6 Høringsinstansenes syn

Næringslivets Hovedorganisasjon er positiv til forslaget og viser til at det i tillegg til å innebære forenklinger, bidrar til å utjevne konkurransehindre.

Den Norske Advokatforening peker også på at forslaget innebærer forenklinger og antar videre at ordningen vil bli mindre økonomisk byrdefull. Foreningen har derfor ingen innvendinger mot forslaget. Om forskriftsregulering stiller foreningen spørsmål om ikke sentrale vilkår for direkte registrering bør hjemles i lov.

Regnskap Norge uttrykker bekymring for utenlandske aktørers egenhåndtering av norsk regelverk ved en slik endring i representantordningen. Blant annet vises det til at ordningen har vært et kontaktpunkt for utenlandske avgiftssubjekter ved rådgivning og etterlevelse av norske regler om skatt, avgift, bokføring mv. I denne sammenheng viser Regnskap Norge også til problemer som kan oppstå ved at de norske merverdiavgiftsreglene på flere områder avviker fra reglene i EU. I sitt høringsinnspill skriver Regnskap Norge avslutningsvis:

«Dersom forslaget vedtas bør det ved registering av utenlandske foretak opplyses i tydelig ordelag at norske regler er materielt forskjellige fra EU-regelverk, samt at det anbefales å skaffe rådgivning med kompetanse på lokalt regelverk for å sikre etterlevelse.

Tildeling av D-nummer og håndtering av Altinn er områder som erfaringsmessig byr på store utfordringer for utlendinger hjemmehørende utenfor det likeartede skandinaviske språkområdet. Altinn-rapportering for utlendinger er forslag som ser greit ut på papiret, men som etter vår erfaring ikke fungerer godt i praksis.

Når det gjelder kontroll har våre medlemmer fremhevet viktigheten av lik praktisering av regelverk. Særlig har man sett store variasjoner vedrørende håndhevelsen av utenlandske aktørers plikt til å sende inn både årsregnskap og selvangivelse. Ulik praktisering gjør det tungt å gi råd om etterlevelse. Det innebærer også en forskjellsbehandling til ugunst for norske næringsdrivende når utenlandske aktører får uhjemlet fritak for forpliktelser som de etter loven har felles med norske virksomheter.»

Toll- og avgiftsdirektoratet uttaler at representantordningen for merverdiavgift ikke er av betydning for innkreving av innførselsmerverdiavgift. Direktoratet bemerker for øvrig at innfordring i medhold av bistandsavtaler ikke er like effektivt som tvangsinnfordring i Norge. Det blir pekt på at det er lovendringen i 2013, knyttet til representanters solidaransvar, som har størst betydning for risikoen for tap av fordringer. Endringen som nå er foreslått, anses å ha større betydning for kontrollsiden. Toll- og avgiftsdirektoratet nevner avslutningsvis at tollverdien på varer som innføres til Norge, kan påvirkes av hvordan virksomhet med vareomsetning blir organisert.

Skattedirektoratet slutter seg til de grunnleggende forutsetningene om forenklinger og likere konkurransevilkår som ligger bak forslaget. På den annen side fremhever direktoratet at forslaget kan skape utfordringer, og understreker betydningen av at kontroll- og innkrevingsregimet må omfatte også avgiftssubjekter som ikke er etablert i Norge. Direktoratet uttaler at bistand fra andre staters skatte- og innkrevingsmyndigheter er administrativt byrdefullt og ofte ikke gir den samme effekten som Skatteetaten oppnår overfor næringsdrivende som er etablert i Norge. Direktoratet viser til at det er innledet forhandlinger med EU-kommisjonen om administrativ avtale på merverdiavgiftsområdet. Det oppfordres til at en i den forbindelse søker å sikre mer effektiv bistand fra andre stater. Direktoratet bemerker at risikovurderingen av forslaget bør foretas ved at også andre regelutviklingstiltak tas i betraktning, herunder innberetning og innbetaling av innførselsmerverdiavgift i det innenlandske merverdiavgiftssystemet.

Det nærmere innhold i høringsinstansenes merknader behandles løpende nedenfor i tilknytning til de enkelte forslagene.