7 Krav om at mottakere av alderspensjon og uføretrygd må være bosatt i Norge for rett til barne- og ektefelletillegg

7.1 Høringsnotatet

Pensjoner og uføretrygd er de eneste ytelsene hvor mottakeren kan ta med ytelsen (inkl. forsørgingstillegg) ved bosetting i land utenfor EØS som Norge ikke har bilaterale avtaler med.

Forslaget i høringsnotatet innebærer at retten til forsørgingstillegg opphører når mottaker av barne- eller ektefelletillegg til uføretrygd og alderspensjon er bosatt i land Norge ikke har trygdeavtale med.

Departementet viste i høringsnotatet til at forsørgingstilleggene til alderspensjon og uføretrygd er inntektsprøvde, noe som gir særlige problemstillinger når mottakeren er bosatt i utlandet. Tilsvarende problemstillinger gjelder i de tilfeller forsørget barn eller ektefelle er bosatt utenfor Norge, jf. drøftelsen i kapittel 5 og 6.

Arbeids- og velferdsetaten mottar opplysninger om inntekt i Norge direkte fra Skatteetaten, og har tilgang til folkeregisteropplysninger som gir informasjon om familietilknytning. Etaten har således mulighet til langt på vei å kontrollere mottakerens opplysninger når kravet fremmes og i ettertid.

Departementet pekte i høringsnotatet på at for personer med skattetilhørighet eller inntekt i et annet land enn Norge, er Arbeids- og velferdsetaten avhengig av at mottakeren selv gir beskjed om relevant inntekt og familiesituasjon. Dette gir særlige kontrollutfordringer. Etaten har i liten grad tilgang til inntektsopplysninger fra andre lands myndigheter.

Videre ble det i høringsnotatet vist til at reglene for de behovsprøvde tilleggene er utformet med sikte på norske lønns- og kostnadsnivåer. I land hvor lønnsnivået er vesentlig lavere enn i Norge vil de behovsprøvde tilleggene kunne gis til familier hvor den forsørgede ektefellen eller den andre forelderen til det forsørgede barnet har en forholdsmessig høy arbeidsinntekt. Mottak av norsk pensjon eller trygd i slike land vil også kunne gi forholdsvis høy levestandard, sammenlignet med hva pensjonen eller trygden utgjør for en mottaker bosatt i Norge. Bosetting i et annet land kan dermed svekke formålet med tilleggene.

7.2 Høringsuttalelsene

De fleste høringsinstansene har ikke innvendinger mot at mottakere av alderspensjon og uføretrygd må være bosatt i Norge for rett til barne- og ektefelletillegg. Bergen kommune, Jussformidlingen, Politiets utlendingsenhet og Stavanger kommune uttaler seg spesifikt om denne delen av lovforslagene og støtter opp om det. Legitimiteten til velferdsordningene i befolkningen trekkes frem av flere som et viktig aspekt. Bergen kommune uttaler at dersom ytelsene er tilpasset kostnadsnivået i Norge, kan de fremstå som urimelig gode i land med et annet kostnadsnivå og andre velferdsordninger.

De som går imot lovforslaget i sin helhet er hovedsakelig privatpersoner bosatt i utlandet som vil bli berørt av lovendringen og Khon Norway, en interesseorganisasjon for norske statsborgere bosatt i Thailand. Khon Norway uttrykker at ektefelle- og barnetilleggene ikke utgjør en stor del av statsbudsjettet, og at norske statsborgere bosatt i Thailand sparer den norske stat for store helseutgifter. De peker på at norske menn bosatt i Thailand med thailandsk kone i stor grad bidrar til konas storfamilie, inkludert konas særkullsbarn og besteforeldre, og at tilleggene således bidrar til forsørgerens status.

7.3 Departementets vurderinger og forslag

Det er i hovedsak enighet blant høringsinstansene som har uttalt seg at det er en rimelig forutsetning for å få ektefelle- eller barnetillegg at mottakeren av alderspensjon eller uføretrygd er bosatt i Norge. Flere instanser sier seg enig i at ytelser som er tilpasset kostnadsnivået i Norge, i noen grad vil kunne oppfattes som urimelig gode i land med et vesentlig annet kostnadsnivå.

Velferdssystemets legitimitet er basert på tillit til at mottakerne gir korrekte opplysninger. Det vil alltid være risiko for at det gjøres utbetalinger på feil grunnlag, derfor er muligheten for kontroll viktig. Departementet viser til at risikoen for at forsørgingstillegg utbetales på feil grunnlag øker dersom pensjonisten eller den uføretrygdede, er bosatt i utlandet. I slike tilfeller vil det være begrensede muligheter for å verifisere at vilkårene for å motta forsørgingstillegg er oppfylt, og det foreligger således en økt risiko for feilutbetalinger. Ved krav om at mottakeren må være bosatt i Norge for å motta forsørgingstillegg, styrkes kontrollmulighetene, og risikoen for feilutbetalinger minsker.

Videre kan bosetting i andre land gi en mottaker av alderspensjon eller uføretrygd fra Norge høy levestandard sammenlignet med en mottaker bosatt i Norge. Ved bosetting i land med vesentlig lavere lønnsnivå enn i Norge vil forsørgingstillegget også kunne gis til familier hvor mottakeren selv, den forsørgede ektefellen eller den andre forelderen til det forsørgede barnet har forholdsmessig høy inntekt. Formålet med de behovsprøvde tilleggene er da ikke lenger til stede.

Departementet foreslår å innføre som vilkår for rett til barne- og ektefelletillegg til alderspensjon og uføretrygd at mottakeren er bosatt i Norge.

Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven § 3-24 første ledd bokstav a, § 3-25 første ledd bokstav a og § 12-15 første ledd bokstav a.