4 Høringen

Arbeids- og sosialdepartementet sendte 9. november 2018 på høring forslag til endringer i folketrygdloven, forskrift om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad og tiltakspengeforskriften. Høringen ble offentliggjort på departementets hjemmesider og fristen for merknader ble satt til 8. februar 2019. Høringsnotatet ble sendt direkte til følgende instanser:

• Departementene og Statsministerens Kontor

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Barneombudet

• Datatilsynet

• Fylkesmannsembetene

• Helsedirektoratet

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Politidirektoratet

• Skattedirektoratet

• Statens helsetilsyn

• Utdanningsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Tromsø

• Sámediggi – Sametinget

• Kommunene

• Advokatforeningen

• Akademikerne

• Amnesty International Norge

• Antirasistisk senter

• Arbeid & inkludering

• Arbeidsforskningsinstituttet

• Arbeidsgiverforeningen for Vekst og attføringsbedrifter (ASVL)

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Barn av rusmisbrukere – BAR

• Blå Kors

• Den norske dommerforening

• Den norske kirke ved Kirkerådet

• Den norske legeforening

• Delta

• Det Mosaiske trossamfund

• Elevorganisasjonen (EO)

• Fagforbundet

• Fellesorganisasjonen (FO)

• Folkehelseinstituttet

• Fontenehus Norge

• Forandringsfabrikken

• Forskningsinstituttet Fafo

• Frelsesarmeen

• Frischsenteret

• Frivillighet Norge

• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)

• Gatejuristen i Oslo

• Hovedorganisasjonen Virke

• Humanetisk Forbund

• Human Rights Service

• Institutt for samfunnsforskning

• Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)

• Islamsk råd Norge

• Jussbuss

• Jussformidlingen i Bergen

• Jusshjelpa i Midt-Norge

• Jusshjelpa i Nord-Norge

• Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

• Kirkens Bymisjon

• KS

• KUN

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• LIM (Likestilling, Integrering, Mangfold)

• Mental Helse

• MIRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner

• Norsk Tjenestemannslag (NTL)

• Norges Juristforbund

• Norges Kvinne- og familieforbund

• Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

• Norges Røde Kors

• Norsk attføringsforum

• Norsk Folkehjelp

• Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid

• Norsk psykologforening

• Norsk senter for menneskerettigheter

• Norsk sosiologforening

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering (OMOD)

• Pensjonistforbundet

• Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – RKBU Nord

• Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – RKBU Midt Norge

• Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – RKBU Vest

• Regionsentrene for barn og unges psykiske helse, RBUP Øst og Sør

• Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging – RVTS Midt

• Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging – RVTS Øst

• Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging – RVTS Nord

• Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging – RVTS Vest

• Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging – RVTS Sør

• Rettspolitisk forening (RPF)

• Rådet for psykisk helse

• Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)

• Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge (SF)

• Sekretariatet for konfliktrådene

• Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

• Senter for seniorpolitikk

• Sivilombudsmannen

• Statistisk sentralbyrå (SSB)

• Sysselmannen på Svalbard

• Trygderetten

• Uføres Landsorganisasjon ULO

• Unge funksjonshemmede

• UNICEF Norge

• Unio

• Utdanningsforbundet

• Velferdsalliansen

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Følgende instanser hadde merknader til forslagene som ble sendt på høring:

• Forsvarsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Politidirektoratet

• Utlendingsdirektoratet

• Oslo politidistrikt

• Politiets utlendingsenhet

• Bergen kommune

• Stavanger kommune

• Barneombudet

• Jussformidlingen

• Khon Norway

• MiRA-Senteret

I tillegg hadde tre privatpersoner merknader til forslagene.

Følgende instanser har uttalt at de har ikke merknader til forslagene:

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Statistisk Sentralbyrå

• Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion Øst og Sør

Kripos har gitt uttrykk for at de ikke ønsker å avgi høringssvar i saken.

4.1 Generelle inntrykk av høringen

Til sammen 14 instanser og tre privatpersoner har avgitt realitetsuttalelse i saken. Flertallet av høringsinstansene som har uttalt seg er positive til de foreslåtte endringene eller støtter intensjonen med forslagene. De som stiller seg negative til lovforslagene i sin helhet er i all hovedsak de som direkte vil omfattes av regelendringene, herunder privatpersoner bosatt i utlandet og en interesseorganisasjon for norske statsborgere bosatt i Thailand.

Omtalen av høringsinstansenes merknader som gjelder det enkelte forslaget er tatt inn under behandlingen av de ulike forslagene i proposisjonen. De mer generelle synspunktene behandles her.

I høringsnotatet ble det foreslått endringer i barnetilleggene til kvalifiseringsstønad og til tiltakspenger, samt ektefelletillegget til uførepensjon som er omregnet til uføretrygd. Disse tilleggene er regulert i forskrifter. Departementet vil derfor ikke omtale tilleggene til disse ytelsene videre i proposisjonen, se også omtale i kapittel 1 Innledning fjerde avsnitt.

4.1.1 Mulighet for informasjonsutveksling mellom offentlige etater

Flere av høringsinstansene er opptatt av at gjeldende taushetspliktsbestemmelser kan være i veien for at opplysninger om bosted og oppholdssted kan deles med arbeids- og velferdsforvaltningen. Videre uttrykker flere at det generelt kan være vanskelig å identifisere sakene. Utlendingsdirektoratet (UDI) påpeker at hvorvidt tiltaket vil ha effekt avhenger av at arbeids- og velferdsforvaltningen har informasjon om hvor barnet befinner seg. Etter UDIs erfaring vil barn som blir sendt ut av landet mot sin vilje ofte ikke være meldt flyttet i folkeregisteret, og manglende hjemler for utlevering av taushetsbelagte opplysninger til andre myndigheter står i veien for godt samarbeid om slike saker. De påpeker at samarbeid mellom etater krever utlevering på flere grunnlag enn det gjeldende regelverk åpner for, både for å beskytte sårbare personer og av kontrollhensyn.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Kompetanseteam mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll erfarer at mange taushetspliktbestemmelser kan oppleves som et hinder for samhandling og utveksling av informasjon som ville kunne forhindre utreise. De anbefaler også at meldeplikten for skoler om å melde til Arbeids- og velferdsetaten når elever har fravær som skyldes utenlandsopphold utvides til å gjelde videregående skoler, da mange av barna som etterlates i utlandet er elever på videregående skoler.

Arbeids- og velferdsdirektoratet påpeker at de ikke har registerdata på hvor ektefelle og barn det mottas forsørgingstillegg for er bosatt, eller oppholder seg. Bufdir bemerker, i likhet med UDI, at det i mange tilfeller ikke meldes fra til offentlige myndigheter om at barn oppholder seg i utlandet. Bufdir påpeker muligheten for at et kutt i barnetillegget kan forsterke motstanden mot å registrere utflytting for familier med en presset økonomi, eksempelvis uføretrygdede.

Oslo politidistrikt opplyser at de i politiets arbeid med pass- og utlendingssaker ofte ikke blir kjent med at barn sendes eller holdes tilbake i hjemlandet mot sin vilje, før etter at barnet er kommet tilbake til riket. De vil med de foreslåtte lovendringene rapportere til NAV Kontroll om mulig trygdemisbruk. Politiets utlendingsenhet anbefaler at Arbeids- og velferdsetaten bruker opplysninger fra Passweb for å få en oversikt over personer som ikke oppholder seg i Norge.

Departementet uttalte i høringsnotatet at velferdsordningene er tillitsbaserte systemer, bygget på at mottakerne gir riktige opplysninger til offentlige myndigheter. I tråd med dette må det legges til grunn at en stor andel mottakere vil informere arbeids- og velferdsforvaltningen om relevante utenlandsopphold, eventuelt tilpasse seg de nye reglene. I likhet med utbetaling av andre ytelser fra folketrygden vil også forsørgingstilleggene kunne bli gjenstand for kontroll dersom forvaltningen får informasjon om mulig urettmessige utbetalinger.

Departementet viser til at Oslo politidistrikt uttaler at de med de foreslåtte lovendringer vil rapportere til NAV Kontroll om mulig trygdemisbruk. Videre mottar Arbeids- og velferdsetaten opplysninger fra grunnskoler om fravær som skyldes utenlandsopphold. Det følger av lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV-loven) at etaten kan dele disse opplysningene med kommunen, se § 7 tredje ledd, som gir etaten hjemmel til å gi opplysninger til andre forvaltningsorganer for å hindre at noen urettmessig får utbetalt offentlige midler.

Bufdir har bemerket at skolenes plikt til å melde fra til Arbeids- og velferdsetaten bør utvides til å gjelde videregående skoler. Departementet viser til at dagens lovgivning åpner for dette. Det er således ikke behov for en lovendring hvis direktoratene mener det er hensiktsmessig å gi et slikt pålegg.

UDI påpekte i sin høringsuttalelse at samarbeid mellom etater krever utlevering på flere grunnlag enn det gjeldende regelverk åpner for, både for å beskytte sårbare personer og av kontrollhensyn. Departementet kan i forskrift pålegge utlendingsmyndighetene å gi rutinemessige meldinger om vedtak av avgjørende betydning for rettigheter etter folketrygden, se folketrygdloven § 21-4 femte ledd siste punktum. I Prop. 7 L (2012–2013) om Endringer i folketrygdloven (tiltak mot misbruk av velferdsordninger) ble meldinger om «vedtak av avgjørende betydning» angitt å være endelige vedtak i saker om beskyttelse når søkeren ikke får bli i Norge, endelige utvisningsvedtak og andre vedtak av avgjørende betydning for medlemskapet. Forskriftshjemmelen er ikke benyttet.

En effektiv saksbehandling kan blant annet innebære at offentlig myndigheter skal ha mulighet til å utveksle informasjon for å ivareta at offentlige midler blir vernet og ikke misbrukt. Regler om utveksling av informasjon må samtidig ivareta kravene til rettsikkerhet, herunder avveies opp mot personvernhensyn. Departementet viser til at Forvaltningslovutvalget 4. mars 2019 avga sin utredning, NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov, hvor blant annet forvaltningslovens alminnelige regler for taushetsplikt er vurdert. Spørsmålet om taushetsplikt og deling av informasjon mellom offentlige myndigheter går utover de endringer som foreslås her, og disse spørsmålene bør ses i sammenheng. På denne bakgrunn legger departementet ikke fram forslag til eventuelle endringer i reglene for utveksling av taushetsbelagte opplysninger mellom offentlige organer i proposisjonen her.