10 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til endringene i lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansforetak mv.

Til § 1

Første ledd nr. 4 endres for at Finanstilsynets også skal kunne føre tilsyn med opplysningsfullmektiger etter finansforetaksloven § 2-10 a.

Bestemmelsen gjennomfører deler av andre betalingstjenestedirektiv artikkel 33 nr. 1 og nr. 2 med videre henvisninger.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 4.2.

Til endringene i lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag

Til § 9 a

Bestemmelsen gir Kongen myndighet til å gjennomføre de viktigste privatrettslige delene av PSD 2 i forskrift. En slik forskrift vil være aktuell for å regulere de avtalerettslige sidene av nye betalingstjenester omtalt i kapittel 4 i påvente av en ny finansavtalelov. Det vil blant annet være aktuelt å regulere vilkår for bruk av tjenestene, opplysningsplikt, kontotilbyderes tilbakeføringsplikt ved uautoriserte betalingstransaksjoner og betalingstransaksjoner som ikke gjennomføres korrekt. De nevnte reglene vil kunne gjennomføres som forskrift selv om Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/2366 ikke er inntatt i EØS-avtalen.

Finansavtaleloven § 1 sjette ledd gir hjemmel for å fastsette i forskrift at tilbydere av slike tjenester skal anses som «institusjon» i finansavtalelovens forstand. Dersom det fastsettes i forskrift at foretak som tilbyr de nye tjenestene, er å anse som «institusjon», vil disse bli forpliktet av reglene i bl.a. finansavtaleloven kapittel 2 om innskudd og betalingstjenester.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 4.1.5 og punkt 4.2.5.

Til endringene i lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer m.v.

Til § 1-1

I tredje ledd er det vist til finansieringsvirksomhetsloven § 4b-1, som nå er erstattet av finansforetaksloven. Det foreslås at det vises til finansforetaksloven § 2-3.

Til § 5-1

Bestemmelsen angir virkeområdet for kapittel 5 om adgang til betalingssystemer.

I første ledd er det vist til finansieringsvirksomhetsloven § 4b-1. Det foreslås at det vises til finansforetaksloven § 2-3.

I annet ledd er det vist til finansieringsvirksomhetsloven § 4b-1. Det foreslås at det vises til finansforetaksloven § 2-10.

Til § 5-3

Bestemmelsen gjør unntak fra kravet om at tilbydere av betalingstjenester skal ha rett til tilgang til betalingssystemer på like vilkår.

Nåværende bokstav a blir første ledd bokstav a.

Nåværende bokstav c oppheves.

Nåværende bokstav b blir nyttførste ledd bokstav b, og angir at betalingssystemer som utelukkende er sammensatt av betalingstjenestetilbydere innenfor et finanskonsern er unntatt fra reglene i § 5-2 om vilkår for deltakelse i betalingssystemer. Ordlyden «sammensatt av enheter med innbyrdes kapitaltilknytning og der en av de tilknyttede enhetene har effektiv kontroll over de andre tilknyttede enhetene» er foreslått fjernet. Den foreslåtte endringen gjennomfører det andre betalingstjenestedirektiv artikkel 35 nr. 2 bokstav b.

Nytt annet ledd første punktum angir at deltaker i et notifisert system som nevnt i første ledd bokstav a som gir betalingstjenestetilbyder som ikke er deltaker i det notifiserte systemet mulighet til å sende betalingsordre gjennom systemet, på anmodning skal gi en annen betalingstjenestetilbyder samme mulighet på objektive, ikke-diskriminerende og forholdsmessige vilkår. Etter direktivet skal slik tilgang gis på samme vilkår som gjelder for rett til tilgang etter artikkel 35 nr. 1. Dette innebærer at kravene i betalingssystemloven § 5-2 gjelder, blant annet at tilgang ikke kan hindres i større utstrekning enn det som er nødvendig for å beskytte mot risiko og for å beskytte den finansielle og driftsmessige stabilitet.

Nytt annet ledd annet punktum angir at deltaker som nekter en betalingstjenestetilbyder tilgang til betalingssystem etter andre ledd første punktum, skal gi betalingstjenestetilbyderen begrunnelse for dette. Betalingstjenestetilbyder som blir nektet tilgang, har rett til å få begrunnelse for beslutningen.

Bestemmelsen gjennomfører deler av andre betalingstjenestedirektiv artikkel 35.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 7.1.

Til § 6-1

Bestemmelsen er ny, og gjelder rett til tilgang for betalingstjenestetilbydere til betalingskontotjenester hos kredittinstitusjoner, i den utstrekning som behøves for at betalingstjenestetilbyderen uhindret og effektivt skal kunne tilby betalingstjenester.

Første ledd angir at kredittinstitusjoner skal gi betalingstjenestetilbydere som ber om det, tilgang til kredittinsitusjonens betalingskontotjenester på objektive, ikke-diskriminerende og forholdsmessige grunner.

Betalingskontotjenester (engelsk ordlyd: «payment accounts services») er ikke særskilt definert i direktivet. Departementet foreslår at direktivets begrep benyttes, for å sikre korrekt gjennomføring av bestemmelsen. PSD 2 inneholder ingen definisjon av begrepet kreditinstitutt (engelsk ordlyd: credit institution»). Etter departementets syn bør begrepet defineres tilsvarende som begrepet «kredittinstitusjon» i finansforetaksloven § 1-5 fjerde ledd, som omfatter bank og kredittforetak.

Tilgangen skal gis i den utstrekning som kreves for at betalingstjenestetilbydere skal kunne tilby betalingstjenester på uhindret og effektivt vis. I det ligger at tilgang

Annet ledd innebærer at kredittinstitusjoner som nekter en betalingstjenestetilbyder tilgang til institusjonens betalingskontotjenester, skal meddele dette til tilsynsmyndigheten og angi begrunnelsen for dette. Finanstilsynet og Konkurransetilsynet er tilsynsmyndighet etter betalingssystemloven.

Bestemmelsen gjennomfører andre betalingstjenestedirektiv artikkel 36.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 7.2.

Til endringene i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern:

Til § 2-3

Bestemmelsen angir krav om konsesjon for å drive betalingstjenestevirksomhet og gir regler om hvem som kan tilby betalingstjenester.

I første ledd første punktum er det føyd til at opplysningsfullmektiger kan tilby betalingstjenester. Krav til tillatelse fremgår av ny § 2-10 a.

I annet ledd er det føyd til at utenlandske opplysningsfullmektiger kan utføre betalingstjenester, som etter loven har adgang til å drive slik virksomhet her i riket.

Tilleggstjenestene som er omtalt i fjerde ledd er en del av det å utføre betalingstjenester. Foretakene kan kun yte disse tjenestene som ledd i sin betalingsvirksomhet. Det vises til nærmere omtale i Prop. 125 L (2013–2014) punkt 5.1.4.2. Det inntas en presisering om at det kan ytes kreditt i tilknytning til betalingstjenestene angitt i finansavtaleloven § 11 første ledd bokstav b og bokstav c, i samsvar med betalingstjenestene angitt i direktiv (EU) 2015/2366 vedlegg I nr. 4 og nr. 5, jf. artikkel 4 nr. 3. Det er foreslått å fjerne «oppdrag om betalingsoverføring».

Femte ledd viderefører og utvider departementets hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift om betalingstjenestevirksomhet og hva som skal regnes som betalingstjenester. Departementet kan i forskrift angi at enkelte typer av virksomhet er underlagt meldeplikt.

Bestemmelsen gjennomfører andre betalingstjenestedirektiv, deler av artikkel 18 og 33 nr. 1 og nr. 2 med videre henvisninger.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 4.2, 5.1.5 og 6.5.

Til § 2-9

Bestemmelsen gjelder konsesjon som finansieringsforetak.

Etter annet ledd kan finansieringsforetak også gis tillatelse etter §§ 2-10 til 2-11 til å drive virksomhet som e-pengeforetak eller betalingsforetak, med mindre hensyn til foretakets risikostyring og soliditet eller andre tilsynsmessige hensyn tilsier at slik virksomhet drives i eget foretak. Av spesialmerknaden til bestemmelsen fremgår det at dersom foretaket får tillatelse til å drive slik virksomhet selv, vil det ha to konsesjoner (både som finansieringsforetak og e-pengeforetak eller betalingsforetak), se Prop. 125 L (2013–2014) s. 163. Det inntas en presisering i annet ledd om at finansieringsforetak også kan søke om tillatelse som opplysningsfullmektig. Opplysningsfullmektig er etter lovforslaget en annen konsesjonstype enn betalingsforetak. Etter lovforslaget vil finansieringsforetak som tilbyr betalingstjenesten kontoinformasjonstjeneste, være underlagt krav om ansvarsforsikring eller annen lignende garanti.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 4.2.5.

Til § 2-10

Bestemmelsen gjelder konsesjon som betalingsforetak.

Annet ledd er nytt og gjelder virksomhet som tilbyr betalingsfullmakttjeneste, i samsvar med definisjonen i det andre betalingstjenestedirektivet artikkel 4 nr. 15. Annet ledd første punktum angir at foretak som kun har tillatelse til å tilby betalingsfullmakttjeneste unntas fra bestemmelsene i finansforetaksloven §§ 3-1 tredje ledd bokstav d og bokstav j og 13-18. Bestemmelsene gjelder redegjørelse for foretaks kapital- og soliditetsforhold og prognose for finansiell stilling i hvert av de tre første år, hvordan betalingsforetak skal sikre kundemidler og sikring av midler. Det angis i annet ledd annet punktum at foretak som tilbyr betalingsfullmakttjeneste skal ha ansvarsforsikring eller annen lignende garanti til dekning av eventuelt erstatningsansvar. Annet ledd tredje punktum gir departementet adgang til i forskrift å fastsette nærmere regler om kravene til ansvarsforsikring og garanti, herunder om beregning av minimumsbeløpet.

Nåværende annet ledd blir tredje ledd som følge av nytt annet ledd. Tredje ledd tilsvarer nåværende annet ledd.

Nåværende tredje ledd blir nyttfjerde ledd. Nytt fjerde ledd gjelder foretak som driver begrenset pengeoverføringsvirksomhet. I fjerde ledd første punktum presiseres det at foretak med hovedkontor i Norge kan gis begrenset tillatelse som betalingsforetak. Betegnelsen «begrenset tillatelse som betalingsforetak» tydeliggjør at bestemmelsen gjelder for foretak som er gitt begrenset tillatelse som betalingsforetak, som er en mer presis betegnelse enn «tillatelse som er begrenset til å gjennomføre pengeoverføringer».

Henvisningene om at bestemmelsene i § 3-1, § 3-2 med unntak av annet ledd bokstav b og §§ 3-5 til 3-7 gjelder tilsvarende, fjernes. Endringen innebærer at finansforetaksloven kapittel 3 i sin helhet gjelder for foretak med begrenset tillatelse som betalingsforetak.

I fjerde ledd annet punktum er det føyd til at bestemmelsene i kapittel 4 ikke gjelder for foretak med begrenset tillatelse. Kapittel 4 gjelder norske finansforetaks virksomhet i utlandet.

I fjerde ledd bokstav a angis det at foretaket bare kan yte betalingstjenesten pengeoverføring, som angitt i finansavtaleloven § 11 første ledd bokstav d, jf. § 12 bokstav k. Det inntas en henvisning til finansavtalelovens bestemmelse.

Som en konsekvens av forslaget om at tillatelse ikke kan gis til filial av foretak hjemmehørende i annen EØS-stat med begrenset tillatelse fra sitt hjemlands myndigheter til å gjennomføre pengeoverføringer, fjernes det at tillatelse kan gis til «filial av foretak hjemmehørende i annen EØS-stat med begrenset tillatelse fra sitt hjemlands myndigheter til å gjennomføre pengeoverføringer» i nåværende tredje ledd første punktum. I tillegg fjernes «eller filialen» i finansforetaksloven § 2-10 nåværende tredje ledd bokstav a, som blir nytt fjerde leddbokstav b.

Fjerde ledd bokstav c angir at foretaket skal ha startkapital som angitt i finansforetaksloven § 3-4 annet ledd bokstav a. Dette innebærer et krav om at foretaket skal ha kapital som utgjør et beløp i norske kroner som minst svarer til 20 000 euro. Nåværende regulering om at foretaket skal ha startkapital og ansvarlig kapital i samsvar med krav fastsatt i tillatelsen, oppheves.

Nåværende tredje ledd bokstav c blir nytt fjerde leddbokstav d.

Nåværende tredje ledd bokstav d oppheves.

I nyttfjerde ledd bokstav e angis det at foretak med begrenset tillatelse som betalingsforetak ikke har adgang til å benytte agenter.

Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

I femte ledd er henvisningene til «tredje ledd» endret til «fjerde ledd».

Bestemmelsen gjennomfører andre betalingstjenestedirektiv artiklene 5 nr. 2, 10 og 32.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 4.1 og 5.2.

Til § 2-10 a

Bestemmelsen er ny og gjelder foretak som tilbyr kontoinformasjonstjeneste, i samsvar med definisjonen som følger av det andre betalingstjenestedirektivet artikkel 4 nr. 16.

I første ledd fastsettes krav om tillatelse for å drive virksomhet som opplysningsfullmektig.

I annet ledd fastsettes det at bestemmelsene i finansforetaksloven kapittel 3 om konsesjonsbehandling skal gjelde for virksomhet som tilbyr kontoinformasjonstjeneste, bortsett fra nærmere angitte bestemmelser. Henvisningen til finansforetaksloven § 3-1 tredje ledd bokstav a gjelder eierforhold. Etter lovforslaget skal det opplyses om ledelsesforhold i samsvar med finansforetaksloven § 3-1 tredje ledd bokstav a. Videre angis det at finansforetaksloven kapittel 4 og 5 med tilhørende forskrifter gjelder for virksomhet som tilbyr kontoinformasjonstjeneste.

I tredje ledd fastsettes det at opplysningsfullmektiger skal ha ansvarsforsikring eller annen lignende garanti til dekning av eventuelt erstatningsansvar.

Fjerde ledd innfører meldeplikt.

I femte ledd fastsettes det at departementet kan gi nærmere forskrifter om opplysningsfullmektiger. Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å kunne fastsette detaljerte regler om blant annet krav til søknad og nærmere regler om kravene til ansvarsforsikring, herunder om beregning av minimumsbeløpet.

Bestemmelsen gjennomfører deler av andre betalingstjenestedirektiv artiklene 5 og 33 nr. 1.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 4.2.

Til § 3-1

Bestemmelsen gjelder søknad om konsesjon mv.

Det inntas en hjemmel i nytt femte ledd om at departementet kan gi nærmere regler om kravene til søknader fra betalingsforetak og e-pengeforetak i forskrift.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 5.1.5.

Til § 3-4

Bestemmelsen angir minstekrav til startkapital. Annet ledd angir krav til startkapital for betalings- og e-pengeforetak.

Annet ledd bokstav b angir at foretak som tilbyr betalingsfullmakttjeneste skal ha startkapital som utgjør et beløp i norske kroner som minst svarer til 50 000 euro.

Bestemmelsen gjennomfører deler av andre betalingstjenestedirektiv artikkel 7.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 4.1.5.

Til § 3-7

Bestemmelsen angir at departementet helt eller delvis kan tilbakekalle, endre eller sette nye vilkår for en tillatelse etter finansforetaksloven.

I første ledd bokstav f inntas det at tillatelse kan endres eller kalles tilbake dersom foretaket ville utgjøre en trussel mot betalingssystemets stabilitet eller tilliten til det, hvis det fortsetter sin betalingstjenestevirksomhet.

Bestemmelsen gjennomfører andre betalingstjenestedirektiv artikkel 13.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 5.1.

Til § 5-10

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler om utpeking av nasjonalt kontaktpunkt for agenter av utenlandske betalingsforetak og e-pengeforetak, herunder plikter for kontaktpunktet.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 8.3.

Til § 13-21

Bestemmelsen gjelder adgang til behandling og utveksling av betalingsinformasjon.

I annet ledd er departementet gitt hjemmel til å gi nærmere regler om adgangen til å behandle personopplysninger, herunder sensitive betalingsopplysninger. Det vil blant annet kunne være aktuelt å presisere behandlingsgrunnlag og for hvilke formål betalingstjenestetilbydere kan behandle personopplysninger. Etter ikrafttredelse av ny personopplysningslov, vil det kunne være behov for å gi mer utfyllende regler for behandling av personopplysninger enn tidligere. Med forskriftshjemmelen kan slik presisering av betalingstjenestetilbyderes hjemmelsgrunnlag foretas i forskrift.

Bestemmelsen gjennomfører andre betalingstjenestedirektiv artikkel 94.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 8.2.

Til § 16-2

Bestemmelsen gjelder finansforetaks taushetsplikt, behandling av kundeopplysninger mv.

I femte ledd angis det at taushetsplikt ikke er til hinder for utlevering av opplysninger til andre foretak som tilbyr betalingstjenester, eller ved tilbud av en tjeneste brukeren har anmodet om eller samtykket til.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 8.2.

Til lovvedtakets del V Ikrafttredelse og overgangsregler

Loven skal gjelde fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Videre kan departementet gi nærmere overgangsregler. Bestemmelsen åpner for at departementet for eksempel kan fastsette overgangsregler om krav til søknad og dokumentasjon for betalings- og e-pengeforetak. Det kan også fastsettes nærmere regler om overgangsperiode for tilpasning til nye regler.