5 Innleie av fartøyer

Innleie av fartøy på bareboat-vilkår, det vil si leieavtaler der utleier ikke har ansvaret for bemanning av fartøyet (jf. punkt 4 ovenfor), kan gjennomføres uten begrensninger i rederiskatteordningen dersom vilkårene med hensyn til tillatte fartøystyper mv. er oppfylt.

Innleie av fartøyer på såkalte time charter- og voyage charter-vilkår reiser imidlertid spørsmål som har vært gjenstand for prosess i forbindelse med departementets notifikasjon til ESA angående godkjenning av rederiskatteordningen for en ny periode. Ved innleie av fartøyer på slike vilkår vil ansvaret for bemanning, vedlikehold mv. typisk påligge eieren (utleieren), mens ansvaret for kostnader til drivstoff, havneavgifter, lasting og lossing mv. vil påligge innleieren.

I den gjeldende norske rederiskatteordningen er det ingen begrensninger når det gjelder innleie av fartøyer på time charter- og voyage charter-vilkår. I EU-kommisjonens praksis vedrørende særskilte skatteordninger for rederiselskaper i EU-land er det satt begrensninger med hensyn til slik innleie, særlig når det gjelder innleie av ikke EØS-registrerte fartøyer. Departementet antar at hensikten med begrensningene er å sikre at virksomheter innenfor de ulike EU-landenes skattefritaksordninger for skipsfart i noen grad har ansvar for funksjoner som bemanning mv., og dermed har en tilknytning til kjerneoppgaver på skipsfartsområdet.

På bakgrunn av notifikasjonsprosessen med ESA, jf. punkt 1 ovenfor, foreslår departementet noen begrensninger i adgangen til å leie inn fartøyer på time charter- og voyage charter-vilkår. Endringene er i samsvar med den notifiserte ordningen som ble godkjent av ESA i vedtak av 14. desember 2017.

Fartøyer anses som leid inn på time charter- eller voyage charter-vilkår dersom verken innleier eller et selskap i samme gruppe har overtatt ansvaret for bemanning av fartøyet. Om begrepet selskapsgruppe, se punkt 4.2.1.2 ovenfor.

Departementet foreslår at maksimalt 90 prosent av tonnasjen for fartøyer i en selskapsgruppe som skattlegges innenfor den norske rederiskatteordningen kan være ikke EØS-registrert tonnasje som er leid inn på time charter- eller voyage charter-vilkår.

Sagt på en annen måte må minst 10 prosent av tonnasjen i selskapsgruppen som skattlegges innenfor den norske rederiskatteordningen være eid, innleid på bareboat-vilkår og/eller være EØS-registrert. Tonnasje som er eid eller innleid av selskapsgruppen, men som ikke skattlegges innenfor den norske rederiskatteordningen tas ikke med ved beregningen av andelen som er innleid på time charter- og voyage charter-vilkår.

Fartøyer som leies inn på bareboat-vilkår og som leies ut igjen på bareboat-vilkår skal det ses bort fra ved beregningen.

I tilfeller der tonnasje er eid gjennom selskaper med deltakerfastsetting (SDF), det vil si for kommandittselskaper, partsrederier mv., eller gjennom NOKUS-selskaper, skal en forholdsmessig andel av tonnasjen medtas ved utregningen av andelen som er leid inn på time charter- og voyage charter-vilkår. Ved endring i eierandel i løpet av året beregnes andelen slik at SDF- eller NOKUS-selskapets samlede tonnasje for hele året fordeles i forhold til eierandel og dager andelen har vært eiet.

Måling av andelen av selskapsgruppens tonnasje som er innleid på time charter- og voyage charter-vilkår skal gjennomføres årlig, som et vektet gjennomsnitt av alle årets dager. Definisjonen av tonnasje skal være den samme som i forbindelse med bestemmelsen om EØS-registrering i rederiskatteordningen (flaggkrav), jf. skatteloven § 8-11 åttende ledd tredje punktum. Det innebærer at tonnasjen skal beregnes ut fra nettotonnasjen slik denne til enhver tid er fastsatt i målebrev som er gyldig her i riket i henhold til forskrift 26. juli 1994 nr. 749 om måling av fartøyer. Dersom det har skjedd endringer i selskapsgruppens sammensetning i løpet av inntektsåret, gjelder beregningen for de selskapene som utgjorde en gruppe per 31. desember i inntektsåret.

For å gi rederier som har inngått kontrakter om innleie av fartøy på time charter- og voyage charter-vilkår tid til å tilpasse seg den nye begrensningen, foreslås det at bare tonnasje som er innleid etter nye avtaler, det vil si avtaler inngått etter 31. desember 2017, skal medregnes ved beregning av andelen som er leid inn på time charter- og voyage charter-vilkår. Opsjoner på forlengelse av eksisterende kontrakter skal behandles på samme måte, slik at tonnasje som er leid inn i henhold til en forlenget kontrakt ikke skal regnes med ved beregning av andelen som er leid inn på time charter- og voyage charter-vilkår.

Rettefristen etter skatteloven § 8-17 tredje ledd skal ikke gjelde for begrensningen i adgangen til å leie inn fartøyer på time charter- og voyage charter-vilkår, jf. omtalen av den tilsvarende problemstillingen for operasjonell leasing-regelen under punkt 4.2.3.

Det vises til forslag til nytt tiende ledd i skatteloven § 8-13, nytt syvende punktum i skatteloven § 8-17 tredje ledd og tredje ledd i overgangsreglene til endringene i skatteloven §§ 8-13 og 8-17.