9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet har vurdert lovforslagets økonomiske og administrative konsekvenser for de private aktørene i betalingsmarkedet (banker og betalingstjenestetilbydere), kundene (brukerne), og for offentlige myndigheter.

Lovforslaget åpner for nye aktører og nye tjenester på betalingsmarkedet, og vil kunne ha betydning for konkurransen og utviklingstakten i markedet for betalingstjenester. Lovforslaget åpner for at både tredjepartstilbydere og banker vil kunne tilby noen av de samme typer av tjenester overfor kundene. For bankene kan dette innebære lavere inntekter fra betalingstjenester. Aktørene vil også kunne få kostnader som følge av tekniske tilpasninger av sine systemer, for å overholde krav som vil følge av forskrift. Slike kostnader antas å være en overgangskostnad.

Hvorvidt kundene velger å benytte tredjepartstilbydere fremfor sin egen bank til å utføre betalingstjenester vil avhenge av flere faktorer, som for eksempel teknologi og brukeropplevelse. I tillegg kan kundelojalitet og eventuell relasjon med kundene fra andre områder enn betaling ha betydning for kundens valg.

Dersom kundene velger å bruke andre betalingstjenestetilbydere enn banken til å få utført betalinger i tråd med lovforslaget her, kan det bety at bankens kontakt med kundene blir svekket. Kunden vil i så fall forholde seg til tredjepartstilbyderen mens banken kun vil tilby kontohold og gjennomføre transaksjoner, uten å kommunisere med kunden gjennom sitt grensesnitt. Dette kan få konsekvenser for kundens lojalitet til banken og bruk av bankens tjenester for øvrig.

Samtidig har bankene tilsvarende mulighet til å opptre som tredjepartsaktør, med de samme rettighetene som øvrige betalingstjenestetilbydere til å få tilgang til kundenes kontoer hos andre banker og til å tilby betalingsfullmakttjeneste og/eller opplysningsfullmakttjeneste. Departementet antar at bankene også vil velge å utvikle nye og forbedrede betalingsløsninger for å unngå at egne kunder velger andre tilbydere og løsninger.

Lovforslaget, i likhet med PSD 2, legger videre opp til at betalingstjenestetilbydere kan gjennomføre betalingen som en direkte «konto-til-konto»-betaling fremfor å gjennomføre en betaling med kort eller kortinformasjon.Dette vil kunne ha konsekvenser for aktører som driver slike tjenester. En overgang til «konto-til-konto»-betalinger av vesentlig omfang vil kunne svekke inntektsgrunnlaget og driften til debetkortordninger innenfor EU/ EØS. Det vil også kunne bli endringer i bruk av fysiske kort ved grensekryssende betalinger på globalt nivå, mens en global overgang til «konto-til-konto»-betalinger synes i store trekk å ligge frem i tid. Utviklingen for øvrig går også i retning av at flere betalinger gjennomføres uten bruk av det fysiske debetkortet. Eksempler på dette er internetthandel eller bruk av mobilbaserte betalingsapplikasjoner. Kredittkortordninger antas i noe mindre grad å bli berørt av utviklingen, fordi kredittkortordninger har flere andre tilleggstjenester som gjør bruken attraktiv for kundene. Departementet antar derfor at konsekvensene av lovforslaget for kredittkortordninger er mindre enn for debetkortordninger.

For øvrig legger departementet til grunn at innføring av krav om tillatelse og forslag om å underlegge tredjepartstilbyderne de nærmere virksomhetsreglene i finansforetaksloven, vil medføre økte administrative og økonomiske konsekvenser for foretakene.

Lovforslaget innebærer at tredjepartstilbyderne må søke Finanstilsynet om tillatelse til å drive virksomhet. Finanstilsynet skal etter lovforslaget også føre tilsyn med tilbyderne. Avhengig av utbredelse vil det kunne føre til en økning i antall søknader som betalingsforetak mv. som Finanstilsynet må behandle, samt økt tilsynsansvar. I den grad aktørene som kommer til, ikke tidligere har vært underlagt Finanstilsynets regulering og tilsyn, må det også forventes at tilsynsarbeidet kan bli noe mer ressurskrevende i en innkjøringsperiode.

Departementet antar videre at det vil kunne være behov for at Finanstilsynets tilsyn med bankene i noen grad rettes inn mot etterlevelse av de plikter som følger av lovforslaget. Dette innebærer bl.a. at det føres tilsyn med overholdelse av forpliktelser overfor de andre betalingstjenestetilbyderne til å gi tilgang til konto samt å føre tilsyn med at sikkerheten ved involvering av nye aktører er ivaretatt. Flere og nye aktører vil kunne øke kompleksiteten i betalingssystemet og medføre økt sårbarhet.

Lovforslaget legger til rette for flere valgmuligheter for kunden, ved at tredjepartstilbydere kan få tilgang til kundens kontoinformasjon og til å kunne utføre betalinger for kunden. Det antas at dette vil bidra til økt konkurranse som igjen kan gi mer effektive og rimeligere betalingstjenester for kundene. En økning i tjenestetilbud og tjenesteaktører kan imidlertid også bidra til at betalingsmarkedet fremstår mer uoversiktlig for kunden. Departementet viser for øvrig til at kontoinformasjon og betalingstransaksjoner kan være nyttig for utvikling av potensielt verdiøkende tjenester, som kan komme kundene til gode.