltak utenfor baseområdet

Prosjektet for gjennomføring av tiltak for å redusere støykonsekvensene for bygningsmasse med støyømfintlig bruksformål utenfor baseområdet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet innebærer å tilby innløsning av bygninger med støyømfintlig bruksformål i rød støysone, og å gjennomføre støyreduserende tiltak på bygningsmasse med støyømfintlig bruksformål i gul støysone innen utgangen av 2019, i henhold til reguleringsplanens bestemmelser for Ørland flystasjon. I tillegg skal eventuell bygningsmasse som innløses i rød støysone avhendes, sikres eller rives.

Alt av støytiltak er nå utført innenfor reguleringsplanens bestemmelser. I rød støysone er alle innløsninger utført til oppdraget. For delprosjekt avhending, rivning og sikring er arbeidet med rivning av innløste bygg ferdigstilt, unntatt 44 vernede bygg der det vil søkes dispensasjon om enten flytting eller rivning. Arbeidet med prosjektet avhending, rivning og sikring planlegges ferdigstilt i løpet av 2024/25 og planlegges terminert i 2026.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 697 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader

Ørland – utbedring av hovedrullebane

Prosjektet for utbedring av hovedrullebanen på Ørland ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 496 S (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021). Ved Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023) ble prosjektets kostnadsramme og omfang endret.

Prosjektet omfatter utskifting av masser for å lukke avvik på bæreevnen i sikkerhetsområdet langs den opprinnelige delen av hovedrullebanen. Det er også nødvendig å fornye banedekket på denne delen av rullebanen. Skadet asfaltlag blir frest bort, og det blir lagt nye asfaltlag. I hele rullebanelengden blir det gjennomført tiltak for å utvide baneskuldrene.

NATO har via sitt investeringsprogram for sikkerhet godkjent delfinansiering av prosjektet. Prosjektet planlegger nå med oppstart på byggeplass i september 2023 og med ferdigstillelse og overlevering til bruker innen utgangen av 2024. Prosjektet planlegges terminert sommeren 2025.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 032 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – eiendom, bygg og anlegg for luftvern

Prosjekt for eiendom, bygg og anlegg til luftvern ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022- 2023) til Prop. 94 S (2022–2023). Prosjektet omfatter etablering av fasiliteter for Luftvernbataljonen ved flystasjonen. Prosjektet er relatert til planlagt styrking og økning av personell og materiell, samt endret modell for styrkeproduksjon. Det etableres administrasjonsbygg med kontor- og undervisningsfasiliteter, samt fasiliteter for lagring av utstyr for to luftvernbatteri. I tillegg til ny bygningsmasse omfatter prosjektet etablering av to områder som skal dekke behovet for å utføre prosedyre for «klar til strid».

Prosjektet planlegger med oppstart på byggeplass første kvartal 2024. Prosjektet planlegges overlevert bruker sommeren 2026 og termineres ved årsskiftet 2026/2027.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 462 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Prosjekter som er avsluttet

Evenes – fornyelse og oppgradering av infrastruktur

Prosjektet for fornyelse og oppgradering av infrastruktur på Evenes flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Prosjektet omfatter oppgradering og økning av kapasiteten innenfor alle infrastrukturområder ved Evenes flystasjon. Tiltakene omfatter blant annet etablering av ny høyspent kraftforsyning, ny strømforsyning, nytt reservekraftanlegg, nye rør for vann og avløp, fjernvarme-/kjølerør, oppgradering av IKT-infrastrukturen på hele basen og ny adkomstvei fra administrativt område til det nye MPA-området sørvest på basen. Prosjektet har grensesnitt mot infrastruktur utendørs i prosjektet for fasiliteter for maritime patruljefly. Prosjektet planlegges terminert innen utgangen av 2023 innenfor gjeldende prisjusterte kostnadsramme pr. 1. juli 2023 på 874 mill. kroner.

Ørland – forsyningsbygg

Prosjektet for forsyningsbygg på Ørland ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Det nye forsyningsbygget er etablert i forlengelsen av det allerede ferdigbygde forsyningslageret til F-35, og skal blant annet inneholde forsyningslager for intendantur, depoter og administrasjonslokale for den økte bemanningen ved flystasjonen.

Prosjektet ble overlevert til bruker i april 2021, og er terminert innenfor gjeldende kostnadsramme på 274 mill. kroner pr. 1. juli 2023.

Ørland – nye hangarer for F-35

Prosjektet for nye hangarer for F-35 ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet innebærer bygging av tolv hangarer, hver med plass til to F-35 kampfly, og med en robust konstruksjon som gir tilstrekkelig beskyttelse mot inntrengning og ytre påvirkning. Hver hangar har rom og utstyr for klargjøring av flyene før oppdrag.

Alle hangarene er ferdige og overlevert. I forbindelse med prøvedrift på tank- og prosessanlegget i hangarene ble det avdekket behov for ettermontering av filter i 22 fyllekabinetter. Arbeidet ble påstartet og avsluttes i 2023. Prosjektet planlegges terminert innen utgangen av 2023 innenfor gjeldende prisjusterte kostnadsramme pr. 1. juli 2023 på 2 905 mill. kroner.

Ørland – tilpasning Hårberg skole og nytt idrettsbygg

Prosjektet for tilpasning av tidligere Hårberg skole og nytt idrettsbygg på Ørland ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Prosjektet omfatter gjenbruk av bygningene ved den gamle Hårberg skole og bygging av nytt idrettsbygg i tilknytning til denne. Velferdsbygget skal inneholde funksjoner som kantine, møterom, areal for prest og aktiviteter i forbindelse med religion og livssyn samt kontorfasiliteter. Idrettsbygget skal inneholde areal for hallidrett, styrketrening og trening av utholdenhet. Det skal også være våtrom, garderober, resepsjon og lager for utstyr.

Både idrettsbygget og velferdsbygget ble overlevert til bruker i 2021. Prosjektet var planlagt terminert i 2022. På grunn av noen utestående leveranser er det nå planlagt å terminere prosjektet innen utgangen av 2023. Prosjektet forventes ferdigstilt innenfor gjeldende prisjusterte kostnadsramme pr. 1. juli 2023 på 334 mill. kroner.

Ørland – oppgradering av taksebanene Y og A4-A7

Prosjektet for oppgradering av taksebanene Y og A4–A7 ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 339 S (2019–2020) til Prop. 78 S (2019–2020).

Prosjektet omfatter utskifting av asfaltdekke på taksebanene Y og A4–A7 med etablering av ny lyssetting langs taksebanene. Samtidig vil man rette opp et avvik på eksisterende tverrfall for vannavrenning på taksebane Y, og etablere et nytt betongfundament for flytting av det mobile bremsewiresystemet (Runway arresting gear, RAG) ut av sikkerhetssonen langs taksebane Y. I tillegg skal prosjektet utvide den effektive banebredden til taksebane Y og øke bæreevnen på sikkerhetsområdet langs taksebanen til å møte NATO-kravene til nødrullebane/reserverullebane.

Prosjektet skulle opprinnelig vært overlevert innen utgangen av 2022, men for å tilpasse gjennomføringen med flystasjonens operative virksomhet var det behov for å utsette/tilpasse enkelte tiltak i prosjektet underveis. Prosjektet ble fullført og overlevert Forsvaret sommeren 2023. Prosjektet planlegges terminert innen utgangen av 2023 innenfor gjeldende prisjusterte kostnadsramme pr. 1. juli 2023 på 710 mill. kroner.

Til informasjon

Investeringsprogrammet for sikring av skjermingsverdige objekter

Forsvarsdepartementet gjennomfører et landsomfattende investeringsprogram (SVO-programmet) for å få tilfredsstillende sikring av skjermingsverdige objekter i Forsvaret. Programmet består av en rekke prosjekter som er planlagt per sted eller landsdel hvor det var identifisert manglende grunnsikring av skjermingsverdige objekter. I programmet gjennomføres fysisk sikring av objektene, som barrierer, deteksjon og verifikasjon.

Prosjektene igangsettes av Forsvarsdepartementet innenfor fullmakten til å starte opp og gjennomføre EBA-prosjekter med en kostnadsramme under 200 mill. kroner. Forsvarsdepartementet sendte oppdrag til Forsvarsbygg om å starte planleggingen i november 2016, og det ble i 2017 satt av 450 mill. kroner til SVO-programmet. Forsvaret er gitt ansvaret som prosjekteier for SVO-prosjektene.

Ifølge Forsvarets status per 30. april 2023 er prognosen at alle objekter på gjeldende liste over skjermingsverdige objekter i programmet blir ferdigstilt i 2023. På grunn av utfordringer med leveranser i 2023 er det likevel risiko for at enkelte delprosjekter ikke kan ferdigstilles komplett i 2023. Forsvaret og Forsvarsbygg ser fortløpende på avbøtende tiltak for å minimere risiko, herunder midlertidige tiltak på enkelte objekt for å oppnå tilsiktet sikring.

Et nytt vaktbygg planlegges ferdigstilt i 2024, og det vil derfor bli noen utbetalinger i programmet i 2024. Det anses fremdeles at programmet kan ferdigstilles innenfor programmets prisjusterte ramme på 612 mill. kroner.

Forsvarets forskningsinstitutt – Mikrobiologisk laboratorium

30 mill. kroner settes av til etableringen et nytt mikrobiologisk analyselaboratorium for å videreføre dagens forskningskapasitet for Forsvarets forskningsinstitutt innenfor dette området. Etableringen vil bidra til å ivareta operative og beredskapsmessige forpliktelser ovenfor Forsvaret, andre sektorer og samarbeidsnasjoner innenfor CBRNE, samt støtte opp under CBRNE-satsingen i forsvarssektoren (2021–2024) og forskning på Fremtidens biologiske trusler – vern og beredskap.

Forprosjekt nytt hovedbygg på Jan Mayen

Forsvarsbygg har fått oppdrag om forprosjekt for nytt hovedbygg på Jan Mayen. Oppdraget omfatter nybygg og sanering av eksisterende hovedbygg. Forprosjektet skal leveres til Forsvarsdepartementet i løpet av 2023. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken. Det tas sikte på byggestart på Jan Mayen sommeren 2025 med ferdigstillelse 2026/2027.

Flytting av Luftforsvarets tekniske utdanning fra Kjevik til Værnes

Ved behandlingen av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) vedtok Stortinget å legge ned Forsvarets virksomhet på Kjevik og flytte Luftforsvarets skolesenter til Værnes. Investeringsprosjektet for å ivareta flyttingen av Luftforsvarets tekniske utdanning til Værnes er under utvikling. Forsvarsdepartementet har bedt Forsvaret om nytt informasjonsgrunnlag som følge av endrede forutsetninger for vedtaket. Dette relateres blant annet til at forutsatt disponibelt areal på Værnes ikke lenger er tilgjengelig, utdanningskravet er endret og at modernisering og effektivisering av utdanningen med målsetting om å redusere behovet for EBA ikke er muliggjort. Regjeringen tar sikte på å legge frem prosjektet for Stortinget våren 2024.

Kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Post 01 Driftsinntekter

Posten omfatter inntekter knyttet til blant annet forvaltning, drift, vedlikehold, utskiftinger og utvikling av forsvarssektorens EBA samt oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter, med tilsvarende utgifter på kap. 1710, post 01.

Posten foreslås økt med 153 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2023. Den foreslåtte økningen skyldes blant annet prisjustering av inntektene og effektiviseringsgevinst.

Post 47 Salg av eiendom

Posten omfatter netto inntekter fra salg av fast eiendom. For 2024 foreslås inntektskravet satt til 285 mill. kroner. Bruttoinntektene knytter seg i hovedsak til avhending av arealer til ny lufthavn i Bodø, boliger i velfungerende markeder og Persaunet leir. Samtidig er det utgifter til miljøopprydding, utflytting av virksomhet som skal videreføres og tilpasninger av ny lufthavn til Forsvarets behov.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Post 51 Tilskudd til Forsvarets Forskningsinstitutt

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Instituttet hadde ved årsskiftet 822 ansatte, som utgjorde 783 årsverk. Styret er instituttets øverste organ og er ansvarlig for instituttets virksomhet overfor Forsvarsdepartementet. FFI omsatte i 2022 for om lag 1,22 mrd. kroner og basisfinansieringen utgjorde 16,7 prosent av dette. Det ble i 2022 gjennomført 164 prosjekter og 260 oppdrag med varierende varighet. Instituttet leverer forskning, utvikling og innovasjon til hele forsvarssektoren, og utfører oppdrag etter kapasitet også for andre totalforsvars- og beredskapsaktører utenfor forsvarssektoren.

FFI er den største forsknings- og utviklingsleverandøren innenfor anvendt militærteknologi i forsvarssektoren. FFIs rolle er todelt. Den ene består av å være Forsvarsdepartementets strategiske rådgiver i utforming, planlegging og forvaltning av forsvarspolitikken. Den andre er å bedrive forskning og utvikling (FoU) og understøtte innovasjon. Målsettingen er å bidra til en bærekraftig operativ evne innenfor både gjeldende og fremtidige sikkerhetspolitiske forutsetninger. Dette innebærer et stort militærteknologisk og realfaglig fokus, som blant annet brukes for risikoreduserende tiltak i materiellanskaffelser, og teknologisk innovasjon i tett samarbeid med operative miljøer og industriaktører.

FFI er en viktig bidragsyter for sektoren i internasjonalt FoU-samarbeid, både når det gjelder forvaltning av internasjonalt forskningssamarbeid, og som representant for norske forsvarspolitiske interesser. Dette skjer gjennom rammen av NATO og i økende grad gjennom EU, herunder særlig gjennom det europeiske forsvarsfondet (EDF). EDF-deltakelsen gjør at norsk forsvarsforskning kan bidra til kostnadseffektive og relevante operative løsninger, med bidrag fra både akademia, instituttsektor og industri.

Som sektorens største FoU-leverandør har FFI et spesielt ansvar for å stimulere til synergieffekter og utveksling av kompetanse mellom sivile og militære, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og industri. I tillegg til egen FoU skal FFI derfor bidra til at sektoren kan nyttiggjøre seg av resultater fra andre forskningsmiljøer og relevant industri.

I samsvar med etablerte prosedyrer for innrapportering av nettobudsjetterte virksomheters kontantbeholdning er det utarbeidet tre standardtabeller med nøkkeltall og kommentarer til FFIs regnskapstall for 2020, 2021 og 2022, og budsjettall for 2023, jf. vedlegg 3 til denne proposisjonen.

Tilskuddet til FFI består av basisfinansiering, samt tilskudd til hav- og miljøkartlegging, identifikasjonslaboratorium og tverrfaglig forskning på personell og kompetanse i forsvarssektoren. Basisfinansieringen bidrar til å opprettholde FFIs grunnforskning, og er en forutsetning for å utvikle og bevare kompetanse som brukes til kundefinansierte oppdrag på høyere teknologisk modenhetsskala.

Regjeringen foreslår å bevilge 273,4 mill. kroner til FFI i 2024. Dette er en økning sammenliknet med 2023 på 21,3 mill. kroner. Endringer i rammen på kap. 1716 er knyttet til forbedrings- og effektiviseringskrav (2021–2024) og en styrking av forsvarssektorens fagressurser innenfor CBRN-vern og eksplosivrydding iht. gjeldende opptrappingsplan. Videre styrkes posten med 10 mill. kroner til IKT-sikkerhet, og tiltak for videre å kunne digitalisere og effektivisere virksomheten. Posten reduseres med 9,6 mill. kroner som overføres til Forsvarsbygg som følge av omleggingen av renholdstjenesten.

Kap. 1720 Forsvaret

Budsjettkapitlet dekker bevilgning til drift av Forsvaret, ekskl. Etterretningstjenesten. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Forsvaret med 4 736,0 mill. kroner. Se nærmere omtale av forslagene under postene.

Forsvaret er et avgjørende virkemiddel for å ivareta norsk sikkerhet og verne om norske interesser og verdier. Gjennom å bygge egen operativ evne og understøtte totalforsvaret og allierte, bidrar Forsvaret til å oppnå balansen i det norske forsvarskonseptet. Gjennom beredskap, operasjoner og samvirke med allierte, bidrar Forsvaret til å beskytte befolkningens trygghet og velferd og til å hindre væpnet konflikt og trusler mot norsk og alliert sikkerhet. Dette gjøres ved å løse de ni oppgavene fastsatt av Stortinget, se nærmere omtale i del I, 1 Mål og ansvarsområde for forsvarssektoren.

Forsvaret er organisert i ulike driftsenheter i tråd med styrkestruktur vedtatt av Stortinget (se tekstboks under for de ulike enhetene).

Status i Forsvaret

I langtidsplanen for forsvarssektoren er det lagt til grunn et økt ambisjonsnivå for Forsvarets operative evne, jf. Stortingets behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021). I tillegg skal det også gjennomføres langsiktige endringer av Forsvarets organisasjon og struktur. Målet i langtidsplanperioden er å styrke beredskapen gjennom økt reaksjonsevne og operasjonsutholdenhet, og å styrke evne til daglige operasjoner, samvirke og etterretning. Samtidig innebærer strukturutviklingen i Forsvaret omfattende investeringer i materiell og eiendom, bygg og anlegg (EBA), i tillegg til en betydelig økning av personell. På bakgrunn av Russlands invasjon av Ukraina økte regjeringen sine ambisjoner ytterligere for Forsvarets beredskap og tilstedeværelse.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt med 4 732,1 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2023. Nedenfor følger endringene fra 2023 til 2024:

Endrede rammevilkår og forutsetninger i gjennomføringen av langtidsplanen har resultert i økte driftsutgifter. Videre er endringene i sikkerhetssituasjonen ikke tatt tilstrekkelig høyde for i gjeldende langtidsplan. I 2024 foreslår derfor regjeringen en rekke økninger i Forsvarets driftsbudsjett. Den overordnede målsettingen er å styrke evnen til avskrekking og forsvar sammen med allierte og partnere. Regjeringen prioriterer spesielt styrking av nødvendig forsyningsberedskap, tilrettelegging for fortsatt økt bemanning og betydelig økte driftsmidler for å kunne opprettholde operativ aktivitet og nasjonal beredskap. Den foreslåtte styrkingen skal videre bidra til møte regjeringens beslutning om å oppnå en BNP-andel til forsvarsformål på to pst. innen 2026.

Øvrige endringer øker kap. 1720, post 01, med 2 937,7 mill. kroner. Dette består av regjeringens forslag om å øke budsjettet for Forsvaret til tiltak i langtidsplanen og nødvendige grep for å styrke Forsvaret innenfor prioriterte områder som vist i tabell 6.6, samt Forsvarets utgifter til støtte og trening av ukrainske mannskaper. Regjeringen foreslår en betydelig styrking av bemanningen i Forsvaret gjennom en rekke tiltak i 2024. Forsvaret vil fortsette oppbemanning av strukturen i tråd med vedtatt langtidsplan. I tillegg foreslår regjeringen å ytterligere styrke bemanningen i Forsvaret, blant annet gjennom å forsere oppbemanning som var planlagt senere i perioden. Økt bemanning skal møte behovet for endringer i, og nye, strukturelementer, samt forsterke avdelinger som i dag er underbemannet for å styrke utholdenhet i Forsvaret. Områder som F-35-systemet, luftvern og besetninger på fartøyene i Sjøforsvaret vil være særskilt viktige fremover. Den konkrete fordelingen av midler og årsverk vil imidlertid være opp til Forsvaret å vurdere for å få best mulig operativ effekt, og vil blant annet også avhenge av tilgangen på personell med riktig kompetanse, bolig og kvarter og personlig utrustning.

For å legge til rette for fremtidig oppbemanning i Forsvaret foreslår regjeringen en betydelig økning av studieplasser i 2024. Regjeringen foreslår i tillegg å prioritere vedlikehold og rehabilitering og nybygg av bolig og kvarter for å legge til rette for planlagt bemanningsøkning i Forsvaret. Det vises til omtale under kap. 1710, post 01 og post 47. For å kunne rekruttere og beholde personell med ønsket kompetanse foreslår regjeringen en styrking av insentivordningene i Forsvaret.

Posten inneholder også regjeringens forslag om å styrke Forsvaret med 1 050 mill. kroner for å gjennomføre trening og utdanning av ukrainsk personell som del av den militære støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Det vises til omtale under kap. 1700, post 79.

De øvrige endringene består videre av omdisponering fra materiellinvesteringer til drift. Gitt den sikkerhetspolitiske situasjonen er det viktig at det forsvaret vi har i dag virker. For 2024 foreslår derfor regjeringen å prioritere situasjonen her og nå, fremfor fremtidig strukturutvikling. Omdisponeringen skal i hovedsak bidra til å unngå redusert aktivitet i Forsvaret i 2024 som følge av økte strøm- og drivstoffpriser, økte valutautgifter og forsinket realisering av økonomiske gevinster knyttet til effektivisering.

De tekniske endringene som foreslås er knyttet til overføring av ivaretakelsen av NH90 til Forsvarsmateriell som følge av kanselleringen av kontrakten med NHIndustries, tilbakeføring av renholdstjenester til Forsvaret, nytt lagringskonsept og personlig bekledning og utrustning til reservister i tillegg til forbedrings- og effektiviseringskrav.

Tabellen under viser hvordan styrkingen i langtidsplanen fordeler seg i 2024 på ulike tiltak under forsvarssjefen ekskl. Etterretningstjenesten, jf. tabell 4.3 i del I, 4 Hovedprioriteringer og økonomiske rammer 2024.

Forsvarsstaben og Forsvarets fellestjenester

I 2023 har Forsvarsstaben gjennomgått en omstilling for å legge til rette for forbedret styring og ledelse av Forsvaret.

Forsvarets musikk

Forsvarets musikk består av fem profesjonelle korps. I tråd med Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016), finansieres 40 prosent av de samlede utgiftene til fire av korpsene i Forsvarets musikk over Kulturdepartementets budsjett.

Etter flere år med pandemi var 2022 mer et normalår for Forsvarets musikk. To store arrangementer ble gjennomført dette året. I mai var det uroppføring av Bjørn Morten Christophersens Krigsseilerrekviem. I september ble Norsk militær tattoo gjennomført. Dette arrangementet skjer hver partallsår, og det skal etter planen gjennomføres i 2024. I 2023 ble den årlige tradisjonen med Forsvarsministerens festkonsert gjenopptatt.

Bevilgningen til Forsvarets musikk foreslås samlet videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2023. I Kulturdepartementets budsjettforslag for 2024 foreslås bevilgningen til korpsene videreført med 56,2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 323, post 22, i Kulturdepartementets Prop. 1 S (2023–2024).

Forsvarets museer

Forsvars- og krigshistorie står i kjernen av nasjonens historie. Forsvarets museer har en nøkkelrolle i formidling av forsvars- og krigshistorie. Forsvarets museer skal være et uavhengig, troverdig og profesjonelt museum som når ut til flest mulig. Museet skal være et nav i et nettverk av museer med denne tematikken over hele landet.

I 2021 ble det i Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet – Tillit, ting og tid anbefalt å overføre Forsvarets museer til det nasjonale museumsnettverket under Kultur- og likestillingsdepartementet. Imidlertid ser en slik løsning bort fra de mange avhengighetene og synergiene mellom museet og andre aktører i forsvarssektoren som museet samarbeider med. Det gjelder for eksempel festningsforvaltning, materiellforvaltning og kompetansesamarbeid. Dette tilsier at det er hensiktsmessig å beholde Forsvarets museer i forsvarssektoren, men skille det ut fra Forsvaret.

Flere utredninger peker på at det er stort behov for å modernisere Forsvarets museer. Et budsjettmessig løft er nødvendig for at museene skal kunne fylle de rollene museene er gitt. Det foreslås derfor å øremerke en økning av budsjettet til Forsvarets museer med 22 mill. kroner i 2024. Regjeringens forslag til hvordan museumsorganisasjonen skal videreutvikles innenfor forsvarssektoren vil fremmes som del av neste langtidsplan for forsvarssektoren.

Forsvarets operative hovedkvarter

FOH vil fortsette arbeidet med å styrke NATOs evne til å planlegge og lede operasjoner i Norge og på alliansens maritime flanke. For Norge er det et mål at alliansen skal ha en tydeligere rolle i nord, samt få økt kompetanse og situasjonsforståelse for alliansens maritime flanke. Sjef FOH er tillagt ansvar for planlegging, ledelse og gjennomføring av fellesoperative øvelser og tilrettelegging for utenlandsk trening og øving i Norge.

Hæren

Hæren gjennomgår betydelige strukturendringer med mottak av store mengder nytt materiell som medfører økte driftsutgifter. For å kunne ta i bruk, og utnytte kapasiteten til nytt materiell, foreslår regjeringen å styrke materielldriften i Hæren. For å legge til rette for beredskapsklare enheter foreslår regjeringen videre å øke bevilgningen til beredskapsmateriell i Hæren.

Hæren fortsetter videreutviklingen av Brigade Nord med vekt på evne til gjennomføring av taktiske samvirkeoperasjoner i en fellesoperativ ramme. Artilleribataljonen fortsetter oppbyggingen i tråd med plan for etableringen av kampluftvern og innføringen av nye artilleriskyts og nye artillerilokaliseringsradarer. Det vises til omtale under kap. 1760, post 45, om prosjekt 5447 Artillerisystem 155 mm og prosjekt 5007 Artillerilokaliseringsradar.

Oppbyggingen av Porsanger bataljon med støtteelementer ved Garnisonen i Porsanger fortsetter frem mot full etablering i 2025. Avdelingene inngår som del av Finnmark landforsvar.

Etableringen av en kadrebasert, tung ingeniørbataljon, og en kadrebasert militærpolitibataljon, med kapasitet til vertslandsstøtte og understøttelse av fellesoperasjoner, fortsetter i 2024. Videre fortsetter etableringen av et kadrebasert CBRN-kompani på Sessvollmoen. Avdelingene planlegges utdannet og satt opp av Hæren, og vil utgjøre felleselementer for hele Forsvaret.

Sjøforsvaret

Sjøforsvaret har en aldrende struktur, og vil på noe sikt gjennomgå store strukturendringer. I perioden fremover vil det være nødvendig å styrke antall besetninger og gjennomføre oppdateringer av fartøyene for å sikre operativ relevans og tilgjengelighet. Den aldrende strukturen medfører at Sjøforsvarets fartøyer har et økende vedlikeholdsbehov. Regjeringen foreslår i 2024 å starte arbeidet med levetidsforlengelse av fregattene, med en forprosjektfase og planlegging av gjennomføringsfasen. I tillegg legges det opp til å ivareta nødvendig styrking for utvidet drift av minerydderfartøyene og forberedelser til innfasing av ny autonom kapasitet.

Det anskaffes nye ubåter til Sjøforsvaret sammen med Tyskland. Sjøforsvaret vil operere og drifte eksisterende ubåtklasse frem til de nye ubåtene er faset inn samt bidra til testing av de nye ubåtene fra 2026/27 og forberede overtakelse av første ubåt i 2029.

Luftforsvaret

Luftforsvaret fortsetter omstillingen for å legge til rette for utnyttelse av nye systemer. Innfasingen av nytt materiell bidrar til å øke den operative evnen og beredskapen i Forsvaret. Kompetansen på drift av ny struktur er under oppbygging, og flere baser har stor aktivitet med etablering av infrastruktur og klargjøring for innfasing av materiellet. I sum vil dette gi et styrket og moderne luftforsvar.

I løpet av 2024 vil Norge etter planen ha mottatt alle 52 nye kampfly. Nødvendig infrastruktur for F-35 er fortsatt under etablering, og Luftforsvaret styrkes i 2024 for å ivareta videre innfasing, drift og økt aktivitet av flere nye kampfly. Regjeringen foreslår å videreføre styrkingen til teknisk personell for å forbedre den operative tilgjengeligheten.

Forsvarets kapasitet til maritim overvåkning skal utvikles under innfasingen av P-8. Norge har mottatt alle fem P-8 flyene fra leverandør, og flyene rulleres til ytterligere oppgraderinger som forventes ferdigstilt i 2025. Regjeringen forslår å styrke Luftforsvaret for å sikre at kapasiteten på maritim overvåkning utnyttes i 2024.

Regjeringen foreslår å prioritere midler til nødvendig vedlikehold av kritisk operativ infrastruktur etter flytting av Forsvarets virksomhet ved Andøya og Bodø for å ivareta evne til alliert mottak i nord.

Regjeringen besluttet i 2023 å anskaffe seks Seahawk til bruk med Kystvakten, som erstatning etter kanselleringen av kontrakten for levering av NH90. I budsjettforslaget for 2024 er det avsatt midler til å starte opp arbeidet med anskaffelsen.

Heimevernet

For 2023 har regjeringen styrket Heimevernet gjennom å legge til rette for økt øving og trening av områdestrukturen. Regjeringen legger til grunn et fortsatt høyt nivå på øving av innsatsstyrkene og hele områdestrukturen, og foreslår 50 mill. kroner til en videre styrking innenfor øving, trening og kompetanseheving i 2024.

Regjeringen legger til grunn en videre oppbygging av områdestrukturen og foreslår å øke bevilgningen på kap. 1760, post 45 med 50 mill. kroner for å anskaffe flere våpen av typen lett maskingevær og HK416 for å utruste områdestrukturen ytterligere.

Gjennom interne omdisponeringer innenfor kap. 1720, post 01 er Heimevernet kompensert i 2024 for ny godtgjøringsmodell for reservister samt styrket for ivaretakelse av skjermingsverdige objekter.

Kystvakten

Kystvakten viderefører en struktur på 15 fartøyer, med to-besetningsløsning. Kystvakten ivaretar også den nasjonale slepeberedskapen med to innleide fartøyer og fartøyer i Ytre Kystvakt. Kapasiteten gir god tilgjengelighet i hele det norske interesseområdet knyttet til suverenitetshevdelse, og utgjør en viktig søk- og redningsberedskap (SAR) for sjøfarende i norske havområder.

Regjeringen vil prioritere ekstra midler for å ivareta utskifting av Nordkapp-klassen til Jan Mayen-klassen, som vil fullføres i 2024. Total utnyttelse av kapasiteten vil ikke være mulig før nye maritime helikoptre er på plass. Regjeringen vil også prioritere midtlivsoppdatering av Nornen-klassen.

Forsvarets spesialstyrker

Regjeringen foreslår å styrke Forsvarets spesialstyrker for å kunne ivareta mottak og drift av nytt materiell i 2024.

Etableringen av ny maritim Special Operations Task Group (SOTG) går i henhold til planen, og fortsetter i 2024. Arbeidet med å videreutvikle Nasjonalt spesialoperasjonssenter (NSOS), for økt evne til taktisk ledelse av spesialoperasjoner, fortsetter også i 2024 frem mot full operativ status.

For å øke spesialstyrkenes operative evne, både nasjonalt og internasjonalt, samt øke evnen til å bistå politiet med relevante kontraterrorkapasiteter fortsetter arbeidet med å videreutvikle og integrere Special Operations Aviation Squadron (SOAS – 339 skvadron) med Bell 412-helikoptre og Special Operations Air Task Group (SOATG) som del av Forsvarets spesialstyrker.

Cyberforsvaret

Regjeringen foreslår å fortsette styrkingen av Cyberforsvaret for å modernisere Forsvarets IKT-infrastruktur og styrke evnen til å beskytte Forsvarets IKT, spesielt for å møte funnene i Riksrevisjonens rapport som beskrevet i del I, 3 Status i sektoren. I tillegg foreslås det en videreutvikling av IKT-responsmiljøet (milCERT), og evnen til å forebygge, avdekke og håndtere uønskede digitale hendelser rettet mot Forsvarets IKT i fred, krise og krig.

Regjeringen fortsetter styrkingen av materielldriften i 2024 gjennom midler til effektforbedring materiell, som er den forsvarsspesifikke kostnadsveksten (utgiftsøkningen) til nytt materiell som innfases. I tillegg prioriteres en styrking for å kontinuerlig modernisere og utnytte materiellinvesteringene også gjennom utvikling av IKT og Cyberforsvarets evne til å støtte operasjoner.

Cyberforsvaret skal prioritere arbeidet med å fornye Forsvarets IKT og innrettes fremover mot oppgaver kun Forsvaret kan løse. Strategisk samarbeid med NATO, allierte, næringslivet og andre statlige virksomheter utvikles videre for å legge til rette for raskere implementering av nye teknologiske muligheter.

Gjennom interne omdisponeringer innenfor kap. 1720, post 01 er Cyberforsvaret styrket i 2024 for å ivareta utskifting av materiell for å gjennomføre kritiske sikkerhetsoppdateringer.

Forsvarets logistikkorganisasjon

For å bedre beredskapen og øke Forsvarets operative evne gjennom økt operasjonsutholdenhet foreslår regjeringen å videreføre oppbyggingen av beredskapsbeholdninger med totalt 784,5 mill. kroner i 2024. Styrkingen kan gjelde innenfor flere klasser av forsyningsberedskap, men den konkrete fordelingen av anskaffelsene må vurderes av Forsvaret for å få best mulig operativ effekt, avhengig av tilgjengelighet i markedet.

Regjeringen foreslår å styrke bemanningen innenfor ammunisjonstjenesten og forsyningstjenesten på Ørland for å understøtte F-35 systemet og Luftforsvarets flytimeproduksjon og operative evne.

Gjennom interne omdisponeringer innenfor kap. 1720. post 01 er Forsvarets logistikkorganisasjon styrket i 2024 for å ivareta nasjonalt lagringskonsept.

Det nye verftet for vedlikehold av tyske og norske 212 CD ubåter, og organisasjonsmodellen for dette, skal være styrt av Forsvaret. Norge og Tyskland arbeider med et felles driftskonsept for dette. FLO skal bemannes iht. nytt driftskonsept og utføre vedlikehold sammen med relevant industri. Videre skal FLO sørge for understøttelse av eksisterende ubåter fra ubåtbunkeren på Laksevåg Bergen til disse er faset ut.

Forsvarets sanitet

Forsvarets sanitet (FSAN) vil i 2024 fortsette med videreutvikling av det sivilt-militære samarbeidet for å sikre en bærekraftig kompetansestruktur som evner å understøtte operativ evne i fred, krise og krig.

Landevakueringskompaniet utvikles videre for å kunne ivareta antatt skadde ved krise/krig. Kompaniet skal evne å planlegge og koordinere evakuering mellom skadested og medisinsk behandlingsfasilitet, og bemannes i hovedsak av reservister. FSANs operative leveranser i 2024 skal ivareta utviklingen av Forsvarets deployerbare ROLE 2-leveranser, herunder krav til interoperabilitet med sivile og allierte. Dette vil skape mulighet for multinasjonalt samarbeid, og bidra til videreutvikling av det sivilt-militære samarbeidet. Målet er en mer sammenhengende sanitetstjeneste i hele konfliktspekteret.

FSAN vil legge til rette for jevnlige kartlegginger av fysisk og psykisk helse for personell som har deltatt i internasjonale operasjoner inntil åtte år etter avsluttet tjeneste. Regjeringen vil videreføre styrkingen av forskning på veteranfeltet, herunder å legge til rette for å utvikle et tverrfaglig miljø for veteranforskning. Regjeringen vil derfor videreføre tildelingen til FSAN på 1,0 mill. kroner for å styrke helsefaglig forskning på veteranfeltet, blant annet for oppfølging av Afghanistan 2020-undersøkelsen, i tråd med allerede igangsatte prosjekter, og i samarbeid med Universitetet i Oslo.

Forsvarets høgskole

For å legge til rette for fremtidig økning av bemanningen i Forsvaret foreslår regjeringen å styrke utdanningskapasiteten gjennom en rekke tiltak i 2024. Det planlegges med økt antall studieplasser ved nivådannende utdanning som grunnleggende befalsutdanning (GBU) for spesialister, grunnleggende offisersutdanning (GOU) og bachelor samt noe ekstra kapasitet for videregående offiserspåbygning og videregående befalsutdanning, til sammen om lag 100 plasser. Videre foreslår regjeringen å prioritere midler til elevforlegninger og undervisningsfasiliteter, samt økning av lærerkreftene og stab og støttefunksjoner ved Forsvarets Høgskole. I sum foreslås bevilgningen til styrket utdanningskapasitet økt med 160 mill. kroner i 2024. Regjeringen vil arbeide videre med å avklare investeringsbehov for en permanent utvidelse av utdanningskapasiteten.

Regjeringen vil videreføre styrkingen av forskning på veteranfeltet, herunder å legge til rette for å utvikle et tverrfaglig miljø for veteranforskning. Regjeringen foreslår derfor å videreføre tildelingen til Forsvarets høgskole på 1,0 mill. kroner til forskning blant annet for oppfølging av Afghanistan 2020-undersøkelsen, i tråd med allerede igangsatte prosjekter, og i samarbeid med relevante universiteter og høyskoler. Regjeringen foreslår også å videreføre tildelingen til Forsvarets høgskole på 9,927 mill. kroner til sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning.

Forsvarets personell- og vernepliktssenter

Regjeringen forslår å videreføre Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) økonomiske ramme på om lag samme nivå som i 2023, samt videreføre Forsvarets veterantjenestes (FVT) økonomiske rammer om lag på samme nivå som i 2023. FVT vil få en nøkkelrolle i implementeringen av regjeringens tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner.

Norske styrker i utlandet

Overordnede målsettinger

Norge vil også i 2024 aktivt bidra med internasjonal innsats. Bidragene preges av økt fokus på avskrekking, og trening av ukrainsk personell. Rammen for norske, militære bidrag i utlandet økes som resultat av støtten til Ukraina i 2024. Andre bidrag er beregnet til om lag samme nivå som i 2023, i tråd med planlagte operasjoner per høsten 2023. Regjeringen vil videreføre innsatsen mot internasjonal terrorisme gjennom bidragene til Irak i Operation Inherent Resolve og NATO Mission Iraq. Videre vil regjeringen opprettholde internasjonal innsats for å bidra til NATOs kollektive forsvar gjennom deltakelse i NATOs forsterkede nærvær i Øst-Europa og innmeldinger til NATOs beredskapsstyrker samt NATOs beredskapsinitiativ.

NATOs fremskutte tilstedeværelse i Estland, Latvia, Litauen og Polen

Som del av styrkingen av NATOs evne til avskrekking og kollektivt forsvar opprettholder Alliansen et forsterket fremskutt nærvær (Enhanced Forward Presence (eFP)) med multinasjonale styrker deployert til Estland, Latvia, Litauen og Polen. Dette innebærer at det er etablert en mekanisert bataljonsstridsgruppe i hver av de fire nasjonene. De fire stridsgruppene ledes av et multinasjonalt divisjonshovedkvarter i Polen. Norge har stilt styrker til den tyskledede bataljonsstridsgruppen i Litauen siden 2017. Som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa forsterket Norge sitt bidrag i 2022, og planlegger å opprettholde et forsterket landbidrag i 2024.

NATOs hurtigreaksjonsstyrke og NATOs beredskapsinitiativ

NATO har de siste årene økt reaksjonsevnen og volumet for NATOs hurtigreaksjonsstyrke (NATO Response Force (NRF)). Norge opprettholder målsettingen om langsiktig deltakelse i NRF, som bidrar til forutsigbarhet for nasjonale beredskapsstyrker, og Alliansens behov for reaksjonsstyrker. Det er viktig å se sammenheng mellom deltakelse i NRF, styrkebidrag til NATOs fremskutte styrke i Baltikum og innmeldinger til NATOs beredskapsinitiativ (NATO Readiness Initiative, (NRI)). Norge stiller i 2024 en bataljonsstridsgruppe på beredskap til NRF. Norge fortsetter regelmessig deltakelse med fartøyer i NATOs stående flåtestyrker i 2024. Norge vil i perioder i 2024 ta ansvar for NATOs jagerflyberedskap på Island, Iceland Air Policing (IAP). Innmelding til NATOs styrkeregister NRI videreføres på dagens nivå.

Midtøsten

ISIL utgjør fortsatt en betydelig trussel. Til tross for at de har mistet all territoriell kontroll i Irak og Syria, opererer de fortsatt som en terrororganisasjon med tilgang til ressurser. Operation Inherent Resolve (OIR) vil tilpasses den nye situasjonen. Norge er beredt på at OIR fortsatt vil være et av Norges største internasjonale militære bidrag. Fokus vil fortsatt være på å støtte irakiske myndigheter med trening og rådgivning av landets sikkerhetsstyrker i deres kamp mot ISIL. Norge bidrar også til NATO Mission Iraq, som skal utfylle OIRs kapasitetsbygging av irakiske sikkerhetsstyrker.

Norge viderefører forsvarssamarbeidet med jordanske styrker. I 2024 planlegges et begrenset bidrag til trening, øving og kapasitetsbygging av jordanske sikkerhetsstyrker. Bidraget vil også legge til rette for bedret norsk situasjonsforståelse i regionen. Logistikkelementet i Jordan videreføres for å understøtte Forsvarets deltakelse i Irak. Det er opprettet en midlertidig stilling for en militærrådgiver ved ambassaden i Amman for kontinuitet og oppfølging av samarbeidet.

Norge har i flere år deltatt med mindre stabsoffiserbidrag til European Maritime Awareness in The Strait of Hormuz og Combined Maritime Force i Bahrain og deltakelsen vil videreføres på samme nivå i 2024.

Vest-Afrika og Sahel

Sikkerhetssituasjonen i Sahel er alvorlig, med betydelig spredningsfare til kyststatene i sør. Utviklingen preges av økende sikkerhetstrusler og økt politisk ustabilitet. Landene i regionen trues av terrorgrupper med bånd til Al Qaida og ISIL.

Det planlegges med at Forsvaret i 2024 skal delta i den USA-ledede kapasitetsbyggingsaktiviteten Flintlock som i 2024 gjennomføres i Ghana. Videre tar Norge sikte på å stille med personell til treningssenteret AILCT (The International Academy for the Fight Against Terrorism) samt å støtte dette senteret økonomisk.

Vest-Balkan og Svartehavsregionen

Norge viderefører en stilling i Joint Training and Evaluation Center (JTEC) i Georgia. Norge har i en årrekke bidratt til en rekke forsvarsrelaterte kapasitetsbyggingstiltak i Bosnia-Hercegovina, Montenegro og Nord-Makedonia. I Bosnia-Hercegovina vil Norge bidra til NATOs program for forsvarsrelatert sikkerhetssektorreform, samt videreføre understøttelsen av det norske kontaktpunktambassadevervet for NATO. Videre vil støtten til den flernasjonale Balkan Medical Task Force videreføres. I Nord-Makedonia vil Norge støtte reform av forsvarssektoren blant annet gjennom donasjon av materiell. Den samlede støtten til forsvarsrelatert sikkerhetssektorreform på Vest-Balkan vil videreføres på samme nivå som i 2023.

Deltakelse i Joint Expeditionary Force

Joint Expeditionary Force (JEF) er et flernasjonalt operativt samarbeid ledet av Storbritannia. JEF fokuserer hovedsakelig på medlemslandenes nærområder, og er en viktig bidragsyter til regional sikkerhet. Med finsk og svensk NATO-medlemskap får JEF en tydeligere rolle opp mot NATO i fredstid. JEF har ikke stående styrker. Medlemslandene velger selv å bidra i konkrete øvelser og operasjoner.

Andre operasjoner

Norge vil videreføre tilpassede bidrag til ulike andre operasjoner innenfor rammene av NATO, EU og FN. Bidragene til United Nations Mission in South Sudan (UNMISS), United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) samt Multinational Force and Observers (MFO) planlegges videreført på om lag samme nivå som i 2023. Norges hovedinnsatsområde i FN har over mange år vært FN-operasjonen MINUSMA i Mali. På grunn av den negative utviklingen i Mali har FNs sikkerhetsråd besluttet å avslutte operasjonen, og derfor vil også den norske FN-innsatsen reduseres sammenliknet med tidligere år.

Regjeringen vurderer fortløpende behovet for å stille bidrag til andre internasjonale operasjoner.

Ivaretakelse av personell før, under og etter operasjoner i utlandet

Regjeringen foreslår å videreføre 1,5 mill. kroner til uavhengig tilsyn av Forsvarets helsetjenester i utlandet. Mellomlanding for alle kontingenter i forbindelse med hjemkomst etter tjeneste i operasjoner i utlandet videreføres også i 2024.

Det er vedtatt endringer i forsvarstilsatteforskriften for å ivareta veteranfamilienes behov. Endringene innebærer at det kan gis kompensasjon for ulønnet foreldrepermisjon til hjemmeboende forelder der personell i internasjonale operasjoner ikke får tatt ut sin mødre- eller fedrekvote på grunn av tjenesten. Det forutsettes at samlet foreldrepengeperiode inkludert kompensasjon er uendret.

Videre innebærer endringene at det kan gis lønnskompensasjon til hjemmeboende forelder dersom vedkommende må være hjemme med syke barn fordi den som er ute i internasjonale operasjoner ikke får tatt ut sine stønadsdager på grunn av tjenesten. Hjemmeboende forelder må først bruke opp egen kvote for stønadsdager med omsorgspenger før det kan gis lønnskompensasjon. Endringene trer i kraft fra den tid Forsvarsdepartementet bestemmer.

Kvinner, fred og sikkerhet

Det utarbeides ny nasjonal handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet i 2023 som skal gjelde for perioden 2023–2030, og forsvarssektoren er en viktig del av dette arbeidet. Involverte departementer og etater skal utarbeide egne dokumenter for å følge opp målene i handlingsplanen.

Avdelingsvis nedbrytning av bevilgningsforslaget

Tabellen under viser forsvarssjefens planlagte fordeling av bevilgningsforslaget på kap. 1720, post 01 og post 71, for 2024 sammenstilt med fordelingen i saldert budsjett for 2023. Midler til styrking av bemanningen i 2024 og midlene fra Nansen-programmet til 1720 er foreløpig lagt i Forsvarsstaben. Fordeling videre vil skje etter en vurdering av hvor oppbemanningen har størst effekt og for sentral oppfølging av tiltakene i Nansen-programmet.

Post 71 Overføringer til andre

Støtte til veteranorganisasjoner og veteranprosjekter

Forsvaret forvalter en tilskuddsordning for veteranorganisasjoner og veteranprosjekter på vegne av Forsvarsdepartementet. Midler tildeles frivillige organisasjoner basert på søknad om drifts- og prosjektstøtte, og etter formål og bestemmelser i forskrift om tilskudd til frivillig aktivitet på forsvars- og sikkerhetsområdet. Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til økt aktivitet for og ivaretakelse av de som har tjenestegjort for Forsvaret i internasjonale operasjoner, eller til aktivitet som fremmer kunnskap om og engasjement for denne gruppen. Som en del av arbeidet med regjeringens tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner, vil forskrift for tilskuddsordningen revideres i 2024.

I 2022 ble det tildelt om lag 23,5 mill. kroner til 17 tilskuddsmottakere som oppfylte tilskuddsordningens formål.

Tildelingen til tilskuddsordningen foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2023.

Støtte til Stiftelsen Veteranhjelp

Stiftelsen Veteranhjelp er etablert av Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner for å kunne gi øyeblikkelig hjelp til veteraner og nærmeste familie som befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon. I 2023 ble stiftelsen tildelt 25 000 kroner i tilskudd. Formålet med tilskuddet er å støtte drift av stiftelsen og deres arbeid for å hjelpe veteraner og deres nærmeste familie som befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon.

Tildelingen til stiftelsen foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2023.

Støtte til historie- og minnekulturprosjekter relatert til andre verdenskrig

Fra 2022 overtok Forsvaret forvaltningen av tilskuddsordningen for historie- og kulturminneprosjekter relatert til andre verdenskrig fra FD. Midler tildeles basert på søknad til mindre historie- og minnekulturprosjekter relatert til andre verdenskrig. Tilskuddsordningens formål og bestemmelser for tildeling fremgår av forskrift om tilskudd til frivillig aktivitet på forsvars- og sikkerhetsområdet.

I 2022 tildelte Forsvaret 2,6 mill. kroner i støtte. Resterende midler ble overført til samme post for 2023. Det ble i samsvar med forskriften kun tildelt prosjektstøtte. Prosjektene det ble tildelt midler skal bidra til ny kunnskap om og anerkjennelse av innsats for Norge under andre verdenskrig.

Tildelingen til tilskuddsordningen foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2023.

Norges Hjemmefrontmuseums støtte til faglitteratur om norsk forsvars- og okkupasjonshistorie

Norges Hjemmefrontmuseum (NHM) støtter hvert år eksterne bokprosjekter, for å bidra til utgivelse av vitenskapelige og populærvitenskapelige bøker om norsk forsvarshistorie og norsk okkupasjonshistorie, som er avhengig av produksjonsstøtte for å kunne nå ut til et større publikum. Omsøkte prosjekter skal tilfredsstille vitenskapelige og faglitterære kriterier. I 2022 støttet NHM fem bokprosjekter. Tilskuddsordningens formål og bestemmelse for tildeling fremgår av retningslinjer for disponering av billettinntekter fra NHM.

Bevilgningen til tilskuddsordningen foreslås berammet til maksimalt 1 mill. kroner i 2024, og finansieres av NHMs billettinntekter under kap. 4720, post 01.

Støtte til veteranforskning

Regjeringen vil videreføre styrkingen av forskning på veteranfeltet og legge til rette for å utvikle et tverrfaglig miljø for veteranforskning gjennom en tilskuddsordning for forskning på veteranfeltet. Forvaltning av ordningen på vegne av Forsvarsdepartementet er delegert til Forsvaret. Ordningen har som formål å styrke forskningen om veteraner ved å støtte doktorgradsprosjekter som fremmer og bidrar til ny kunnskap om veteraner fra internasjonale operasjoner. Ordningen må ses i sammenheng med forskning på veteranfeltet som skal gjennomføres ved hhv. Forsvarets høgskole og Forsvarets sanitet, jf. post 01 i dette kapitlet.

Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen på om lag samme nivå som for 2023.

Kap. 4720 Forsvaret

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås økt nominelt med 15,961 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2023. Den årlige prisjusteringen utgjør en økning av inntektskravet med om lag 30 mill. kroner. Ut over dette skyldes endringen en foreslått justering med tilsvarende justering på kapittel 1720 knyttet til avvikling av Forsvarets drift av flyplass på Andøya og overføring til Avinor.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Hovedprioriteringer 2024

Etterretningstjenesten vil i 2024 ha fokus på forhold som påvirker nasjonal sikkerhet og den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norges nærområder. Statlige og ikke-statlige aktørers intensjoner, kapasiteter, metoder og aktiviteter som truer nasjonal sikkerhet vil ha prioritet. Etterretningstjenesten vil også følge utviklingstrekk globalt i den grad de kan få betydning for nasjonal sikkerhet.

Om Etterretningstjenesten

Etterretningstjenesten er Norges utenlandsetterretningstjeneste og har som oppgave å skaffe rettidig, pålitelig og relevant informasjon om verden rundt oss, som beslutningsgrunnlag for militære og sivile myndigheter. Hovedformålet er å bidra til å beskytte Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser. Evne til å varsle om utenlandske trusler og innhente og analysere relevant informasjon er en grunnleggende forutsetning for forsvaret av Norge. Det er nødvendig å ha situasjonsforståelse til lands, over og under havoverflaten, i luften, i rommet og i det digitale domenet. Etterretningstjenesten støtter forsvarsplanleggingen og norske styrker som deltar i operasjoner i utlandet. Etterretningstjenesten samarbeider med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i Felles etterretnings- og kontraterrorsenter (FEKTS). Samarbeidet omfatter områder som kontraterror, fremmed etterretning og masseødeleggelsesvåpen. I Felles cyberkoordineringssenter (FCKS) samarbeider PST, Kripos, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Etterretningstjenesten for å motvirke trusler i det digitale rom. Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter (NESS) ble etablert i 2022. Det forsterker samarbeidet mellom PST, politiet, NSM og Etterretningstjenesten knyttet til sammensatte trusler. Samarbeidet mellom EOS-tjenestene skal videreutvikles.

Etterretningstjenesteloven

Etterretningstjenesteloven trådte delvis i kraft fra 1. januar 2021 og i sin helhet fra 2. september 2022. Enkelte endringer i etterretningstjenesteloven ble ikraftsatt 1. oktober 2023. Formålet med endringene er å styrke rettssikkerhetsgarantiene i loven ved at det blir domstolskontroll i flere typer saker. Dette gjelder både i saker om kildevern og ved speiling av kommunikasjonsstrømmer ved tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon, som er regulert i lovens kapittel 7 og 8. Endringene gjennomføres på bakgrunn av den internasjonale rettsutviklingen. På bakgrunn av endringer i paragraf 7-3 kan systemet for tilrettelagt innhenting settes i operativ drift. Status og fremdrift i prosjekt 0011 Tilrettelagt innhenting er omtalt under kap. 1760, post 45.

Ved Stortingets behandling av Innst. 357 L (2019–2020) til Prop. 80 L (2019–2020) og lovvedtak 134 (2019–2020) 11. juni 2020, ba Stortinget regjeringen sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse, jf. anmodningsvedtak nr. 676. Oppfølging av anmodningsvedtak er omtalt i Anmodningsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen understreker betydningen av god situasjonsforståelse og rettidige og gode beslutningsgrunnlag for militære og sivile myndigheter. I tråd med langtidsplanens ambisjoner om økt kapasitet, kompetanse og relevans innenfor Etterretningstjenestens ansvarsområde, foreslår regjeringen å fortsette styrkingen av tjenesten i 2024. Regjeringen foreslår også å videreføre styrkingen ut over langtidsplanens ambisjoner for økt operativ effekt fra 2023 med 90 mill. kroner.

Hensyntatt overføringer fra kap. 1720 og 1760 foreslås posten økt med 389,3 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2023.

Kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Forsvarsmateriell (FMA) skal gjennom materiellanskaffelser og materiellforvaltning legge til rette for en modernisering av Forsvaret og bidra til utvikling av Forsvarets operative evne gjennom oppdrag og prioriteringer fra i hovedsak Forsvaret.

FMA vil sammen med sin søsterorganisasjon i Tyskland, BAAINBw (Bundesamt für Ausrüstung, Informationstechnik und Nutzung der Bundeswehr), utvikle en avtale for teknisk levetidsforvaltningsregime av felles ubåtklasse. Avtalen skal sørge for teknisk tilgjengelighet til lavest mulig livsløpskostnader for begge lands mariner.

I 2024 legges det opp til betydelige utbetalinger til nye ubåter, maritim overvåkningskapasitet, program Mime og artilleriammunisjon. I tillegg fortsetter utbetalingene til nye kampfly samt til anskaffelse og oppgradering av sjømålsmissiler (NSM) til Sjøforsvaret og til en rekke andre prosjekter. Regjeringen foreslår en betydelig økning av investeringsnivået også i 2024. Det vises til omtalen under post 45 for nærmere beskrivelse av materiellinvesteringsporteføljen.

Status i Forsvarsmateriell

Forsvarsmateriell har i 2022 utrustet Forsvaret og andre virksomheter i sektoren med relevant og tidsriktig materiell etter oppdrag fra Forsvaret.

Ved utgangen av 2022 hadde Forsvarsmateriell 1 470 tilsatte og et totalt årsverksforbruk på 1524 årsverk.

Arbeidet med modernisering og effektivisering har involvert hele organisasjonen og er koordinert av Forsvaret på sektornivå. Forsvarsmateriell gjennomfører viktige tiltak som gir gevinster i andre deler av forsvarssektoren, blant annet bedring av materielldata gjennom innføring av SAP, som nådde en viktig milepæl i 2022, og effektiv forvaltning av materiellsystemer.

Når det gjelder målet om at Materiell som møter Forsvarets behov, er tilgjengeliggjort på en mest mulig ressurseffektiv og bærekraftig måte har Forsvaret gjennom året fått tilført materiell til en samlet verdi av 13,2 mrd. kroner som bidrar til økt operativ evne, og da særlig innenfor Luftforsvaret. Den største leveransen var knyttet til F-35-programmet og maritime patruljefly. Etaten jobber aktivt for å forbedre prosesser for styrket måloppnåelse og for at anskaffelsene skal være mest mulig ressurseffektive og bærekraftige.

I hovedsak er materielltilstanden tilfredsstillende for mye av hovedmateriellet som Forsvaret disponerer, men tilstanden er mindre tilfredsstillende for enkelte eldre materiellsystemer. Tilstanden for de eldre systemene vil først bedres når disse er erstattet med nytt materiell. Materiellsikkerheten er ivaretatt for alle systemer som er i bruk.

Post 01 Driftsutgifter

Posten finansierer driftsutgiftene til etaten Forsvarsmateriell (FMA), og dekker gjennomføringsutgifter til materiellanskaffelsesprosjekter og utgifter knyttet til materiellforvaltning i forsvarssektoren.

Driftsutgifter til kampflyanskaffelsen utgjør 90,0 mill. kroner.

Posten foreslås økt med 201,8 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2023.

Den tekniske endringen som foreslås gjelder overføring av oppfølging av NH90 fra Forsvaret på 8,3 mill. kroner. Øvrige endringer består av omdisponeringer fra post 45 for å styrke driftskapasiteten til FMA. Regjeringen foreslår å øke bemanningen til fremskaffelse og investering med 30 mill. kroner, styrke avhendingskapasiteten med 24,4 mill. kroner, styrke MIME-programmet med 20,0 mill. kroner og øke evnen til ivaretagelse av nye oppdrag med 15,0 mill. kroner. Økningen er nødvendig i takt med økende mengde nye investeringsprosjekter og avhending av utgående våpensystemer. Det foreslås videre å sette av 16,0 mill. kroner til effektiviseringstiltak og 10,0 mill. kroner til økt IKT-sikkerhet. Kampflyorganisasjonen trappes ned i takt med gjennomføringen og reduseres med 9,4 mill. kroner og likens for dataprosjektet TAD med 5,4 mill. kroner. Det ettårige tiltaket for å etablere H-infrastruktur avsluttes og reduserer posten med 10,0 mill. kroner. Posten reduseres videre med 10,4 mill. kroner i tråd med effektviseringsplanen for forsvarssektoren.

Post 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel

Posten dekker de nasjonale utgiftene knyttet til gjennomføring av NATOs investeringsprogram for sikkerhet, samt prefinansiering av NATO-prosjekter i Norge når dette er nødvendig. Posten foreslås økt med 17,6 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2023. Utover kompensasjon for prisvekst skyldes økningen økte nasjonale utgifter knyttet til nye godkjente og planlagte prosjekter.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter utgifter til materiellanskaffelser til forsvarssektoren, inkludert nye kampfly med baseløsning, og flernasjonale investeringsprogrammer i NATO. Posten omfatter også utgifter til forsknings- og utviklingsaktiviteter (FoU) og innovasjon. Investeringsmidler kan også nyttes til tiltak for å redusere driftsutgifter, øke produktiviteten eller forbedre kvaliteten på leveranser innenfor vedtatt struktur og ambisjonsnivå.

For å redusere effekten av forsvarsbudsjettets eksponering mot valutasvingninger i forbindelse med anskaffelser av forsvarsmateriell, er det lagt til grunn at materiellprosjekter med en kostnadsramme over 1 mrd. kroner, og som er eksponert for utenlandsk valuta, gis en årlig valutajustering. Dette innebærer at investeringsrammen (alt annet likt) vil reduseres i en periode med styrket kronekurs. I motsatt tilfelle, vil en svekket krone medføre at investeringsrammen øker. Hensikten med å foreta årlige valutajusteringer av store investeringsprosjekter er å bevare kjøpekraften til forsvarssektoren og øke forutsigbarheten for at målene om økt forsvarsevne i langtidsplanen blir nådd.

Basert på denne modellen er det i budsjettet for 2024 foreslått å styrke kap. 1760, post 45 med 1 778,9 mill. kroner på grunn av forventet svakere norsk valuta enn lagt til grunn ved vedtatt langtidsplan for forsvarssektoren. Basert på endringer i valutakurser og utbetalinger gjennom året, vil regjeringen foreslå justeringer i revidert nasjonalbudsjett og i nysalderingen i 2024.

Det legges til grunn at endringer i kostnadsrammene for investeringsprosjektene som følge av priskompensasjon og valutaendringer ikke krever særskilt godkjenning av Stortinget.

Innenfor materiellinvesteringsområdet ser vi at den globale situasjonen medfører en del forsinkelser i prosjektene. Det er grunn til å tro at situasjonen også vil gi en prisøkning for materiellinvesteringsprosjektene som vil overgå den kompensasjonen som er gitt i årlige prisjusteringer, selv om det i omregning av kostnadsrammer til 2024-kroner er tatt hensyn til den ekstraordinære priskompensasjon som ble vedtatt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023. Konsekvensen av dette kan medføre utfordringer knyttet til å gjennomføre prosjektene innenfor gitte styrings- og kostnadsrammer, samt justering av tidsplaner. Det kan derfor bli behov for å øke prosjektenes rammer, kutte i omfang og ytelse eller fordele prosjekter, med tilhørende kostnader, utover flere år.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarsbygg har en egen FoU-portefølje på denne posten. NSMs FoU-aktiviteter skal rettes mot utvikling av sikkerhetstiltak for å bedre sikkerhetstilstanden i samfunnet. FoU-aktivitetene vil i hovedsak være rettet mot økt kompetanse om forebyggende sikkerhet, utvikling av forebyggende IKT-sikkerhetstiltak, hendelseshåndtering og objektsikkerhet. For Forsvarsbygg vil FoU-aktivitetene i hovedsak rettes mot utvikling av bygningsmessige sikringstiltak.

Posten foreslås økt med 3 516,3 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2023, inkludert kampflyinvesteringene.

Nedenfor følger endringene fra 2023 til 2024:

Tekniske endringer består av overføring av ansvaret for oppfølging av NH90 fra Forsvaret med 200,0 mill. kroner og en overføring til Forsvaret på 116,7 mill. kroner for ivaretagelse av lagringskonsept og PBU (personlig bekledning og utrustning) for reservister.

Posten foreslås tilført 3 825,4 mill. kroner til investeringer i strategiske kapasiteter i tråd med langtidsplanen for Forsvaret. I tillegg foreslår regjeringen å sette av 50,0 mill. kroner til anskaffelse av ytterligere HK 416 og lette maskingevær til Heimevernet.

Øvrige endringer består blant annet av økt valutajustering som følge av svekket kronekurs med 1 778,9 mill. kroner og nedtrapping av kampflystyrkingen som reduserer posten med 3 022,1 mill. kroner.

De resterende endringene består av en rekke økninger og reduksjoner, herunder omprioritering fra investeringer til drift innenfor rammen av forsvarsbudsjettet som følge av blant annet forsinkelser i gevinstrealisering av effektiviseringen i Forsvaret, økte driftsutgifter som følge av økte investeringer og økte krav til sikkerhetstiltak som følge av et høyere trusselnivå.

Nye kampfly

Da kampflyanskaffelsen ble besluttet, ble det lagt opp til en midlertidig styrking av forsvarsbudsjettet på inntil 28 mrd. 2012-kroner. Tabellen under synliggjør styrkingen.

Ut over de direkte utgiftene til anskaffelsen påløper det programrelaterte utgifter til deltakelse i produksjonsavtalen for F-35, som i 2024 vil beløpe seg til om lag 206 mill. kroner.

Nye prosjekter og programmer for godkjenning

6359 Fremtidig maritim minemottiltakskapabilitet

Maritim minemottiltakskapabilitet representerer Forsvarets evne til å detektere og uskadeliggjøre miner og sprenglegemer i havet. En relevant minemottiltakskapabilitet er viktig for å kunne manøvrere egne maritime styrker, og ikke minst for mottak av allierte forsterkninger som fremføres med sjøtransport til Norge.

Prosjektet innebærer en overgang fra dagens konsept med minerydder- og minejaktfartøy til et konsept hvor fremtidige minerydderoperasjoner skal gjennomføres med ubemannede farkoster fra bemannede moderfartøyer utenfor minefarlig område, eller fra land. Det skal anskaffes tre grunnpakker for å kunne gjennomføre tre samtidige operasjoner. To skal være fartøysbaserte, og én skal kunne operere fra land eller fra annet fartøy. Minerydderkapasitetene er modulære og kan brukes om hverandre. Det anskaffes to kystgående mindre moderfartøy og noe landtransportkapasitet. Kongsberggruppen er valgt som hovedleverandør for prosjektet. Det gjennomføres i tillegg to tiltak innen eiendom, bygg og anlegg (EBA) på Haakonsvern og Ramsund. Disse gjennomføres innenfor Forsvarsdepartementets fullmakter.

Prosjektets anbefalte totale kostnadsramme for materiellanskaffelsen er 4 412 mill. kroner inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift. Prosjektets styringsramme er 3 675 mill. kroner inkludert merverdiavgift.

Godkjenning av endring av kostnadsramme for pågående prosjekter

1103 Utvidet mellomløsning Ula-klassen (Videreføring av Ula-klassen ubåter frem til nye ubåter er levert)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2022–2023) til Prop. 1 S (2022–2023). Hensikten med prosjekt 1103 Utvidet mellomløsning Ula-klassen, er å videreføre teknisk tilgjengelige ubåter frem til ny ubåtklasse er fullt operativ, planlagt i 2035, slik at målet om kontinuerlig ubåtkapasitet ivaretas. Dette er en prioritert aktivitet for å kunne opprettholde en strategisk ubåtkapasitet i overgangen mellom gammel og ny struktur.

Norge mottar første nye ubåt av 212 CD-klassen i 2029. Eksisterende prosjekt 6370 Mellomløsning Ula-klassen har til hensikt å holde ubåtene operative til 2035. Å unngå et kapasitetsgap og opprettholde kontinuerlig ubåtkapasitet i vekslingsfeltet til nye ubåter er innfaset, er avgjørende for Norges evne til å avskrekke og påvirke andres bruk av militære virkemidler i en konflikt i Norge og norske interesseområder.

Prosjektet er et oppdateringsprosjekt og etterfølger prosjektene 6344 Kapasitetsmessig videreutvikling av Ula-klassen, 6345 Videre oppdatering av Ula-klassen og 6370 Mellomløsning Ula-klassen. Prosjektet bygger videre på resultatene oppnådd i disse prosjektene, og omfatter ytterligere oppdateringer og utskifting av ukurante deler og anskaffelse av flere reservedeler til systemene om bord på ubåtene.

Det er identifisert synergier mellom prosjekt 1103 utvidet mellomløsning Ula-klassen og prosjekt 6346 nye ubåter. Synergiene dreier seg om anskaffelse av sentrale komponenter til torpedoer til ubåtene. Ved at torpedoene i prosjekt 1103 oppgraderes med samme komponenter som skal benyttes på nye torpedoer til de nye ubåtene i prosjekt 6346, kan disse gjenbrukes og gir en besparelse totalt sett i de to prosjektene. Kostnadsrammen for prosjekt 1103 foreslås derfor tilført 385 mill. kroner og kostnadsrammen for prosjekt 6346 foreslås redusert tilsvarende.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme foreslås økt til 4 649 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5230 Artilleriammunisjon 155 mm

Prosjektet ble godkjent ved Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023), jf. Prop. 94 S (2022–2023), og omfatter anskaffelse av 155 mm artilleriammunisjon med en rekkevidde på minimum 40 km. Ammunisjonen skal benyttes i Hærens nye K9 artilleriskyts.

Regjeringen har forsert anskaffelsen av artilleriammunisjon for å bygge opp beholdningene av beredskapsammunisjon og for å gi leverandøren forutsigbarhet for å gjøre ytterligere investeringer i produksjonskapasitet.

Prosjektet omfatter også gjenanskaffelser av ammunisjon som er donert til Ukraina.

Granaten er ferdigutviklet ved Nammo Raufoss AS og klar for serieproduksjon. Det skal anskaffes komplette artilleriskudd som omfatter drivladninger, tennpatroner og brannrør i tillegg til granatene. Anskaffelsen gjennomføres direkte fra Nammo, bortsett fra presisjonsbrannrør som må anskaffes gjennom myndighetskjøp direkte fra amerikanske myndigheter.

Det ble signert en kontrakt med Nammo sommeren 2023 for selve artillerigranatene. Sammen med avrop på en tidligere inngått kontrakt sikrer dette nå leveranser av artillerigranater til Forsvaret fra slutten av 2023. Det er planlagt ytterligere kontrakter etter hvert som Nammo får innhentet tilbud på drivladninger og brannrør fra sine underleverandører.

Prosjektets styrings- og kostnadsramme foreslås økt med 443 mill. kroner til 4 682 mill. kroner inkludert merverdiavgift og gjennomføringskostnader.

6346 Nye ubåter

Prosjektet for nye ubåter ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye ubåter.

Norge og Tyskland har inngått et omfattende, strategisk, maritimt materiellsamarbeid, som omfatter nye ubåter, missiler, marine-til-marine samarbeid, forsknings- og utviklingssamarbeid samt industrisamarbeid. Tyskland skal anskaffe to ubåter av samme konfigurasjon som de norske.

Kontrakten for nye ubåter ble signert i juli 2021. Thyssen Krupp Marine Systems (tkMS) vil levere de norske og tyske ubåtene fra 2029. Produksjonen er samordnet for å oppnå stordriftsfordeler og synergier, og for at ubåtene skal ha identisk konfigurasjon. Ubåtsamarbeidet med Tyskland omfatter også utdanning, trening, vedlikehold, levetidsunderstøttelse, reservedeler, oppdateringer og oppgraderinger.

Prosjektet har oppnådd den første store milepælen etter kontraktsinngåelse med ferdigstillelse av basis design og vil arbeide for at detaljert design er klart iht. kontrakt i 2024. Den andre store nærliggende milepælen, byggestart, ble gjennomført 12. september 2023. Deretter følger milepælen konklusjon av detaljert design, sommeren 2024.

Det strategiske partnerskapet med Tyskland omfatter også industrisamarbeid. Samarbeidet er positivt for høyteknologisk kompetanseutvikling i Norge, og for eksportpotensialet til norskutviklede produkter. Primærfokus er samarbeid om videreutvikling av missiler og missilteknologi, og om kampledelsessystem til de nye norske og tyske ubåtene. Samarbeidet bidrar til å åpne opp det tyske markedet for en rekke norske forsvarsbedrifter, og en forpliktende industriavtale ble signert samtidig med ubåtkontrakten. Det er identifisert synergier mellom prosjekt 1103 utvidet mellomløsning Ula-klassen og prosjekt 6346 nye ubåter. Synergiene dreier seg om anskaffelse av sentrale komponenter til torpedoer til ubåtene. Ved at torpedoene i prosjekt 1103 oppgraderes med samme komponenter som skal benyttes på torpedoer til de nye ubåtene i prosjekt 6346, kan disse gjenbrukes. Dette gir en besparelse totalt sett i de to prosjektene. Kostnadsrammen for prosjekt 1103 foreslås derfor tilført 385 mill. kroner og kostnadsrammen for prosjekt 6346 foreslås redusert tilsvarende. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme foreslås redusert til 48 024 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Pågående materiellprosjekter – status og fremdrift for kategori 1-prosjekter

0011 Tilrettelagt innhenting

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2020–2021) til Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021).

Prosjektet er opprettet for å anskaffe et system for tilrettelagt innhenting. Prosjektet ble i en innledende fase benevnt «Digitalt grenseforsvar». Systemet vil gi Etterretningstjenesten mulighet til å innhente elektronisk kommunikasjon som passerer Norges grenser, innenfor de begrensninger og forutsetninger som etterretningstjenesteloven setter.

Anskaffelsen av et system for tilrettelagt innhenting utføres av Etterretningstjenesten, og er planlagt gjennomført innen 2025. Systemets planlagte kapasitet er vurdert som tilfredsstillende for dagens situasjon. Utvikling i trusselbildet mv. kan medføre behov for å øke kapasiteten i fremtiden.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 190 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

1092 Oppgradering av kamp- og støttevogner til Hæren (Oppgradering av CV90)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 360 S (2019–2020) til Prop. 127 S (2019–2020). Prosjektet omfatter oppgradering av 20 CV90 kamp- og støttevogner til Hæren.

Ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2022–2023) til Prop. 1 S (2022–2023) ble kostnadsrammen for prosjektet økt for å muliggjøre en anskaffelse av bombekastersystemer og fjernstyrte våpenstasjoner til kjøretøyene.

I Prop. 14 S (2019–2020) er det lagt opp til å videreutvikle Brigade Nord med fire mekaniserte bataljoner, som alle settes opp med blant annet CV90 kamp- og støttevogner. Hæren har 20 CV90-chassis tilgjengelig, og disse bygges om for å dekke deler av det økte behovet. Det er levert 20 kjøretøy. De resterende våpenstasjoner og bombekasterutrustning planlegges levert innen 2026.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 161 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

1129 Maritim helikopterkapasitet (Anskaffelse av Seahawk til støtte av Kystvakten)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023).

Prosjektet er opprettet for å anskaffe maritim helikopterkapasitet til støtte av Kystvakten. Forsvarsmateriell har inngått avtale med amerikanske myndigheter gjennom Foreign Military Sales avtaleverket for leveranse av seks MH-60R Seahawk med utrustning for å utføre alle helikopteroppdrag til Kystvakten. Norsk personell gjennomfører nå utveksling til Danmark for å opparbeide erfaring med MH-60R Seahawk og ivareta kompetanse innen maritime helikopteroperasjoner.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 12 590 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

2047 Videreføring av MPA- og ISR-kapasitet (P-8A)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 127 S (2016–2017) til Prop. 27 S (2016–2017). Prosjektet skal anskaffe fem nye maritime patruljefly av typen P-8A Poseidon i forbindelse med utfasing av dagens P-3 Orion og DA-20 Jet Falcon. Kapasiteten maritime patruljefly ble besluttet videreført ved Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016). Forsvarsmateriell inngikk avtale med amerikanske myndigheter om anskaffelse av fly gjennom Foreign Military Sales-avtaleverket i mars 2017. Alle fem flyene er nå levert av Boeing i henhold til avtalt leveranseplan. Det første flyet ble levert og overtatt av Forsvarsmateriell i slutten av november 2021. Femte og siste fly ble overtatt i slutten av juni 2022. P-8A Poseidon overtok for P-3 Orion sommeren 2023. Tre fly er i USA for gjennomføring av nasjonale tilpasninger, noe som over tid vil gjøres med alle norske P-8.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme over kap. 1760 er 11 986 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. I tillegg vil en del av utgiftene bli belastet kap. 1735 Etterretningstjenesten.

2513 Logistikk- og støttefartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Prosjektet omfatter anskaffelse av et nytt logistikk- og støttefartøy til understøttelse av Forsvarets maritime kapasiteter. Dette vil gi betydelig økt operativ tilgjengelighet og evne til tilstedeværelse over tid. Fartøyet skal også kunne understøtte andre avdelinger i Forsvaret og samfunnet for øvrig i beredskapssammenheng. Fartøyet vil inngå som en viktig plattform i et moderne og alliansetilpasset forsvar.

Byggingen av det nye logistikk- og støttefartøyet, KNM Maud, ble ferdigstilt høsten 2018, og fartøyet er overlevert til Sjøforsvaret. I perioden fra fartøyet ankom Norge vinteren 2019 har en rekke garantiarbeider og utbedringer blitt gjennomført. Prosjektet planlegges terminert mot slutten av 2024.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 2 646 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

2559 Landbasert transportstøtte (kjøp av nye lastebiler og oppgradering av eksisterende lastebiler)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Forsvaret anskaffet om lag 2 000 Scania lastevogner i flere varianter i perioden 1987–1996, og vognene nærmer seg slutten på sin tekniske levetid. Gjennom prosjektet anskaffes det nye lastevogner som erstatning for Scania-lastevognene. Innenfor sine fullmakter har Forsvarsdepartementet tidligere godkjent anskaffelser av de 125 høyest prioriterte lastevognene i ulike varianter. Disse lastevognvariantene anskaffes gjennom avrop på en felles norsk-svensk rammeavtale inngått med det tyske selskapet Rheinmetal M.A.N. Military Vehicles. Det er så langt mottatt 109 vogner fra leverandøren. De første ble overført til Forsvaret høsten 2022.

Den samme rammeavtalen ligger også til grunn ved anskaffelsene i prosjekt 2559. Prosjektet skal anskaffe om lag 340 nye lastevogner i ulike versjoner. De første 56 kjøretøyene er levert fra leverandøren og ble overført til Forsvaret i 2023.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023), jf. Prop. 94 S (2022–2023), ble prosjektets kostnadsramme økt for å muliggjøre en gjenanskaffelse av lastevogner som er donert til Ukraina.

Om lag 500 av Scaniavognene i best tilstand skal levetidsforlenges. Dette arbeidet pågår, og gjøres i stor grad gjennom kjøp av reservedeler og komponenter som står i fare for å gå ut av produksjon. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 360 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

4018 Hånd- og avdelingsvåpen

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Forsvaret startet en moderniseringsprosess for hånd- og avdelingsvåpen i 2007. Prosjektet omfatter anskaffelse av avdelingsvåpen, og er i hovedsak en erstatning av dagens våpensystemer. Det anskaffes nye mitraljøser, maskingevær og et enhetlig øvingssystem til rekylfri kanon. Leveransene vil bidra til å gi Forsvaret økt operativ evne og beskyttelse for personellet i operasjoner.

Det er så langt levert mer enn 1250 mitraljøser (12,7 mm) og 1150 middelstunge maskingevær (7,62 mm) med reservedeler og spesialverktøy. Øvrige leveranser følger i årene frem mot 2025.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 702 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

4019 Bekledning og beskyttelse (uniformer og beskyttelsesvester)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å erstatte og videreutvikle beklednings- og beskyttelsesmateriell til militært personell i alle forsvarsgrenene og for Heimevernets innsatsstyrker. Prosjektet skal legge til rette for at personellet har utstyr som gir tilstrekkelig stridsutholdenhet, stridseffektivitet, overlevelsesevne, mobilitet og beskyttelse mot ytre påvirkninger og trusler fra miljøet under alle operative forhold. Videre skal materiellet gi økt beskyttelse ved forbedret kamuflasje, og det skal gi personellet forbedret beskyttelse av syn og hørsel. Prosjektet gjennomføres i perioden 2014–2025.

Prosjektet leverer et nytt komplett uniformssystem («Nordic Combat Uniform») som anskaffes gjennom et samarbeid mellom Norge, Sverige, Danmark og Finland. Uniformssystemet leveres med en ny og oppdatert norsk kamuflasje for nordiske forhold.

Leveranser pågår fortløpende gjennom 2023/2024.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 921 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

5007 Artillerilokaliseringsradar

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 339 S (2019–2020) til Prop. 78 S (2019–2020). Hæren har i omkring 60 år hatt en kapasitet til å varsle om og lokalisere fiendtlige bombekastere, rør- og rakettartilleri og andre trusler avfyrt fra improviserte utskytingsinnretninger. Denne kapasiteten omtales som artillerilokaliseringsradar. De eksisterende radarene ble tatt i bruk i Hæren på slutten av 1990-tallet, og har nådd sin teknologiske levealder. Videre er det av hensyn til mannskapenes sikkerhet nødvendig å integrere en ny radar på et pansret kjøretøy.

Et nytt artillerisystem ble levert til Hæren i 2020. Artillerilokaliseringsradarene skal integreres med artillerisystemet. Radarene gir Hæren kapasitet til å lokalisere utskytningsstedet for fiendtlige våpensystemer hurtig og nøyaktig.

Ved Stortingets behandling av Innst. 420 S (2021–2022) til Prop. 75 S (2021–2022) ble prosjektets omfang økt til å anskaffe åtte artillerilokaliseringsradarer med tilhørende pansrede kjøretøy, logistikk og materiell for utdanning. Levering er planlagt å finne sted innen 2025.

Kontrakten er inngått og anskaffelsen gjennomføres i et materiellsamarbeid med Nederland.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 2 375 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5045 Broleggerpanservogn

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Gjennom Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), ble det besluttet at Hæren også i fremtiden skal ha en moderne stridsvognkapasitet som et viktig element i den mekaniserte strukturen. En mekanisert struktur er imidlertid helt avhengig av en rekke støttekjøretøy for gjennomføringen av operasjonene, herunder broleggerpanservogner. Slike vogner nyttes til å legge midlertidige broer over vassdrag og fordypninger.

Prosjektet skal tilføre Hæren seks broleggerpanservogner på moderniserte Leopard 2-chassis, samt nødvendig materiell for logistikk og utdanning. De eksisterende broene av typen Leguan, som blir benyttet på dagens Leopard 1-vogner, vil bli videreført da de tidligere er levetidsforlenget. Det er levert to vogner i 2022. De resterende vognene er planlagt levert innen utgangen av 2023.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023), ble prosjektets kostnadsramme økt for å muliggjøre en tilleggsanskaffelse av to broleggerpanservogner.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 349 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5049 Ingeniørpanservogn

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Gjennom Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), ble det besluttet at Hæren også i fremtiden skal ha en moderne stridsvognkapasitet som et viktig element i den mekaniserte strukturen. En mekanisert struktur er imidlertid helt avhengig av en rekke støttekjøretøy for gjennomføringen av operasjonene, herunder ingeniørpanservogner. En slik vogn kan blant annet. nyttes som gravemaskin, bulldoser og for minerydding.

Prosjektet skal tilføre Hæren seks ingeniørpanservogner på moderniserte Leopard 2-chassis, samt nødvendig materiell for logistikk og utdanning. Alle vognene er levert.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023), ble prosjektets kostnadsramme økt for å muliggjøre en tilleggsanskaffelse av åtte ingeniørpanservogner, hvorav tre er gjenanskaffelse etter donasjoner til Ukraina.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 230 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5430 Bergepanservogn

Prosjektet ble godkjent for gjennomføring av Forsvarsdepartementet som et kategori 2-prosjekt i 2013. Prosjektet skal anskaffe seks bergepanservogner på moderniserte Leopard 2-chassis med tilhørende materiell for logistikk og utdanning. Alle vognene er levert.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), ble det besluttet at Hæren også i fremtiden skal ha en moderne stridsvognkapasitet som et viktig element i den mekaniserte strukturen. En mekanisert struktur er imidlertid helt avhengig av en rekke støttekjøretøy for gjennomføringen av operasjonene, herunder bergepanservogner. En slik vogn kan blant annet nyttes for å berge fastkjørte og havarerte tunge kjøretøy.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023), ble prosjektets kostnadsramme økt for å muliggjøre en tilleggsanskaffelse av tre nye bergepanservogner, hvorav én vogn er gjenanskaffelse etter donasjon til Ukraina. Økningen av kostnadsrammen medfører at prosjektet nå rapporteres som et kategori 1-prosjekt. Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 1 428 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5436 Kampvogner til Hæren (Stormpanservogner)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 387 S (2011–2012) til Prop. 93 S (2011–2012). Prosjektet omfatter oppgradering og ombygging av 103 eksisterende stormpanservogner av typen CV90 i kombinasjon med nyanskaffelse av vogner. Vognene vil tilføre Hæren økt kapasitet og kampkraft, og prosjektet er viktig for den fortsatte modernisering og videreutvikling av Hæren.

Prosjektet har levert 144 CV90-vogner i ulike versjoner: stormpanservogner, stridsledelsesvogner, stormingeniørvogner, oppklaringsvogner, multirollevogner (bombekaster og transport) og vogner for utdanningsformål. Det er videre anskaffet blant annet fjernstyrte våpenstasjoner, kommunikasjonssystemer og ubemannede stridstekniske luftfarkoster.

Alle vogner er mottatt fra leverandøren. Det gjenstår enkelte leveranser til oppklaringspanservognene. Dette planlegges levert innen 2024.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 12 572 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

5447 Artillerisystem 155mm (skyts og ammunisjonskjøretøy)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 83 S (2017–2018) til Prop. 12 S (2017–2018). Prosjektet skal anskaffe 24 artilleriskyts med tilhørende ammunisjonskjøretøy, ammunisjon og materiell for utdanning og logistikk. Leveranser av artillerisystemene startet ultimo 2019 og ble fullført i 2020.

Det nye systemet erstatter artillerisystem av typen M109G som ble anskaffet på slutten av 1960-tallet. Det nye systemet vil ha evne til å levere ildstøtte på avstander over 40 km på en effektiv og sikker måte.

Ved Stortingets behandling av Innst. 420 S (2021–2022) til Prop. 75 S (2021–2022) ble det vedtatt å tilføre ytterligere skyts og ammunisjonskjøretøy til Hæren. Tilleggsanskaffelsen gjøres ved utløsing av en opsjon som ligger i den tidligere inngåtte kontrakten. Leveransene er planlagt fullført innen 2026.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 5 060 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5475 Elektroniske mottiltak

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018). Formålet med prosjektet er å reanskaffe kapasiteten for å utføre elektroniske mottiltak (EMT), ofte benevnt jammesystem. Det planlegges anskaffet et mindre antall systemer som skal monteres dels på pansrede kampstøttekjøretøyer av typen M113 og dels på hjulkjøretøyer av en kommersielt tilgjengelig type. Alle systemene skal benyttes i Hæren.

Hæren har benyttet systemer for elektronisk krigføring i lang tid. Noen av systemene er fornyet gjennom mindre anskaffelser tidligere, men det gjenstår å fornye kapasiteten til å gjennomføre elektroniske mottiltak. EMT-systemer benyttes blant annet for å forstyrre en motstanders kommunikasjon, bryte motstanderens kommandokjede og forstyrre presisjonsvåpen som er avhengige av elektronisk kommunikasjon.

Hærens eksisterende EMT-systemer ble tatt i bruk på slutten av 1990-tallet. Systemene er oppsatt på beltegående kjøretøyer. Både EMT-systemene og kjøretøyene er i ferd med å nå slutten av sin tekniske og operative levetid.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023), ble prosjektets kostnadsramme økt for å muliggjøre en tilleggsanskaffelse av EMT-systemer. Alle leveranser planlegges fullført innen 2026.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 326 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

6023 Videreføring av NSM (Hovedoverhaling av eksisterende beholdning og anskaffelse av flere Naval Strike Missile)

Naval Strike Missile (NSM) er et langtrekkende presisjonsvåpen og utgjør Forsvarets hovedvåpen for overflatekrigføring. Våpenet er utviklet i et samarbeid mellom Kongsberg Defence & Aerospace (KDA), Forsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt. Missilet ble tatt i bruk i Sjøforsvaret mellom 2012 og 2017, og vil i lang tid være sentral for Forsvarets evne til å levere presis og langtrekkende ildkraft i det maritime domenet. Missilsystemet er designet for en systemlevetid på om lag 20 år forutsatt et hovedvedlikehold etter ti år.

Prosjekt 6023 Videreføring av NSM består av to elementer. Det ene omfatter hovedvedlikehold av den eksisterende missilbeholdningen, planlagt gjennomført i perioden 2021–2029, for å sikre videre operativ drift av missilene på Nansen-klassen fregattene. Stortinget vedtok dette prosjektet gjennom behandling av Innst. 7 S (2020–2021) til Prop. 1 S (2020–2021). Det andre elementet omhandler en suppleringsanskaffelse av NSM som følge av Stortingets tilslutning til å videreføre Skjold-klasse korvetter frem mot 2030, jf. Stortingets behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021). Den totale beholdningen av NSM i Sjøforsvaret er i dag begrenset. Da NSM er hovedvåpensystemet på Skjold-klasse korvettene, anses en suppleringsanskaffelse som nødvendig for å opprettholde den maritime kampkraften og den operative evnen til disse overflatefartøyene. Stortinget vedtok suppleringsanskaffelsen av NSM til Skjold-klassen korvetter som en omfangsendring av prosjektet gjennom behandling av Innst. 496 S (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021).

Den totale prisjusterte kostnadsrammen for prosjektet omfatter dermed både hovedvedlikeholdet og suppleringsanskaffelsen og er på 2 339 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, gjennomføringskostnader og usikkerhetsavsetting.

6086 AEGIS COTS Baseline Update (Oppgradering av kampledelsessystem fregatt)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å opprettholde ytelsen til Fridtjof Nansen-klassens våpensystemer ved at delsystemer eller komponenter, hvor ukurans vil kunne påvirke teknisk tilgjengelighet, skiftes ut. På denne måten sikres det at våpensystemet opprettholder sin operative og teknologiske relevans. Prosjektet skal oppdatere programvare og prosessorkraft, samt gjenanskaffe komponenter til fartøyets sensor, våpen og kampledelsessystem.

Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015) at prosjektets omfang skulle økes til å omfatte restaktiviteter fra prosjekt 6088 Nye fregatter. Prosjektet omfatter aktiviteter knyttet til klargjøring for helikopter, kommunikasjonssystemer, styre- og fremdriftssystem, radarsystem, sensorsystem og elektrisk anlegg.

Alle aktivitetene er igangsatt. For å oppnå mest mulig operativ tilgjengelighet for fregattene gjennomføres leveransene i hovedsak i forbindelse med hovedvedlikehold. Leveransene forventes dermed ferdigstilt innen 2026.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er på 1 561 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

6192 Oppgradering av luftvernmissil til Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 234 S (2013–2014) til Prop. 84 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å oppgradere Evolved Sea-Sparrow Missile (ESSM) for å forlenge levetiden til systemet, slik at behovet for beskyttelse mot kjente lufttrusler for fregattene ivaretas. Kravene til ESSM ble utviklet på 1990-tallet. Fremtidige, nye og endrede trusler gjør at det er behov for oppdateringer og videreutvikling av luftvernmissilsystemets ytelse og kapasitet. Oppdateringen og videreutviklingen av ESSM gjennomføres i et NATO-samarbeidsprosjekt, NATO Sea-Sparrow Project, som Norge deltar i. Prosjektet består i hovedsak av tre tiltak: 1) Deltakelse i utviklingen av missilet, 2) Anskaffelse av nye missiler av typen ESSM Block 2, og 3) Tilpasning av fregattenes våpensystem til de nye missilene og forlengelse av levetiden på eksisterende missiler av typen ESSM Block 1.

Utvikling av missilet ble ferdigstilt i desember 2021. Anskaffelse og innfasingen av missilene er planlagt i perioden 2024–2031. Fregattene skal gjennomgå en omfattende levetidsforlengelse. Dette tiltaket omfatter også en oppdatering av fartøyenes kommando- og kontrollsystem og nødvendig tilpasning til våpensystemene. Omfanget i prosjekt 6192 er justert for å ta hensyn til dette og sikre en kostnadseffektiv helhetlig tilpasning til nye ESSM Block 2 missiler.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er på 2 379 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

6345 Videre oppdatering av Ula-klasse ubåter (oppgradering av sensor- og våpensystemer)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008–2009) til St.prp. nr. 1 (2008–2009), og omfatter oppdatering og oppgradering av sensor- og våpensystemer på Ula-klasse ubåter. Prosjektet skal forbedre sikkerheten under dykking, navigasjonssikkerheten og sikkerheten om bord generelt, slik at nasjonale og internasjonale regelverk og sentrale NATO-krav oppfylles. Prosjektet ble startet opp i 2010 og er forlenget ett år med ferdigstillelse i 2023. Forlengelsen skyldes justering av pågående kontrakter som følge av høyt aktivitetsnivå og lavere tilgjengelighet på fartøyer for prosjektet. Det vises også til omtale under prosjekt 6370 Mellomløsning Ula-klasse ubåter og nytt prosjekt 1103 Utvidet mellomløsning Ula-klassen.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 1 837 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

6370 Mellomløsning Ula-klasse ubåter (Utskiftning av ukurante deler på ubåtene samt anskaffelse av flere reservedeler)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015), og omfatter oppdateringer og utskifting av ukurante deler og anskaffelse av flere reservedeler til systemene om bord på fire Ula-klasse ubåter. Dette gjøres for å kunne holde ubåtene teknisk tilgjengelige frem til ny ubåtkapasitet innføres. Mellomløsningen bidrar til at Norge opprettholder en kontinuerlig ubåtkapasitet, og legger til rette for innføring av en ny kapasitet.

Ula-klassen var i utgangspunktet planlagt redusert fra seks til fire fartøyer fra 2022 for å sikre operative ubåter frem mot planlagte leveranser av nye ubåter fra 2029. Med bakgrunn i kontraktfestet leveringsplan for de nye ubåtene er det nødvendig å forlenge levetiden til et begrenset antall Ula-klasse ubåter ytterligere. Det vises også til omtale under prosjekt 6345 Videre oppdatering av Ula-klasse ubåter og nytt prosjekt 1103 Utvidet mellomløsning Ula-klassen.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 663 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

6401 Erstatning av Stingray Mod 0

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 62 (2007–2008) til St.prp. nr. 22 (2007–2008), og omfatter anskaffelse av nye lettvektstorpedoer. Torpedoene skal kunne benyttes av fregattene og maritime patruljefly. Kontrakt ble inngått med BAE Systems i 2009, og det er også inngått en samarbeidsavtale mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og BAE Systems om vedlikehold og lagring av torpedoene. Samtlige torpedoer er levert. Prosjektet planlegges terminert innen utgangen av 2023.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 429 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

6615 Nye kystvaktfartøyer

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Prosjektet ble endret ved at omfanget i tidligere prosjekt 3049 Erstatning Nordkapp-klassen ble tatt inn som en del av prosjekt 6615. Antall kystvaktfartøyer ble økt fra ett til tre fartøyer. Sammenslåingen er tidligere omtalt i Prop. 151 S (2015–2016). Revidert prosjekt med ny kostnadsramme, basert på fremforhandlet tilbud fra norsk verft, ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Formålet med prosjektet er å anskaffe tre helikopterbærende kystvaktfartøyer med godkjent isforsterket skrog. Fartøyenes operasjonsområde skal i hovedsak være i de nordlige havområdene. Skroget på fartøyene må derfor ha en viss lengde og utforming for å oppnå god stabilitet, og fartøyene må ha evne til å operere under isforhold.

Første fartøy ble levert våren 2023, andre fartøy blir levert høsten 2023, og tredje fartøy leveres våren 2024. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 7 948 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

6624 Levetidsforlenging Indre kystvakt (IKV)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023).

Indre Kystvakt består i dag av fem fartøyer i Nornen-klassen, bygget for et sivilt rederi i perioden 2005-2007 og innleid til Forsvaret og Kystvakta. Forsvaret kjøpte fartøyene fra rederiet i 2012. Fartøyene opererer i indre farvann langs hele norskekysten, og er et viktig bidrag i norsk myndighetsutøvelse på havet. De er både kontaktpunkt og utøvende ledd for en lang rekke offentlige etater med ansvar for ulike saker i dette farvannet.

Det er nå identifisert behov for å gjennomføre en midtlivsoppdatering for å opprettholde fartøyenes operative evne ut levetiden. Dette inkluderer å bedre driftssikkerheten, utbedre teknisk ukurans, oppfylle gjeldende krav til HMS, oppdatere fartøysinnredningen og gjennomføre tekniske oppdateringer av flere skipssystemer.

En sentral del av den relativt saktegående Nornen-klassens operasjonskonsept er å benytte hurtiggående patruljebåter. Fartøyene har disse ombord for å øke aksjonsradiusen og øke antall oppdrag som kan løses samtidig. De benyttes også til styrkebeskyttelse av allierte militære fartøy på besøk i Norge. Forsvaret vurderer at disse patruljebåtene har nådd sin forventede levetid og anbefales erstattet med en ny tilsvarende patruljebåt med relevant design og ytelse.

Prosjektets hensikt er å sikre at de fem fartøyene i Nornen-klassen kan videreføres mot 2040 for å sikre en kontinuerlig kystvaktkapasitet i indre farvann.

Det er planlagt utbetalinger fra prosjektet fra 2025 fram til om lag 2030. Den godkjente kostnadsrammen for materiellprosjektet er i alt 622 mill. kroner medregnet merverdiavgift, avsetning for usikkerhet og gjennomføringskostnader.

7628 Kampluftvern til Hæren

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Prosjekt Kampluftvern til Hæren er opprettet for å etablere en evne til å forsvare Hærens manøveravdelinger mot luftangrep. Kapasiteten ble besluttet etablert ved Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Prosjektet skal etablere et kampluftvernbatteri til Hæren, og vil blant annet benytte eksisterende og allerede innarbeidede løsninger i Forsvaret. Kampluftvernbatteriet vil bestå av ulike enheter for ildledning, kortholdsluftvern, luftvern med middels lang rekkevidde og nødvendige stabsfunksjoner for ledelse og logistikk. NASAMS luftvern med middels rekkevidde, som ble overlevert fra Luftforsvaret til Hæren i 2019, er tatt i bruk. Kontrakt på mobilt kortholdsluftvern ble inngått i oktober 2019. Til tross for noen utfordringer knyttet til koronapandemien, forventes kortholdsluftvernet levert i henhold til opprinnelig plan i 2023. Prosjektet planlegges avsluttet i 2024.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 129 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

7660 Helikopter til fregatt og kystvakt (NH90)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2000–2001) til Prop. 1 S (2000–2001). Prosjektet omfattet levering av 14 NH90-helikoptre til Kystvakten og Marinen. Kontrakt ble inngått mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og franske NATO Helicopter Industries (NHI) gjennom et felles nordisk anskaffelsesprogram, Nordic Standard Helicopter Programme (NSHP), i 2001. Etter omfattende forsinkelser og mangler i leveranser, hevet Forsvarsmateriell kontrakten 9. juni 2022.

Anskaffelsen omfattet seks NH90 utrustet for antiubåtkrigføring til fregatter og åtte i kystvaktkonfigurasjon. Ambisjonen for samlet utnyttelse av kapasiteten var en oppbygging mot 3 900 flytimer årlig til støtte for Marinen og Kystvakten. Alle helikoptrene skulle opprinnelig vært levert i perioden 2005–2008. Etter at kontrakten ble reforhandlet i 2011 ble det avtalt en to-stegs tilnærming med leveranse av seks helikoptre i en foreløpig versjon (IOC) i perioden 2011–2012. Helikoptrene i endelig versjon (FOC) skulle leveres i perioden 2014–2015. Oppgradering av seks IOC helikoptre skulle deretter gjøres i perioden 2016–2018. Det ble tidlig klart at de reviderte leveranseplanene heller ikke ville bli overholdt av NHI. Først i 2016 var alle helikoptrene i IOC-versjon levert. I 2017 ble kontrakten på nytt reforhandlet. I reforhandlet leveranseplan skulle alle FOC-helikoptre leveres fra 2017–2019 og oppgradering av IOC til FOC skulle skje i tidsrommet 2018–2022. Igjen oppstod vesentlige forsinkelser i forhold til leveranseplanen. Norge mottok sju helikoptre i FOC-versjon, før kontrakten ble hevet. NHI har bestridt at det er grunnlag for å heve kontrakten og det er etablert dialog mellom partene.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 9 173 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

7806 Nye transportfly – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 287 S (2006–2007) til Prop. 78 S (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye transportfly av typen C-130J. Forsvaret inngikk avtale med amerikanske myndigheter gjennom Foreign Military Sales-avtaleverket. Første fly ble levert i november 2008, andre fly i juni 2009 og de to siste sommeren 2010.

I mars 2012 styrtet et C-130J transportfly i Sverige og fem offiserer omkom. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2012, jf. Innst. 375 S (2011–2012) til Prop. 111 S (2011–2012), vedtok Stortinget en tilleggsfinansiering på 720 mill. kroner for å erstatte det havarerte flyet. Forsvaret fikk rask tilgang til et nytt fly som opprinnelig skulle leveres til det amerikanske luftforsvaret. Erstatningsflyet ankom Norge allerede høsten 2012.

Prosjektet var opprinnelig planlagt avsluttet i 2013, men ble videreført for å kunne ivareta nødvendige ombygginger av erstatningsflyet til norsk konfigurasjon, samt ferdigstillelse av SATCOM-installering og leveranse av nye redningsflåter. Prosjektet planlegges avsluttet i 2024.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme, inkludert tilleggsbevilgningen er 6 458 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

8164 Modernisering av kryptoløsninger

Prosjektet ble opprinnelig vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019) og oppdatert ved behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023). Prosjektet omfatter anskaffelse av et høygradert kryptosystem til forsvarssektoren.

I et moderne forsvar utveksles store mengder gradert informasjon mellom ulike systemer, og slik informasjon må beskyttes. Utviklingen tilsier at et moderne nettverksbasert forsvar vil være mer og mer avhengig av kryptomekanismer. Det er ikke lenger mulig å ha som forutsetning at en har kontroll på alle aktører i et nettverk. Det er da avgjørende at kilden til informasjonen er troverdig og at integriteten er ivaretatt. Prosjektets hensikt er å modernisere kryptoløsningene, slik at fremtidige krav til kapasitet, beskyttelse, interoperabilitet, mobilitet og drift imøtekommes. Løsningene skal ivareta konfidensialitet, integritet og autentisitet1 for informasjonsutveksling mellom stasjonære, deployerbare og mobile enheter på alle graderingsnivåer. Systemene som tas frem vil være relevante for Forsvaret, totalforsvaret og mulig å eksportere til allierte land.

Det er viktig for Norge å ha nasjonal kontroll og nasjonal kompetanse innenfor kryptologi og kryptoteknologi, og det stilles derfor krav til norske leverandører. For høygraderte kryptoløsninger vil det bli gjennomført en direkteanskaffelse hos en norsk industripartner, da høygradert krypto er spesielt sensitivt.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 397 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Leveransen er planlagt gjennomført i perioden 2026-2031.

9360 Stridsvognkapasitet til Hæren (nye stridsvogner)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2021–2022) til Prop. 1 S (2021–2022). Formålet med prosjektet er å anskaffe moderne stridsvogner med evne til å bekjempe en fiendes landbaserte, mobile plattformer. Prosjektet omfatter også integrert logistikkstøtte, utdanningsmateriell og del- og støttesystemer.

Anskaffelsen er gjennomført med konkurranse mellom to leverandører fra henholdsvis Tyskland og Sør-Korea. Valg av leverandør ble gjort på grunnlag av det tilbudet som ga det samlet sett beste utfallet basert på blant annet operative, logistikkmessige, merkantile, industrimessige og sikkerhetspolitiske kriterier.

Det er inngått en kontrakt med en tysk leverandør for leveranse av 54 stridsvogner i perioden 2026-2027.

For anskaffelsen er det inngått avtaler om industrisamarbeid tilsvarende verdien av anskaffelseskontrakten.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 20 673 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Kostnadsrammen vil bli gjenstand for justering ved endring i valutakursene.

Program Mime – leveransebølge 1

Program Mime – leveransebølge 1 ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2021–2022) til Prop. 1 S (2021–2022).

Mime-programmet skal realisere kampnære IKT-systemer til Forsvaret gjennom flere toårige leveransebølger som blir gjennomført suksessivt frem mot 2030. Leveransebølge 1 tar frem flere ulike delleveranser innenfor kampnær IKT. Dette inkluderer blant annet en felles, taktisk IKT-plattform, anskaffelse av satellitterminaler, bakke-til-luft radioer, datalinkterminaler og programvare for kommando og kontroll. Leveransebølgen omfatter også oppstart av anskaffelsen av nye taktiske radioer til landstyrkene og en oppstart av fornyelse av kommando- og kontrollsystem for luftdomenet.

Leveransebølgens prisjusterte kostnadsramme er 3 107 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Program Mime – leveransebølge 2

Som en del av satsingen på IKT for bedret samhandling i Forsvarets operasjoner, besluttet gjennom Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) og Innst. 87 (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021), skal kampnære IKT-systemer i land-, luft- og sjødomenet moderniseres. Dette skal sikre relevant og tidsriktig evne til kommando- og kontroll, situasjonsforståelse og informasjonsdeling mellom enheter i Forsvarets operative struktur, med allierte og med totalforsvaret.

Forsvarsdepartementet har flere planlagte og godkjente materiellprosjekter innenfor området kampnær IKT, og har nå valgt å samle tiltakene innenfor dette området i et eget program for kampnær IKT, kalt Mime-programmet. Når prosjektene blir gjennomført som en del av et program, har regjeringen kommet frem til at det er formålstjenlig å vurdere tiltakene i enkeltprosjektene helhetlig innenfor rammene til programmet. Dette er i tråd med statens prosjektmodell for store investeringer. Mime-programmet skal realisere kampnære IKT-systemer til Forsvaret gjennom flere toårige leveransebølger som blir gjennomført suksessivt frem mot 2030. Leveransebølge 2 skal ta frem sikre kommunikasjonsløsninger, samhandlingstjenester og taktisk ledelsessystem for landdomenet for å bedre evnen til å utøve effektiv kommando og kontroll i våre nærområder.

Mime-programmet bidrar også til å realisere målsettinger i nasjonal forsvarsindustriell strategi i tråd med Meld. St. 17 (2020–2021). Som et ledd i dette er det etablert et strategisk samarbeid med Kongsberg Defence & Areospace (KDA), som vil ha en sentral rolle innenfor innovasjon, utvikling, anskaffelse og integrasjon i program Mime. KDA vil også ha en viktig rolle i å engasjere og skape muligheter for øvrige deler av norsk næringsliv.

Leveransebølgens prisjusterte kostnadsramme er 3 192 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, gjennomføringskostnader og usikkerhetsavsetning. Kostnadsrammen vil bli gjenstand for justering ved endring i valutakursene.

Kampflyanskaffelsen – status og fremdrift

Stortinget vedtok gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) kjøp av inntil 52 F-35 kampfly. Stortinget har siden, gjennom behandlingen av Innst. 7 S (2019–2020) til Prop. 1 S (2019–2020), gitt bestillingsfullmakt til å anskaffe til sammen 52 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester, inkludert våpen. Flyene er satt i bestilling gjennom det flernasjonale partnerskapet, som har inngått kontrakter for anskaffelsen av de norske flyene.

Luftforsvaret har mottatt 40 fly, hvorav 34 fly er stasjonert i Norge og 6 fly er stasjonert i USA for utdanningsformål. Alle flyene i leveranseserie 15, inkludert de norske som var planlagt overlevert sent i 2023, skal leveres i en oppdatert teknisk konfigurasjon (TR-3). Det er forsinkelser i testene på denne konfigurasjonen, noe som har medført at disse flyene først forventes å bli levert i 2024. Det planlegges dermed med mottak av de tolv siste norske flyene i 2024. Med disse flyene vil anskaffelsen av totalt 52 F-35 kampfly vil være fullført.

Luftforsvaret etablerte første operative evne (IOC) i november 2019 og overtok NATO-beredskapen (QRA – Quick Reaction Alert) med F-35 på Evenes i januar 2022. Arbeidet med oppbygging mot full operativ evne (FOC) fortsetter. Trening og øving i Norge inkluderer bruk av åtte taktiske simulatorer, som fungerer som et effektivt tillegg til flytrening i luften og det er forventet økt bruk av simulatortrening i tiden fremover. Det vises for øvrig til omtale av risiko knyttet til FOC i Prop. 94 S (2022–2023), 6.5 Ambisjonsnivå for FOC kampflyvåpenet.

Luftforsvaret har fortsatt noe lavere tilgjengelighet på F-35 kampfly enn forutsatt. Som omtalt i Prop. 73 S (2011–2012) skulle logistikkunderstøttelsen gradvis bygges opp i takt med innfasingen av de norske flyene. I lys av erfaringen knyttet til styrkeproduksjonsbehovet som er nødvendig for å oppnå full operativ evne, er det iverksatt flere ulike tiltak for å styrke den nasjonale driftsorganisasjonen og øke tilgangen på teknisk understøttelse av flyene. Tiltakene innbefatter både styrket samarbeid med strategiske samarbeidspartnere, og endringer internt i Luftforsvaret. I tillegg er det sentralt å fullføre den vedtatte flyttingen av den tekniske utdanningen i Luftforsvaret fra Kjevik til Værnes. Dette for å sikre tilførsel av adekvat teknisk kompetanse i overgangsfasen ved å etablere tilstrekkelig undervisningsfasiliteter og kvarter til elevene. Se også informasjonssak om flytting av Luftforsvarets tekniske utdanning fra Kjevik til Værnes under omtalen av kap. 1710, post 47.

Logistikkløsningen som F-35 flyene benytter i dag er datasystemet Autonomic Logistics Information System (ALIS), men dette vil i løpet av de neste årene fases ut og erstattes av et nytt system benevnt Operational Data Integrated Network (ODIN).

Joint Strike Missile (JSM) har blitt utviklet som del av kampflyanskaffelsen for å virke mot godt forsvarte land- og sjømål. Kongsberg Defence and Aerospace (KDA) opplever nå betydelig interesse for JSM hos andre F-35 brukernasjoner. Det er iverksatt et arbeid for å styrke den nasjonale oppfølgingen av utviklingen og potensielt salg av missilet til aktuelle samarbeidspartnere.

Partnerskapet har identifisert et behov for forsterket kjølekapasitet i F-35 for videre oppgradering av flyets systemer, herunder våpen og sensor. Dette er planlagt utbedret gjennom en oppgradering av motor (ECU) med tilhørende forsterkning av kjølesystemet. Endelig tidsfasing og omfang er under utredning i det flernasjonale programkontoret.

Det samlede kostnadsbildet for kampflyanskaffelsen

F-35-prosjektets oppdaterte usikkerhetsanalyser følger utviklingen i det samlede kostnadsbildet for anskaffelsen av F-35, og danner grunnlaget for styring og budsjettering av prosjektet. Usikkerhetsanalysene gir et oppdatert estimat for kampflyanskaffelsens forventede investerings- og levetidskostnader, og er et øyeblikksbilde av anskaffelsens kostnadselementer inkludert justerte prisestimater, oppdatert organisering, valuta og usikkerhetsbilde.

Den oppdaterte analysen viser en forventet investeringskostnad på 96,3 mrd. kroner. Dette estimatet ligger under prisjustert kostnadsramme på 97,7 mrd. kroner.

Sammenliknet med den prisjusterte styringsrammen på 85,6 mrd. kroner, som ble lagt til grunn da kampflyanskaffelsen ble vedtatt gjennom Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), skyldes avviket en økt vekslingskurs mot amerikanske dollar. Dette motvirkes kun delvis av reduserte priser på flyene, logistikkutstyr og reservedeler. Forsvarsdepartementet har derfor akseptert at Forsvaret kan disponere usikkerhetsavsetningen i prosjektet.

Da kampflyanskaffelsen ble vedtatt, ble det tatt hensyn til at vekslingskursen mot amerikanske dollar i investeringsperioden ville variere. Det ble lagt til grunn en markedsforventning om en gjennomsnittlig vekslingskurs på 6,47 kroner for perioden. Siden kampflyanskaffelsen ble godkjent i 2012 har faktisk vekslingskurs mot amerikanske dollar variert mellom 5,44 og 11,40 kroner med en stabilt høyere vekslingskurs enn opprinnelig beregnet etter 2015. I usikkerhetsanalysen er det i de påløpte kostnadene lagt til grunn faktisk valutakurs på utbetalingstidspunktet. For den resterende delen av anskaffelsen er det beregnet en vekslingskurs mot amerikanske dollar på 9,79 kroner. Prosjektets rammer vil bli valutakorrigert hvis reell vekslingskurs gjør dette nødvendig.

Det flernasjonale programkontoret (JPO) har forhandlet frem gode kontrakter med leverandørene, og har iverksatt en rekke initiativer for å redusere kostnadene i produksjonen. Vesentlige initiativer er inngåelsen av en felles bestilling av flyanskaffelser over flere år (Block Buy) og Multi-Year Contracting (MYC). I tillegg til disse virkemidlene har JPO gjennomført en rekke tiltak gjennom forhandlinger og samarbeid med leverandørene for å redusere enhetsprisen på flyene. Flere kostnadsreduserende tiltak er kombinert i programmer. Eksempler på slike programmer er Blueprint for Affordability (BFA) I og II. Det etableres nå tilsvarende programmer i partnerskapet innenfor Global Support Solution (GSS) innrettet mot å redusere driftsutgiftene til F-35. For å sikre en nasjonal understøttelse av vedlikeholdet på flyene, er det også iverksatt et arbeid i regi av nasjonal industri for å ferdigstille et lett/medium vedlikeholdsdepot for flyene lokalisert på Rygge.

Det er noe prisusikkerhet knyttet til våpenanskaffelsen, videreutviklingsprogrammet, samt evnen til å opprettholde tilstrekkelig kapasitet i den norske organisasjonen.

Programmets rammer er beregnet inkludert merverdiavgift på de postene der dette påløper.

Levetidskostnader for kampflyene

På tilsvarende måte som for forventet investeringskostnad, beregner F-35-prosjektet årlig den forventede levetidskostnaden tilhørende investeringen. Levetidskostnadene beskriver kampflyenes totale kostnader fra og med 2012 og ut levetiden i 2054, og utgjør, med en vekslingskurs på 9,79 mot amerikanske dollar, 349 mrd. kroner. Dette er 2 mrd. kroner lavere enn den prisjusterte levetidskostnaden oppgitt i Prop. 36 S (2008–2009), som prisjustert utgjør 351 mrd. kroner.

Kostnadene inkluderer både materiell- og EBA-anskaffelser, samt tilhørende drifts- og videreutviklingskostnader for hele perioden. Driftsutgiftene for å operere F-35-systemet omfatter en rekke kostnadselementer, som for eksempel flytimepris, tungt vedlikehold, GSS, driftsutgifter for våpen, systemforvaltning, systemspesifikk utdanningsvirksomhet og driftsorganisasjon. Den største usikkerheten i disse beregningene er kostnaden ved en mulig oppjustering av driftsorganisasjonen som følge av forholdene beskrevet under status for kampflyanskaffelsen. Størrelsen på driftsorganisasjonen har siden oppstarten vært inkludert i usikkerhetsanalysene som er gjennomført.

7707 Joint Strike Missile (Utvikling/kvalifisering/ integrasjon)

Utviklingsprosjektet for Joint Strike Missile (JSM) trinn 3, som Stortinget godkjente ved behandlingen av Innst. 278 S (2013–2014) til Prop. 98 S (2013–2014), har pågått siden høsten 2014. Utviklingen ble i all hovedsak ferdigstilt i løpet av høsten 2018, men enkelte teknologiområder i missilet vil fortsatt videreutvikles og oppdateres i perioden frem til fullført integrasjon av missilet på F-35. Arbeidet med integrasjonen pågår, og et nødvendig antall testmissiler til integrasjonen er i i all hovedsak ferdig produsert. Ferdig integrasjon er planlagt slik at missilet skal være operativt på norske kampfly når F-35-systemet når full operativ evne.

Kontrakt for hovedleveransen av JSM missiler til Forsvaret ble inngått i 2021.

7720 F-35 Oppgraderinger

Avgjørelsen om innkjøp av F-35 ble fattet i et levetidsperspektiv, som innbefatter at våpensystemet vil bli holdt oppgradert i hele systemets levetid for å ivareta den strategiske effekten av kampflyvåpenet. Norge har gjennom partnerskapsavtalen Joint Strike Fighter Memorandum of Understanding (JSF PSFD MOU) forpliktet seg til å bidra i den kontinuerlige videreutviklingen av F-35 våpensystemet.

Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. 496 S (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021) prosjekt 7720 F-35 oppgraderinger. Formålet med prosjektet er å opprettholde en kampflykapasitet, som bidrar til nasjonal sikkerhet gjennom utvikling og implementering av felles kapabiliteter, som opprettholder den operative ytelsen på våre F-35 kampfly mot forventet trusselbilde i 2030.

F-35-prosjektet deltar aktivt i prosessene knyttet til utviklingen av fremtidige oppgraderingstiltak på F-35. De første utgiftene knyttet til prosjektet på post 45 av noe betydning påløper i 2024.

Øvrige våpenanskaffelser knyttet til kampflyanskaffelsen

Relevante deler av våpenbeholdningen som tidligere ble benyttet på F-16 er videreført for bruk på F-35. I tillegg pågår en anskaffelse av kanonammunisjon, nye kortholds luft-til-luft-missiler, medium rekkevidde luft-til-luft-missiler og langtrekkende presisjonsvåpen mot sjø- og bakkemål.

Forskning og utvikling knyttet til kampflyanskaffelsen

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) støtter kampflyanskaffelsen med forskning og utvikling (FoU). En vesentlig del av FoU-aktivitetene er knyttet til gjennomføringen av materiellprosjekter, våpen- og taktikkutvikling. Videre støtter FFI kampflyanskaffelsen i utarbeidelsen av antallsanalyser og økonomiske usikkerhetsanalyser.

Status i det flernasjonale samarbeidet knyttet til kampflyanskaffelsen

Det flernasjonale F-35-programmet arbeider nå med å ta igjen forsinkelsene som oppstod under og i etterkant av koronapandemien. Sent i 2022 ble produksjonen imidlertid ytterligere forsinket forårsaket av et motoruhell med påfølgende tap av flyet hos produsenten Lockheed Martin. Dette medførte stopp i flyleveransene fra desember 2022. Flyleveransene ble gjenopptatt fra mars 2023.

Fokuset i programmet dreies nå mer og mer mot understøttelse av den globale flåten, inkludert tiltak for å redusere understøttelseskostnadene. Det pågår arbeid med å videreutvikle F-35 for å holde våpensystemet oppdatert i takt med den teknologiske og operative utviklingen. De første videreutviklingene, inklusiv integrasjon av det norskutviklede JSM-missilet, er nå på kontrakt med leverandøren. Den største usikkerheten knyttet til oppnåelse av dette er nå forsinkelser i testingen av oppdaterte grunnsystemer i flyet (TR-3).

Det andre store innsatsområdet er tiltak som skal bedre den operative tilgjengeligheten på flyene. Dette arbeidet omfatter både programtiltak, som å optimalisere vedlikeholdsrutiner, produsentdrevne tiltak for å redusere nedetiden på flyene, samt rene nasjonale tiltak hos brukernasjonene for å sikre en godt organisert og tilstrekkelig vedlikeholdskapasitet.

Amerikanske myndigheter har i 2022 og 2023 utredet om det bør gjøres tiltak med det flernasjonale prosjektkontoret (JPO) eller måten programmet styres på. Anbefalingen konkluderer med at programmet fortsatt bør ledes gjennom ett prosjektkontor som ivaretar både amerikanske og partnernasjonenes behov og interesser og opprettholde styringsstrukturen i partnerskapet. Det planlegges med at deler av forsynings- og vedlikeholdsstyringen skal samordnes med resten av den amerikanske understøttelsen for å oppnå stordriftsfordeler og forbedringer.

Av partnernasjonene er det nå kun Canada som ikke har fått levert fly. Flyene er satt i bestilling og de forventer sitt første fly levert i 2026. Det er en betydelig interesse for å anskaffe F-35 kampfly også fra nasjoner som ikke er partnere. Japan, Israel og Sør-Korea har mottatt fly. Belgia, Polen, Singapore, Finland, Sveits og Tyskland har alle besluttet å anskaffe F-35. I tillegg jobbes det med Tsjekkia og Hellas som planlegger å anskaffe F-35. Den store interessen for våpensystemet vil underbygge stordriftsfordelene ved F-35 i anskaffelse og drift.

Flernasjonale programmer i NATO

De viktigste flernasjonale programmene som Norge deltar i er luftbåren bakkeovervåking (NATO Alliance Ground Surveillance, AGS), luftbåren tidligvarsling og kontroll (NATO Airborne Early Warning and Control, NAEW&C (AWACS)), Multi rolle tankfly (Multi-National Multi-Role Tanker Transport Fleet, (MMF/MRTT)) samt strategisk lufttransport (Strategic Airlift Capabilities (SAC)).

NATO AGS med fem ubemannede fly av typen Global Hawk med støttesystemer er en høyt prioritert kapasitet som eies og driftes av NATO i fellesskap. Systemet gir alliansen en evne til å overvåke store landområder fra stor høyde og med lang rekkevidde. Systemet er nå i operativ bruk av NATO AGS Force som har sin hovedbase på Sicilia. Alle medlemslandene bidrar til å dekke utgifter ved operativ bruk og til drift og vedlikehold av systemet.

Da anskaffelsen i sin tid ble godkjent i NATO forelå det ikke planer om oppgraderinger og moderniseringer av systemet. Det vurderes fortløpende hva som trengs for at NATO AGS-systemet skal forbli operativt relevant. Inntil videre vil bruk av NATOs fellesfinansierte budsjetter for dette formål bli vurdert fra sak til sak. Spørsmålet om og når flyene bør fases ut og erstattes blir en del av disse vurderingene.

Anskaffelsen av NATO AGS var et samarbeidsprosjekt som ble finansiert av 15 nasjoner, herunder Norge. Prosjektet ble fullført i 2022 og en liten stab av eksperter under ledelse av en bobestyrer har nå ansvaret for avvikling. Norge har formannskapet i denne siste fasen av samarbeidet med sikte på en sluttrapport til NATO-rådet ila neste år.

NAEW&C er et nøkkelelement i alliansens felles integrerte luftforsvar. I nærmere 40 år har den stående NATO-eide styrken med 17 avanserte AWACS-overvåkingsfly og tilhørende støttesystemer gitt tilgang til nødvendig varslings- og kontrollkapasitet. Programmet består i dag av 16 medlemsland, herunder Norge. For å tilpasse styrken til lavere driftsrammer er antall fly redusert til 14. Moderniseringen av flyenes radar og cockpit, for å imøtekomme operative behov frem mot 2025, er i hovedsak fullført.

For å sikre at denne viktige felleskapasiteten i alliansen forblir operativ frem til planlagt utfasing av flyene i 2035, er det nødvendig å forbedre kommunikasjonsløsninger og programvare i flyene. Deltakernasjonene startet gjennomføringen av denne siste levetidsforlengelsen høsten 2019 da kontrakten med systemleverandøren ble inngått. Delprogrammet har en samlet økonomisk ramme på 1 mrd. amerikanske dollar, inkludert drift av anskaffelsesorganisasjonen. Koronapandemien medførte en rekke utfordringer og økt risiko for programmet, men fremdriften har likevel vært god og stort sett som planlagt. Tidsplan og kostnadsramme ligger fast, men utviklingen følges nøye.

Modernisering av første fly ble påbegynt i 2022. Påfølgende uttesting av ny programvare og testflyvning skal etter planen skje i 2023 og ferdigstilles i 2024. Deretter vil oppgraderingen av de øvrige flyene kunne påbegynnes med sikte på sluttføring i 2027.

Alliansens fremtidige system for overvåking og kontroll er i konseptfasen og NATO har ennå ikke valgt løsning/system. Utredning av mulige løsninger pågår og ulike industrikonsortium bidrar med innspill til dette. Deler av de fremtidige kapasitetene må være på plass før dagens overvåkingsfly i NATO tas ut av tjeneste rundt 2035 for at alliansen skal kunne opprettholde nødvendig overvåkingskapasitet. Toppmøtet i Madrid 2022 sluttet seg til anskaffelsesstrategien for Alliance Future Surveillance and Control (AFSC), som inkluderer en anskaffelse av tidskritiske elementer for å redusere risikoen for et kapasitetsgap. Dette tilsier at nasjonene bør inngå en forpliktende samarbeidsavtale (MOU) i 2024 om gjennomføring av en slik investering med sikte på å inngå en kontrakt med en valgt leverandør i 2025.

En rekke nasjoner, inkludert Norge, har inngått en ikke-bindende intensjonsavtale om informasjonsutveksling og utredning av muligheter for fellesanskaffelse av en NATO Initial AFSC- kapasitet. Norge er blant de nasjoner som er innstilt på å delta i en fremtidig fellesanskaffelse. En beslutning om dette vil imidlertid først bli tatt når det foreligger et konkret forslag til et investeringsprosjekt.

MMF består av et samarbeid mellom Norge, Nederland, Luxemburg, Tyskland, Belgia og Tsjekkia. Det er NATO Support and Procurement Agency (NSPA) som gjennomfører anskaffelsen fra Airbus Defence and Space på vegne av deltakernasjonene. Deltakernasjonene betaler i henhold til hvor mange flytimer de reserverer. Nederland er ledernasjon i MMF-prosjektet og flyene blir registrert i Nederland. Hovedbase for MRTT-flyene er i Eindhoven i Nederland. I tillegg er det en permanent Forward Operating Base i Köln/Wahn hvor det til enhver tid skal være stasjonert tre fly.

MRTT vil kunne utføre luft-til-luft-tanking og transport av personell og last. I tillegg vil ett fly stasjonert i Köln/Wahn være oppsatt i en medisinsk evakueringskonfigurasjon. Den primære bruk for Norges del vil være luft-til-luft-tanking av F-35-kampfly og P-8 maritime overvåkingsfly.

Det skal anskaffes ti fly av typen A330 MRTT og sju av disse er allerede levert. Programmet holder seg innenfor sitt budsjett og leveransene er i henhold til tidsplanen. MMF oppnådde initiell operativ kapasitet (IOC) tidlig i 2023.

SAC-programmet er viktig for å dekke Forsvaret sine strategiske transportbehov. Luftvingen består av tre C-17 transportfly lokalisert til Papa i Ungarn. Norge deltar med finansiering og personell som én av tolv medlemsnasjoner. For bidraget mottar Norge ca. 400 flytimer årlig. Programmet ble startet i 2008 og flyene går nå inn i en fase med modernisering. De fleste av investeringene er gjennomført, men det gjenstår etablering av simulator i Papa. Programmet er godt drevet og holder seg innenfor de økonomiske rammer som er fastsatt i Memorandum of Understanding (MOU).

Felles materiell- og eiendom, bygg og anleggsprosjekter – status og fremdrift for kategori 1-prosjekter

Rammene for EBA-andelen i felles EBA- og materiellprosjekter er justert iht. endret metode for prisjustering av EBA-prosjektenes kostnadsrammer mm., ref. omtale under kapittel 1710 post 47.

2078 Sensorer for militær luftromsovervåking

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Prosjektet skal anskaffe åtte nye sensorer for overvåking av norsk og nærliggende luftrom. Prosjektet skal også anskaffe nødvendig eiendom, bygg og anlegg med tilhørende infrastruktur til lokasjonene hvor sensorene plasseres, samt tre regionale vedlikeholdssentre. Det er inngått kontrakt for leveranse av åtte radarer, med opsjon for ytterligere tre. Regjeringen foreslår nå å åpne for å utløse denne opsjonen, som innebærer å anskaffe ytterligere tre radarer. Forslaget innebærer å øke prosjektets kostnadsramme med 3 868 mill. kroner, til 12 875 mill. kroner inkl. mva. og gjennomføringskostnader.

2591 Kommandoplassmateriell (containere, strømforsyning, telt mv.)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2022–2023) til Prop. 1 S (2022–2023). Kommandoplassmateriell i ulike versjoner brukes i alle militære avdelinger, og er avgjørende for evnen til å utøve effektiv kommando og kontroll over underlagte avdelinger. Store deler av Forsvarets eksisterende kommandoplassmateriell for taktisk nivå ble anskaffet på 1980-, 1990- og begynnelsen av 2000-tallet. Materiellet er i begrenset grad tilpasset dagens operative behov og krav, og ble anskaffet i en tid da IKT-materiell ennå ikke var tatt i omfattende bruk og hvor kravene til levering av strøm var lavere enn i dag. Materiellet har også utfordringer knyttet til helse, miljø og sikkerhet i form av fukt- og muggskader. I sum innebærer dette at materiellet ikke lenger tilfredsstiller de operative krav og behov som stilles til moderne kommando- og kontrollfasiliteter.

Prosjektet skal levere kommandoplassmateriell for bruk i alle forsvarsgrener i forbindelse med ledelse og gjennomføring av operasjoner, inkludert støttesystemer for å operere kommandoplassene som strømforsyning, varme/kjøling, telt, kamuflasje, IKT-nettverk mv. Prosjektet består også av en eiendoms-, bygge- og anleggsdel (EBA) som skal etablere fasiliteter for lagring av materiellet i de periodene materiellet ikke er i bruk. Ny bygningsmasse skal etableres ved et antall lokasjoner i Trøndelag og Nord-Norge.

Anskaffelsen planlegges gjennomført i perioden 2025–2030.

Prosjektets totale kostnadsramme for materiell- og EBA-anskaffelsen er 713 mill. kroner inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift. Kostnadsrammen vil bli gjenstand for justering ved endring i valutakursene.

8051 Oppgradering VLF (Very Low Frequency)-stasjon Novik

Prosjektet ble opprinnelig vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 496 S (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021) og omfangsendring ble godkjent ved behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023). VLF-stasjon Novik har vært i kontinuerlig drift i over 50 år, uten større tekniske oppdateringer. Dette er en radiostasjon som bruker veldig lav frekvens for å kommunisere med neddykkede ubåter. Stasjonen er en viktig bidragsyter til Norges og NATOs ubåtoperasjoner i nord. NATO betaler for bruk av VLF-tjenestene på Novik gjennom et årlig tilskudd som bidrar til drift og vedlikehold av stasjonen. Prosjektet skal anskaffe en ny senderstasjon og oppdatere aldrende infrastruktur inkludert EBA, for å sikre en fortsatt stabil og driftssikker VLF-tjeneste.

Det operative behovet for VLF-kapasitet er fremdeles til stede, og er ytterligere aktualisert med økt aktivitet i og interesse for nordområdene. Behovet for en VLF-sender er forsterket av det pågående prosjektet for nye ubåter. Uten en tilgjengelig VLF-kapasitet vil kommando og kontroll over ubåtene bli redusert, og det blir vanskeligere for ubåtene å operere skjult, som igjen vil redusere evnen til å utføre ubåtoperasjoner.

Det vil bli stilt krav om industrisamarbeid før det inngås avtale med leverandøren. Prosjektet planlegges ferdigstilt i 2027.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 423 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Prosjekter som er avsluttet

5044 Feltvogner til Heimevernet

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2015–2016) til Prop. 1 S (2015–2016). Prosjektet har tilført Heimevernet et større antall upansrede feltvogner og tilhengere for økt laste- og transportkapasitet. Det er anskaffet 420 kjøretøyer for bruk med vanlig personbilførerkort, samt et antall tilhengere, gjennom en rammeavtale.

Prosjektet er fullført innenfor prisjusterte kostnadsramme på 612 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel

Fra NATOs fellesfinansierte investeringsprogram for sikkerhet (NSIP) fikk Norge om lag 388 mill. kroner i 2022. Slike fellesfinansieringer er primært knyttet til prosjekter for mottak av alliert støtte i krise og krig som det ikke er ventet at nasjonene selv skal finansiere. De største tilskuddene til Norge i 2022 var til infrastruktur på Ørland og til oppgraderinger ved Joint Warfare Centre i Stavanger.

Posten dekker nasjonal forskuttering av den fellesfinansierte andelen av NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. For autoriserte prosjekter forskutteres utgifter på grunnlag av prognoser for forbruk. Utgiftene refunderes fra NATO, og inntektsføres på kap. 4760, post 48. Posten foreslås redusert med 80,0 mill. kroner og mindrebehovet i 2024 skyldes naturlige svingninger i Norges NATO-prosjektportefølje fra år til år. For de kommende årene forventes en økning i tråd med at NATOs samlede fellesinvesteringer skal øke betydelig fremover.

Post 75 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet

Posten dekker Norges tilskudd til de fellesfinansierte investeringene i NATO. Posten foreslås økt med 35,0 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2023. Økningen følger av at NATO skal øke den årlige totalrammen for NATO Security Investment Programme (NSIP). Utbetalingene er avhengige av fremdriften i prosjekter i alle NATOs medlemsland, og kan i liten grad påvirkes av Norge.

Kap. 4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Post 01 Driftsinntekter

I 2022 ble det solgt materiell for om lag 45 mill. kroner. Auksjonssalg og salg av metall, hovedsakelig etter destruksjonen av fregatten KNM Helge Ingstad, stod for hoveddelen av summen. Forsvarsmateriell har fortsatt å styrke kapasiteten til å avhende eldre materiellsystemer de kommende årene.

Posten omfatter budsjetterte inntekter for salg av utrangert utstyr av mindre omfang, mest gjennom auksjonssalg. Den dekker også innbetaling av royalty og dagbøter til sektoren.

Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i 2023.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Prosessen med å avhende de utrangerte F-16 kampflyene pågår fortsatt. Et salg av 32 F-16 jagerfly med motorer, reservedeler, bakkeutstyr og tilbehør til Romania ble godkjent av amerikanske myndigheter i april 2022 og salgskontrakten ble signert i november samme år. Vedlikehold av flyene før overlevering er påbegynt og foretas av Kongsberg Aviation Maintenance Services. Vedlikeholdet vil etter planen pågå ut 2025. De første flyene vil etter planen leveres Romania i 2024. Kontrakten med Romania er verdt om lag 3,5 milliarder kroner og inkluderer vedlikeholdsutgifter for å sette flyene i salgbar stand. Netto overskudd fra salget av F-16 vil tilfalle statskassen. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til periodiseringen av inntektene ved salg av F-16 som avhenger av faktiske leveranser av flyene. Usikkerheten knyttet til inntektene vil imidlertid ikke påvirke utgiftssiden på kapitlet.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, inntekter

Posten gjelder refusjoner fra NATO i forbindelse med NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. Inntektene blir justert hvert år ut fra forventet fremdrift og forbruk i allerede godkjente prosjekter. Inntektene på post 48 er i hovedsak knyttet til refusjon av utgifter på kap. 1760, post 48, og foreslås redusert tilsvarende med 80,0 mill. kroner. Refusjon fra NATO på prosjekter som er prefinansiert vil også bli inntektsført på kap. 4760, post 48.

Kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten

Oppdrag og organisering

Justis- og beredskapsdepartementet er fag- og budsjettansvarlig departement for redningshelikoptertjenesten. Forsvarsdepartementet med underliggende etater har system- og operatøransvaret.

I Luftforsvaret er Redningshelikoptertjenesten (RHT) organisert som en selvstendig luftving fra 1. januar 2023. RHT består av en test- og evalueringsenhet (OT&E), samt 330 skvadron. I tråd med definerte samfunns- og effektmål skal 330 skvadron utføre søk- og redningsoppdrag så hurtig og sikkert som mulig. OT&E har i oppgave å etablere operative prosedyrer, samt å konvertere og gi initial trening til operativt og teknisk personell som skal bemanne de nye redningshelikoptrene AW101 SAR Queen.

RHT drives fra sju baser, hvor Florø og Tromsø foreløpig opereres med sivil innleie. I overgang mellom Sea King og SAR Queen gjenstår innfasing av SAR Queen ved basene på Rygge og Florø. Rygge-basen er planlagt satt i drift desember 2023. Innfasingen ved Florø vil bli forsinket med ett år, til 1. oktober 2024.

I tillegg til tilstedevakt for ivaretakelse av redningstjeneste inngår helikoptrene i statens luftambulansetjeneste. De inngår også i den nasjonale beredskapen for å støtte innsetting av militære og sivile kapasiteter i forbindelse med krisehåndtering i norske områder på land og til havs. Maritim kontraterrorberedskap overtas av SAR Queen i 2024.

De nye helikoptrene har langt bedre rekkevidde, større fart, ny teknologi og har bedre evne til å operere i dårlig vær. Forsvarsdepartementet har for Sea King alene hatt ansvaret for gjennomføringen av vedlikeholdsprogrammet. For SAR Queen er deler av vedlikeholdet styrt av anskaffelseskontraktens avtale om vedlikehold og etterforsyning av komponenter av leverandøren Leonardo Helicopters. Med bakgrunn i dette vil driftsavtale mellom JD og FD bli oppdatert.

Post 01 Driftsutgifter

Reduksjonen på kapitlet på 60,8 mill. kroner er knyttet til overføring av deler av driftsutgiftene til Justis- og beredskapsdepartementet. Tilsvarende reduksjon er lagt inn på inntektskapittelet.

Leonardo Helicopters er ansvarlig for at SAR Queen er tilgjengelig på de basene der de nye helikoptrene er satt i drift. Deler av bevilgningen som tidligere har gått til forsvarssektoren for å dekke utgifter knyttet til dette, vil nå gå til å dekke leverandørens utgifter til vedlikehold og logistikk til understøttelse av helikoptrenes drift. Disse utgiftene vil kun bli regnskapsført over Justis- og beredskapsdepartementets kap. 454 Redningshelikoptertjenesten.

Kap. 4791 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsinntekter

Forsvarets inntekter på kapittelet er den del av utgiftene som belastes Justis- og beredskapsdepartementet, og foreslås redusert med 61,2 mill. kroner, tilsvarende endringen på 1791.

Kap. 4799 Militære bøter

Post 86 Militære bøter

Inntektene gjelder militære bøter.