4 Endringer i valgbarhet for representantskapet i interkommunale politiske råd

4.1 Bakgrunn

I den nye kommuneloven kapittel 18 er en ny form for interkommunalt samarbeid, interkommunalt politisk råd, regulert. Dette skal være politiske kommunesamarbeid, og ikke samarbeid som produserer tjenester. Det øverste organet i rådet er representantskapet, og sammensetningen er delvis regulert i § 18-3 første ledd.

Både i NOU 2016: 4 Ny kommunelov og i Prop. 46 L (2017–2018) ble det foreslått at medlemmene og varamedlemmene til representantskapet må velges blant kommunestyret eller fylkestingets medlemmer, dvs. et krav om gjennomgående representasjon. Den eneste ytterligere reguleringen av valgbarheten som departementet foreslo i tillegg, var en bestemmelse i § 7-2 fjerde ledd om at medlemmene må ha skriftlig samtykket til å stille til valg. Siden lovforslaget stilte det ovennevnte kravet om gjennomgående representasjon, var det ikke behov for ytterligere regler om valgbarheten til representantskapsmedlemmene, som for eksempel bostedskrav eller stemmerett. Dette ville indirekte følge av kravene til valgbarhet for å kunne velges som medlem i kommunestyret eller fylkestinget.

I forbindelse med Stortingets behandling av proposisjonen til ny kommunelov gjorde Stortinget endringer i bestemmelsen om representantskapets sammensetning i § 18-3 første ledd.

I innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen fremmet komiteens flertall (medlemmene fra SP, AP og SV) forslag der setningen «Medlemmene og varamedlemmene skal velges blant kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer» er tatt ut av § 18-3 første ledd, se punkt 2.8 og punkt 2.17 i Innst. 369 (2017–2018). Flertallet viste blant annet til at det er lite hensiktsmessig at alle medlemmene i representantskapet skal velges blant kommunestyrets medlemmer. Dette forslaget fikk flertall i voteringen i salen.

Stortinget gjorde endringene i § 18-3 første ledd uten samtidig å gjøre endringer i de generelle reglene om valgbarhet og hvem som er utelukket fra valg i §§ 7-2 og 7-3, som gjelder stort sett alle øvrige folkevalgte organer i kommunene og fylkeskommunene. Etter den nye loven gjelder derfor ikke §§ 7-2 og 7-3 for valg av medlemmer til representantskapet i interkommunale politiske råd. Det betyr for eksempel at det ikke er noe krav til bosted eller alder, og at det ikke er noen stillinger i kommunen som gjør at en person er utelukket fra valg. Situasjonen etter Stortingets behandling er altså at krav til skriftlig samtykke etter § 7-2 fjerde ledd er det eneste kravet til valgbarhet.

4.2 Departementets vurderinger og endringsforslag

Departementet oppfatter at Stortingets endringer i § 18-3 første ledd og bortfallet av kravet om gjennomgående representasjon, har fått utilsiktete konsekvenser. Det er derfor nødvendig med en lovendring for sikre at medlemmer i representantskapet i interkommunale politiske råd er omfattet av de samme valgbarhetsreglene som andre folkevalgte organer, herunder representantskapet i kommunale oppgavefellesskap.

Siden representantskapet i interkommunalt politisk råd ikke er nevnt i § 7-2 første ledd i den nye kommuneloven, gjelder heller ikke begrensingene i § 7-3. Det betyr blant annet at fylkesmannen, kommunedirektøren, kommunalsjefer, etatssjefer eller andre på tilsvarende nivå i en kommune også kan velges som medlemmer i representantskapet. Disse personene kan ikke velges til andre folkevalgte organer som styringsorgan i interkommunale politiske råd eller til representantskapet i kommunale oppgavefellesskap, og bør dermed heller ikke kunne velges til representantskapet i et interkommunalt politisk råd.

Selv om Stortinget ikke ønsket krav til gjennomgående representasjon, antar departementet at det ikke kan ha vært tilsiktet at det ikke skulle være noen nærmere regulering av hvem som velges til representantskapet i interkommunale politiske råd. Det vil innebære en manglende sammenheng i loven når det gjelder valgbarheten til andre folkevalgte organer.

Det må etter departementets oppfatning være slik at de «vanlige» reglene i kommuneloven §§ 7-2 og 7-3 også skal gjelde for valg til dette folkevalgte organet. Det betyr at en person er valgbar og plikter å ta imot valg til interkommunalt politisk råd hvis personen har stemmerett ved kommunestyrevalget, er innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen, og har skriftlig samtykket til å stille til valg.

Departementet foreslår at også de vanlige reglene om hvem som er utelukket fra valg i § 7-3 må gjelde for valg til dette folkevalgte organet.

Departementets forslag innebærer at de samme bestemmelsene gjelder for representantskapet i et interkommunalt politisk råd som til representantskapet i et kommunalt oppgavefellesskap. Medlemmene må ha stemmerett, bo i kommunen og ha gitt skriftlig samtykke til å stille til valg. I tillegg er det enkelte personer som i kraft av sin stilling er utelukket. Departementet foreslår endringer i § 7-2 første ledd bokstav f og § 7-2 fjerde ledd for å gjennomføre dette.

4.3 Representantskapsmedlemmers adgang til å kreve lovlighetskontroll

Både etter kommuneloven av 1992 og kommuneloven av 2018 er det kun medlemmer av kommunestyret og fylkestinget som kan kreve lovlighetskontroll. I den nye loven § 27-1 første ledd andre punktum heter det at også tre medlemmer av representantskapet i et interkommunalt politisk råd kan kreve lovlighetskontroll. I lovproposisjonen ble dette ansett som en god løsning ettersom forslaget også var at alle medlemmene i representantskapet for det interkommunale politiske rådet skulle være kommunestyre- eller fylkestingsmedlemmer, jf. punkt 4.2. Det ble ikke foreslått tilsvarende adgang for representantskapsmedlemmer i kommunale oppgavefellesskap, ettersom de medlemmene ikke måtte være kommunestyremedlemmer.

Med Stortingets vedtatte bestemmelse i § 18-3 vil det ikke være krav om gjennomgående representasjon for representantskapet i de interkommunale politiske rådene, og medlemmene vil derfor ikke nødvendigvis være kommunestyre- eller fylkestingsmedlemmer. Departementet mener en konsekvens av Stortingets endring bør være at kretsen over hvem som kan kreve lovlighetskontroll i § 27-1 første ledd endres. Begrunnelsen for forslaget til denne bestemmelsen var at det fremdeles kun skulle være kommunestyre- og fylkestingsmedlemmer som kunne kreve lovlighetskontroll, jf. hovedregelen i § 27-1 og uttalelser i Prop. 46 L (2017–2017) side 331. Departementets forslag nå vil også være en videreføring av reglene i kommuneloven av 1992 om hvem som kan kreve lovlighetskontroll.

Som en konsekvens av at kretsen av personer som kan sitte i representantskapet i et interkommunalt politisk råd er utvidet, foreslår departementet å ta ut av bestemmelsen i § 27-1 første ledd andre punktum at også tre medlemmer av representantskapet i et interkommunalt politisk råd kan kreve lovlighetskontroll.