5 Innføring av tredje postdirektiv

5.1 Gjeldende rett

EUs første og andre postdirektiv er innlemmet i EØS-avtalen og er gjennomført i norsk rett gjennom gjeldende postlov. Det tredje direktivet er ennå ikke en del av EØS-avtalen, men i Sundvolden-erklæringen ble det slått fast at regjeringen Solberg ville oppheve den norske reservasjonen mot direktivet.

5.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet ble det foreslått å gjennomføre EUs tredje postdirektiv i norsk rett. Dette innebærer en full liberalisering av det norske postmarkedet. Den største endringen i norske rett er at Postens enerett på formidling av brev under 50 gram oppheves. Forslaget innebar at det fortsatt ville være adgang til å videreføre ordningen med leveringsplikt for et grunnleggende posttilbud.

5.3 Høringsinstansenes syn

Det har i høringen kommet inn mange innspill som er imot at tredje postdirektiv skal tas inn i EØS-avtalen. Det hevdes i innspillene at fjerning av eneretten vil gi dyrere og dårligere tjenester i distrikts-Norge, mens bare postkunder i sentrale strøk kan tjene på liberaliseringen. Slike innspill har kommet fra kommunene Audnedal, Bardu, Beiarn, Bjerkreim, Bø i Telemark, Eid, Eigersund, Engerdal, Fjaler, Flatanger, Folldal, Fyresdal, Grane, Granvin, Hemne, Hornindal, Kautokeino, Krødsherad, Leirfjord, Levanger, Marnadal, Måsøy, Nissedal, Salangen, Selbu, Selje, Skien, Songdalen, Stjørdal, Suldal, Sunndal, Tana, Vaksdal, Voss, Våler og Åseral, fylkeskommunene Finnmark, Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Telemark, Troms og Østfold, samt Fosen regionråd, Nord-Troms regionråd, Orkdalsregionen, Regionrådet for Fjellregionen, Sør-Helgeland regionråd, Valdres natur- og kulturpark, Sogn regionråd, Regionrådet for Hallingdal, Fjellnettverket,Arbeiderbevegelsens Presseforbund, Cornelia C Molenaar, Høyanger arbeiderparti, Landslaget for lokalaviser, LO, LO i Nord-Østerdal, Norges bondelag, Norges bygdekvinnelag, Norges kommunistiske parti, Norges kommunistiske parti Østfold, Odd Oskarson, Pensjonistforbundet og SAKO organisasjonene, Postkom, Rogaland SV, Rødt Bamble, Rødt Hedmark, Rødt Notodden, Rødt Telemark, Sarpsborg SV og Nei til EU med lokallagene Bamble Nei til EU, Nei til EU Østfold, Hedemark Nei til EU, Troms Nei til EU, Sarpsborg Nei til EU, Vestfold Nei til EU, Alvdal, Folldal og Tolga Nei til EU, Møre og Romsdal Nei til EU, Stavanger Nei til EU og Ungdom mot EU.

I høringen kom det også inn innspill som var positive til innføring av konkurranse i hele det norske postmarkedet. Norpost er positiv til opphevingen av monopolet og tilrettelegging for konkurranse. Askøy kommune ønsker ny postlov velkommen og støtter opp om endringene. Strålfors er positive til lovforslaget og liberaliseringen. NHO støtter implementeringen av tredje postdirektiv, og mener konkurranse også på postsendinger under 50 gram vil komme både bedrifter og forbrukere til gode. Implementeringen av direktivet vil også innebære transparens i den delen av virksomhetene som inneholder kjøp av offentlige tjenester (enerettsområdet) og den delen som er konkurranseutsatt.

5.4 Departementets vurdering

Departementet har vurdert ovennevnte høringsinstansers motstand mot gjennomføringen av tredje postdirektiv i norsk rett. Høringsinstansene er bekymret for servicenivå og kvalitet på posttjenesten ved en opphevelse av Postens resterende enerett. Slik departementet ser det er det først og fremst e-substitusjon og ikke fjerningen av eneretten som har betydning for nedgangen i postmengden og som dermed legger et press på servicenivået. Departementet ser imidlertid at fjerning av Postens enerett kan ha betydning for finansieringen av de leveringspliktige tjenestene. Departementet har derfor fått gjennomført flere utredninger for å vurdere hvilke følger en innføring av tredje postdirektiv vil ha i det norske markedet.

Utredningene viser at gevinsten ved innføring av full konkurranse er at kundene med store brevvolumer får lavere kostnader og at konkurransen bidrar til innovasjon. I tillegg vil videreføring av ordningen med enhetsporto for enkeltsendinger opp til 50 gram sikre at forbrukere ikke opplever urimelige geografiske prisforskjeller som eventuelt kan inntreffe på grunn av manglende konkurranse. Utredningene viser blant annet at for samfunnet som helhet vil liberaliseringen gi en gevinst. Imidlertid viser utredningene at dersom servicenivået på de leveringspliktige tjenestene videreføres, vil bevilgninger til statlig kjøp måtte øke betraktelig. Dersom lørdagsomdeling avvikles vil statens behov for støttekjøp av slike tjenester reduseres. Avhengig av hvor sterk konkurransen i markedet blir vil behovet for statlig kjøp også kunne øke på grunn av oppheving av eneretten.

Flere av utredningene knyttet til innføringen av tredje postdirektiv peker på at det er lite sannsynlig at liberaliseringen medfører nyetablering av en fullskala konkurrent til Posten. En mer sannsynlig utvikling er at selskaper som allerede er i markedet i dag, utvider sin virksomhet til også å omfatte distribusjon av brev under 50 gram. Liberaliseringen vil derfor neppe føre til oppbygging av nye, parallelle infrastrukturer ut over det som allerede eksisterer. Departementet viser videre til omtale i punkt 2.2.2 av utredninger som er gjennomført.

Departementet mener på bakgrunn av tilgjenglig informasjon at det er nedgangen i brevmengden på grunn av e-substitusjon som fører til behov for endringer i de leveringspliktige tjenester, og ikke innføringen av tredje postdirektiv i seg selv. Når det gjelder høringsinstansenes bekymring for at gjennomføringen av direktivet vil bli dyrt, dårlig og distriktsfiendtlig, viser departementet til at ny postlov er en nødvendig omstilling for å møte fremtidige utfordringer i postmarkedet.

Departementet viser til at størstedelen av omsetningen til Posten allerede i dag er fra tjenester som er i full konkurranse, og eneretten er kun knyttet til postsendinger under 50 gram. Posten vil derfor bare få en økonomisk virkning av liberaliseringen for deler av sitt tjenestetilbud. Departementet har tiltro til at Posten vil være i stand til å konkurrere i markedet også etter at det er fullt liberalisert. Den største utfordringen for Posten og postmarkedet er at det sendes stadig færre brev på grunn av overgangen til digital kommunikasjon, både i privat og offentlig sektor.

Departementet foreslår at tredje postdirektiv gjennomføres i norsk rett gjennom vedlagte lovforslag.