5 Tidsubegrenset bevæpnet patruljering i et avgrenset område mellom sårbare objekter

Etter gjeldende ordning for tidsubegrenset bevæpning ved sårbare objekter (punktbevæpning), er det en forutsetning at politipatruljene ikke er bevæpnet når de flytter seg fra eller til det sårbare objektet, eller mellom sårbare objekter. Det er ressurskrevende å beskytte sårbare objekter dersom man legger opp til å utplassere politi ved det enkelte objekt. Det fremstår som en bedre ressursutnyttelse dersom man tillater at bevæpnede patruljer kan bevege seg mellom to eller flere sårbare objekter, slik at samme patrulje kan benyttes til å patruljere flere sårbare objekter. I slike situasjoner vil det være lite hensiktsmessig at politiet må avvæpne seg under forflytning mellom de sårbare objektene.

Departementet foreslår derfor at det i politiloven § 29 tilføyes at det i denne sammenheng også kan besluttes tidsubegrenset bevæpnet patruljering mellom sårbare objekter i et avgrenset område. Som det fremgår av ordlyden, er denne bestemmelsen ikke et selvstendig grunnlag for bevæpning, og tiltaket vil bare være aktuelt dersom vilkårene for tidsubegrenset punktbevæpning etter politiloven § 29 er oppfylt for to eller flere objekter. Siden begrunnelsen for forslaget er hensiktsmessig bruk av ressurser ved beskyttelse av sårbare objekter, omfatter ordningen bare de polititjenestepersonene som skal beskytte de aktuelle objektene. Polititjenestepersoner som skal utføre andre tjenesteoppdrag i området, omfattes således ikke. Forslaget endrer ikke gjeldende prinsipp om at norsk politi som hovedregel skal være ubevæpnet.

I det følgende vil departementet gjøre kort rede for de enkelte elementene i forslaget.

Som det fremgår av Prop. 70 L (2017–2018) punkt 6.3, vil sårbare objekter omfatte både bygninger og personer, og vil typisk være lufthavner eller andre store trafikknutepunkter, eller objekter som har stor symbolverdi. Sårbare objekter kan således være trafikknutepunkter, som for eksempel jernbane- eller T-banestasjoner, og objekter med stor symbolverdi, som for eksempel Stortinget og enkelte religiøse symbolbygninger. Større områder, som for eksempel byer eller bydeler, dekkes imidlertid ikke.

Etter gjeldende ordning med tidsubegrenset punktbevæpning er det et krav at bevæpning anses nødvendig for å gi tilstrekkelig beskyttelse av sårbare objekter. Vilkåret er nærmere presisert i våpeninstruksen § 3-2 fjerde ledd, som fastsetter at Politidirektoratet etter samtykke fra departementet kan beslutte bevæpning i den daglige tjenesten ved sårbare objekter for et ubegrenset tidsrom, når det ut fra risiko- og sårbarhetsanalyser vurdert opp mot politiets oppgaveløsning anses nødvendig for å sette politiet i stand til å kunne avverge eller stanse handlinger som vil være særlig farlig for liv og helse eller viktige samfunnsfunksjoner.

Avgrenset område

Med formuleringen «avgrenset område» menes et nærmere fastsatt område med minst to sårbare objekter. De sårbare objektene legger således premissene for det området som omfattes av ordningen. Det er likevel vanskelig å angi konkret den geografiske utstrekningen av et område som inngår i ordningen. Siden forutsetningen for bevæpningen er å beskytte sårbare objekter, må området avgrenses slik at bevæpnet politi kan respondere raskt ved angrep mot de sårbare objektene. Avstanden mellom de sårbare objektene kan således ikke være større enn at patruljene kan gi de sårbare objektene nødvendig beskyttelse. Utstrekningen av området vil også i noen grad avhenge av de sårbare objektene. Er det kun to sårbare objekter, vil området defineres av de to sårbare objektene og området mellom og rundt disse. Er det flere enn to sårbare objekter, vil området defineres av ulike strekninger mellom og rundt de sårbare objektene. Avgrensingen av området må gjøres slik at en får en rasjonell og hensiktsmessig disponering av politiressursene. Det må tilligge politimesteren å avgjøre hvor mange bevæpnede patruljer som er nødvendig for å ivareta beskyttelsen av de sårbare objektene.

Varighet

Forslaget innebærer, i likhet med tidsubegrenset punktbevæpning, at det i loven ikke settes noen yttergrense for hvor lenge bevæpningen kan vare. Siden bestemmelsen hjemler bevæpnet patruljering mellom de sårbare objekter som trenger beskyttelse, vil bevæpningen kunne vare så lenge vilkårene for punktbevæpning ved minst to av de sårbare objektene er oppfylt. Etter gjeldende ordning for tidsubegrenset punktbevæpning er det ikke fastsatt nærmere tidsintervaller for vurderingen av behovet for fortsatt bevæpning. Bestemmelsen om bevæpnet patruljering mellom sårbare objekter er i hovedsak begrunnet i hensynet til en hensiktsmessig disponering av politiets ressurser. Vurderingen av behovet for bevæpning etter denne bestemmelsen kan således falle annerledes ut enn behovet for punktbevæpning. Departementet mener bevæpningsbehovet bør vurderes årlig og vil gi nærmere bestemmelser om dette i våpeninstruks for politiet.

Departementet vil årlig informere Stortinget om eventuell tidsubegrenset bevæpning mellom sårbare objekter i tilknytning til informasjon om omfanget av tidsubegrenset punktbevæpning.

Beslutningskompetanse

Departementet mener at beslutningskompetansen for den foreslåtte ordningen bør være tilsvarende den som gjelder for tidsubegrenset bevæpning ved sårbare objekter. Dette betyr at beslutningskompetansen bør ligge hos Politidirektoratet. Videre må det innhentes samtykke fra departementet. Nærmere regler om beslutningsmyndighet vil bli fastsatt i våpeninstruks for politiet.