2 Nærmere om budsjettforslaget

2.1 Hovedtall i budsjettet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og arbeidsledighetstrygd. Regjeringens budsjettforslag for 2023 innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 316,8 mrd. kroner. Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge i 2023 reduseres med 0,6 prosentenheter sammenlignet med anslaget for 2022. Målt som andel av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2023 utgjør underskuddet 2,5 pst.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2022 til 2023 anslås til 1,3 pst.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og Statens pensjonsfond

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås til 257,0 mrd. kroner i 2023. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse. Forskjellen mellom det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet og det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er nærmere redegjort for i Nasjonalbudsjettet 2023.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland. For 2023 ligger netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten an til å bli 1 384,3 mrd. kroner, som er 1 127,3 mrd. kroner høyere enn overføringen fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet. Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond anslås til 287,8 mrd. kroner, hvorav 274,5 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet. Dette innebærer at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2023 anslås til 1 415,0 mrd. kroner.

Utenlandsdelen av Statens pensjonsfond anslås til 12 500 mrd. kroner ved inngangen til 2023. Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond anslås til 12 848 mrd. kroner ved inngangen til 2023.

2.2 Statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner

Tabell 2.2 viser statsbudsjettets inntekter og utgifter når petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner holdes utenom.

2.2.1 Inntekter

De største inntektene kommer fra skatter og avgifter fra Fastlands-Norge. Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 1 355,6 mrd. kroner i 2023. De største bidragene kommer fra skatter på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeids-giveravgift til folketrygden, merverdiavgift og øvrige særavgifter medregnet tollinntekter.

Anslagene for skatter og avgifter for 2023 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2022, hvor ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er anslagene basert på vekstforutsetningene for blant annet sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2023. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og kommunale og fylkeskommunale skattører.

Regjeringens forslag til budsjett inneholder skatte- og avgiftsskjerpelser i 2023 på om lag 46,1 mrd. kroner bokført og 34,4 mrd. kroner påløpt. Skatte- og avgiftsopplegget for 2023 er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2022–2023) Skatter, avgifter og toll 2023.

Inntekter utenom skatter og avgifter består i hovedsak av utbytteinntekter, renteinntekter og salgs- og leieinntekter. Det vises til nærmere omtale i kapittel 3.

2.2.2 Utgifter

De største utgiftene gjelder folketrygdens ytelser som til sammen anslås til 588,6 mrd. kroner i 2023. Andre større utgifter er rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner, overføringene til de regionale helseforetakene og utgifter til investeringer og drift innen samferdsel. En vesentlig del av øvrige utgifter er driftsutgifter i store etater som Arbeids- og velferdsetaten, Forsvaret og politi og påtalemyndighet, statlige byggeprosjekter, overføringer til universitets- og høyskolesektoren og ulike tilskudd.

Utgiftene på statsbudsjettet omtales nærmere under hvert departement i avsnitt 2.4. Folketrygdens utgifter omtales nærmere i avsnitt 2.5.

2.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Staten lånefinansierer ikke utgifter til drift, investeringer eller overføringer til private, kommuner og fylkeskommuner. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, hvor disse utgiftene inngår, finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner. Det vises til nærmere omtale av prinsipper og praksis for budsjettering av lånetransaksjoner i avsnitt 8.2.

Statens lånetransaksjoner omfatter blant annet utlån til husholdninger og næringsliv, salg og kjøp av aksjer og innskudd i foretak og fond. Investeringer i selskaper regnes som lånetransaksjoner dersom forventet avkastning minst tilsvarer avkastningen på alternative plasseringer. Med avkastning på alternative plasseringer menes finansiell avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen. Lånetransaksjoner inngår verken i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet eller i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Lånetransaksjoner finansieres ved at staten tar opp lån. Prinsipper og praksis for budsjettering av lånetransaksjoner omtales nærmere i avsnitt 8.2

Forskjellen mellom nye utlån mv. og tilbakebetalinger gir staten et brutto finansieringsbehov som anslås til 3,6 mrd. kroner i 2023. Statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som fremgår av tabell 2.3. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for fremtidige tilskudd. Samtidig påvirker enkelte poster på statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder blant annet renter og overføringer fra Norges Bank. Når det korrigeres for disse størrelsene, anslås statens likviditetsjusterte finansieringsbehov i 2023 til om lag 112 mrd. kroner.

Lånetransaksjoner og finansieringsbehov omtales nærmere i kapittel 3, mens statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter omtales i kapittel 7.

2.4 Oversikt over utgifter under de ulike departementene

2.4.1 Innledning

I denne delen omtales hovedtrekkene i utgiftene per departement. Tabellene viser utgiftene etter programområde og programkategori i Saldert budsjett 2022 og forslaget for 2023. Tallene for de to årene er ikke i alle tilfeller fullt ut sammenlignbare. For eksempel vil overføring av oppgaver mellom departementene, og tilsvarende overføring av bevilgninger, gi en endring i bevilgningsrammene, uten at det er en reell omprioritering mellom formål.

I tabellene oppgis Saldert budsjett 2022 som bevilgningsnivå i 2022. Tilleggsbevilgninger gjennom 2022 er derfor ikke inkludert i tallene for 2022. I den grad tilleggsbevilgninger gjennom 2022 er ført videre i 2023-budsjettet, vil tabellen vise en økt bevilgning fra 2022 til 2023. Det vil for eksempel gjelde virkningen av lønnsoppgjøret i staten våren 2022, som ikke var fordelt til departementene i Saldert budsjett 2022. Helårsvirkningen av lønnsoppgjøret i staten i 2022 er imidlertid innarbeidet i forslaget til budsjett for 2023.

2.4.2 Utenriksdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Utenriksdepartementet:

• bistand til Ukraina

• matsikkerhet

• klimatilpasning

• flyktninger og fordrevne

• nordområdene

Regjeringen foreslår et samlet bistandsbudsjett på 43,8 mrd. kroner for 2023. Foruten bistandsformål under Utenriksdepartementet omfatter bistandsrammen klima- og skogsatsingen under Klima- og miljødepartementet, samt mindre utgifter under Finansdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. Til sammen utgjør det en økning på 2,5 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2022. Veksten i anslått brutto nasjonalinntekt (BNI) er ekstraordinær høy, og må ses i lys av prisene på olje og gass. Dersom bistandsbudsjettet skulle utgjøre 1,00 pst. av BNI måtte økningen sammenlignet med Saldert budsjett 2022 vært 16,8 mrd. kroner. Regjeringen har ikke funnet rom til å prioritere en slik økning i et budsjett som er preget av stort inndekningsbehov. Regjeringens forslag utgjør derfor 0,75 pst. av anslått BNI. Invasjonen av Ukraina har skapt den største krisen i Europa siden andre verdenskrig. Innenfor bistandsbudsjettet i 2023 prioriterer regjeringen 2 mrd. kroner i bistand til Ukraina, som en del av til sammen 10 mrd. kroner i bistand og militær støtte som regjeringen vil foreslå i årene 2022 og 2023. Regjeringen foreslår ikke konkrete formål nå, men at støtten innrettes i dialog med ukrainske myndigheter. I 2023 kan bistanden bl.a. gå til humanitær nødhjelp, driftsstøtte til den ukrainske staten og gjenoppbygging dersom det blir aktuelt. Regjeringen vil fortsette å øke bistanden i årene fremover med en målsetting om å bruke 1 pst. av BNI til internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.

Dyrere mat, energi og gjødsel fører til at flere mennesker sulter. Regjeringen vil bidra til bedre matsikkerhet ved å satse på småskala matprodusenter, lokale og regionale verdikjeder og klimarobust utvikling. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til matsikkerhet med 200 mill. kroner for å følge opp den nye strategien om matsikkerhet som lanseres i november.

Klimaendringene er en av de største truslene mot menneskeheten. Effektene av global oppvarming rammer de fattige og mest sårbare hardest. Regjeringen vil forene klima- og utviklingspolitikken, og foreslår å øke bevilgningen til klimatilpasning med 150 mill. kroner. Å gjøre samfunn mer robuste overfor klimaendringene vil også være viktige bidrag til å bekjempe sult og skape økonomisk vekst.

Regjeringen vil bedre forholdene for flyktninger og fordrevne ved å styrke samspillet mellom virkemidlene i den humanitære innsatsen, fred og stabilisering, og bærekraftig utvikling.

Nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Regjeringen vil prioritere å opprettholde prosjekter og samarbeidsstrukturer i Arktis og Barentsregionen, tross redusert kontakt med Russland. Norges lederskap i Arktisk råd i 2023–2025 blir en viktig prioritering.

2.4.3 Kunnskapsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kunnskapsdepartementet:

• et rimeligere barnehage- og SFO-tilbud

• økt kompetanse og kvalitet i barnehagene

• tidligere innsats i skole og barnehage og sosial utjevning

• flere skal fullføre videregående opplæring og bli kvalifisert for læreplass, arbeid og videre utdanning

• nye studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning

Regjeringen foreslår at maksimalprisen for en barnehageplass blir redusert til 3 000 kroner per måned fra 1. januar 2023. Samlet gir dette en reduksjon i foreldrebetalingen med 3 465 kroner per år siden regjeringen tiltrådte. Regjeringen foreslår videre å innføre gratis barnehageplass for det tredje barnet i familien som går i barnehage samtidig fra 1. august 2023. Regjeringen foreslår å gi gratis barnehage for alle 1–5 åringer i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms fra 1. august 2023. Fra høsten 2022 får alle elever på 1. trinn tilbud om tolv timer gratis SFO per uke.

Regjeringen foreslår en økning på 275 mill. kroner til kompetansetiltak for ansatte i barnehage, for å styrke kvaliteten på barnehagelærerutdanningen og øke tilskuddet til økt pedagogtetthet i barnehager i levekårsutsatte områder. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til tiltak for å styrke den språklige utviklingen for minoritetsspråklige barn med 45 mill. kroner i 2023.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til ordningen for tilskudd til skolebibliotek til totalt 25 mill. kroner. Økningen skal rettes mot levekårsutsatte områder. Regjeringen viderefører opptrappingen av kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis, og foreslår en økning fra 100 mill. kroner i 2022 til 150 mill. kroner i 2023.

Regjeringen prioriterer tiltak for økt fullføring av videregående opplæring. Det omfatter et økt tilskudd på om lag 80 mill. kroner til totalt 458 mill. kroner for at flere skal få læreplass, samt en økning av tilskuddet til ordningen Fagbrev på jobb.

Regjeringen tar sikte på å legge frem forslag til ny opplæringslov våren 2023. I budsjettforslaget for 2023 legger regjeringen til rette for flere lovendringer som skal bidra til at flere fullfører videregående opplæring. Tilskuddene som legger til rette for en fullføringsrett og en rett til å ta et fagbrev for de som har fullført videregående opplæring, videreføres.

Regjeringen vil at geografi og økonomi ikke skal være et hinder for at unge får den opplæringen de ønsker seg. Regjeringen foreslår derfor å øke stipendene fra Lånekassen for borteboere og utgifter til utstyr i videregående opplæring.

Regjeringen foreslår midler til 500 nye studieplasser ved fagskolene.

Regjeringen foreslår å styrke ordningen for studiegjeldsslette i Lånekassen for personer som bor og arbeider i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark. Ordningen er et viktig virkemiddel for å stimulere til økt bosetting og rekruttering av personer i de nordligste fylkene. En person med studiegjeld på 200 000 kroner, som kvalifiserer til ordningen, vil med regjeringens forslag få slettet 10 000 kroner mer av studiegjelden per år.

Regjeringen foreslår å fase ut midler til covid-19-tiltak som ble startet opp som et svar på den høye arbeidsledigheten under pandemien. Det gjelder midler til bransjeprogram og studieplasser ved universiteter og høyskoler.

Regjeringen foreslår at universitetene og høyskolene skal kreve minst kostnadsdekkende studieavgift fra studenter utenfra EØS og Sveits fra og med høstsemesteret 2023. Bevilgningen til universiteter og høyskoler foreslås derfor redusert med 74,4 mill. kroner som følge av en forventet økning i inntektene fra studieavgifter. Den forventede nedgangen i antall utenlandsstudenter vil anslagsvis frigjøre kapasitet til studenter fra Norge og EØS tilsvarende 2 600 toårige studieplasser.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til universiteter og høyskoler med 543,1 mill. kroner, inkludert resultatbasert uttelling. 329,2 mill. kroner av disse er opptrapping av midler til studieplasser. Regjeringen foreslår også midler til 40 nye studieplasser i nukleære fag og 30 nye studieplasser i medisin.

Regjeringen foreslår 1 450 mill. kroner til livsvitenskapsbygget og 525 mill. kroner til nytt vikingtidsmuseum, begge ved Universitetet i Oslo, og 259 mill. kroner til Blått bygg ved Nord universitet. Regjeringen foreslår 73 mill. kroner til videre prosjektering av NTNU campussamling.

Regjeringen vil sette rammen for Retur-EU til 500 mill. kroner fra og med 2023 for å støtte opp om de norske instituttenes deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til de søknadsbaserte ordningene for studiesentre og desentralisert og fleksibel utdanning, og gi tilsagn om tilskudd til 1 650 nye studentboliger i 2023. Regjeringen foreslår også 141,5 mill. kroner til en tilskuddsordning for energitiltak i studentboliger.

Regjeringen foreslår å redusere stipendandelen i den ordinære skolepengestøtten for utdanning utenfor Norden til 40 pst. for alle studenter fra og med studieåret 2023–24.

2.4.4 Kultur- og likestillingsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kultur- og likestillingsdepartementet:

• frivillige organisasjoner

• lhbt+-feltet

• film- og dataspillformål

Regjeringen foreslår samlede utgifter på Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett på 23,3 mrd. kroner i 2023. Det er en økning på om lag 1,4 mrd. kroner eller tilsvarende 6,2 pst. fra Saldert budsjett 2022.

Regjeringen vil gjennom gode støtteordninger legge til rette for at alle kan delta og engasjere seg i organisasjonsliv og fritidsaktiviteter. For å legge til rette for full merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner foreslår regjeringen å øke bevilgningen til ordningen med 125 mill. kroner, til totalt 2 025 mill. kroner. Strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner, som setter frivilligheten i stand til å opprettholde aktivitet tross økte strømpriser, foreslås videreført i første halvår 2023 med en bevilgning på 770 mill. kroner.

Arbeidet for likestilling og mot diskriminering står sentralt for regjeringen. Regjeringen foreslår å øke tilskuddene til organisasjoner som arbeider med å fremme mangfold innen kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (lhbt+-organisasjoner) med 15 mill. kroner. Økningen skal blant annet bidra til å styrke organisasjonene på lhbt+-feltet etter angrepet i Oslo 25. juni 2022.

Regjeringen vil fremme mangfold og talentutvikling innen film og dataspill og foreslår å øke bevilgningen til Filmfondet med 20 mill. kroner i 2023. 5 mill. kroner av denne økningen er øremerket satsing på dataspill og dataspillkultur.

2.4.5 Justis- og beredskapsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Justis- og beredskapsdepartementet:

• samfunnssikkerhet

• tilstedeværelse i hele landet

• rettssikkerhet

Den russiske invasjonen av Ukraina har ført til store endringer i det sikkerhetspolitiske bildet i Europa og Norge. Regjeringen prioriterer samfunnssikkerhet og foreslår derfor å videreføre tiltak igangsatt i 2022 for økt sivil beredskap. Dette innebærer blant annet økt digital sikkerhet, økt operativ evne i Sivilforsvaret og økt evne for PST og politiet til å avdekke sammensatte trusler og etterretning mot Norge. Videre har den russiske invasjonen av Ukraina ført til en stor økning i antall asylsøkere. Regjeringen mener nivået på overføringsflyktninger må ses i sammenheng med antall asylsøkere. Regjeringen foreslår en kvote for overføringsflyktninger på 2 000 plasser.

Politiets tilstedeværelse i hele landet er viktig for trygghetsfølelsen i befolkningen og for å legge til rette for god beredskap. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til politiet for å legge til rette for flere polititjenestepersoner og polititjenestesteder. Videre foreslår regjeringen å videreføre økningen i studieplasser på Politihøgskolen fra 2022 for å kunne opprettholde politibemanningen i fremtiden. Samtidig foreslår regjeringen å redusere bevilgningen til blant annet konsulentbruk, administrasjon og utstyrsanskaffelser i politiet. Medlemslandene i Schengen skal implementere nye IKT-systemer de neste årene som vil gi økt grense-, sikkerhets- og migrasjonskontroll. På denne bakgrunn foreslår regjeringen å øke bevilgningen til implementering av de IKT-systemene som gjenstår i politiet. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen til grunnbemanning ved Hovedredningssentralen.

Regjeringen ønsker å øke rettssikkerheten i Norge. Økt bevilgning til påtalemyndigheten i politiet foreslås for å gi bedre kvalitet og effektivitet i etterforskning og påtalearbeid. Videre foreslår regjeringen å øke bevilgningen til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker for å bidra til at saker kan behandles innen rimelig tid. Det foreslås også flere stillinger i Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet for å styrke departementets kompetanse på EØS-rett.

Det er behov for å øke grunnbemanningen i kriminalomsorgen for å redusere isolasjon blant innsatte. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til kriminalomsorgen. Videre foreslås det å bevilge midler til utvidelse av Romerike fengsel, avdeling Ullersmo, som første steg i arbeidet med prosjektet nytt Oslo fengsel.

2.4.6 Kommunal- og distriktsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kommunal- og distriktsdepartementet:

• en helhetlig politikk for hele Norge

• en aktiv distriktspolitikk

• omstilling og fornyelse i offentlig sektor

• digitalisering og ny teknologi

• videreutvikling av boligpolitikken

Tjenester nær folk i hele landet er et grunnleggende mål, og regjeringen jobber for en helhetlig politikk for hele Norge. Kommunene har ansvar for mange av de viktigste velferdsoppgavene, og bidrar derfor avgjørende til å redusere ulikhet og levekårsforskjeller i by og land i hele Norge.

Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på om lag 2,6 mrd. kroner, tilsvarende en realvekst på om lag 0,6 pst. Av veksten går om lag 1,7 mrd. kroner til kommunene, og 0,9 mrd. kroner til fylkeskommunene. Dette innebærer at sektoren får dekket økte demografi- og pensjonskostnader, som er anslått til 2,5 mrd. kroner.

De høye strømprisene gir en vesentlig høyere verdi på konsesjonskraften kommunesektoren mottar enn i tidligere år. Regjeringen legger opp til at de som kan forventes å ha store inntekter som følge av høye strømpriser i år og neste år utover det som må sies å være normal fortjeneste, må dele noe av de ekstraordinære inntektene med fellesskapet. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn et ettårig trekk i rammetilskuddet på til sammen 3 mrd. kroner fra fylker og kommuner med inntekter fra konsesjonskraft og som ligger i områdene med høyest strømpriser. Dette tilsvarer anslagsvis under en tredjedel av den anslåtte verdien av konsesjonskraften i disse områdene bare i 2023. Forslaget tar høyde for at kommuner kan ha bundet opp prisen i lange kontrakter.

Regjeringen vil prioritere distriktspolitikken gjennom sterkere fellesskap og legge til rette for vekst og utvikling i hele Norge. I 2023 foreslår regjeringen å ytterligere øke bevilgningene til gratis ferjer til øysamfunn og reduserte ferjetakster, mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, Interreg og bygdevekstavtaler til flere kommuner. Ferjetakstene kan med dette halveres sammenlignet med nivået 1. januar 2021. Bevilgningsøkningen til jordbruksavtalen, over Landbruks- og matdepartementets budsjett, skal bidra til økt kompensasjon og gi grunnlag for forbedrede inntektsmuligheter i næringen. For å bidra til å øke rekruttering og tilflytting til tiltakssonen, vil regjeringen legge til rette for gratis barnehage og økt gjeldsletting av studielån i tiltakssonen.

Gjennom omstilling og fornyelse av offentlig sektor vil regjeringen bidra til mer velferd og mindre administrasjon, mer lokal frihet og mindre detaljstyring. Arbeidet med tillitsreformen er en integrert del av dette. Som følge av pandemien vil mange virksomheter ha varig redusert reiseaktivitet fremover. I 2023 foreslås det derfor å øke gevinstuttaket fra endrede jobbreisevaner i statlige virksomheter til om lag 20 pst. av reiseutgiftene før pandemien. Arbeidet med å redusere statens leieutgifter fortsetter.

Ny teknologi og digitale løsninger gir store muligheter for desentralisering, bosetting og næringsutvikling i hele landet. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til utbygging av bredbånd, for å legge til rette for utbygging i hele landet. For å bedre beredskapen foreslås det å øke bevilgningene til digital grunnmur i sårbare distrikter, og til et system for mobilbasert befolkningsvarsling.

Tillit til digitale løsninger er viktig. Regjeringen foreslår derfor å gjøre Datatilsynets prøveprosjekt med regulatorisk sandkasse for personvern og kunstig intelligens permanent fra 2023. Tiltaket skal stimulere til utvikling av personvernvennlige digitale løsninger.

Regjeringen vil videreutvikle boligpolitikken. Husbankens låneramme foreslås videreført. For å hjelpe husstander med langvarige finansieringsproblemer til å kjøpe bolig, vil startlån bli prioritert. Videre skal 1 mrd. kroner av lånerammen prioriteres til lån til utleieboliger og lån til boligkvalitet i distriktskommuner.

Regjeringen foreslår videre at Husbanken i 2023 skal gi tilskudd til tiltak som reduserer energibehovet i kommunalt eide utleieboliger, sykehjem og omsorgsboliger.

Regjeringen er opptatt av at alle nabolag skal være gode og trygge steder å bo og vokse opp i. Det foreslås derfor å øke bevilgningen til samarbeidet med de store byene om tiltak i byområder med levekårsutfordringer.

Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å begrense utgiftene til statlige byggeprosjekter. Økningen i utgifter over programområde 13.30 skyldes store pågående prosjekter, som nytt regjeringskvartal og nytt livsvitenskapsbygg.

2.4.7 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Arbeids- og inkluderingsdepartementet:

• øke sysselsettingen

• skape et sikkert, seriøst og mer inkluderende arbeidsliv

• utforme gode velferdsordninger

• bidra til god integrering

Sammenlignet med Saldert budsjett 2022 står veksten i folketrygdens ytelser for hoveddelen av utgiftsøkningene på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettområder. Se nærmere omtale i avsnitt 2.5. Videre følger det økte utgifter knyttet til bosetting og integrering av fordrevne fra Ukraina. Utgiftene til dagpenger reduseres som følge av færre ledige.

For å øke sysselsettingen foreslår regjeringen blant annet en ny ungdomsgaranti, som skal gi tidlig innsats og tett oppfølging til unge som trenger hjelp til å komme i arbeid. Regjeringen foreslår videre å øke bevilgningen til individuell jobbstøtte (IPS) for personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer og igangsette et forsøk med en tilskuddsordning for å stimulere til utvidet samarbeid mellom Nav-kontor og fylkeskommunen om tilrettelagt videregående opplæring. Utsiktene i arbeidsmarkedet er samtidig gode. Arbeidsledigheten har ikke vært lavere siden før finanskrisen i 2008, og antallet ledige jobber er rekordhøyt. Med høy etterspørsel etter arbeidskraft er det gode muligheter for mange av dem som står uten arbeid, til å komme inn på arbeidsmarkedet. Som følge av situasjonen i arbeidsmarkedet legger regjeringen opp til et noe lavere nivå på arbeidsmarkedstiltak i 2023.

Det å skape et sikkert, seriøst og mer inkluderende arbeidsliv er viktig for regjeringen. Regjeringen har foreslått flere regelverksendringer for å begrense bruken av innleide arbeidstakere og midlertidig ansatte, samt styrke retten til heltid og deltidsansattes fortrinnsrett. Regjeringen foreslår en tettere oppfølging av useriøsitet og sosial dumping bl.a. gjennom økt tilsyn og kontroll knyttet til regelverksendringene på innleieområdet. Regjeringen foreslår også en heltidspott til gjennomføring av forsøksprosjekter for redusert bruk av deltid og økt bruk av heltid. For å bidra til et mer inkluderende arbeidsliv foreslår regjeringen et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for uføre under 30 år. I forsøket skal også personer som har fått vedtak om arbeidsorientert uføretrygd, få tett oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten, samtidig som det gis adgang til ansettelse med trygdejustert lønn. Målgruppen for forsøket er unge som ellers ville fått 100 pst. uføretrygd. I tillegg foreslår regjeringen et forsøk med tettere oppfølging av deltakere i varig tilrettelagt arbeid (VTA) i ordinært arbeidsliv.

Regjeringens arbeid med å utforme gode velferdsordninger har blant annet medført endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger, og disse trådte i kraft 1. juli 2022. Endringene innebar at bestemmelsen om karensperiode på 52 uker ble opphevet, og at bestemmelsene for unntak fra maksimal varighet ble endret. Dette ivaretar at personer som mottar arbeidsavklaringspenger, får forlengelse dersom de ikke er ferdig avklart. Regjeringen foreslår å innføre et ferietillegg til dagpenger i 2023. Regjeringen vil se nærmere på mulighetene for å innføre en varig ordning med ferietillegg til dagpenger fra 2024 som ligger nærmere ordningen med feriepenger for arbeidstakere. Regjeringen foreslår å avvikle alternativet med lang opptjeningsperiode på dagpenger, slik at bare inntekt de tolv siste kalendermånedene kan legges til grunn. Minsteinntektskravet vil fortsatt være 1,5 G. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tolketjenesten i Arbeids- og velferdsetaten for hørselshemmede, døve og døvblinde gjennom flere fast ansatte tolker i etaten.

Regjeringen ønsker å bidra til god integrering ved å få flere innvandrere i arbeid, bygge sterkere fellesskap og gode fellesarenaer, fremme likestilling og bekjempe negativ sosial kontroll. Ved å etablere et nytt system for prøver i norsk og samfunnskunnskap ønsker regjeringen å ivareta innvandreres mulighet til å oppfylle krav i regelverket i forbindelse med søknad om permanent oppholdstillatelse, statsborgerskap eller opptak til høyere utdanning samt dokumentere norskferdigheter ved jobbsøking. Russlands invasjon av Ukraina har ført til ekstraordinært høye ankomster til Norge. Regjeringen ønsker å legge til rette for at de fordrevne fra Ukraina raskt blir bosatt og kan delta i det norske samfunnet.

2.4.8 Helse- og omsorgsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet:

• allmennlegetjenesten

• spesialisthelsetjenesten

• forebygging og behandling innen psykisk helse og rus

Regjeringen vil øke rekruttering av fastleger og bidra til stabil legedekning i hele landet. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til nasjonale ALIS-avtaler slik at alle som starter spesialisering i allmennmedisin kan få tilbud om en ALIS-avtale. I tillegg foreslår regjeringen å øke basistilskuddet til fastlegene fra 1. mai samtidig som innretningen endres med mål om bedre å reflektere legenes arbeidsbelastning. Det foreslås også midler til forskning i allmennmedisin.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til sykehus til økt aktivitetsvekst og økt grunnfinansiering. Den foreslåtte bevilgningen til aktivitetsvekst legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,5 pst. fra Saldert budsjett 2022. Den demografiske utviklingen tilsier isolert sett en aktivitetsvekst på 1,3 pst. Økt grunnfinansiering skal gi rom for vedlikehold, investeringer, beredskapsarbeid og intensivkapasitet i en periode med høy kostnadsvekst. Det foreslås å redusere andelen innsatsstyrt finansiering for somatikk fra 50 til 40 pst. fra 2023. Gjennom økt rammefinansiering kan det bli økonomisk enklere for sykehusene å prioritere oppgaver som ikke gir inntekter gjennom innsatsstyrt finansiering.

Regjeringen foreslår en rekke forebyggende og behandlingsrettede tiltak innen psykisk helse og rus. Dette må ses i sammenheng med varslet opptrappingsplan for psykisk helse og forebyggings- og behandlingsform for rusfeltet. Barn og unge prioriteres særskilt, bl.a. gjennom økt tilskudd til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, digitale tilbud og oppsøkende arbeid. Innsatsen rettet mot barn og unge må ses i sammenheng med ungdomsgarantien som foreslås under Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Pandemien har tydeliggjort behovet for spesialsykepleiere, særlig intensivsykepleiere. Det ble i 2022 bevilget midler til minst 200 nye utdanningsstillinger for spesialsykepleiere, og det foreslås også midler til tiltaket i 2023. Midlene skal gå til helårseffekt av stillingene opprettet i 2022, samt opprettelse av 200 nye utdanningsstillinger i 2023.

Regjeringen foreslår også bevilgninger til vaksiner og vaksinasjon mot covid-19 og beredskapslager for legemidler og smittevernutstyr.

2.4.9 Barne- og familiedepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Barne- og familiedepartementet:

• inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter

• økt utvidet barnetrygd og avvikling av særfradraget for enslige forsørgere

• styrket kvalitet i barnevernets arbeid og tiltak

• istandsetting av kulturhistorisk viktige kirkebygg

Deltakelse i sosiale aktiviteter på fritiden er viktig i en god oppvekst. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tilskudd til inkludering av barn og unge i 2023. Økningen skal blant annet kunne dekke kostnader for deltakelse i fritidsaktiviteter, utstyrssentraler, åpne møteplasser som fritidsklubber, og loser som skal hjelpe unge med å fullføre utdanningsløp.

Regjeringen vil forenkle den offentlige støtten til enslige forsørgere. Det foreslås å avvikle særfradraget til enslige forsørgere i skattesystemet og øke den utvidede barnetrygden tilsvarende maksimal skatteverdi av fradraget i 2022. Enslige forsørgere som i dag ikke har høy nok inntekt til å oppnå maksimal skatteverdi av skattefradraget, får økt støtte som følge av omleggingen. Satsen for utvidet barnetrygd foreslås økt fra 1 054 kroner i måneden til 2 016 kroner i måneden fra 1. mars 2023.

I 2023 vil regjeringen arbeide videre for et bedre barnevern som bidrar til at flere barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår. Regjeringen legger opp til at den nye barnevernsloven skal gjelde fra 1. januar 2023. Den nye barnevernsloven skal blant annet medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrket rettssikkerhet for barn og foreldre. Regjeringen foreslår også tiltak for å øke kvaliteten i det kommunale barnevernet, blant annet tiltak for styring og ledelse i kommunalt barnevern, veiledningsteam og hjelpetiltak. Videre vil regjeringen starte arbeidet med en kvalitetsreform for både det kommunale og det statlige barnevernet. Regjeringen foreslår også å utvide tilbudet for tverrfaglig helsekartlegging av barn som bor utenfor hjemmet. Tilbudet skal gi et bedre tilpasset tilbud i barnevernet og bedre helsehjelp.

Regjeringen viderefører arbeidet med å gjøre de statlige barnevernsinstitusjonene bedre i stand til å ta vare på barna med de største og mest sammensatte behovene. Det legges videre til rette for økt bruk av ideelle aktører og redusert kjøp fra kommersielle aktører.

Kulturhistorisk viktige kirkebygg skal være i forsvarlig stand. Regjeringen foreslår bevilgning til blant annet arbeid med steinkirker fra middelalderen. Arbeidet er en del av forberedelsene frem mot nasjonaljubileet for slaget på Stiklestad i 2030.

2.4.10 Nærings- og fiskeridepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Nærings- og fiskeridepartementet:

• grønn omstilling i næringslivet

• strategiske eksportfremmesatsinger

Regjeringen vil bidra til grønn omstilling i næringslivet både for å nå klimamålene og stimulere til ny næringsvirksomhet. Regjeringen vil derfor innføre et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030 og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Virkemiddelapparatet skal mobilisere gode prosjekter som bidrar til grønn omstilling eller svarer til andre viktige formål, blant annet relatert til områdene som er pekt ut i regjeringens veikart for et grønt industriløft.

Regjeringen foreslår å omprioritere deler av midlene i det næringsrettede virkemiddelapparatet for å forsterke innsatsen mot grønn nærings- og eksportomstilling, i tråd med regjeringens veikart for grønt industriløft og eksportreformen «Hele Norge eksporterer». Formålet er å bidra til økt omstilling, eksport og industriutviklingen i hele Norge. Dette innebærer bl.a. forslag om en ny utlysning under Grønn plattform med en ramme på 600 mill. kroner i perioden 2023–2025. Videre foreslås rammen for Innovasjon Norges Grønne vekstlån økt til 900 mill. kroner. Det foreslås tilførsel av kapital til Nysnø Klimainvesteringer AS og Siva SF. Det foreslås også å styrke Innovasjon Norges arbeid med strategiske eksportfremmesatsinger.

2.4.11 Landbruks- og matdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Landbruks- og matdepartementet:

• kompensasjon og forbedrede inntektsmuligheter for landbruket

• reindriftsavtalen

• etablering av Bionova

• beredskapslagring av matkorn for bedre matsikkerhet

Bevilgningen til gjennomføring av jordbruksavtalen foreslås økt med 5 505 mill. kroner. Økningen skal bidra til kompensasjon og gi grunnlag for forbedrede inntektsmuligheter i næringen. Strømstøtten til jordbruks- og veksthusnæringen foreslås videreført ut første halvår 2023.

Bevilgningen til gjennomføring av reindriftsavtalen foreslås økt med 15,5 mill. kroner. Hovedprioriteringene er direkte tilskudd, ivaretakelse av reindriftens arealer, klimatilpasning, beredskap, rekruttering og infrastrukturtiltak.

Regjeringen foreslår også etablering av Bionova. Formålet til Bionova er blant annet å bidra til reduserte klimagassutslipp og økt karbonopptak samt overgang til en mer sirkulær bioøkonomi. Bionova skal bidra til å nå Norges lovfestede klimamål, samt regjeringens omstillingsmål.

Regjeringen prioriterer beredskapslagring av matkorn for bedre matsikkerhet, ved å foreslå at dette skal utredes og etableres.

2.4.12 Samferdselsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet:

• et trygt og fremkommelig veinett i hele landet

• et godt togtilbud etter koronapandemien

• halvere ferjetakster og gratis ferjer til samfunn uten fastlandsforbindelse

• nye lufthavner i Nordland

• tiltak mot sosial dumping i samferdselssektoren

Det foreslås bevilget 82,7 mrd. kroner til formål under Nasjonal transportplan (NTP). Det innebærer en reell reduksjon på 0,8 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2022. Midlene til NTP-formål bevilges over Samferdselsdepartementets og Nærings- og fiskeridepartementets budsjetter samt deler av rammetilskuddet til fylkeskommunene under Kommunal- og distriktsdepartementet.

Regjeringen prioriterer et trygt og fremkommelig veinett i hele landet. Budsjettforslaget innebærer at vedlikeholdsetterslepet på riksvei reduseres med om lag 400 mill. kroner. Regjeringen foreslår 18,5 mrd. kroner til investeringer på riksvei, med aktivitet i hele landet. I 2023 legges det til rette for oppstart av OPS-prosjektet E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt i Nordland og Troms og Finnmark samt tre store prosjekter/delprosjekter under Nye Veier AS.

Regjeringen ønsker et godt togtilbud også etter koronapandemien. Regjeringen foreslår 5,2 mrd. kroner til kjøp av persontransport med tog, som er en økning på over 1 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2022. Økningen skyldes i hovedsak økte kostnader for togselskapene som følge av langsiktige effekter av pandemien. Behovet er basert på anslag for trafikkutviklingen i 2023. Regjeringen foreslår videre 17,5 mrd. kroner til jernbaneinvesteringer og prioriterer å fullføre igangsatte tiltak som vil gi tilbudsforbedringer. Dette innebærer blant annet at InterCity-prosjektene til Tønsberg, Moss og Hamar prioriteres med rasjonell gjennomføring, i tillegg til signal- og sikringssystemet ERTMS. Regjeringen foreslår også en kostnadsramme på 3,7 mrd. kroner til å anskaffe 25 nye lokal- og regiontog.

Det foreslås 252 mill. kroner til å utvide ordningen med gratis ferjer og halvere takstene på riks- og fylkesveiferjene sammenlignet med takstnivået 1. januar 2021, med virkning fra midten av august 2023. Til sammen foreslås det 420 mill. kroner i 2023 til gratis ferje og ytterligere reduserte takster på riks- og fylkesveiferjer. Deler av midlene bevilges over fylkeskommunenes rammetilskudd.

Regjeringen foreslår 1,7 mrd. kroner til planlegging og utbygging av to nye lufthavner i Nordland. Det foreslås midler til planlegging av ny lufthavn i Bodø samt statlig tilskudd til Avinor til kjøp av dagens lufthavnareal fra Forsvaret. Til ny flyplass ved Mo i Rana foreslås midler til anleggsstart.

Det foreslås 40 mill. kroner til å følge opp tiltakene i regjeringens kommende handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren. Det omfatter blant annet tiltak knyttet til tilsyn, kontroll og håndheving. Videre foreslår regjeringen 30 mill. kroner til tiltak for bedre bruk av data i transportsektoren. Dette skal blant annet føre til bedre planlegging av kollektivtilbudet og bedre informasjon til de reisende. Regjeringen foreslår også å oppgradere de digitale systemene i veitrafikksentralene for å redusere sårbarheten og øke fleksibiliteten i den digitale infrastrukturen.

2.4.13 Klima- og miljødepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Klima- og miljødepartementet:

• Enovas satsing på klimateknologi

• bærekraftig forvaltning av naturressursene

• følge opp EUs grønne giv og «Klar for 55»-regelverket

• CO₂-kompensasjonsordningen for industrien

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Enovas satsing på klimateknologi med 500 mill. kroner for å bidra til utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor. Dette vil gjøre det mulig for Enova å forsterke innsatsen, eksempelvis innen elektrifisering av fartøy, tungtransport og anleggsmaskiner og utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig industri.

Regjeringen foreslår flere tiltak som bygger opp under en bærekraftig forvaltning av naturressursene. Arbeidet med å bedre tilstanden i Oslofjorden og arbeidet med å bygge opp igjen økosystemene i området Skagerrak-Oslofjorden foreslås styrket. Nasjonalparkene prioriteres gjennom økte midler for å ta vare på verneverdiene. Videre foreslås det økt innsats mot pukkellaks for å begrense invasjonen av den fremmede arten. Av hensyn til det samlede budsjettopplegget i 2023, foreslår regjeringen å redusere bevilgningen til frivillig skogvern.

EUs grønne giv er tidenes mest ambisiøse grønne omstilling, og regelverksutviklingen går i et raskt tempo. Regjeringen foreslår at Miljødirektoratet får økte ressurser for å bidra til at Norge raskt kan etterleve relevante deler av klimaregelverket og regelverket om bærekraftige produkter.

Utgiftene til CO₂-kompensasjonsordningen for industrien anslås å øke til vel 100 mrd. kroner over perioden 2021–2030, dersom det ikke innføres noen tiltak som kan begrense utgiftsveksten. Utgiftsveksten skyldes blant annet økte kvotepriser og at ordningen utvides til også å omfatte industriens egenkraft. I 2023-budsjettet foreslås det en bevilgning på 4,7 mrd. kroner, en økning på 1,9 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2022. Regjeringen foreslår å innføre et kvoteprisgulv på 200 kroner for å gjøre ordningen mer håndterbar i kommende års budsjetter. Et kvoteprisgulv innebærer at støtteberettigede bedrifter må betale for en større del av sine indirekte utslipp, men at staten fortsatt bærer risikoen for økte kvotepriser. Industrien får kompensert økningen i kraftprisen som skyldes kvotepris over 200 kroner. Kvoteprisen har etter sommeren variert mellom i overkant av 700 til nærmere 1000 kroner.

2.4.14 Finansdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Finansdepartementet:

• kontroll med vareførselen på Svalbard

• fortsatt innsats for å sikre Skatteetatens IT-infrastruktur

• økt aktivitet i programmet Fremtidens innkreving

• styrking av Finanstilsynet

Svalbard ble våren 2022 etablert som eget tollområde, basert på en minimumsløsning. Intensjonen var å hindre omgåelse av sanksjons- og eksportkontrollregelverket. Bevilgningen til kontroll med vareførselen på Svalbard foreslås videreført og økt i 2023, herunder til økt bemanning og investeringer.

Trusselvurdering viser økt risiko for uønskede digitale hendelser i Skatteetaten. For å opprettholde stabil IT-tilgang, videreføres arbeidet for å sikre Skatteetatens IT-infrastruktur.

I programmet Fremtidens innkreving, som er planlagt å gå over syv år, skal det bl.a. bygges ny IT-plattform, etableres effektive og brukerrettede tjenester, innføres innsyns- og selvbetjeningsløsninger og legges til rette for samordnet behandling av krav fra flere kreditorer. Programmet ventes å innebære store gevinster for både det offentlige og private. Arbeidet med programmet ledes av Skatteetaten, som i samarbeid med Politiet, Arbeids- og velferdsetaten, Brønnøysundregistrene og Lånekassen skal utvikle sammenhengende tjenester. Fase 1 av arbeidet kom i gang i 2022. For 2023 foreslås en samlet bevilgning på 485 mill. kroner, hvorav 421,6 mill. kroner under Skatteetaten.

Finanstilsynet har fått stadig flere tilsynsområder og flere oppgaver med regelverksutvikling, forvaltning og rettledning. Det foreslås derfor en generell styrking av Finanstilsynet. Etatens program for økt digitalisering med sikte på sikrere, raskere og bedre målrettet tilsyn, videreføres.

2.4.15 Forsvarsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Forsvarsdepartementet:

• økt bemanning

• innfasing og drift av nytt materiell

• investeringer i nytt materiell og infrastruktur

Regjeringens forslag til budsjett for Forsvarsdepartementet innebærer en samlet bevilgningsøkning på om lag 6,8 mrd. kroner. Forslaget innebærer både at regjeringen følger opp langtidsplanen for forsvarssektoren og økte ambisjoner ut over langtidsplanen. Beløpet vil blant annet gå til økt bemanning i Forsvaret og styrking av Heimevernet, innfasing og drift av nytt materiell og økte investeringer i nytt materiell og infrastruktur. I tillegg foreslås det 1 mrd. kroner til militær støtte til Ukraina, hvorav 428 mill. kroner til gjenkjøp av materiell donert til Ukraina i 2022.

Regjeringen foreslår å forsere den planlagtebemanningsøkningen i Forsvaret sammenlignet med langtidsplanen og å øke elevtallene ved Forsvarets skoler. Videre vil regjeringen øke antall soldater og befal i Heimevernet, øve flere hvert år og styrke kompetansen i områdestrukturen. Det legges opp til å videreføre et høyt aktivitetsnivå i Forsvaret, oppbyggingen av avdelingene i Finnmark landforsvar fortsetter og det foreslås økt bevilgning til vedlikehold og mottak av nytt materiell. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til vedlikehold av fasiliteter for personellet samt til fasiliteter for mottak av, og trening med, allierte styrker i Nord-Norge. Regjeringens forslag til statsbudsjett legger til rette for investeringer i blant annet nye ubåter, nye maritime patruljefly, nye kystvaktfartøyer, oppgradering av CV-90 kamp- og støttevogner, nye stridsvogner, modernisering av kampnære IKT-systemer, artillerilokaliseringsradar og artilleri til Hæren, personlig bekledning og utstyr, videreføring av Naval Strike Missile og en rekke andre materiellanskaffelser. Anskaffelsene vil bidra til et moderne og fremtidsrettet forsvar.

Samlet foreslår regjeringen å bevilge om lag 8 mrd. kroner til anskaffelse av kampfly med utrustning og baseløsning.

Budsjettforslaget legger til rette for en styrking av forsvarsevnen og den nasjonale beredskapen.

2.4.16 Olje- og energidepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Olje- og energidepartementet:

• forlengelse av strømstønadsordningen for husholdninger og borettslag ut 2023

• Langskip – fangst og lagring av CO₂

• utbygging av havvind og konsesjonsbehandling av fornybar kraft og anlegg for nett

Regjeringen foreslår å forlenge den midlertidige strømstønadsordningen for husholdninger og borettslag ut 2023. Ordningen bidrar til en betydelig reduksjon av de månedlige strømutgiftene for husholdninger og borettslag. Regjeringen foreslår en bevilgning på 44,7 mrd. kroner i 2023, som er anslag på utbetalinger under ordningen i perioden desember 2022 til november 2023. Stønad for strømforbruk i desember 2023, vil utbetales i januar 2024 og anslås til 2,2 mrd. kroner.

Regjeringen bidrar til fremdrift og arbeider for å realisere gevinster fra Langskip – det norske demonstrasjonsprosjektet for fangst og lagring av CO₂. Det foreslås en bevilgning på 3,58 mrd. kroner i 2023. Langskip omfatter årlig fangst av om lag 400 000 tonn CO₂ per år på Norcems sementfabrikk, 400 000 tonn CO₂ på Hafslund Oslo Celsios avfallsforbrenningsanlegg og en transport- og lagringskapasitet som skal bygges og drives av Northern Lights. Lagerinfrastrukturen på norsk sokkel bygges ut med ledig kapasitet som også kan utnyttes av fangstprosjekter i andre land. Etterfølgende anlegg i Europa og verden er en forutsetning for at CO₂-håndtering skal kunne bli et effektivt og konkurransedyktig klimatiltak. Forventede kostnader for Langskip er 27,6 mrd. 2022-kroner, hvorav forventet statlig bidrag er 17,9 mrd. 2022-kroner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED). Midlene skal legge til rette for raskere utbygging av havvind og konsesjonsbehandling av fornybar kraft og anlegg for nett. Midlene dekker økt saksbehandlingskapasitet i NVE og OED, ekstern bistand og digitalisering for å effektivisere konsesjonsbehandlingen og arbeidet med kraftsystemutredninger. Videre foreslås det midler til grunnundersøkelser for havvindområdene i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, økte midler til konsekvensutredning av nye områder for vindkraft til havs og til overvåking av sjøfugl. Det foreslås også tilskudd for å styrke kompetansemiljø for havvind (Universitetet i Agder).

2.4.17 Ymse utgifter og inntekter

Det foreslås bevilget 10 mrd. kroner under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Det er satt av midler til dekning av økt arbeidsgiveravgift for arbeidsgivere i offentlig sektor, jf. nærmere omtale i Prop. 1 LS (2022–2023) Skatter, avgifter og toll 2023. Det er også satt av 1,2 mrd. kroner til tiltak for næringslivet i forbindelse med høye strømpriser.

På kap. 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 400 mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet.

2.5 Folketrygdens utgifter og inntekter

Regjeringens samlede forslag til utgifter under alle folketrygdens programområder for 2023 er på 588,6 mrd. kroner. Det er en økning på 34,7 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2022. Samtidig forventes det nå betydelig høyere utgifter i 2022 enn anslått i saldert budsjett. Sammenlignet med anslag på regnskap for 2022 innebærer regjeringens forslag en økning på om lag 28,1 mrd. kroner. Den anslåtte økningen i 2022 skyldes i hovedsak økte utgifter til sykepenger og alderspensjon. Utgiftsanslaget for 2023 inkluderer en økning på 18,6 mrd. kroner som følge av anslått effekt av reguleringen av folketrygdens grunnbeløp per 1. mai 2023 og overhenget fra trygdeoppgjøret for 2022. Budsjettallene fordelt på programkategorier fremgår av omtalen av de ulike departementene tidligere i dette kapitlet.

Programområde 28 Foreldrepenger, folketrygden

Stønadsordningene under dette programområdet skal kompensere for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon og sikre økonomisk støtte til foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Programområdet omfatter foreldrepenger til yrkesaktive, engangsstønad ved fødsel og adopsjon og feriepenger av foreldrepenger mv. Barne- og familiedepartementet har ansvaret for programområdet.

Utgiftsanslaget for 2023 bygger blant annet på den siste befolkningsfremskrivingen til Statistisk sentralbyrå. Økningen skyldes flere mottakere av foreldrepenger og høyere gjennomsnittlig ytelse.

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

Programområdet omfatter ordninger som skal kompensere for inntektsbortfall ved sykdom og uførhet (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd), pensjoner (alderspensjon og etterlattepensjon), stønader til enslige forsørgere, stønader og hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne og enkelte andre formål. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for programområdet. Økningen fra Saldert budsjett 2022 er på 34 mrd. kroner. Økningen skyldes både flere mottakere av alderspensjon og uføretrygd og økt gjennomsnittlig grunnbeløp. Vekst i sykepengegrunnlaget bidrar også til økningen. Økningen fra anslag på regnskap for 2022 er på 26,9 mrd. kroner. Nedenfor gjennomgås utviklingen fra 2022 til 2023 på de største utgiftsområdene.

Sykepenger

Forslaget innebærer en økning på 3,9 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2022. Anslaget for 2022 er også økt som følge av midlertidige særregler i forbindelse med koronapandemien og høyere vekst i sykepengegrunnlaget på grunn av høyere lønnsvekst enn ventet.

Gjeldende særregler knyttet til koronapandemien har varighet ut 2022 og påvirker ikke utgiftene i 2023. I budsjettforslaget legges det til grunn en økning i det trygdefinansierte sykefraværet for arbeidstakere tilsvarende 1,1 pst. i 2022 og 1,4 pst. i 2023 sammenlignet med året før. Det legges videre til grunn en økning i sykepengegrunnlaget på 3,9 pst. i 2022 og 4,2 pst. i 2023. Sykepengeutgiftene øker også i 2023 som følge av en forventet vekst i sysselsettingen.

Arbeidsavklaringspenger

Forslaget innebærer en økning på om lag 2,3 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2022. Anslaget for 2022 er økt som følge av økt anslag for antall mottakere og regelendringer, herunder oppheving av karensperioden og nye regler for unntak fra maksimal varighet, som ble iverksatt fra 1. juli 2022. Det forventes en nedgang i antall mottakere fra 2022 til 2023. Under pandemien var det lav avgang fra ordningen, noe som blant annet skyldes midlertidige regelendringer, forsinkelser i avklaringsløpene og en periode med høy arbeidsledighet. Avgangen fra ordningen ventes å øke i 2023 som følge av at arbeidsledigheten nå er svært lav, at avklaringene mot arbeid eller uføretrygd vil gå lettere, og at mange vedtak om arbeidsavklaringspenger vil løpe ut mot slutten av 2022 og i løpet av 2023. Det ventes at antall mottakere i gjennomsnitt vil falle fra 136 000 i 2022 til 133 200 i 2023. Effekten av trygdeoppgjøret er anslått å øke utgiftene med 1,5 mrd. kroner i 2023.

Uføretrygd

Forslaget innebærer en utgiftsøkning på omtrent 7 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2022. Økningen skyldes dels trygdeoppgjøret, som er anslått å øke utgiftene med 4,9 mrd. kroner. Økningen skyldes også dels at det forventes høy tilgang fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd. Samlet sett er det forventet at gjennomsnittlig antall mottakere av uføretrygd vil øke fra 363 900 i 2022 til 374 100 i 2023.

Alderspensjon

Utgiftene til alderspensjon øker i hovedsak på grunn av vekst i folketrygdens grunnbeløp og reguleringen av pensjoner under utbetaling, som medfører en økning på 12 mrd. kroner, og at det blir flere alderspensjonister. Fra 2022 til 2023 anslås det at gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon vil øke med 16 000 og dermed utgjøre 1 030 000 personer.

Etter at fleksibelt uttak av alderspensjon ble innført i 2011, steg antall mottakere av alderspensjon under 67 år raskt. Utgiftene til tidlig uttak flatet ut etter 2016, og de siste årene har det vært en liten reduksjon i andelen med tidlig uttak. Selv om mange tar ut alderspensjon, har yrkesaktiviteten i aldersgruppen over 60 år økt i perioden 2010–2021, og mange kombinerer arbeid og uttak av alderspensjon. Over tid påvirkes utgiftene til alderspensjon i liten grad av fleksibelt uttak, siden tidlig uttak gir en lavere årlig pensjon for den enkelte. På den andre siden har innføringen av levealdersjustering og endret regulering av pensjoner under utbetaling fått gradvis større betydning. Det anslås at pensjonsreformen samlet sett har bidratt til lavere utgifter til alderspensjon fra og med 2021, og det anslås at utgiftene i 2023 vil være om lag 10 mrd. kroner lavere enn de ellers ville vært på grunn av pensjonsreformen.

For å sikre et økonomisk bærekraftig, robust og forutsigbart pensjonssystem må hovedprinsippene i pensjonsreformen ligge fast over tid. Samtidig kan det på enkelte områder være behov for justeringer. Et politisk bredt sammensatt pensjonsutvalg foreslår i NOU 2022: 7 en modell for gradvis økning av aldersgrensene i pensjonssystemet, for å også sikre gode pensjonsnivåer for fremtidige generasjoner. Videre mener utvalget at nivået på minsteytelsene prinsipielt bør følge velstandsutviklingen i samfunnet, og foreslår derfor at de skal reguleres med lønnsveksten. Regjeringen vil følge opp utredningen fra Pensjonsutvalget med sikte på et nytt bredt politisk forlik om pensjon og involvere partene i arbeidslivet i dette arbeidet.

Programområde 30 Helsetjenester, folketrygden

Programområdet omfatter folketrygdens bidrag til finansiering av helsetjenester, herunder lege- og psykologhjelp, fysioterapi samt legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for programområdet.

Budsjettforslaget innebærer en økning i utgiftene til helsetjenester under folketrygden med om lag 3,1 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2022. Det tilsvarer en vekst på om lag 8 pst. Sammenlignet med anslag på regnskap for 2022 øker utgiftene til helsetjenester under folketrygden med om lag 1,9 mrd. kroner.

Refusjon av legemidler på blå resept er den største utgiften på stønadsbudsjettet for helsetjenester. Utgiftene til refusjon av legemidler på blå resept anslås å øke med om lag 0,7 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2022. Dette skyldes i all hovedsak en underliggende vekst i utgiftene til legemidler på 9 pst. i 2023. I motsatt retning trekker regjeringens forslag om å øke den prosentvise egenandelen til 50 pst. per resept, men beholde maksimal egenandel på 520 kroner. Egenandeler for legemidler på blå resept omfattes av egenandelstaket, som er nærmere omtalt under.

Anslaget for utgifter til refusjon av egenandeler over egenandelstaket øker med om lag 0,9 mrd. kroner i 2023 sammenlignet med Saldert budsjett 2022. I sum foreslås egenandelsbetalingene prisjustert med 3,5 pst., gjennom å øke egenandelstaket med 119 kroner, og gjennom å øke egenandelene for helsetjenester med 3 pst. Nytt egenandelstak foreslås fastsatt til 3 040 kroner.

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

Programområdet omfatter dagpenger ved arbeidsledighet, statsgaranti for lønnskrav ved konkurs og stønad ved arbeidsledighet for fiskere og fangstmenn. Dagpenger ved arbeidsledighet utgjør den største utgiftsposten under dette programområdet.

Budsjettforslaget for 2023 innebærer en reduksjon i dagpengeutgiftene på 5,1 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2022. Utgiftsnedgangen skyldes i hovedsak at det anslås færre dagpengemottakere. I Saldert budsjett 2022 ble det lagt til grunn om lag 55 000 dagpengemottakere i gjennomsnitt i 2022. Til sammenligning legges det nå til grunn i gjennomsnitt om lag 40 000 dagpengemottakere i 2022, og i overkant av 37 000 dagpengemottakere i 2023. I tillegg bidrar avviklingen av alle midlertidige særregler som ble innført i forbindelse med koronapandemien fra og med april 2022, til at utgiftene går ned fra 2022 til 2023.

Regjeringen foreslår å innføre et ferietillegg til dagpenger i 2023. Dagpengemottakere som har mottatt ytelsen åtte uker eller mer, vil i 2023 få 9,5 pst. av utbetalte dagpenger i 2022. Regjeringen vil se nærmere på mulighetene for å innføre en varig ordning med ferietillegg til dagpenger fra 2024 som ligger nærmere ordningen med feriepenger for arbeidstakere.

Regjeringen foreslår å avvikle alternativet med lang opptjeningsperiode, slik at bare inntekt de tolv sist avsluttede kalendermånedene kan legges til grunn. Dette vil bidra til at dagpengeordningen i større grad målrettes mot personer som har en aktuell tilknytning til arbeidslivet. Minsteinntektskravet vil fortsatt være 1,5 G. For å hindre at personer som har vært, eller har pleiet, syke de siste 12 månedene før de søker om dagpenger, faller ut av dagpengeordningen foreslås det samtidig at syke-, pleie-, opplærings-, og omsorgspenger skal inkluderes i arbeidsinntekten som vurderes i forbindelse med minsteinntektskravet.

For 2023 foreslås en bevilgning til dagpenger på 9,1 mrd. kroner.

2.5.1 Folketrygdens finansieringsbehov

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2023 anslås til 424,4 mrd. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift på 176,3 mrd. kroner (jf. kap. 5700, post 71), arbeidsgiveravgift på 244,9 mrd. kroner (jf. kap. 5700, post 72), samt enkelte mindre inntekter på til sammen 3,2 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør til sammen 588,6 mrd. kroner.

Differansen mellom bevilgningsforslagene til folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2023 på 164,2 mrd. kroner, jf. oversikten i vedlegg 1 til Gul bok. Finansieringsbehovet for folketrygden utgjør tilskuddet fra staten, jf. folketrygdlovens § 23-10 første ledd, og inngår i statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd. Statstilskuddet inkluderer dekningen av folketrygdens utgifter som iht. folketrygdlovens § 23-10, tredje ledd minst skal dekkes gjennom direkte tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter under folketrygden.

2.6 Forslag til vedtak

De forslag til vedtak som legges frem i denne proposisjonen, er i de fleste tilfeller nærmere omtalt i Prop. 1 S for de enkelte departementene. Enkelte bevilgningsforslag blir bare omtalt i denne proposisjonen. Det gjelder blant annet bevilgningene til kap. 2309 Tilfeldige utgifter og kap. 5309 Tilfeldige inntekter, som omtales i avsnitt 2.4.17. Renter og avskrivninger fra statens forvaltningsbedrifter under kapitlene 5491 og 5603 omtales i avsnitt 3.2. Overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland, som er bevilget på kapitlene 2800 og 5800 i statsbudsjettet, omtales i avsnitt 3.4.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov dekkes gjennom lån bevilget på kap. 5999, jf. avsnitt 3.5.