1 Innledning

Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union vedtok 16. april 2014 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 515/2014 om opprettelse av ordningen for økonomisk støtte til ytre grenser og visum, som en del av fondet for indre sikkerhet, og om oppheving av vedtak nr. 574/2007/EF. De vedtok samtidig Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 514/2014 av 16. april 2014 om fastlegging av alminnelige bestemmelser for asyl, migrasjons- og integreringsfondet og for ordningen for økonomisk støtte til politisamarbeid, forebygging og bekjempelse av kriminalitet og krisehåndtering. Rettsaktene innebærer en videreutvikling av Schengen-regelverket og erstatter det såkalte Yttergrensefondet som gjaldt for perioden 2007–2013, jf. Prop. 60 S (2009–2010).

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 515/2014 oppretter under fondet for indre sikkerhet, ordningen for økonomisk støtte av forvaltningen av de felles yttergrensene og den felles visumpolitikken (heretter «grense- og visumordningen»). Hovedformålet med grense- og visumordningen er å bidra til å sikre et høyt sikkerhetsnivå i EU. Innenfor rammen av dette skal grense- og visumordningen i tråd med EUs prioriteringer i relevante strategier og programmer m.m. bidra spesielt til å støtte den felles grenseforvaltning og visumpolitikk. For perioden 2014–2020 er grense- og visumordningen i utgangspunktet på 2 760 millioner euro (senere redusert av Europaparlamentet til 2 716 millioner euro). I tillegg kommer bidragene fra de Schengen-tilknyttede statene. Hovedformålet med Europaparlaments- og rådsforordning nr. 514/2014 er å gi de generelle reglene for gjennomføringen av fondene, herunder grense- og visumordningen. Prinsippet om byrdefordeling og ansvarsdeling mellom Schengen-statene er en av grunnkomponentene i EUs felles politikk for forvaltningen av de felles ytre grensene. Selv om utgangspunktet er at grensekontroll, visumutstedelse og utgiftene forbundet med dette er et nasjonalt ansvar og anliggende, erkjennes gjennom fondets prinsipp om solidaritet, at Schengen-regelverket også forvaltes på vegne av andre medlemsstater.

Videre er det framforhandlet en avtale mellom Norge og EU om tilleggsregler med hensyn til ordningen for økonomisk støtte til ytre grenser og visum, som en del av Det indre sikkerhetsfondet (ISF) for perioden 2014 til 2020, med tilhørende erklæring om Kommisjonens adgang til tilbakesøking av midler. Avtalen er ennå ikke undertegnet. Dette henger sammen med at Kommisjonen tolker Schengen-tilknytningsavtalen slik at Norge først er forpliktet til å meddele godkjennelse av Schengen-rettsaktene iht. tilknytningsavtalens artikkel 8, annet ledd. Norge har fremholdt at rettsaktene og tilleggsavtalen utgjør et hele som må forelegges Stortinget samlet. Det er funnet en løsning som innebærer at Kommisjonen i brev gir utrykk for at den ikke har til hensikt å endre den fremforhandlede avtalen om tilleggsregler. Undertegning vil således finne sted når Stortinget har samtykket til godtakelse av rettsaktene og inngåelse av avtalen.

Gjennomføring av rettsaktene og avtalen om tilleggsregler krever bevilgningsvedtak og anses også å være en sak av særlig stor viktighet. Stortingets samtykke til godtakelse av rettsaktene og inngåelse av avtalen er derfor nødvendig etter Grunnloven § 26, andre ledd.

Norge er tilknyttet Schengen-samarbeidet gjennom avtale av 18. mai 1999 om Norges og Islands tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket. Norge skal på selvstendig grunnlag avgjøre om innholdet i rettsakter som er en videreutvikling av Schengen-regelverket, skal godtas fra norsk side og innarbeides i norsk rett. Grunnet ovennevnte diskusjon har Norge hittil ikke iht. tilknytningsavtalens artikkel 8, annet ledd c) meddelt Rådet for Den europeiske union og Kommisjonen at innholdet i de aktuelle rettsaktene kan bli bindende først etter at folkerettslige krav er oppfylt. Men siden avtalen nå er ferdigforhandlet legges det opp til at notifikasjon av de to forordningene vil gjøres med det første i henhold til tilknytningsavtalens artikkel 8, annet ledd c).

Rettsaktene og avtaleteksten i norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.