2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Omfanget av vold mv. og tilgjengelige tiltak
Vold, overgrep, trusler, trakassering og lignende er et samfunnsproblem med store ringvirkninger. En undersøkelse gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress viser at omfanget av vold og overgrep er høyt i befolkningen, se Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen, februar 2023. Flere deltakere enn i den forrige omfangsundersøkelsen (2014) rapporterte om alvorlig vold.
I Dokument 3:8 (2021–2022) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner anslås det at mellom 75 000 og 150 000 personer utsettes for vold i nære relasjoner hvert år. Riksrevisjonen konkluderer med at voldsutsatte har et stort behov for beskyttelse, men at det er svakheter ved politiets oversikt, bruk og oppfølging av beskyttelsestiltak.
Etter gjeldende rett kan påtalemyndigheten nedlegge besøksforbud når vilkårene i straffeprosessloven § 222 a er oppfylt. Et besøksforbud kan gå ut på at en person forbys å oppholde seg på et bestemt sted, eller å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person. Reglene om besøksforbud er begrunnet i behovet for forebyggende tiltak uten at det er begått en straffbar handling. Når det er begått en straffbar handling og vilkårene i straffeloven § 57 er oppfylt, kan det ilegges kontaktforbud, som er en straff. Et kontaktforbud kan gå ut på det samme som et besøksforbud. Retten kan bestemme at kontaktforbudet skal suppleres med elektronisk kontroll.
Politiets sentrale straffesaksregister og domstolenes systemer skiller ikke mellom besøksforbud og kontaktforbud, men gir like fullt en indikasjon på at omfanget av brudd på disse forbudene er betydelig. Fra 2018 til 2022 steg antall anmeldte brudd hvert år, fra 2 174 til 3 260. I samme periode økte antall ilagte forbud fra 9 310 til 10 981. Samtidig økte antall personer som ble ilagt forbud, fra 5 622 til 6 123. I 2022 behandlet domstolene 1 880 saker om slike forbud.
Fra februar 2013 til februar 2023 la påtalemyndigheten ned påstand om kontaktforbud med elektronisk kontroll i 186 saker. Retten tok påstanden til følge i 85 saker. I gjennomsnitt varte kontrollen i ca. ett og et halvt år.
Politiet har også flere virkemidler for å beskytte personer fra vold, trusler og trakassering, blant annet mobil voldsalarm og sperret adresse. Mobil voldsalarm er enkelt forklart en mobiltelefon som er knyttet til politiets operasjonssentral. Ved utgangen av 2022 var det 2 132 mobile voldsalarmer i bruk. Sperret adresse går i korthet ut på at politiet bestemmer at adressen til en person som trenger beskyttelse, ikke skal utleveres, jf. folkeregisterloven § 10-4, jf. beskyttelsesinstruksen. Per 19. april 2023 hadde 472 personer i Norge sperret adresse.
2.2 Stortingets anmodningsvedtak
Stortinget har i anmodningsvedtak over flere år bedt regjeringen om å fremme forslag om å innføre en ordning med elektronisk kontroll av besøksforbud. I vedtak 630 fra 25. april 2017 ba Stortinget regjeringen om å
«komme tilbake til Stortinget med et forslag om å utvide muligheten til å ilegge omvendt voldsalarm til blant annet til tilfeller ved brudd på besøksforbud».
Videre har Stortinget i vedtak 1043 fra 20. juni 2017 bedt
«regjeringen utrede om omvendt voldsalarm bør kunne benyttes som et straffeprosessuelt virkemiddel, og rammene for slik bruk og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med eventuelle forslag om dette».
Stortinget har i vedtak 583 fra 30. mai 2022 også bedt regjeringen om å
«fremme forslag om innføring av en ordning med elektronisk kontroll (såkalt omvendt voldsalarm) ved brudd på besøksforbud».
I tillegg etterspør Stortinget i vedtak 631 fra 25. april 2017 et forslag om å utvide muligheten til å ilegge besøksforbud utover ett år, og en utredning av muligheten til å ilegge besøksforbud med begrensninger til å bevege seg i et større geografisk område. Stortinget har også i vedtak 447 fra 18. desember 2020 bedt om at regjeringen foreslår å endre straffeprosesslovens bestemmelser om besøksforbud og oppholdsforbud, slik at en person som begår kriminalitet i bestemte områder, kan nektes å oppholde seg i en større omkrets og i et betydelig tidsrom, samt å vurdere bruk av elektronisk kontroll for å håndheve dette. Disse vedtakene er nærmere omtalt i punkt 9.
2.3 Høringen
Departementet sendte 6. september 2021 på høring et forslag til endringer i straffeprosessloven og straffeloven (elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud mv.), med høringsfrist 6. desember 2021. Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Tingrettene
Riksadvokaten
Statsadvokatembetene
Generaladvokaten
Krigsadvokatene for Nord-Norge
Krigsadvokatene for Sør-Norge
Politidirektoratet
Politidistriktene
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert kriminalitet (Kripos)
Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (Økokrim)
Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (NAST)
Barneombudet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Digitaliseringsdirektoratet
Domstoladministrasjonen
Erstatningsnemnda for voldsofre
Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging
Kontoret for voldsoffererstatning
Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI)
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
Regjeringsadvokaten
Sametinget
Sekretariatet for konfliktrådene
Statens barnehus
Statens sivilrettsforvaltning
Statsforvalterne
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og trygghetstjenester (EOS-utvalget)
Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (Sivilombudet)
Advokatforeningen
Akademikerne
Alternativ til Vold
Amnesty International Norge
Den norske Dommerforening
Den norske Helsingforskomité
DIXI Ressurssenter mot voldtekt
Fellesskap mot seksuelle overgrep
Gatejuristen
Hovedorganisasjonen Virke
ICJ-Norge
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Juristforbundet
JussBuss
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep
Krisesentersekretariatet
Kvinnefronten i Norge
Kvinnegruppa Ottar
Landsforeningen for voldsofre
Landsforeningen mot seksuelle overgrep
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
MiRA Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Norges Kvinne- og familieforbund
Norges Politilederlag
Norges Røde Kors
Norsk fengsels- og friomsorgsforbund
Norsk forening for kriminalreform
Næringslivets Hovedorganisasjon
Politiets fellesforbund
Politijuristene
Pro Sentret
Redd Barna
Rettspolitisk forening
Senter for seksuelt misbrukte menn
Statsadvokatenes forening
Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep
Stiftelsen Rettferd for taperne
Stine Sofies Stiftelse
Straffedes organisasjon i Norge
Støttesenteret for fornærmede i straffesaker
Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø
Handelshøyskolen BI
Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo
Politihøgskolen
Følgende avga høringssvar med merknader til forslaget:
Borgarting lagmannsrett
Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter
Nordland og Troms og Finnmark statsadvokatembeter
Oslo statsadvokatembeter
Politidirektoratet, inkludert følgende underliggende etater: Agder politidistrikt, Finnmark politidistrikt, Nordland politidistrikt, Oslo politidistrikt, Sør-Øst politidistrikt, Troms politidistrikt, Trøndelag politidistrikt, Øst politidistrikt og Kripos
Trøndelag statsadvokatembeter
Datatilsynet
KDI
Likestillings- og diskrimineringsombudet
NIM
Advokatforeningen
Advokatfirmaet Salomon Johansen
JURK
Krisesentersekretariatet
Krisesenteret for Tromsø og omegn
Kvinnefronten i Norge
LO
MiRA Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn
Norsk fengsels- og friomsorgsforbund
Norske Kvinners Sanitetsforening
Nok. Oslo – senter mot incest og seksuelle overgrep
Stine Sofies Stiftelse
Pro Sentret
To privatpersoner
Følgende høringsinstanser svarte at de ikke hadde merknader til forslaget, eller at de ikke fant grunn til å avgi høringssvar:
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Samferdselsdepartementet
Høyesterett
PST
Brønnøysundregistrene