1 Hovedinnholdet i proposisjonen

1.1 Omorganisering av kriminalomsorgen

Justis- og beredskapsdepartementet har besluttet å omorganisere kriminalomsorgen som ledd i regjeringens arbeid med å forenkle byråkratiet. Den nye organiseringen innebærer en tonivåmodell uten regioner. For å styrke kvaliteten og sømløsheten på lokalt nivå med domfelte i sentrum vil 14 lokale kriminalomsorgsenheter (11 generalistenheter og 3 spesialenheter) erstatte dagens regioner. Omorganiseringen bygger på Kriminalomsorgsdirektoratets rapport fra desember 2014. Omorganiseringen forutsetter endringer i straffegjennomføringsloven, straffeprosessloven og konfliktrådsloven.

Kriminalomsorgen har ansvar for et forvaltningsområde som er i stadig utvikling. Progresjonsrettet straffegjennomføring i fengsel og samfunn vil i stadig større grad prege kriminalomsorgens arbeid. Grunnen er at denne gjennomføringsformen gir gode resultater. Progresjon gir innsatte gradvis mulighet for større frihet til å prøve ut nye sosiale ferdigheter i kontrollerte omgivelser. Utviklingen mot mer progresjonsrettet straffegjennomføring utfordrer kriminalomsorgen til å opptre samlet, og ikke bare som lokale organisasjonsenheter som samhandler om straffegjennomføringen.

Det er derfor viktig jevnlig å vurdere behovet for nye strukturer eller inndelinger som er tilpasset utviklingen. Departementet vil understreke at måten kriminalomsorgen er organisert på, ikke er et mål i seg selv, men et virkemiddel for å nå mål og møte fremtidens utfordringer.

Kriminalomsorgsdirektoratets rapport er laget på oppdrag fra departementet som ba direktoratet utrede to mulige modeller for organisering av kriminalomsorgen – «enhetsmodellen» og «sentermodellen». Rapporten har vært på alminnelig høring til berørte instanser. Høringsinstansene er i hovedsak positive til en tonivåmodell, men er delt i synet på modellvalget. Både rapporten og høringsuttalelsene har vært viktige bidrag i departementets videre arbeid med omorganiseringen. Høringen var tidlig i prosessen. På bakgrunn av høringen ga departementet Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) flere oppdrag, blant annet å videreutvikle og tydeliggjøre «enhetsmodellen» og dessuten utrede hva som kreves for å gjennomføre denne modellen. Det er gjennomført involveringsprosesser med regiondirektørene, enhetslederne og de ansattes representanter.

Etter en samlet vurdering mener departementet «enhetsmodellen» med to forvaltningsnivåer best ivaretar kriminalomsorgens behov. Kriminalomsorgsdirektoratet skal styre lokalt nivå med 11 generalistenheter og 3 spesialenheter.

Ingen organisasjonsmodell er perfekt. Alle organisasjonsmodeller har styrker og svakheter. Grunnen til at departementet går inn for «enhetsmodellen» er at denne modellen gir:

• Forenklet styring og tydelig etatsledelse

• Styrket lokalt nivå

• Rettslikhet og likebehandling

• Bedre sammenheng i straffesakskjeden

• Effektiv ressursutnyttelse hvor mer går til tjenesteproduksjon og mindre til administrasjon og ledelse

• Sømløs kriminalomsorg til beste for den domfelte

Departementet vil understreke at omorganiseringen ikke er et nytt tiltak, men ledd i en påbegynt prosess. Første skritt i 1980 var felles sentral ledelse i Justisdepartementet av kriminalomsorg i anstalt og kriminalomsorg i frihet. Inntil 1980 ble kriminalomsorgen i frihet utført av private vernelag, med Norges Vernesamband som den felles sentrale ledelse. Ved kgl.res. av 14. desember 1979 ble det besluttet at staten ved Justisdepartementet skulle overta vernelagene og Norges Vernesambands virksomhet fra 1. januar 1980. Norges Vernesamband ble integrert med daværende Fengselsstyret og avdelingen fikk navnet «Avdelingen for fengselsvesen og kriminalomsorg i frihet». Neste skritt var i 2001 hvor iverksetting av ny organisasjonsstruktur i kriminalomsorgen medførte felles regional ledelse for fengslene og friomsorgskontorene. Siste skritt i prosessen med å integrere fengsel og friomsorgskontor er «enhetsmodellen» med en sømløs kriminalomsorg under samme lokale ledelse. Dette vil gi en bedre styring av straffegjennomføringen, noe som er viktig for å sikre riktig plassering av domfelte og målrettet progresjon under straffegjennomføringen.

Organisering er ett av flere statlige styringsvirkemidler og et viktig tema i forvaltningsutviklingen. Hvordan kriminalomsorgen bør organisere virksomheten for å oppnå god måloppnåelse, effektiv ressursbruk og god rolleforståelse, er en kontinuerlig prosess som må tilpasses fremtidens straffegjennomføring. Derfor vil «enhetsmodellen» på samme måte som tidligere omorganiseringer bare være et trinn på veien og ikke en endestasjon for kriminalomsorgens organisering. Etter departementets syn er det derfor viktig at Kriminalomsorgsdirektoratet som faginstans får mulighet til å påvirke inndelingen av lokalt myndighetsnivå og lokalisering av stedlig administrasjon.

I kapittel 3 redegjør departementet nærmere for arbeidet med å sluttføre en helhetlig vurdering av kriminalomsorgens organisering og ny organisasjonsmodell for kriminalomsorgen. Bakgrunnen for redegjørelsen er justiskomiteens Innst. 305 S (2014–2015) til Meld. St. 12 (2014–2015) Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen. I innstillingen ser flertallet i komiteen frem til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en egen sak om kriminalomsorgens fremtidige organisering når arbeidet er ferdigstilt.

1.2 Samlet oversikt over lovforslagene

Omorganiseringen forutsetter endringer i straffegjennomføringsloven, straffeprosessloven og konfliktrådsloven.

Det løpende arbeidet med revisjon av lovverket om straffegjennomføring har dessuten vist behov for følgende endringer i straffegjennomføringsloven:

• Flytte forskriftshjemmelen om straffegjennomføring

• Styrke rettsgrunnlaget for ruskontroll ved bøtetjeneste

• Lovhjemle adgang til trekk for oppholdsutgifter ved frigang

• Utvide brevkontrollen i fengsel med høy sikkerhet

• Tilpasse prøveløslatelsesreglene til 30 års strafferamme

I tillegg inneholder proposisjonen forslag til endringer i overføringsloven som følge av tilpassing til annet regelverk. Departementet foreslår også å endre straffeloven for å gjøre ordningen med narkotikaprogram med domstolskontroll permanent. Videre foreslår departementet å lovfeste ruskontroll mv. for domfelte som gjennomfører narkotikaprogram med domstolskontroll eller program mot ruspåvirket kjøring. Departementet foreslår dessuten å etablere lovgrunnlag for slik kontroll når det som vilkår for prøveløslatelse fra forvaring, er fastsatt at den prøveløslatte skal følges opp av kriminalomsorgen.

1.3 Anmodningsvedtak om opptrappingsplan for kriminalomsorgen

I kapittel 4 følger departementet opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 604 av 8. juni 2015 fattet under behandlingen av Meld. St. 12 (2014–2015). Stortinget ber i vedtaket regjeringen fremme en sak for Stortinget med en opptrappingsplan for kriminalomsorgen innen våren 2016.