2 Skip uten eget fremdriftsmaskineri

Rederiskatteordningen stiller krav til hvilke eiendeler et selskap innenfor ordningen kan eie og til hva slags virksomhet selskapet kan utøve, jf. skatteloven §§ 8-11 og 8-13. Selskapet kan som hovedregel ikke utøve annen virksomhet enn utleie og drift av nærmere definerte fartøyer. For at et selskap skal kunne skattlegges etter den særskilte rederiskatteordningen er karakteren av selve fartøyet og virksomheten som drives avgjørende. Det er ikke bare fartøyet i seg selv som er avgjørende i vurderingen av hva slags eiendeler som er tillatt innenfor ordningen. Virksomheten som drives om bord må også være tillatt innenfor ordningen for at fartøyet skal kunne eies av rederibeskattede selskaper.

Foruten «skip i fart» (transport av personer og gods) er hjelpefartøyer til bruk i petroleumsvirksomhet og vindmøllefartøyer tillatte eiendeler innenfor rederiskatteordningen, jf. skatteloven § 8-11 første ledd bokstav a, b og i. Uttrykket «skip i fart» er nærmere definert i § 8-11-1 i Finansdepartementets forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (FSFIN).

Når det gjelder fartøyer uten eget fremdriftsmaskineri, bestemmer FSFIN § 8-11-1 bokstav b at slike fartøyer ikke er tillatte innenfor ordningen, med mindre de drives i tilknytning med skip i fart med eget driftsmaskineri.

På bakgrunn av prosessen med ESA angående godkjenning av rederiskatteordningen for en ny periode, jf. punkt 1 ovenfor, foreslår departementet noen justeringer med hensyn til vilkårene for å skattlegge fartøyer uten eget fremdriftsmaskineri innenfor rederiskatteordningen. Justeringene gjelder fartsområde, registrering og størrelse:

For det første må fartøyene være sjøgående og ikke vesentlig gå i fart på norske eller utenlandske innsjøer og elver. Bakgrunnen er at gjeldende ordlyd i FSFIN § 8-11-1 kan tilsi at denne avgrensningen bare gjelder for fart på norske innsjøer og elver.

For det andre stilles det krav om at fartøyet må være på minst 1 000 brutto registertonn. Denne endringen vil innebære at enkelte lektere uten eget fremdriftsmaskineri som skattlegges innenfor rederiskatteordningen i dag, ikke lenger vil kvalifisere for ordningen.

For det tredje må alle fartøyer uten eget fremdriftsmaskineri være registrert i et EØS-register.

Det foreslås også en presisering av at fartøyene må oppfylle kravene til å være «skip i fart», jf. skatteloven § 8-11 første ledd bokstav a.

En ny ordning som beskrevet for fartøyer uten eget fremdriftsmaskineri ble godkjent i ESAs vedtak av 14. desember 2017.

Kravene om at lektere uten eget fremdriftsmaskineri må være havgående og oppfylle vilkårene for å være et «skip i fart», utelukker at lektere som brukes til lagring eller lignende kan skattlegges innenfor rederiskatteordningen.

Lektere uten eget fremdriftsmaskineri som ikke brukes som ledd i et transportoppdrag, men som blir transportert til et bestemmelsessted for å brukes i en aktivitet der som ikke er knyttet til transportvirksomhet, vil heller ikke omfattes av definisjonen av «skip i fart». Slike lektere er dermed ikke kvalifisert for rederiskatteordningen.

Med de foreslåtte endringene vil lektere uten eget fremdriftsmaskineri kvalifisere for ordningen bare dersom de er på 1 000 brutto registertonn eller mer. Slike lektere er i realiteten et supplement til andre fartøyers lastekapasitet, og brukes ofte i tilfeller der det ikke er hensiktsmessig å transportere store installasjoner (offshoremoduler mv.) på fartøyer med eget fremdriftsmaskineri.

Etter den nåværende bestemmelsen i FSFIN § 8-11-1 regnes ikke skip under 100 brutto registertonn som «skip i fart». Den foreslåtte endringen for lektere uten eget fremdriftsmaskineri innebærer at fartøyer av denne typen på mellom 100 og 1 000 brutto registertonn ikke lenger vil være tillatte eiendeler innenfor ordningen. Etter det departementet er kjent med, har det tidligere vært et mindre antall slike fartøyer innenfor ordningen. Disse må i utgangspunktet tas ut av ordningen fra og med inntektsåret 2018, ved at eierselskapet trer ut av ordningen eller ved at fartøyene overføres til et selskap utenfor ordningen. Se likevel nedenfor om forslaget til en overgangsordning for lektere uten eget fremdriftsmaskineri.

Kravet om EØS-registrering innebærer at ikke-selvgående lektere vil omfattes av standarder knyttet til sikkerhet, miljø mv. i en registreringsstat innenfor EØS-området.

I samsvar med departementets notifikasjon av 1. desember 2017 og ESAs godkjenning av rederiskatteordningen 14. desember 2017 foreslås det en overgangsordning, slik at rederiene gis utvidet frist frem til 1. november 2018 for å tilpasse seg de nye kravene om minst 1 000 brutto registertonn og EØS-registrering, jf. punkt 6 nedenfor.

Det vises til utkast til nytt fjerde ledd i FSFIN § 8-11-1 med overgangsregel.