10 Økonomiske og administrative konsekvenser

10.1 Generelt

Utover at forslaget om å innføre en ordning med elektronisk kontroll av besøksforbud vil få konsekvenser for den som ilegges kontroll og for den kontrollen skal beskytte, vil forslaget få økonomiske og administrative konsekvenser for blant annet politiet, påtalemyndigheten, kriminalomsorgen og domstolene.

De konkrete utgiftene vil bero blant annet på hvor mange personer som blir ilagt elektronisk kontroll. I 2022 ble det ilagt 10 981 besøksforbud og kontaktforbud overfor 6 123 personer. Det betyr at det ofte registreres flere besøksforbud og kontaktforbud på samme person. Til sammen 222 personer sto for ti eller flere brudd. I 2022 ble det anmeldt 3 260 brudd på besøksforbud og kontaktforbud. Dette kan være retningsgivende for antallet saker som kan være aktuelle for elektronisk kontroll.

Ved beregning av utgifter er det lagt til grunn et anslag på om lag 200 saker med ileggelse av elektronisk kontroll av besøksforbud årlig. Dette på bakgrunn av at elektronisk kontroll er et inngripende tiltak, og at ordningen ikke vil være egnet for alle. Saker om elektronisk kontroll av kontaktforbud kommer i tillegg til dette anslaget. De tre siste årene har det vært rundt 20 til 25 personer som til enhver tid er underlagt elektronisk kontroll av kontaktforbud.

Med et anslag på 200 ileggelser årlig vil antallet personer som er pålenket samtidig avhenge av kontrollens varighet. Dersom det ilegges elektronisk kontroll med en varighet på seks måneder, vil 200 saker per år gi 100 samtidige brukere. Med dagens omfang og bruk kan antallet samtidige brukere variere fra 20 til 100.

10.2 Politiet og påtalemyndigheten

Forslaget vil medføre økte utgifter for politiet og påtalemyndigheten.

Politiet har i dag ansvar for gjennomføringen av kontaktforbud med elektronisk kontroll, men har etter avtale overført enkelte oppgaver til kriminalomsorgen.

En økning i antall saker om elektronisk kontroll vil medføre større personell- og ressursbruk i politiet og påtalemyndigheten. I politidistriktene vil en økning i antall alarmer utløse behov for styrking av personellressurser i flere ledd. Dette vil gjelde alt fra felles straffesaksinntak, personell til å foreta egnethetsvurderinger, utarbeidelse av forbudssoner, på- og avlenking samt oppfølging. I tillegg vil operasjonssentralene med stor sannsynlighet få en økt belastning ved at flere alarmer utløses. Det vil også være behov for ressurstilførsel til etterforskning og operativt arbeid knyttet til oppfølging av kontrollerte personer.

Egne, dedikerte påtalejurister som følger opp sakene om elektronisk kontroll, fører erfaringsmessig til et økt antall nedlagte påstander. God kunnskap om ordningen og erfaringer med hva som kreves for å nedlegge en kvalitativt god påstand samt fremføring i retten, har vist seg å ha god effekt. Ved utvidet bruk vil det derfor være behov for å øke antallet påtalejurister som har denne kompetansen.

På grunn av usikkerhet knyttet til hvordan sakene vil fordele seg og pågående arbeid med å forvalte ordningen på en ressurseffektiv måte, vil det være vanskelig å anslå antall årsverk som må økes ved en foreslått utvidelse.

Behovet for kontrollenheter og utstyr som sikrer mobildekning hvor dette er en utfordring, må skaleres opp i takt med antallet brukere. Kostnadene ved leasing av én kontrollenhet er estimert til mellom 25 000 og 30 000 kroner årlig. Såkalte 4G-repeatere til boliger eller arbeidsplasser uten mobildekning har en kostnadsramme på mellom 20 000 og 25 000 kroner per installasjon.

Politidirektoratet ble tildelt øremerkede midler til ordningen gjennom revidert nasjonalbudsjett i 2021, med påfølgende årlig tildeling på 10 mill. kroner. I 2022 ble midlene benyttet til å oppgradere den systemtekniske løsningen. Politidirektoratet opplyser at politiet har lagt til rette for en utvidelse av ordningen med elektronisk kontroll gjennom nyanskaffelser og ny dataløsning for å kunne drifte flere alarmer samtidig.

10.3 Kriminalomsorgen

Forslaget vil medføre økte utgifter for kriminalomsorgen.

Kriminalomsorgen bistår som nevnt politiet med drift av ordningen med kontaktforbud med elektronisk kontroll i dag. Det er inngått en samarbeidsavtale, som regulerer ansvars- og arbeidsdelingen rundt ordningen. I hovedsak bistår kriminalomsorgen med drift av sentralen som forebygger alarmer til politiets operasjonssentral og med praktisk bistand ved på- og avlenking.

Drift av sentralen, koordinering av saker, logistikk og praktisk bistand fra enhetene i kriminalomsorgen er oppgaver som særlig vil bli påvirket dersom ordningen utvides. Erfaring viser at det er behov for hyppig bistand i de fleste saker, og oppdragene fra politiet kommer ofte på kort varsel og med betydelige reiseavstander.

Basert på et anslag med 30 samtidige brukere har kriminalomsorgen fra 2021 blitt tildelt 3,75 mill. kroner per år for å håndtere oppgaver knyttet til elektronisk kontroll av kontaktforbud. En utvidelse av ordningen vil medføre økt personell- og ressursbruk for kriminalomsorgen.

Som redegjort for i punkt 10.1 er det ved beregningen av utgifter ved lovforslaget lagt til grunn et anslag på om lag 200 saker hvor elektronisk kontroll vil bli ilagt årlig. Hvor mange samtidige brukere dette vil gi med helårsvirkning, vil være avhengig av lengden på den ilagte elektroniske kontrollen i den enkelte sak. Dette vil variere. Med et anslag på 100 samtidige brukere av elektronisk kontroll med helårsvirkning vil det årlige kostnadsnivået utgjøre 13,5 mill. kroner. Anslaget er basert på en utgift per fotlenke per år på 135 000 kroner.

10.4 Domstolene

Etter gjeldende rett er det obligatorisk domstolsprøving av beslutninger om besøksforbud i eget hjem. Domstolsprøving skjer ellers bare når den forbudet retter seg mot, krever det. De fleste besøksforbud behandles ikke i domstolene i dag. Forslaget i denne proposisjonen om at alle beslutninger om elektronisk kontroll av besøksforbud og kontaktforbud som utgangspunkt skal behandles rettslig, vil dermed medføre en økt saksmengde for domstolene.

En beslutning om besøksforbud behandles som enedommersak i tingretten. En gjennomsnittlig enedommersak har en anslått varighet på fire timer, tilnærmet likt fordelt på dommer og saksbehandler. Det legges en domstolintern kostnad på om lag 5 000 kroner per enedommersak. Basert på et estimat om at det årlig vil bli ilagt ca. 200 elektroniske kontroller, innebærer det en økning på domstolenes driftsbudsjett med ca. 0,1 mill. kroner. Det er imidlertid slik at domstolene trolig vil behandle flere saker enn de som faktisk ender med at noen blir ilagt elektronisk kontroll. Det er også mulig at behandling av denne sakstypen er noe mer arbeidskrevende enn en gjennomsnittlig enedommersak. Selv om man legger til grunn en noe høyere arbeidsbelastning enn fire timer, en større saksmengde enn 200 saker og at det kan forventes anker til lagmannsretten, er de økte driftskostnadene for domstolene i beskjeden størrelsesorden.

10.5 Forsvarer og bistandsadvokat

Forslaget gir rett til offentlig oppnevnt forsvarer og bistandsadvokat i saker om elektronisk kontroll av besøksforbud og kontaktforbud. Basert på Domstoladministrasjonens regnskapstall fra 2022 er gjennomsnittlig kostnad per sak om besøksforbud eller kontaktforbud i domstolene i dag 16 500 kroner av de sakene som har registrerte utgifter. Dette er utgifter til advokat og bistandsadvokat, samt noe til tolk. Basert på et estimat med 200 saker med elektronisk kontroll per år innebærer det økte utgifter for staten på ca. 0,3 mill. kroner over kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter. Det vil som nevnt trolig være en noe større saksmengde enn 200 saker, og det totale beløpet vil dermed være noe høyere.