6 Økonomisk og administrative konsekvenser

6.1 Innledning

I dette kapittel presenteres først de økonomiske og administrative konsekvensene av lovendringene som skyldes omorganisering fra trenivåmodell med regioner til en tonivåmodell med et sentralt nivå og ett lokalt nivå. Deretter vurderes de økonomiske og administrative konsekvensene av enkelte bestemmelser i straffegjennomføringsloven og straffeloven som foreslås endret uavhengig av omorganiseringen i kriminalomsorgen.

6.1.1 Økonomiske og administrative konsekvenser som følge av omorganiseringen

Omorganiseringen skal gi mindre byråkrati og mer effektiv bruk av fellesskapets ressurser, hvor mest mulig av ressursene går til tjenesteproduksjon og mindre til administrasjon og ledelse. Målet er å samle klagesaksbehandlingen etter straffegjennomføringsloven til Kriminalomsorgsdirektoratet for å oppnå mer likhet i saksbehandlingen. Sammenhengen i straffesakskjeden skal også bedres og antallet styringsnivå reduseres for å gi mer effektiv og direkte styring. Departementet mener det er nødvendig å gjennomføre omorganiseringen fordi en ny organisering vil resultere i en bedre kriminalomsorg med den domfelte i sentrum.

Endringsprosessen organiseres slik at den legger til rette for bred involvering og medvirkning for å sikre felles målforståelse, engasjement og nødvendig eierskap til resultatet. De personalmessige konsekvenser som følge av omorganiseringen, skal skje innenfor Kommunal- og moderniseringsdepartementets veiledning og retningslinjer for Personalpolitikk ved omstillingsprosesser.

I gjennomføringsfasen kreves det ressurser til å bygge ny organisasjonskultur i enhetene, sikre opplæring av lokalt nivå og dekke omstillingskostnader for medarbeidere som er berørt av omstillingen. For noen av de nye enhetsadministrasjonene kan det i tillegg være nødvendig med midlertidig lokalisering frem til utbygginger eller ombygginger er gjennomført.

Omorganiseringen innebærer at regionadministrasjonene nedlegges. Ledelse og administrasjon ved de 57 enhetene, reduseres til 14 enhetsadministrasjoner. Enhetsadministrasjonen ved hver av de 11 generalistenhetene skal ha et samlet lederskap for ulike typer og størrelser av alle straffegjennomføringsformer – fengsler, overgangsboliger, friomsorgskontor og ND-sentre (sentre for narkotikaprogram med domstolskontroll). Dette skal forsterke sammenhengen mellom de ulike straffegjennomføringsformene, noe som er viktig for å sikre riktig plassering av domfelte og målrettet progresjon under straffegjennomføringen. Ledelse og administrasjon ved fengsler og fengselsavdelinger som i dag har spesialfunksjoner knyttet til særlige grupper innsatte (forvaringsdømte, kvinner og utenlandske innsatte), samles under tre enhetsledelser. Ingen fengsler, friomsorgskontor, overgangsboliger og ND-sentre legges ned som følge av omorganiseringen. Retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser legges til grunn i vurderingen av plassering av administrasjonsstedet i de 11 enhetene. De fleste stillingene fra de nedlagte regionene legges til lokalt nivå for å styrke tjenesteproduksjonen. Kriminalomsorgsdirektoratet får tilført oppgaver og skal derfor også styrkes.

De økonomiske og administrative konsekvenser av de foreslåtte lovendringene tilknyttet omorganiseringen vil bli dekket innenfor Justis- og beredskapsdepartementets gjeldende budsjettrammer.

6.1.2 Økonomiske og administrative konsekvenser av de øvrige endringene i straffegjennomføringsloven

Utvidet brevkontroll i fengsel med høy sikkerhet jf. straffegjennomføringsloven § 30 tredje ledd nytt tredje punktum vil som et ledd i arbeidet med økt samfunnssikkerhet og trygghet i kriminalomsorgen blant annet ha en betydning for forebyggende arbeid i PST.

Tilpasning av prøveløslatelsesreglene til 30 års strafferamme jf. straffegjennomføringsloven § 42 første ledd, vil kunne ha økonomiske konsekvenser. Minstetiden for fengselsstraffen forlenges med inntil 6 år. I og med at det er et forsvinnende lite antall innsatte som eventuelt vil omfattes av denne bestemmelsen, vil eventuelle konsekvenser tas innen kriminalomsorgens økonomiske ramme.

Bestemmelsen i straffeloven § 37 om narkotikaprogram med domstolskontroll foreslås endret til en permanent landsdekkende ordning i tråd med Stortingets beslutning. I henhold til Stortingets endelige budsjettvedtak av 17. desember 2015 ble 30 millioner bevilget til kriminalomsorgen.

Tekniske endringer eller et tydeligere hjemmelsgrunnlag for allerede etablert praksis i kriminalomsorgen, medfører ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.