12 Økonomiske og administrative konsekvenser

12.1 Oppheving av enerett

Opphevingen av Postens enerett er beregnet til å gi en samfunnsøkonomisk gevinst gjennom at økt konkurranse fører til effektiv ressursbruk, kostnadsreduksjon og innovasjon. Økt konkurranse kan også øke behovet for statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester fordi marginene i lønnsomme deler av leveringsplikten blir mindre. De siste årene har bevilgningene til statlig kjøp økt, som følge av fall i brevmengden på grunn av e-substitusjon. I statsbudsjettet for 2015 er det budsjettert med 418 mill. kr til statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester.

Økningen i statlig kjøp i årene fremover vil først og fremst avhenge av hvor raskt brevmengden fortsetter å falle. Oslo Economics anslår i en utredning fra 2010 en økning i statlig kjøp på grunn av økt konkurranse på mellom 23 mill. kr og 322 mill. kr i 2020. I en oppdatering Postkom har fått gjennomført av denne rapporten, er tallene justert til mellom 100 mill. kr og 1 mrd. kr i 2025. Viktige forutsetninger er imidlertid endret i den nye rapporten, blant annet er potensialet for kostnadseffektivisering justert kraftig ned.

Erfaringer fra andre land som har liberalisert viser begrenset nyetablering i postmarkedet etter liberaliseringen. Departementet antar imidlertid at aktører som allerede er etablert i det norske postmarkedet vil komme til å utvide sitt tilbud til også å omfatte dagens enerettsområde. Allerede i dag har selskaper som driver med distribusjon av reklame og aviser en dekning tilsvarende 70 til 85 prosent av norske husstander.

12.2 Reduksjon i antall omdelingsdager

Forslaget om å redusere antall omdelingsdager fra seks til fem dager i uken, ventes å redusere behovet for statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester med 400 mill. kr per år. Besparelsen er knyttet til lavere personalkostnader fordi postbudene da ikke jobber på lørdager og fordi det ikke er behov for drift av distribusjonsnettet natt til lørdag.

12.3 Lørdagsomdeling av aviser

Det er foreslått en forskriftshjemmel som gir myndigheten adgang til å fastsette krav til lørdagsomdeling av aviser til abonnenter i områder der det ikke eksisterer et alternativt avisbudnett. En slik ordning er kostnadsberegnet til mellom 50 og 120 mill. kr per år. Kostnaden vil blant annet avhenge av hvilket servicenivå staten krever av leveringspliktig tilbyder i avtalen om leveringspliktige tjenester. Det vil bli rimeligere dersom leveringspliktig tilbyder krever at avisutgiverne innleverer avisene ved lokale distribusjonssentre, enn dersom innlevering skjer sentralt og leveringsplikten også dekker transport ut til lokale distribusjonssentre.

12.4 Formidling av forhåndsstemmer ved valg

Lovforslaget legger opp til at myndigheten kan inngå avtale med eller pålegge leveringspliktig tilbyder å sikre innsamling og utlevering av forhåndsstemmer innenriks siste helg før valgdag ved stortings-, fylkestings- og kommunestyrevalg. En slik ordning vil medføre merkostnader på mellom 2 og 5 mill. kr hvert valgår. Det er myndigheten som har ansvar for valg i Norge som vil være ansvarlig for å dekke eventuelle merkostnader.

12.5 Brukerklagenemnd

Lovforslaget legger opp til at det innføres en brukerklagenemnd. Kostnaden for etablering og drift av en slik nemnd er foreslått dekket av tilbyderne i markedet. Dette medfører at tilbyderne blir forpliktet til å bruke ressurser på deltagelse. Ordningen vil kunne føre til besparelser i form av at færre konflikter kommer opp for rettsystemet. Det blir ingen budsjettmessige konsekvenser for staten ved opprettelse av nemnda.

12.6 Politiattest

Lovforslaget gir hjemmel for tilbyderne til å kreve politiattest ved nyansettelser. Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor mange politiattester det kan dreie seg om, men departementet antar at det kan dreie seg om mellom 600 og 700 politiattester per år. Posten har oppgitt at det vil kunne være aktuelt å innhente omlag 600 politiattester per år. Videre vil andre tilbydere av posttjenester også ha behov for å innhente politiattester, men ikke i samme omfang som Posten. Ved vedtakelse av politiregisterloven ble det besluttet å ikke innføre gebyr for utstedelse av politiattest. Begrunnelsen var i hovedsak at slike utstedelser vil være i samfunnets interesse og at det derfor er rimelig at samfunnet dekker kostnadene, se nærmer om begrunnelsen i Ot.prp. nr. 108 (2008–2009) Om lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven), punkt 12.12. Bruk av hjemmelen til å innhente politiattest etter postloven vil få kostnadsmessige konsekvenser for det offentlige. De direkte kostnadene anses imidlertid som meget begrenset. Ifølge Justis- og beredskapsdepartementet er politiets kostnad ved å utstede en politiattest i dag ca. 190 kr. Det pekes også på at ordningen med utstedelse av politiattester er i ferd med å sentraliseres i en egen enhet, og at dette sannsynligvis vil lede til lavere kostnader per utstedt politiattest. Basert på ovennevnte legger departementet til grunn at kostnadene ved politiattest etter forslaget ikke vil overstige 200 000 kr i året for det offentlige.

12.7 Portofrihet for blinde og svaksynte

Lovforslaget legger opp til at det skal være portofrihet for visse typer postsendinger til og fra blinde og svaksynte. Bestemmelsen er en implementering av Norges forpliktelser etter Verdenspostkonvensjonen og innebærer en utvidelse av Postens gjeldende konsesjonsforpliktelse. Posten, Blindeforbundet og Adaptor har anslått at forslaget vil kunne innebære en økning i kostnadene knyttet til statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester i størrelsesorden 1,5 til 2 mill. kr per år.

12.8 Ressursbruk hos myndigheten

Endringene i reguleringen medfører også endringer i arbeid og ansvar for postmyndigheten. Blant annet innebærer lovforslaget økt ressursbruk knyttet til forvaltning av postnummersystemet og felles bruk av postnett. I en overgangsfase vil det også gå med ekstra ressurser til opprettelse av en brukerklagenemnd. Sammen med en rekke andre bestemmelser som medfører en endret tilsynsrolle, anslås det at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil måtte øke ressursbruken til å følge opp postmarkedet med mellom to og tre årsverk.