3 Økonomiske og administrative konsekvenser

For perioden 2014 til 2020 er budsjettet for grense- og visumordningen i utgangspunktet på 2 760 millioner euro. EUs regelverk tillater at Europaparlamentet i sin årlige budsjettbehandling kan redusere eller øke summen med inntil 5 prosent. Så langt, (det vil si for budsjettårene 2014–2016), har Europarlamentet vedtatt en økning på til sammen ca. 91 millioner euro. Dette tilsier at totalsummen for grense- og visumordningen i dag ser ut til å bli 2 851 millioner euro.

Den norske innbetalingen til grense- og visumordningen skal følge beregningsnøkkelen i Norges Schengen-tilknytningsavtale, det vil si at Norge skal betale en prosentandel av totalsummen for grense- og visumordningen, som tilsvarer den prosentandel som framkommer når Norges BNP ses i forhold til alle deltakende staters BNP.

I den omforente avtalen om tilleggsregler fastsettes det norske bidraget til årlige faste summer for årene 2016 til 2018 på 19 777 712 euro. For årene 2019 og 2020 skal det tas utgangspunkt i BNP-tallene som er kjent pr. 31. mars 2019 for alle deltakende stater, og beregne hva Norges totale andel for alle år skal være ut fra gjennomsnittet av forholdstallet mellom Norges BNP og alle deltakende staters BNP. Fra denne summen trekkes de summene som allerede er innbetalt for årene 2016–2018. Differansen innbetales i to like store summer i 2019 og 2020. For hele perioden stipuleres Norges innbetalinger til ca. 819,6 millioner kroner. Tallet er imidlertid usikkert, fordi grense- og visumordningens budsjett kan endres av Europaparlamentet med inntil 5 prosent, fordi euro-kursen vil endre seg og den økonomiske utviklingen i Norge og Europa kan føre til endrede BNP-tall både i Norge og Europa. Anslaget er basert på en beregning i samsvar med fordelingsnøkkelen i Schengen-avtalen med siste tilgjengelige BNP-tall (2014) og en kronekurs på 9,5 i forhold til euro.

Innbetalingene til grense- og visumordningen skal foretas innen 45 dager etter mottatt krav fra Kommisjonen. Det er sannsynlig at første innbetalingskrav vil komme høsten 2016.

Bevilgningen knyttet til Norges innbetalinger til grense- og visumordningen budsjetteres under Justis- og beredskapsdepartementets kap. 440 Politidirektoratet- politi og lensmannsetaten, post 73 Tilskudd til EUs grense- og visumfond.

Norge vil få tildelt midler til samfinansiering av prosjekter som omfattes av Schengen-samarbeidet. Tildelingens størrelse er beregnet på bakgrunn av gjennomsnittet av tildelingen til Norge under Yttergrensefondet for årene 2010–2012. Tildelingene under Yttergrensefondet bygde på geografiske variabler og statistikk. Fordelingsnøkkelen for tildeling av midler er derfor således en annen fordelingsnøkkel enn den som benyttes for Norges innbetalinger. Grense- og visumordningen kan som hovedregel dekke inntil 75 prosent av prosjektkostnadene. I unntakstilfeller der bestemte vilkår er oppfylt, kan inntil 90 prosent av prosjektkostnadene dekkes. For teknisk assistanse kan 100 prosent dekkes. Dette gjelder både prosjekter som det allerede er dekning for i statsbudsjettet, og nye prosjekter som skal vurderes i den ordinære budsjettprosessen. Aktuelle prosjekter kan være knyttet til investeringer i utstyr som skal benyttes til grensekontroll og grenseovervåkning, samt gjennomføring av opplæring av relevant regelverk for grensekontrollører og visumpersonell. Norge kan for hele perioden 2014–2020 kunne motta ca. 14,3 millioner euro. Det vises til budsjettforslagets i Prop. 1 S (2015–2016), jf. postomtalen for kap. 3440, post 08 – Refusjoner fra EUs grense og visumfond.

De administrative utgiftene vil ikke innebære vesentlige endringer i administrasjonen på norsk side, sammenlignet med hva som har vært knyttet til Yttergrensefondet.