4 Utviklingstrekk på statsbudsjettets utgiftsside i perioden 2009–2023
4.1 Innledning
Kapitlet presenterer realvekst for utgiftsområder i perioden 2009–2023. Beregningene av realvekst gir uttrykk for ressursbruken på utgiftssiden i budsjettet, og viser utviklingen i bevilgningene til utgiftsområdene over tid, korrigert for prisstigning og endret oppgavefordeling.
Endringer i statsbudsjettets utgifter følger både av nye prioriteringer og tidligere vedtak. Enkeltområder kan vise sterk eller svak utgiftsvekst som følge av demografiske endringer og lovfestede forpliktelser. Eksempler på dette er utgifter til pensjons- og trygdeutbetalinger.
Beregningene av realvekst viser ikke resultatet av politikken på utgiftsområdene. På enkelte områder kan det over tid være store forbedringer i tjenester uten økt ressursbruk. Økt produktivitet vil i mange statlige virksomheter både bidra til økt tjenesteproduksjon og økt kvalitet. Slike forbedringer er imidlertid vanskelige å måle presist i statsforvaltningen. Hvordan tildelte midler brukes er også viktig for resultatoppnåelsen på områdene. Utviklingen i statens utgifter gir ikke nødvendigvis et godt uttrykk for prioriteringen på områder hvor skatte- og avgiftspolitikken er viktig for rammevilkårene.
Beregningene tar utgangspunkt i tall fra statsregnskapet, anslag på regnskap for 2022 og forslag til budsjett for 2023. Anslag på regnskap 2022 inkluderer tilleggsbevilgninger våren 2022 og oppdaterte anslag på enkelte områder. Særskilte bevilgninger knyttet til pandemien trekker opp veksten for perioden 2013 til 2022. Dette bidrar samtidig til å forklare lav og negativ vekst på en del utgiftsområder fra 2022 til 2023.
Det er i hovedsak korrigert for endringer i statsbudsjettets inndeling. Beregningen er basert på statsbudsjettets kapittel- og postinndeling for 2023-budsjettet, jf. nærmere omtale av datagrunnlaget og beregningsmetoden i boks 4.1.
Figur 4.1 Reell, underliggende utgiftsvekst på statsbudsjettet. Prosentvis vekst
Kilde: Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå
4.2 Samlet utgiftsvekst for statsbudsjettet
Figur 4.1 viser statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst (medregnet folketrygden) i perioden 2009–2023.
I 2020 ble utgiftsveksten svært høy som følge av de ekstraordinære tiltakene i møte med pandemien. Også i 2021 var det et betydelig omfang av tiltak i møte med pandemien. Den reelle underliggende utgiftsveksten for 2021 er nå beregnet til -1,3 pst. Veksten fra 2021 til 2022 er anslått til 1,5 pst., mot -3,4 pst. da budsjettet for 2022 ble fremmet høsten 2021 og som forutsatte utfasing av tiltak mot pandemien. Økningen skyldes en rekke tilleggsbevilgninger gjennom 2022, både knyttet opp mot pandemien, men også stort omfang av strømstøttetiltak og utgifter som følge av krigen i Ukraina.
Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2022 til 2023 anslås til 1,3 pst. Det skyldes blant annet fortsatt stort omfang av strømstøtte og utgifter som følge av krigen i Ukraina, og også andre prioriterte tiltak i budsjettet.
Boks 4.1 Datagrunnlaget for beregningene
Grunnlagsdataene for kapitlet er hentet fra offisielle regnskaper, budsjettets stilling for 2022 og budsjettforslaget i Gul bok 2023. For noen bevilgninger har det vært nødvendig å foreta en skjønnsmessig gruppering på områder. Lånetransaksjoner er i sin helhet holdt utenfor beregningene.
I analyseperioden har det vært foretatt funksjonsendringer mellom departementene, omlegginger i budsjetteringspraksis og omorganiseringer av statlige virksomheter. Det er derfor foretatt flere korreksjoner for at dataene skal bli sammenlignbare mellom år. Det gjelder f.eks. overgang til bruttobudsjettering og omdanning av statlige virksomheter. Merverdiavgiftsreformen i 2015 innebærer at statlig betaling av merverdiavgift utgiftsføres på et sentralt samlekapittel, i stedet for under den enkelte utgiftspost. Berørte kapitler er korrigert bakover i tid ved å trekke ut et tilsvarende uttrekk som i 2015 i årene tilbake til 2009.
Fra og med 2017 har de fleste statlige virksomheter som ikke tidligere betalte pensjonspremie betalt en sjablongmessig beregnet pensjonspremie til Statens pensjonskasse. Fra 2022 er det innført virksomhetsspesifikk hendelsesbasert pensjonspremie for statlige virksomheter. I den forbindelse ble tilskuddet til Statens pensjonskasse under kap. 612 økt med 1,1 mrd. kroner mot en tilsvarende netto nedjustering av virksomhetenes bevilgninger. Bevilgningene i tidligere år er korrigert for omleggingen, slik at realveksten mellom år ikke skal påvirkes av 2017- og 2022-reformen. Korreksjonene medfører at det for utgiftsområdene ikke er direkte samsvar mellom de tallene som er brukt her, og de som finnes i andre publikasjoner.
Ved endret funksjonsdeling som følge av endret regjeringssammensetning i 2019, presenteres likestillingsområdet som Kultur- og likestilling, mens Kirke- og livssynsamfunn inngår i Barn, familie, tros- og livssynssamfunn. Etter ny regjering høsten 2021 er ansvaret for integreringsområdet overført fra Kunnskapsdepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, men integreringsområdet presenteres i oversikten under Utlendingsområdet inkludert inkludering. Kystverket, som er overført fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet, presenteres i oversikten fortsatt under Andre samferdselsformål.
I enkelte tilfeller kan store overførte beløp mellom budsjettårene, bruk av merinntektsfullmakter og lignende gi feil inntrykk av reelle endringer fra ett år til ett annet.
Alle beløp er oppgitt i nominelle priser. For årene 2009–2021 er det tatt utgangspunkt i regnskapstall, mens 2022-tallene er budsjettets stilling inkludert tilleggsbevilgninger hittil i år, samt forventede tilleggsbevilgninger i høst.
Realveksten er beregnet ved hjelp av prisindekser fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og Statistisk sentralbyrå, blant annet fra nasjonalregnskapet. Disse prisindeksene er valgt for å gi et best mulig uttrykk for utgiftsveksten. Prisindeksene i beregningene gjelder for relativt brede grupper som statlig lønn, andre driftsutgifter, investeringer og overføring til kommuneforvaltningen og private.
Realveksten er beregnet basert på bruken av innsatsfaktorer i de enkelte statlige virksomheter. Den årlige veksten i statlige virksomheters produktivitet vil dermed ikke være reflektert i realveksten i dette kapitlet.
4.3 Realvekst på statsbudsjettets utgiftsområder
Tabell 4.1 viser årlig realvekst i prosent innenfor utgiftsområder. Figur 4.2 viser utgiftenes størrelse i 2023. Tallene er fra statsregnskapet, anslag på regnskap for 2022 og forslag til budsjett for 2023. Folketrygden er holdt utenom i dette avsnittet og omtales i avsnitt 4.5.
Boks 4.2 Rammeoverføringer til kommuneforvaltningen
Flere offentlige velferdsordninger finansieres av kommunene. Dette gjelder blant annet barnehage, grunnskole, primærhelsetjenester og eldreomsorg. Kommuneforvaltningens viktigste inntektskilder er kommuneskatt og overføringer fra staten. Overføringene fra staten er generelle rammeoverføringer og øremerkede tilskudd til spesifikke formål. Rammeoverføringene fra staten til kommuner og fylkeskommuner er ikke fordelt på de enkelte kommunale utgiftsformålene. Beregningene for de statlige bevilgningene under utgiftsområdene inkluderer bare de øremerkede tilskuddene til kommunene og ikke finansiering gjennom rammetilskudd.
I analyseperioden er det foretatt større endringer i oppgavefordelingen mellom staten og kommunene/fylkeskommunene, blant annet på samferdselsområdet som del av forvaltningsreformen i 2010. Fra 2011 er de øremerkede tilskuddene til barnehager innlemmet i rammetilskuddene til kommunesektoren. Det innebærer at veksten i utgiftene til barnehager under politikkområdet opplæring og barnehager i avsnitt 4.3 bare inkluderer enkelte mindre statlige øremerkede bevilgninger til barnehager. Videre ble det på helseområdet innført kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i 2012. I den sammenheng ble det fra 2012 overført 5,6 mrd. kroner fra helseforetakene til kommunene. Ordningen med kommunal medfinansiering ble avviklet i 2015, og midlene knyttet til dette ble ført tilbake til helseforetakene. Det er i beregningene korrigert for disse endringene slik at tallene skal bli sammenlignbare mellom år. Det samme er gjort for kompensasjon for opphevelse av veifritaket i merverdiavgiftsloven fra 1. januar 2013. Fra 2020 er en rekke øremerkede tilskudd innlemmet i rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner. Dette utgjør om lag 5 mrd. kroner. Fra 2022 er rammetilskuddet økt med 1,3 mrd. kroner, som følge av barnevernsreformen. Det er korrigert for disse innlemmingene i tallene for rammeoverføringer til kommuner og fylkeskommuner og i presentasjonen av realveksten for de berørte politikkområdene.
Skattenes andel av samlede inntekter for kommunene og fylkeskommunene har blitt justert i løpet av perioden, og dette reflekteres i størrelsen på de statlige overføringene til kommuneforvaltningen. Disse endringene er det i hovedsak ikke korrigert for i rammeoverføringene til kommuneforvaltningen i beregningene i dette kapitlet. For en samlet omtale av kommuneøkonomien henvises det til kap. 3.1.4 i Nasjonalbudsjettet 2023.
Bevilgningene til internasjonal bistand underUtenriksdepartementet foreslås redusert nominelt fra anslag på regnskap i 2022 til 2023. Veksten i anslått brutto nasjonalinntekt (BNI) er eksepsjonelt høy og regjeringens forslag om offisiell utviklingsbistand (ODA) utgjør 0,75 pst. av anslått BNI, noe som er lavere enn i 2022. Regjeringen vil fortsette å øke bistanden i årene fremover med en målsetting om å bruke 1 pst. av BNI til internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. I 2022 nedsetter regjeringen en ekstern ekspertgruppe som skal gi råd om hvordan slik innsats kan følges opp i fremtidige budsjetter. Regjeringen foreslår å prioritere bistand til Ukraina, matsikkerhet og klimatilpasning. Bevilgningene inkludert i kategorien for internasjonal bistand i tabell 4.1, er ikke helt tilsvarende det som rapporteres som ODA-godkjent bistand i tråd med OECDs regelverk. Blant annet er ikke flyktningutgifter i Norge og klima- og skogsatsingen under Klima- og miljødepartementet inkludert, for å unngå overlapp med andre kategorier.
Tabell 4.1 Utviklingen i utgiftsområder 2009–2023. Nominelle tall i mrd. kroner og gjennomsnittlig årlig realvekst
Nominell verdi | Gjennomsnittlig årlig realvekst | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
Utgiftsområde | 2009 | 2013 | 2022 | 2023 | 2009– 2013 | 2013– 2022 | 2022– 2023 |
Internasjonal bistand1 | 22,1 | 25,5 | 40,2 | 37,0 | -0,1 % | 2,0 % | -9,3 % |
Utdanning | |||||||
– Statlige bevilgninger til opplæring og barnehager | 6,5 | 8,2 | 15,8 | 16,4 | 2,7 % | 4,4 % | 2,0 % |
– Høyere utdanning og forskning under Kunnskapsdepartementet | 37,8 | 45,3 | 70,6 | 74,1 | 1,4 % | 2,1 % | 3,1 % |
Kultur og likestilling | 11,4 | 14,5 | 23,1 | 23,1 | 2,6 % | 2,0 % | -1,4 % |
Rettsvesen og beredskap inklusiv Svalbardbudsjettet | 19,8 | 26,8 | 43,3 | 44,3 | 3,8 % | 1,5 % | 0,9 % |
Utlendingsområdet inkl. integrering av innvandrere | 9,9 | 13,4 | 20,8 | 23,3 | 4,2 % | 1,6 % | 9,8 % |
Kommunal og distriktsformål utenom rammetilskudd til kommunesektoren | 13,2 | 15,2 | 23,5 | 26,5 | 0,8 % | 1,6 % | 10,2 % |
Arbeid og sosiale formål | 26,2 | 27,3 | 39,6 | 40,0 | -2,6 % | 1,0 % | -0,5 % |
Helse | |||||||
– Spesialisthelsetjenesten | 96,2 | 117,6 | 186,6 | 196,2 | 1,5 % | 2,1 % | 1,3 % |
– Andre helseformål | 8,5 | 9,9 | 27,0 | 19,7 | 1,3 % | 8,5 % | -29,0 % |
Barn, familie, tros- og livssynssamfunn | 23,8 | 25,6 | 33,4 | 35,6 | -0,4 % | 0,3 % | 3,9 % |
Næringsformål | |||||||
– Næring og fiskeri | 9,6 | 10,0 | 17,5 | 16,7 | -2,7 % | 3,1 % | -6,1 % |
– Landbruk og mat | 15,0 | 17,0 | 25,9 | 29,1 | -0,7 % | 1,7 % | 8,6 % |
Olje og energi, inkl. strømstønad, utenom statlig petroleumsvirksomhet | 3,2 | 4,8 | 41,4 | 51,7 | 7,1 % | 22,9 % | 22,9 % |
Samferdselsformål | |||||||
– Vei- og jernbaneformål | 22,4 | 34,6 | 72,7 | 71,0 | 8,3 % | 4,7 % | -4,1 % |
– Andre samferdselsformål | 4,2 | 5,6 | 12,0 | 14,7 | 3,5 % | 5,3 % | 19,2 % |
Forsvarsformål2 | 32,2 | 36,1 | 66,8 | 68,2 | -0,8 % | 3,7 % | -0,2 % |
Klima og miljø3 | 6,5 | 8,4 | 18,2 | 19,6 | 3,1 % | 5,4 % | 6,0 % |
Statlig administrasjon, EØS-finansierings-ordninger mv. | 17,9 | 19,9 | 32,4 | 33,0 | -0,7 % | 1,7 % | -0,2 % |
Underliggende utgiftsvekst i statsbudsjettet, samlet | 1,7 % | 2,4 % | 1,3 % | ||||
Rammeoverføringer til kommunesektoren | 116,1 | 150,5 | 191,8 | 216,4 | |||
Kompensasjon for merverdiavgift til offentlig forvaltning og private | 20,5 | 23,8 | 41,6 | 42,0 | |||
Renter på statsgjeld | 20,3 | 12,3 | 10,5 | 12,1 | |||
Statlig petroleumsvirksomhet | 24,7 | 33,6 | 26,7 | 28,3 | |||
1Internasjonal bistand inkluderer ikke bevilgninger til klima- og skogsatsingen under Klima- og miljødepartementet, ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge, kapitaltransaksjoner (kapital til Norfund/Klimainvesteringsfondet) eller bevilgninger under Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet eller Kommunal- og distriktsdepartementet.
2Forsvarsformål er her definert annerledes enn ved rapportering til NATO. Blant annet er ikke bevilgninger til anskaffelsen av nye redningshelikoptre inkludert i tabellen.
3 Politikkområdet omfatter utgifter til klima- og miljøtiltak kun på Klima- og miljødepartementets områder.
Kilde: Finansdepartementet
Statlige bevilgninger til opplæring og barnehager gjelder i all hovedsak bevilgninger til grunnopplæring (herunder kvalitetsutvikling og private skoler), statlige øremerkede tilskudd til barnehager og voksenopplæring. Tabellen viser en reell økning på området fra 2022 til 2023. Økningen kommer til tross for utfasing av ekstraordinære pandemitiltak. Veksten fra 2013 til 2022 kan i stor grad tilskrives økte utgifter i grunnopplæringen og barnehager, hvor utgiftene har økt med hhv. 4,6 pst. og 6,7 pst. årlig i perioden. Det er korrigert for innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet.
Høyere utdanning og forskning under Kunnskapsdepartementet består i hovedsak av bevilgninger til universiteter, høyskoler, fagskoler og forskningsbevilgninger under Kunnskapsdepartementet. Økningen fra 2022 til 2023 fordeles likt med 3,1 pst. økning til både høyere utdanning og forskning. Bevilgningene til studieplasser øker også i forslaget til statsbudsjett for 2023. Samtidig er utgifter til rentestøtte økt, som følge av at anslått rentenivå i 2023 er høyere enn lagt til grunn i statsbudsjettet for 2022. Utgiftene til høyere utdanning utenom forskning har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,3 pst. i perioden 2009–2013. I perioden 2013 til 2022 utgjør den gjennomsnittlige årlige utgiftsveksten i høyere utdanning utenom forskning 1,8 pst. NIFU publiserer årlig en oversikt over nivået på de samlede bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) på statsbudsjettet og utviklingen over tid, jf. omtale i avsnitt 4.5.
Innenfor området kultur og likestilling1er nivået lavere i 2023 sammenlignet med 2022. Den gjennomsnittlige årlige veksten på 2,6 pst. i perioden 2009 til 2013 og 2,0 pst. fra 2013 til 2022 viser at ressursinnsatsen på området er vesentlig økt fra 2009 til i dag, selv etter nedtrappingen av støttetiltak under pandemien. Nedtrappingen av støttetiltak forklarer også nedgangen fra 2022 til 2023.
Bevilgningene til rettsvesen og beredskap har hatt en gjennomsnittlig årlig realvekst på 2,3 pst. i perioden 2009 til 2022. Veksten skyldes blant annet investeringer i landsdekkende nødnett, redningshelikoptre, politihelikoptre, nytt beredskapssenter for politiet og sikrede datasentre i justissektoren, samt økt bevilgning i 2022 til politiet. I motsatt retning trekker virkningene av at refusjoner til kommunene og statsforvalterne for ordningen med karantenehotell er falt bort etter pandemien. Samlet går bevilgningsnivået opp 0,9 pst. fra 2022 til 2023, herunder som følge av fremdrift i implementering av nye Schengen IKT-systemer i politiet og UDI.
Utlendingsområdet omfatter Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, utgifter i forbindelse med innkvartering av asylsøkere og integrering av innvandrere, i tillegg til grunnopplæring av asylsøkere, barnevernets omsorgssentre for enslige mindreårige og statlige utgifter til kommunale barneverntiltak for flyktninger og asylsøkere. Utgiftene varierer fra år til år som følge av variasjoner i tilstrømningen av asylsøkere. Det store antallet ankomster høsten 2015 medførte spesielt høye utgifter på området i 2015, 2016 og 2017. Bevilgningsnivået fra 2021 til 2022 har økt kraftig og skyldes krigen i Ukraina. Særlig har utgiftene økt til bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere og utgiftene ved statlige mottak under Utlendingsdirektoratet. Fra 2022 til 2023 fortsetter denne økningen med bl.a. en kraftig opptrapping av bevilgningen til integreringstilskuddet, som en følge av flere flyktninger bosatt i kommunene. Satsene for integreringstilskuddet og tilskuddet til enslige, mindreårige flyktninger holdes nominelt uendret i 2023, og bidrar til å redusere bevilgningsøkningen. Fra 2022 til 2023 går utgiftene ved statlige mottak ned.
Området kommunal- og distriktsformål2omfatter i hovedsak statsforvalterembetene, statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning m.m. Utgiftene til kommunal- og distriktsformål utenom rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner anslås å øke reelt med 10,2 pst. fra 2022 til 2023. På grunn av oppstart og ferdigstillelse av byggeprosjekter vil utgiftene til slike prosjekter kunne variere betydelig mellom år. Mye av økningen skyldes videreføring av ordinære byggeprosjekter under Statsbygg.
Figur 4.2 Statsbudsjettets utgifter i 2023. Mrd. kroner
Kilde: Finansdepartementet
Utgiftsområdet arbeid og sosiale formål viser en nedgang fra 2022 til 2023. Dette skyldes blant annet at bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak foreslås redusert i tråd med utviklingen i arbeidsmarkedet. I tillegg videreføres ikke de midlertidige bevilgningsøkningene til Arbeids- og velferdsetaten ifb. koronapandemien. Tilskuddet til Statens pensjonskasse reduseres som følge av at oppdaterte lønnsvekstforutsetninger gir økte premieinntekter i 2023. Det er korrigert for innføring av virksomhetsspesifikk hendelsesbasert premiebetaling for statlige virksomheter fra 2022. Det var en reell nedgang i bevilgningsnivået på området gjennom perioden 2009 til 2013. Nedgangen kan primært forklares med utfasing av høye utgifter i begynnelsen av perioden til gjennomføring av Nav-reformen og til IKT-arbeid i forbindelse med pensjonsreformen. Fra 2013 til 2022 er utgiftsnivået for området samlet sett økt noe.
Bevilgningene til spesialisthelsetjenesten anslås å gå opp med 1,3 pst. fra 2022 til 2023. Økningen skyldes blant annet økte bevilgninger til sykehusene til aktivitetsvekst og økte basisbevilgninger. Tilførselen av driftskreditt til de regionale helseforetakene er økt fra 2022 til 2023 som følge av økt differanse mellom anslått pensjonspremie og -kostnad. Tallene omfatter også bevilgninger til investeringslån, som helseforetakene tilbakebetaler over tid. Disse bevilgningene varierer mye fra år til år, blant annet avhengig av fremdriften i tidligere igangsatte prosjekter. I 2023 øker utbetaling av investeringslån. Betaling av avdrag på investeringslån er trukket fra de samlede utgiftene i tabell 4.1. Holdes investeringslån utenfor, er området uendret.
Veksten i bevilgninger til spesialisthelsetjenesten er korrigert for endret ansvarsfordeling mellom sykehusene og kommuneforvaltningen i forbindelse med Samhandlingsreformen i 2012, og avviklingen av ordningen med kommunal medfinansiering i 2015. Samtidig er bevilgningen i 2009 på 7,3 mrd. kroner for å dekke opparbeidede driftskreditter i perioden 2002 til 2008 holdt utenfor beregningene. I perioden fra 2009 har helseforetakene overtatt ansvar for finansieringen av enkelte legemidler fra folketrygden. Det er korrigert for dette i realvekstberegningene.
Området Andre helseformål består av tiltak for folkehelsen, helseforvaltning, støtte til helse- og omsorgstjenester i kommunene, tannhelse og oppbygging av kunnskap og kompetanse. Fra 2022 til 2023 anslås det at utgiftene går ned med 29,0 pst. Den kraftige nedgangen skyldes ekstraordinære bevilgninger også i 2022 som følge av pandemien, herunder bevilgninger til vaksine mot covid-19 og innkjøp av hurtigtester. For perioden 2013 til 2022 er det en gjennomsnittlig årlig realvekst på 8,5 pst. Det skyldes blant annet utbetaling av investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser i kommunene, samt ekstraordinære bevilgninger i 2021 og 2022 som følge av pandemien.
Området barn, familie, tros- og livssynssamfunn omfatter barne- og familievern, barnetrygd, kontantstøtte og tiltak innen tros- og livssynssamfunn. Utgiftene anslås samlet å øke med 3,9 pst. i 2023. Mens utbetalingene av barnetrygd ventes å øke med 3,1 pst., går utbetalingene av kontantstøtte ned med 10,4 pst. Øvrige utgifter øker med 6,3 pst. Satsene for barnetrygd ble holdt nominelt uendret i perioden fra 2009 til 2019, og fra 2022 til 2023. Det innebærer en reell nedgang i utbetalt barnetrygd, som har redusert veksten på området barn, familie og likestilling i disse periodene. Økte utgifter til barnetrygden i 2023 skyldes både økte satser i 2020 og 2021, og at det forventes økt antall barn det gis barnetrygd for i 2023. Utgiftene til tilskudd til tros- og livssynssamfunn har økt betydelig som følge av at staten i 2021 overtok ansvaret for den kommunale delen av tilskudd til tros- og livssynssamfunn, tidligere finansiert gjennom kommunenes rammetilskudd under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og på grunn av endringer i medlemstall samt ny lov om tros- og livssynssamfunn.
Området næring og fisk reduseres med 6,1 pst. fra 2022 til 2023. Dette skyldes blant annet nedtrekk av ekstraordinære engangsbevilgninger i 2022 til midlertidige tiltak rettet mot foretak i forbindelse med koronapandemien. I tillegg reduseres utgiftene for oppryddingen etter gruvedriften på Svalbard. Det er også endringer som trekker i motsatt retning. Utgiftene økes blant annet knyttet til oppryddingen på det nukleære området, kompensasjon for CO2-avgift for fiskeflåten og romvirksomhet.
Området landbruk og mat gjelder i hovedsak bevilgninger i forbindelse med jordbruksavtalen. Budsjettstøtten over jordbruksavtalen har reelt sett vært stabil i perioden 2013–2021. Det er en markant økning i 2022 slik at for perioden 2013-2022 som helhet blir årlig økning 1,7 pst. Antall årsverk i næringen har blitt redusert med i overkant av 1,5 pst. per år de siste årene. Budsjettstøtten over jordbruksavtalen per bruk og per årsverk har økt i faste priser gjennom perioden 2013–2022 sett under ett. Støtte via importvernet og jordbruksfradraget fremkommer ikke på utgiftssiden av budsjettet. For 2023 anslås en økning på 8,6 pst. som i stor grad skyldes oppfølging av jordbruksavtalen.
Området olje og energi (eksklusiv statlig petroleumsvirksomhet) inkluderer Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, overføring til Norges forskningsråd og tiltak for å fremme CO2-håndtering. Området viser en økning på 22,9 pst fra 2022 til 2023. Økningen skyldes forslag om forlengelse av den den midlertidige strømstønadsordningen til husholdninger og borettslag for ekstraordinære strømutgifter ut 2023. Bevilgningen er etablert i 2022, og så langt anslått til knapt 35 mrd. kroner i 2022 og knapt 45 mrd. kroner i 2023. Årlig, gjennomsnittlig nedgang fra 2013 til 2021 ble i fjor anslått til -0,4 pst. Med forslag om forlengelse av strømstønadsordningen kan årlig gjennomsnittlig økning fra 2013 til 2022 anslås til 22,9 pst.
Utgiftene til vei- og jernbaneformål3har hatt en gjennomsnittlig realvekst per år på 5,8 pst. fra 2009 til 2022. Fra 2022 til 2023 anslås en realnedgang på 4,1 pst. Realnedgangen under veiformål er 2,8 pst., mens jernbaneformål reduseres med 5,6 pst. Det er i tallene korrigert for innlemming av øremerkede tilskudd i fylkeskommunenes rammetilskudd. Den årlige gjennomsnittlige realveksten i vei- og jernbaneformål fra 2013 til 2022 er på 4,9 pst.
Den gjennomsnittlige årlige realveksten til andre samferdselsformål enn vei- og jernbaneformål har vært på 4,8 pst. fra 2009 til 2022, mens realøkningen fra 2022 til 2023 er på 19,2 pst. I hovedsak skyldes dette økt tilskudd til Avinor til ny lufthavn i Mo i Rana og flytting av Bodø lufthavn.
Utgiftene til forsvarsformål anslås å øke med 3,7 pst. gjennomsnittlig per år fra 2013 til 2022. Den markerte veksten skyldes opptrapping av bevilgningene til langtidsplaner for forsvarssektoren, økte bevilgninger til anskaffelse av nye kampfly med baseløsning og økte utgifter som følge av valutajustering av investeringskostnader i store investeringsprosjekter i forsvarssektoren. I 2022 er det i tillegg større, ettårige bevilgninger til tiltak for økt militær beredskap, refusjoner fra allierte for utlegg i forbindelse med øvelsen Cold Response 2022 og refusjoner for NATO-finansierte prosjekter. I 2023 foreslår regjeringen økte bevilgninger til blant annet oppfølging av langtidsplanen for forsvarssektoren, valutajustering av investeringskostnader i store investeringsprosjekter i forsvarssektoren, militær støtte til Ukraina og til utgifter til klargjøring av F-16 kampfly for salg. Utgiftene til forsvarsformålanslås å gå ned med 0,2 pst. fra 2022 til 2023. Korrigert for utgifter til kampflyanskaffelsen viser utgiftene til forsvarsformål en nedgang på 0,9 pst. fra 2022 til 2023. Nedgangen skyldes i all hovedsak at de store, ettårige, utgiftene i 2022 ikke videreføres i 2023. Utgifter til redningshelikoptre bevilges delvis over Forsvarsdepartementets budsjett, men er holdt utenfor forsvarsformål slik det er angitt i tabellen.
Utgifter til utgiftsområdet klima- og miljø omfatter tiltak under Klima- og miljødepartementet, herunder Miljødirektoratet og Enova. Utgifter til klima- og miljøtiltak under andre departementer er ikke medregnet. Utgiftene i denne kategorien gir derfor ikke et fullstendig uttrykk for de samlede prioriteringene av norsk klima- og miljøpolitikk på utgiftssiden. Klima- og miljøpolitikken føres dessuten i stor grad ved hjelp av skatter, avgifter, kvoter og reguleringer. Det var en betydelig vekst i utgiftene til Klima- og miljødepartementet frem til 2020. Fra 2020 til 2021 gikk utgiftene ned som følge av redusert overføring til Klima- og energifondet som forvaltes av Enova. Fra 2021 til 2022 er reelt nivå økt noe, mens økningen fra 2022 til 2023 anslås til 9,5 pst. Dette skyldes blant annet økt bevilgning til Enova.
Utgiftsområdet statlig administrasjon, EØS-finansieringsordningene mv. omfatter i hovedsak utgifter til Kongehuset, Stortinget, regjeringen, administrasjonen av departementene og deler av budsjettene til Utenriksdepartementet og Finansdepartementet som har karakter av fellesadministrasjon, herunder EØS-finansieringsordningene. Nedgangen fra 2022 til 2023 anslås til 0,2 pst. Bevilgningene til EØS-finansieringsordningene øker fra 4,8 mrd. kroner i 2022 til 5,2 mrd. kroner i 2023, eller 7,5 pst. Historisk sett har det vært svingninger i bevilgningene på dette området. Dette skyldes i stor grad at bevilgningen til EØS-finansieringsordningene varierer mye, spesielt i overgangene mellom avtaleperioder. Når utgiftene til området samlet sett i perioden 2009–2013 ble redusert med en gjennomsnittlig årlig rate på 0,7 pst., må dette særlig ses i lys av at utgiftene til EØS-finansieringsordningene ble redusert fra 2,2 mrd. kroner i 2009 til 1,8 mrd. kroner i 2013. Fra 2013 til 2019 er utgiftene til EØS-finansieringsordningene reelt sett uendret, mens de er kraftig økt fra 2020, og videre frem mot 2023. Den foreslåtte økningen på over 0,5 mrd. kroner fra 2022 til 2023 har sammenheng med at de fleste land nå er i gjennomføringsfasen av programmer og prosjekter. Utenom EØS-finansieringsordningene øker bevilgningene nominelt med 0,4 mrd. kroner fra 2022 til 2023, som innebærer en reell nedgang på om lag 0,5 pst.
I tabell 4.1 fremkommer nominelle tall for rammeoverføringene til kommuner og fylkeskommuner. Ettersom rammeoverføringene kun er én av flere finansieringskilder for kommuner og fylkeskommuner, er det ikke beregnet realvekst for dette området. Videre kan rammeoverføringene endres betydelig mellom år som følge av innlemming av øremerkede tilskudd og fastsettelsen av skattørene for kommunene og fylkeskommunene. Det er i tabell 4.1 korrigert for store reformer som påvirker nivået på rammetilskuddene, jf. boks 4.2 Rammeoverføringer til kommuneforvaltningen. Når en beregner den samlede underliggende realveksten i statsbudsjettet medregnet folketrygden, korrigeres ofte de kommunale rammeoverføringene for skatteendringer som påvirker veksten i kommuneforvaltningens økonomi. Det er ikke korrigert for endringer i skattereglene i tabell 4.1. Kommuneøkonomien omtales utførlig i den årlige kommuneproposisjonen og av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi.
Det gis årlig et betydelig beløp i kompensasjon for merverdiavgift til kommuner, statlige virksomheter og private. I tabell 4.1 er ikke disse bevilgningene fordelt på formål.
Utgiftene til renter av statsgjelden varierer som følge av statens lånestrategi og endringer i rentenivået. Bevilgningene er et resultat av tekniske forutsetninger om låneopptak og renteutviklingen mer enn prioriteringer i budsjettet. I Norge dekkes det oljekorrigerte underskuddet av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettets renteutgifter er dermed uavhengig av den oljekorrigerte balansen på statsbudsjettet.
Statlig petroleumsvirksomhet omfatter utgifter til statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og utgifter i forbindelse med disponering av innretninger på kontinentalsokkelen. Utgiftene til petroleumsvirksomheten varierer til dels betydelig mellom år. Det er særlig investeringsutgiftene som varierer mye.
4.4 Utvikling i statsbudsjettets utgifter i forhold til BNP-veksten
Utviklingen i statsbudsjettets utgiftsområder over tid kan sees i sammenheng med at økonomien vokser og politiske prioriteringer. Beregningene av realvekst i avsnitt 4.3 tar utgangspunkt i ressursbruken på utgiftssiden av budsjettet, og viser utviklingen på utgiftsområder i perioder. Under hvert område er det bl.a. tatt hensyn til prisutviklingen og endret oppgavefordeling for å kunne gjøre sammenligninger over tid.
Samtidig vil det normalt være en årlig vekst i økonomien. Dette avsnittet viser utviklingen i utgiftsområder sammenlignet med veksten i økonomien ellers, dvs. i hvilken grad utgiftsområdene følger utviklingen i brutto nasjonalprodukt (BNP) for fastlandet. Høyere vekst på et utgiftsområde enn i økonomien kan peke i retning av at området har vært særlig prioritert, men høyere vekst kan også skyldes endringer i sammensetningen i befolkningen.
Figur 4.3 sammenligner gjennomsnittlig årlig realvekst for de enkelte utgiftsområdene med realveksten i fastlands-BNP i perioden 2013–2023. Fra 2013 til 2023 anslås nå reell vekst i fastlands-BNP til 19,5 pst. I figuren er samme utgiftsområder fra avsnitt 4.3 vist etter årlig realvekst i mrd. kroner. Folketrygden er holdt utenom, jf. egen omtale i avsnitt 4.4. Etter olje- og energiområdet, der særlig den ekstraordinære strømstønaden trekker opp veksten, har spesialisthelsetjenesten størst samlet vekst, så følger utgiftsområdene vei og jernbane og forsvar. Barn-, familie og tros- og livssynssamfunn er det området som går mest ned i forhold til det en vekst i tråd med BNP skulle tilsi. Samlet har utgiftssiden på statsbudsjettet vokst mer enn BNP-veksten i perioden.
Ordinære utgifter på statsbudsjettet finansieres av skatte- og avgiftsinntekter og oljeinntekter. Siden 2013 har strukturelle skatter mv. vokst svakere enn trendveksten i Fastlands-BNP. Det skyldes blant annet betydelige skatteletter i perioden, samt skattefordeler for null- og lavutslippskjøretøy. Veksten i utgiftene utover utviklingen i BNP har derfor blitt finansiert gjennom økt bruk av oljepenger. Utviklingen i offentlige finanser er nærmere omtalt i kap. 3 i Nasjonalbudsjettet 2023.
Figur 4.3 Årlig gjennomsnittlig vekst i statsbudsjettet fra 2013 til 2023 målt mot utviklingen i BNP Fastlands-Norge. Mrd. 2023-kroner
Kilde: Finansdepartementet
4.5 Realvekst i folketrygdens utgifter
Utviklingen i folketrygdens utgifter vises i tabell 4.1, delt inn etter stønadstype. Dagpenger mv. er ikke inkludert i tabellen.
Beløpene for perioden 2009–2021 er basert på regnskapstall, mens beløpene for 2022 er anslag på regnskap. For 2023 brukes utgiftsanslag som følger av regjeringens budsjettforslag i Gul bok 2023. Utgiftene i 2020–2022 er påvirket av midlertidige regelendringer og andre konsekvenser av koronapandemien. På usikkert grunnlag anslås de midlertidige regelendringene i folketrygden, utenom dagpenger, å ha økt utgiftene med 3,5 mrd. kroner i 2020, 3,1 mrd. kroner i 2021 og 2 mrd. kroner i 2022. Dette gjelder i hovedsak midlertidige særregler for sykepenger, omsorgspenger og arbeidsavklaringspenger. I tillegg økte utgiftene som følge av økt bruk innenfor de ordinære reglene for disse ordningene.
Tall for realvekst i tabellen under illustrerer utgiftsendringer utover endringer som skyldes generell prisvekst, lønnsvekst eller andre faste reguleringer som gjelder for de ulike stønadene. Endringer i sykepengeutgiftene skyldes bl.a. endringer i fraværstilbøyeligheten og antall sysselsatte. Økningen i utgiftene til alderspensjon skyldes en økning i antall pensjonister og at nye pensjonister i gjennomsnitt har høyere pensjon enn de som faller fra. For uføretrygd og andre stønader illustrerer tallene hovedsakelig endringer i antall mottakere.
For sykepenger fremkommer realveksten ved at utgiftene justeres for lønnsutviklingen. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, enslige forsørgere og etterlatte justeres for utviklingen i folketrygdens grunnbeløp (G), mens for alderspensjon er det i årene etter 2011 tatt hensyn til at de fleste pensjoner under utbetaling har blitt justert med G fratrukket 0,75 pst.4 Realveksten viser dermed ikke effekten av at alderspensjon i hovedsak har blitt regulert med en lavere sats enn f.eks. arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Dette vises imidlertid i de nominelle tallene.
Samlet sett har det vært en realvekst i folketrygdens utgifter hvert år siden 2009. Utgiftsveksten i disse rettighetsbaserte ordningene har begrenset handlingsrommet i budsjettpolitikken i betydelig grad, og dette forventes å gjelde også i de kommende årene ved en videreføring av dagens regelverk.
Sykepenger
Det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt gikk ned i perioden 2010–2018. I 2019 økte det noe. Veksten var høy i 2020, med en delvis reversering i 2021. Sysselsettingsveksten i perioden har bidratt til å trekke den reelle utgiftsveksten opp, sammen med økt kompensasjonsgrad for sykepenger til selvstendig næringsdrivende. Utgiftskapitlet omfatter også pleie-, opplærings- og omsorgspenger, og pleiepengereformen fra 2017 har også trukket utgiftene opp. I 2020–2022 har realveksten i utgiftene vært sterkt preget av koronapandemien og midlertidige regelendringer for både sykepenger og omsorgspenger. Dette har bidratt til en vekst i utgiftene på 15,3 pst. i 2020 og en nedgang på 3,5 pst. i 2021. I 2022 er det forventet en nedgang i utgiftene på 2,4 pst. Særreglene har vært justert og forlenget i flere runder i tråd med smittesituasjonen siden mars 2020. Gjeldende særregler har varighet ut 2022. Normalisering av regelverket og smittesituasjonen vil trekke utgiftene på disse områdene ned i 2023. Realveksten i 2023 anslås til -2,6 pst. Det tilsvarer en reduksjon på om lag 1,4 mrd. 2023-kroner.
Tabell 4.2 Utviklingen i folketrygdens utgifter etter stønadstype1 2009–2023. I nominelle mrd. kroner og gjennomsnittlig årlig realvekst2
Nominell verdi | Gjennomsnittlig årlig realvekst | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
Stønadsutgifter | 2009 | 2013 | 2022 | 2023 | 2009-2013 | 2013-2022 | 2022-2023 |
Sykepenger | 36,3 | 36,6 | 51,0 | 51,8 | -3,6 % | 0,8 % | -2,5 % |
Arbeidsavklaringspenger | 30,5 | 36,5 | 36,0 | 36,4 | 0,5 % | -3,0 % | -3,1 % |
Uførhet | 59,5 | 71,6 | 110,1 | 118,1 | 0,7 % | 1,8 % | 2,8 % |
Alderspensjon | 112,8 | 164,6 | 272,5 | 289,3 | 6,2 % | 3,4 % | 2,4 % |
Stønader til enslige forsørgere og etterlatte | 6,0 | 6,1 | 4,1 | 4,1 | -3,8 % | -7,0 % | -4,2 % |
Foreldrepenger | 13,9 | 17,1 | 24,9 | 26,1 | 1,3 % | 1,2 % | 0,7 % |
Legemidler mv. | 8,4 | 8,7 | 16,4 | 17,0 | 0,8 % | 6,6 % | 3,3 % |
Andre helseformål | 11,4 | 14,3 | 22,5 | 23,4 | 2,5 % | 2,7 % | 0,1 % |
Stønader til merutgifter | 8,7 | 8,7 | 11,2 | 11,9 | -1,4 % | 0,1 % | 4,0 % |
Sum | 287,5 | 364,2 | 548,7 | 578,4 | 2,3 % | 2,0 % | 1,5 % |
1 Det er korrigert for større tekniske endringer i perioden. F.eks. er utgiftene til uførepensjon i 2014 og tidligere år justert slik at de er sammenlignbare med bruttoutgiftene til ny uføretrygd fra 2015. Utgiftene til legemidler mv. er korrigert for overføring av legemidler til helseforetakene.
2 Stønadsutgiftene følger hovedsakelig kapittelstrukturen i statsbudsjettet, med følgende unntak: Stønader til enslige forsørgere og etterlatte omfatter kap. 2680 Etterlatte, kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far og kap. 841, post 71 Bidragsforskott. Bidragsforskott er korrigert for inntekter fra bidragspliktige. Legemidler mv. omfatter i tillegg til kap. 2751, deler av kap. 2752 (refusjon egenbetaling blåreseptmedisiner). Andre helseformål omfatter programområde 30 Stønad ved helsetjenester, unntatt ovennevnte utgifter under kap. 2751 og kap. 2752. Stønader til merutgifter omfatter kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. og kap. 2686 Stønad ved gravferd.
Kilde: Finansdepartementet
Arbeidsavklaringspenger
F.o.m. 1. mars 2010 ble rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattet av den nye ytelsen arbeidsavklaringspenger. Antall mottakere økte frem til 2011, men avtok fra 2012 til 2019. Dette ga lavere utgifter. Antall mottakere økte i 2020, 2021 og har økt så langt i 2022. Fra 2023 ventes en ny nedgang i antall mottakere. Under pandemien var det lav avgang fra ordningen, noe som blant annet skyldes midlertidige regelendringer, forsinkelser i avklaringsløpene og høy arbeidsledighet. Avgangen fra ordningen ventes å øke i 2023 som følge av at arbeidsledigheten nå er svært lav, at avklaringene mot arbeid og uføretrygd vil gå lettere og at mange vedtak om arbeidsavklaringspenger vil løpe ut mot slutten av 2022 og i løpet av 2023. Realveksten i folketrygdens utgifter til arbeidsavklaringspenger anslås til -3,1 pst. fra 2022 til 2023, tilsvarende en reduksjon på om lag 1,2 mrd. 2023-kroner. Dette må ses i sammenheng med at realveksten var hhv. 6,1 og 2,0 pst. i 2021 og 2022.
Uførhet
De første årene etter 2010 fulgte utviklingen i antall uføre i stor grad den demografiske utviklingen. Siden 2014 har det vært en klart sterkere økning i antall mottakere. Dette har særlig sammenheng med høy overgang til uføretrygd fra arbeidsavklaringspenger. Veksten var særlig høy i 2018 og 2019 som følge av regelendringene for arbeidsavklaringspenger som ble iverksatt i 2018. I 2020, 2021 og så langt i 2022 har det vært lavere vekst som følge av midlertidige regelendringer for arbeidsavklaringspenger ifb. koronapandemien, samt at pandemien ga forsinkelser i avklaringsløpene for mottakere av arbeidsavklaringspenger. Det forventes igjen høy vekst i 2023. I 2023 anslås realveksten til 2,8 pst., tilsvarende en økning på om lag 6,8 mrd. 2023-kroner.
Alderspensjon
Fra 2011 ble det mulig å ta ut alderspensjon fra 62 år, mot 67 år tidligere. Mange har valgt å ta ut alderspensjon før 67 år, og dette bidro til at utgiftene til alderspensjon økte sterkt i årene etter 2010. De siste årene har det likevel vært nedgang i andelen som velger å ta ut alderspensjon før 67 år, og antall alderspensjonister under 67 år har gått ned etter 2018. Etter å ha bidratt til høyere utgifter de første ti årene har pensjonsreformen siden 2021 samlet sett bidratt til å redusere utgiftene til alderspensjon. I 2023 anslås det at pensjonsreformen isolert sett vil redusere utgiftene til alderspensjon med om lag 10 mrd. kroner.
Regelendringer som økt grunnpensjon og flere økninger av minste pensjonsnivå har trukket veksten opp de siste årene, og i perioden 2021–2023 bidrar også endrede reguleringsregler til økt vekst. Utgiftene til alderspensjon vil øke betydelig også i årene som kommer, hovedsakelig som følge av at det blir flere alderspensjonister over 67 år. I 2023 anslås realveksten i folketrygdens utgifter til alderspensjon til 2,4 pst., tilsvarende en økning på om lag 6,8 mrd. 2023-kroner.
Stønader til enslige forsørgere og etterlatte
Utgiftene til overgangsstønad og etterlattepensjon har vært reelt avtakende i hele perioden. Nedgangen for overgangsstønad kan ha sammenheng med økt barnehagedekning, at flere har delt omsorg, og at regelverket for å motta overgangsstønad har blitt strammet inn og gjort mer arbeidsrettet. For etterlattepensjon, som kan gis frem til fylte 67 år, skyldes nedgangen økt levealder, og at stadig flere enker og enkemenn er i arbeid. Fra 2024 vil etterlattereformen føre til at nedgangen vil snu til en betydelig vekst, som følge av økte satser og økt øvre aldersgrense for barnepensjon. Realveksten i folketrygdens utgifter til enslige forsørgere og etterlattepensjon mv. anslås til -4,2 pst. fra 2022 til 2023, tilsvarende en nedgang på om lag 180 mill. 2023-kroner.
Stønader til å dekke merutgifter
Stønader til å dekke merutgifter inkluderer grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. og stønad til gravferd. Fra 2010 til 2019 var det omtrent null realvekst, men med noe variasjon over tid. Flere eldre har trukket veksten noe opp, mens regelendringer har samlet sett bidratt til noe lavere vekst. Det gjelder blant annet avviklingen av hjelpestønad til hjelp i huset (sats 0) i 2018. I 2020 var det en realnedgang på -3,4 pst., hovedsakelig fordi koronapandemien medførte redusert etterspørsel etter hjelpemidler. Endringer i regler for grunnstønad ved glutenfri kost og for støtte til behandlingsbriller til barn bidro også til nedgangen. I 2021 og 2022 var det en årlig realvekst på hhv. 1,6 og -0,6 pst. I 2023 anslås realveksten til 4,3 pst. Det skyldes flere eldre, at oppdemmet etterspørsel etter hjelpemidler under pandemien ventes å bli tatt igjen, og innføring av ny ordning med brillestøtte til barn.
Foreldrepenger
Det var realvekst i utgiftene til foreldrepenger i perioden 2009–2015. Dette skyldes blant annet flere utvidelser av foreldrepengeordningen og økt yrkesdeltakelse blant mødre. Opptjeningsgrunnlaget for foreldre, og dermed utbetalingene per familie, har også økt mer enn den generelle lønnsveksten. Det ligger an til relativt stabile utgifter til foreldrepenger for perioden 2016–2022. Realveksten anslås til 0,7 pst. fra 2022 til 2023.
Legemidler mv.
Den underliggende volumveksten har vært gjennomgående høy de siste årene. Ulike prisregulerende tiltak, blant annet trinnprisordningen, har bidratt til å dempe veksten i utgiftene til legemidler. Også den årlige maksimalprisrevurderingen av reseptpliktige legemidler har bidratt til innsparinger, selv om perioder med svekket norsk krone har motvirket denne effekten. Realveksten er korrigert for at finansieringsansvaret for enkelte legemidler som forskrives av spesialisthelsetjenesten, er overført til de regionale helseforetakene de senere årene. Det anslås en realvekst på 3,3 pst. fra 2022 til 2023.
Andre helseformål
Utgiftene til andre helseformål har økt gjennom perioden, men vekstraten har variert. Veksten har særlig vært knyttet til refusjon for legetjenester og refusjon av egenandeler ut over tak 1. Det anslås en realvekst på 0,1 pst. fra 2022 til 2023.
Figur 4.4 Realvekst i utgiftene til utvalgte formål 2009–2023. Justert for oppgaveoverføringer. Indeks. 2009=100
Kilde: Finansdepartementet
Figur 4.5 Realvekst i utgiftene til utvalgte formål 2009–2023. Justert for oppgaveoverføringer. Mrd. kroner
Kilde: Finansdepartementet
Figur 4.6 Prosent av faktiske og anslåtte utgifter til folketrygden i 2009 og 2023. Justert for oppgaveoverføringer. Nominelle verdier
Kilde:
Finansdepartementet
4.6 Bevilgninger til forskning over statsbudsjettet
Foreløpige anslag tilsier at den offentlige innsatsen i forskning og utvikling er på om lag 46,7 mrd. kroner i 2023 når Skattefunn inkluderes. Dette utgjør 0,82 pst. av anslått BNP i 2023. De samlede bevilgningene til forskning og utvikling er anslått til 43,6 mrd. kroner ekskl. Skattefunn, tilsvarende 0,77 pst. av anslått BNP i 2023.
Utgiftene til forskning og utvikling er anslått å øke nominelt med om lag 1,1 mrd. kroner fra 2022 til 2023, noe som tilsvarer en realvekst på -1,1 pst. inkludert Skattefunn. For perioden 2009–2013 viser utviklingen i bevilgninger til forskning og utvikling over statsbudsjettet en nominell vekst på 5,6 mrd. kroner inkludert Skattefunn. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig realvekst på 1,8 pst. Den nominelle veksten i perioden 2013–2022 anslås nå til 18,4 mrd. kroner inkl. Skattefunn, basert på statsbudsjettanalysen for 2022 fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig realvekst på 2,9 pst. For nærmere omtale av bevilgningene til forskning, henvises det til Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.
Fotnoter
Bevilgninger til å dekke utestående krav på feriepenger i 2017 i forbindelse med fristillingen av Den norske kirke er holdt utenom. Fra 2015 inntektsføres ikke lenger en andel av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping på statsbudsjettet. Overskuddet fordeles nå i sin helhet til kultur-, idretts- og frivillighetsformål utenfor statsbudsjettet. I tabell 4.1 er tallene justert slik at realveksten ikke påvirkes av omleggingen av tippenøkkelen.
Området omfatter også forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, personvern, distrikts- og regionalpolitikk, samiske formål, nasjonale minoriteter, bolig, bomiljø og bygg og planlegging, byutvikling og geodata.
Økningen til veiformål i 2013 som gjelder kompensasjon for opphevelsen av veifritaket i merverdiavgiftsloven fra 1. januar 2013, er korrigert for i beregningene. Det er også korrigert for oppgaveendringer i forbindelse med forvaltningsreformen, der fylkeskommunene fra og med 2010 overtok ansvaret for en del av det statlige veinettet. For 2020 er det korrigert for overføring av veiadministrasjon til fylkeskommunene.
Tilsvarende justering er benyttet også for 2021–2023, selv om reguleringsreglene har blitt endret for disse årene. Effekter av endringer i reguleringsreglene for disse årene, som har gitt høyere pensjonsregulering hvert av årene, vil dermed inngå som en del av realveksten.