3 Avtale mellom Den europeiske union og Kongeriket Norge om tilleggsregler med hensyn til ordningen for økonomisk støtte til ytre grenser og visum, som en del av Det indre sikkerhetsfondet for perioden 2014 til 2020

DEN EUROPEISKE UNION, heretter kalt «Unionen»

og

KONGERIKET NORGE, heretter kalt «Norge»,

i det følgende kalt «Avtalepartene», er

UNDER HENVISNING TIL avtalen inngått av Rådet for Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge om disse to statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og utviklingen av Schengen-regelverket

(EUT L 176 av 10.7.1999, s. 36).

Ut fra følgende betraktninger:

1. Unionen opprettet ordningen for økonomisk støtte til ytre grenser og visum, som en del av fondet for indre sikkerhet ved Europaparlamentets- og rådsforordning (EU) nr. 515/2014.1

2. Forordning (EU) nr. 515/2014 utgjør en videreutvikling av Schengen-regelverket i henhold til tilknytningsavtalen med Island og Norge.

3. Ettersom Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 514/20142 har direkte innvirkning på anvendelsen av bestemmelsene i forordning (EU) nr. 515/2014, og dermed påvirker sistnevntes rettslige ramme, og ettersom prosedyrene angitt i assosieringsavtalen med Island og Norge er anvendt for å vedta forordning (EU) 514/2014, som Norge ble underrettet om, anerkjenner Avtalepartene at forordning (EU) nr. 514/2014 utgjør en utvikling av Schengen-regelverket i henhold til tilknytningsavtalen med Island og Norge, i den grad det er nødvendig for gjennomføringen av forordning (EU) nr. 515/2014.

4. Ved artikkel 5 nr. 7 i forordning (EU) nr. 515/2014 er det fastsatt at landene assosiert med gjennomføringen, anvendelsen og utviklingen av Schengen-regelverket – deriblant Norge – deltar i ordningen i overensstemmelse med dens bestemmelser, og at det bør inngås avtaler for å fastlegge økonomiske bidrag fra disse landene og nødvendige tilleggsbestemmelser for slik deltagelse, særlig bestemmelser som sikrer beskyttelse av Unionens økonomiske interesser og gir Revisjonsretten myndighet til å foreta kontroller.

5. Ordningen for økonomisk støtte til ytre grenser og visum utgjør, som del av fondet for indre sikkerhet («ISF – grenser og visum»), en egen ordning innenfor rammen av Schengen-regelverket, utarbeidet med sikte på byrdefordeling og økonomisk støtte for så vidt gjelder forvaltningen av de ytre grenser og visumpolitikk i medlemsstatene og tilknyttede stater.

6. Ved artikkel 60 i Europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 966/20123 er det fastsatt regler om indirekte forvaltning som gjelder når tredjestater, herunder tilknyttede stater, gis oppgaver knyttet til gjennomføring av budsjettet.

7. Ved artikkel 17 nr. 4 i forordning (EU) nr. 514/2014 er det fastsatt at utgifter betalt av en ansvarlig myndighet som ennå ikke er formelt utpekt, er støtteberettiget, noe som sikrer en smidig overgang mellom fondet for de ytre grensene og fondet for intern sikkerhet. Tilsvarende er det viktig at det samme hensynet gjenspeiles i denne avtalen. Ettersom denne avtalen ikke trådte i kraft innen utgangen av 2014, er det vesentlig å sikre at utgifter som påløper frem til den formelle utpekingen av den ansvarlige myndigheten, er støtteberettiget, forutsatt at forvaltnings- og kontrollsystemene som brukes før den formelle utpekingen av den ansvarlige myndigheten i hovedsak er de samme som de som gjelder etter utpekingen.

8. Med sikte på å forenkle beregningen og bruken av de årlige bidragene fra Norge til ISF – grenser og visum skal bidragene for perioden 2014–2020 betales i fem årlige avdrag fra 2016 til 2020. Fra 2016 til 2018 er de årlige bidragene angitt i faste beløp, mens bidragene for 2019 og 2020 fastsettes i 2019 på grunnlag av bruttonasjonalproduktet til alle statene som deltar i ISF – grenser og visum, og med hensyn til de faktiske innbetalingene.

Blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Virkeområde

Denne avtalen fastsetter de nødvendige tilleggsbestemmelsene for Norges deltagelse i ISF – grenser og visum i samsvar med forordning (EU) nr. 515/2014.

Artikkel 2

Økonomisk forvaltning og -kontroll

1. Norge skal treffe de tiltakene som er nødvendig for å sikre at bestemmelsene knyttet til økonomistyring og finansiell kontroll fastsatt i traktaten om Den europeiske unions virkemåte («TEUV») og i unionsretten basert på TEUV, etterleves.

   Bestemmelsene i TEUV og avledet regelverk som er nevnt i nr.1, er følgende:

   1. artikkel 287 nr.1, nr. 2 og nr. 3 i TEUV

   2. artiklene 30, 32 og 57, artikkel 58 nr. 1 (c) (i), artikkel 60 og artikkel 79 nr. 2 og 108 nr. 2 i Forordning (EU, Euratom) nr. 966/2012

   3. artiklene 32, 38, 42, 84, 88, 142 og 144 i delegert Kommisjonsforordning (EU) nr. 1268/20124

   4. Rådsforordning (Euratom, EF) nr. 2185/965

   5. Europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 883/20136

      Avtalepartene kan ved felles overenskomst beslutte å endre denne listen.

   Norge skal anvende bestemmelsene nevnt i nr. 1 på sitt territorium i samsvar med denne avtalen.

Artikkel 3

Overholdelse av prinsippet om forsvarlig økonomisk forvaltning

Midlene tildelt Norge under ISF – grenser og visum skal brukes i henhold til prinsippet om forsvarlig økonomistyring.

Artikkel 4

Overholdelse av prinsippet om interessekonflikt

Finansaktører og alle andre som deltar ved budsjettgjennomføring, -styring, herunder forberedelser til dette, -revisjon eller -kontroll, og som tjenestegjør på norsk territorium, skal være forhindret fra å foreta seg noe som kan medføre at deres egne interesser kommer i konflikt med Unionens interesser.

Artikkel 5

Tvangsfullbyrdelse

Vedtak som treffes av Kommisjonen, og som pålegger andre enn stater en pengeforpliktelse, skal utgjøre tvangsgrunnlag også på norsk territorium.

For tvangsfullbyrdelse skal de sivile rettergangsregler i Norge gjelde. Attestasjon om at tvangsfullbyrdelse kan finne sted, skal gis uten annen prøving enn en kontroll av tvangsgrunnlagets ekthet av den nasjonale myndighet som norske myndigheter har utpekt og meldt til Kommisjonen.

Når disse formkrav er oppfylt etter anmodning fra Kommisjonen, kan Kommisjonen gjennomføre tvangsfullbyrdelse i samsvar med nasjonal lovgivning ved å bringe saken direkte inn for vedkommende myndighet.Tvangsfullbyrdelse kan bare utsettes gjennom en beslutning av Den europeiske Unions domstol. Norske skal imidlertid ha myndighet til å kontrollere at de vanlige regler for tvangsfullbyrdelse er overholdt.

Artikkel 6

Vern av Unionens økonomiske interesser mot bedrageri

1. Norge skal

   1. bekjempe bedrageri og all annen ulovlig virksomhetesom skader Unionens økonomiske interesser, gjennom tiltak som virker avskrekkende og gir reell beskyttelse i Norge;

   2. treffe de samme tiltakene mot bedrageri som skader Unionens økonomiske interesser, som de treffer mot bedrageri som skader egne økonomiske interesser; og

   3. samordne sine tiltak med medlemsstatene og Kommisjonen for å beskytte Unionens økonomiske interesser.

2. Norge skal vedta tiltak tilsvarende de tiltak Unionen har vedtatt i samsvar med artikkel 325 nr. 4 TEUV og som er i kraft på den dato som denne avtalen undertegnes.

   Avtalepartene kan ved felles overenskomst beslutte å vedta tiltak tilsvarende de tiltak som Fellesskapet senere måtte vedta i samsvar med denne artikkel.

Artikkel 7

Kontroll og inspeksjoner på stedet foretatt av Kommisjonen (OLAF)

Kommisjonen (Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse, OLAF) skal, uten at det berører dens rettigheter etter artikkel 5 nr. 8 i forordning (EU) nr. 514/2014 ha adgang til å foreta kontroller og inspeksjoner på stedet på norsk territorium med hensyn til ISF – grenser og Visum i samsvar med vilkårene fastsatt i forordning (Euratom, EF) nr. 2185/96.

Norske myndigheter skal legge til forholdene til rette for slik kontroll og inspeksjon, som kan, dersom myndighetene ønsker det, foretas i fellesskap med dem.

Artikkel 8

Revisjonsretten

I samsvar med artikkel 287 nr. 3 i TEUV og med del 1, avdeling X, kapittel 1 i forskrift (EU, Euratom) nr. 966/2012 skal Revisjonsretten ha mulighet til å gjennomføre tilsyn i lokalene til ethvert organ som på Unionens vegne håndterer inntekter eller utgifter i ISF – Grenser og Visum på norsk territorium, herunder lokalene til enhver fysisk eller juridisk person som mottar utbetalinger fra budsjettet.

Revisjoner som Revisjonsretten utfører i Norge, skal finnes sted i nær kontakt med nasjonale revisjonsorganer eller dersom disse ikke har den nødvendige myndighet, med vedkommende nasjonale forvaltningsmyndighet. Revisjonsretten og de nasjonale revisjonsorganene i Norge skal samarbeide på en tillitsfull måte samtidig som de bevarer sin uavhengighet. Disse organene eller forvaltningsmyndighetene skal underrette Revisjonsretten om de ønsker å delta i revisjone.

Revisjonsretten skal som et minimum ha samme rettighetene som Kommisjonen, som fastsatt i artikkel 5 nr. 7 av forordning (EU) nr. 514/2014 og artikkel 7 i denne avtalen.

Artikkel 9

Offentlig innkjøp

Norge skal anvende bestemmelsene i den norske loven om offentlige anskaffelser i samsvar med Vedlegg XVI i avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet7.

Artikkel 10

Økonomiske bidrag

1. For årene 2016 til 2018 skal Norge bidra til budsjettet til ISF– grenser og visum som angitt i tabellen nedenfor:

   Alle beløp er i euro)
   	2016	2017	2018
   Norge	19 777 712	19 777 712	19 777 712

2. Norges bidrag for årene 2019 og 2020 skal beregnes i overensstemmelse med Norges respektive brutto nasjonalprodukt (BNP) som en prosentandel av BNP for alle statene som deltar i ISF – grenser og visum i samsvar med formelen beskrevet i vedlegget.

3. De økonomiske bidragene nevnt i denne artikkelen skal betales av Norge uavhengig av vedtaksdatoen for Norges nasjonale program omhandlet i artikkel 14 i forordning (EU) nr. 514/2014.

Artikkel 11

Bruk av finansielle bidrag

1. Det totale beløpet for de årlige betalingene for 2016 og 2017 fordeles på følgende måte:

   1. 75 % til midtveisevalueringen nevnt i artikkel 8 i forordning (EU) nr. 515/2014

   2. 15 % til utviklingen av IT-systemer nevnt i artikkel 15 av forordning (EU) nr. 515/2014, forutsatt at Unionens relevante rettsakter vedtas innen 30. juni 2017

   3. 10 % til unionstiltak nevnt i artikkel 13 i forordning (EU) nr. 515/2014 og nødhjelp nevnt i artikkel 14 i forordning (EU) nr. 515/2014.

   Hvis beløpet nevnt i punkt (b) ikke tildeles eller brukes, skal Kommisjonen i henhold til prosedyren angitt i artikkel 5, nr. 5 andre ledd (b) i forordning (EU) nr. 515/2014 omfordele det til særlige tiltak nevnt i artikkel 7 i forordning (EU) nr. 515/2014.

   Hvis denne avtalen ikke trer i kraft eller ikke kommer midlertidig til anvendelse innen 1. juni 2017, skal hele Norges bidrag brukes i henhold til nr. 2 i denne artikkelen.

2. Det totale beløpet for de årlige betalingene for 2018, 2019 og 2020 fordeles på følgende måte:

   1. 40 % til særlige tiltak nevnt i artikkel 7 i forordning (EU) nr. 515/2014

   2. 50 % til utviklingen av IT-systemer nevnt i artikkel 15 i forordning (EU) nr. 515/2014, forutsatt at Unionens relevante rettsakter vedtas innen 31. desember 2018

   3. 10 % til unionstiltak nevnt i artikkel 13 i forordning (EU) nr. 515/2014 og nødhjelp nevnt i artikkel 14 i forordning (EU) 515/2014

   Hvis beløpet nevnt i punkt (b) ikke tildeles eller brukes, skal Kommisjonen i henhold til prosedyren angitt i artikkel 5, nr. 5 andre ledd (b) i forordning (EU) nr. 515/2014 omfordele det til særlige tiltak nevnt i artikkel 7 i forordning (EU) nr. 515/2014.

3. Tilleggsbeløpene tildelt midtveisevalueringen, unionstiltak, særlige tiltak eller programmet for utvikling av IT-systemer skal brukes i samsvar med relevant prosedyre fastsatt i én av følgende bestemmelser:

   1. artikkel 6 nr. 2 i forordning (EU) nr. 514/2014

   2. artikkel 8 nr. 7 i forordning (EU) nr. 515/2014

   3. artikkel 7 nr. 3 i forordning (EU) nr. 515/2014

   4. artikkel 15 andre ledd i forordning (EU) 515/2014

4. Hvert år kan Kommisjonen bruke inntil 142 919 euro av innbetalingene fra Norge til å dekke administrasjonsutgifter til internt eller eksternt personell som er nødvendig for å bistå Norges gjennomføring av forordning (EU) nr. 515/2014 og denne avtalen.

Artikkel 12

Fortrolig behandling

Opplysninger som, uansett form, meddeles eller innhentes i henhold til denne avtale, skal omfattes av taushetsplikt og sikres på samme måte som opplysninger av tilsvarende art som er sikret gjennom gjeldende bestemmelser for Unionens institusjoner og gjennom norsk lovgivning. Slike opplysninger skal ikke meddeles andre enn personer i Unionens institusjoner, i medlemsstatene eller i Norge hvis oppgaver forutsetter at de har kjennskap til dem og opplysningene må heller ikke benyttes til andre formål enn å sikre at avtalepartenes økonomiske interesser er effektivt ivaretatt

Artikkel 13

Utpeking av ansvarlig myndighet

1. Norge skal underrette Kommisjonen om departementets formelle utpekingen av den ansvarlige myndigheten med ansvar for forvaltning og kontroll av utgifter i henhold til ISF– grenser og visum så snart som mulig etter at det nasjonale programmet er godkjent.

2. Utpekingen nevnt i nr. 1 skal foretas med forbehold om at virksomheten oppfyller kriteriene for å bli utpekt når det gjelder interne forhold, kontrollvirksomhet, opplysning, kommunikasjon og overvåking som er fastsatt i eller på grunnlag av forordning (EU) nr. 514/2014.

3. Utpekingen av en ansvarlig myndighet skal være basert på en uttalelse fra et revisjonsorgan, som kan være revisjonsmyndigheten, som vurderer om den ansvarlige myndigheten oppfyller kriteriene for å bli utpekt. Dette organet kan være den uavhengige offentlige institusjonen som har ansvar for å overvåke, evaluere og revidere forvaltningen. Revisjonsorganet skal arbeide uavhengig av den ansvarlige myndigheten og skal utføre arbeidet sitt i samsvar med internasjonalt anerkjente revisjonsstandarder. Norge kan basere beslutningen om utpeking på hvorvidt forvaltnings- og kontrollsystemene i hovedsak er de samme som systemene som allerede var innført for foregående tidsrom, og om de har fungert effektivt. Dersom de eksisterende revisjons- og kontrollresultatene viser at den utpekte virksomheten ikke lenger oppfyller kriteriene for å bli utpekt, skal Norge treffe nødvendige tiltak for å sikre at manglene i gjennomføringen av denne virksomhetens oppgaver blir utbedret, herunder å trekke tilbake beslutningen om å utpeke denne virksomheten.

Artikkel 14

Definisjon av regnskapsår

I denne avtalen skal regnskapsåret som nevnt i artikkel 60 nr. 5 i forordning (EU, Euratom) nr. 966/2012 omfatte utgifter som er betalt og inntekter som er mottatt og bokført i den ansvarlige myndighets regnskap i tidsrommet fra 16. oktober i år «N-1» og til 15. oktober i år «N».

Artikkel 15

Støtteberettigelse for utgifter

Som unntak fra artikkel 17 nr. 3 b og nr. 4 i forordning (EU) nr. 514/2014 skal utgifter være støtteberettiget dersom de ble betalt av den ansvarlige myndighet før denne formelt ble utpekt i samsvar med denne avtales artikkel 13, forutsatt at forvaltnings- og kontrollsystemene som ble anvendt før den formelle utpekingen, hovedsakelig er de samme som de gjeldende systemene etter at den ansvarlige myndighet formelt ble utpekt.

Artikkel 16

Anmodning om utbetaling av årssaldoen

1. Innen 15. februar i året etter regnskapsåret skal Norge framlegge for Kommisjonen de dokumentene og opplysningene som kreves i henhold til artikkel 60 nr. 5 første ledd punkt (b) og (c) i forordning (EU, Euratom) nr. 966/2012.

   Som unntak fra artikkel 44 nr. 1 i forordning (EU) nr. 514/2014 og i samsvar med artikkel 60 nr. 5 tredje ledd i forordning (EU, Euroatom) nr. 966/2012 skal Norge framlegge for Kommisjonen uttalelsen som nevnt i artikkel 60 nr. 5 andre ledd i forordning (EU, Euratom) nr. 966/2012 innen 15. mars i året etter regnskapsåret.

   De framlagte dokumentene nevnt i dette punktet skal fungere som anmodning om utbetaling av årssaldoen.

2. Dokumentene nevnt i nr. 1 skal utarbeides i samsvar med modellene vedtatt av Kommisjonen på grunnlag av artikkel 44 nr. 3 av forordning (EU) nr. 514/2014.

Artikkel 17

Gjennomføringsrapport

Som unntak fra artikkel 54 nr. 1 i forordning (EU) nr. 514/2014 og i samsvar med artikkel 60 nr. 5 tredje ledd i forordning (EU, Euratom) nr. 966/2012 skal Norge framlegge for Kommisjonen en årlig rapport om gjennomføringen av det nasjonale programmet i foregående regnskapsår innen 15. februar hvert år til og med 2022, og kan publisere disse opplysningene på et egnet nivå.

Den første årlige rapporten om gjennomføringen av det nasjonale programmet skal framlegges den 15. februar etter ikrafttredelsen av denne avtalen eller den midlertidige anvendelsen av den.

Den første rapporten skal omfatte regnskapsårene fra 2014 fram til regnskapsåret før den første årsrapporten skulle legges fram i henhold til andre ledd. Norge skal framlegge en sluttrapport om gjennomføringen av det nasjonale programmet innen 31. desember 2023.

Artikkel 18

System for elektronisk datautveksling

I samsvar med artikkel 24 nr. 5 i forordning (EU) nr. 514/2014 skal all offisiell utveksling av informasjon mellom Norge og Kommisjonen gjennomføres ved hjelp av et system for elektronisk datautveksling stilt til rådighet av Kommisjonen for det formålet.

Artikkel 19

Ikrafttredelse

1. Rådet for Den europeiske unions generalsekretær skal være depositar for denne avtale.

2. Avtalepartene skal godkjenne denne avtalen i samsvar med sine interne prosedyrer. De skal underrette hverandre når disse prosedyrene er fullført.

3. Denne avtalen skal tre i kraft den første dagen i den første måneden etter dagen for den siste underretningen nevnt i nr. 2.

4. Avtalepartene skal, med unntak av artikkel 5, anvende denne avtale midlertidig fra og med dagen etter at den er undertegnet, uten at dette får betydning for deres forfatningsregler.

Artikkel 20

Gyldighet og oppsigelse

1. Både Unionen og Norge kan si opp denne avtale ved underretning om sin beslutning til den andre parten. Avtalen opphører å gjelde tre måneder etter at slik underretning er gitt. Prosjekter og virksomhet som ikke er avsluttet på oppsigelsestidspunktet, skal videreføres på vilkår som fastsatt i denne avtale. Partene skal i fellesskap avklare eventuelle andre følger av oppsigelsen.

2. Avtalen skal opphøre når tilknytningsavtalen med Island og Norge opphører i henhold til artikkel 8 nr. 4, artikkel 11 nr. 4 eller artikkel 16 i tilknytningsavtalen med Island og Norge.

Artikkel 21

Språk

Denne avtalen skal utarbeides i et originaleksemplar på bulgarsk, kroatisk, tsjekkisk, dansk, nederlandsk, engelsk, estisk, finsk, fransk, tysk, gresk, ungarsk, italiensk, latvisk, litauisk, maltesisk, polsk, portugisisk, rumensk, slovakisk, slovensk, spansk, svensk og norsk språk, med samme gyldighet for hver av tekstene.

Vedlegg

Formel for å beregne de økonomiske bidragene for 2019 og 2020 og betalingsopplysninger.

1. Norges økonomiske bidrag til ISF – grenser og visum nevnt i artikkel 5 nr. 7 andre og tredje ledd i forordning nr. 515/2014 beregnes på følgende måte for 2019 og 2020:

2. For hvert enkelt år fra 2013 til 2017 skal de endelige tallene for Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) tilgjengelig den 31. mars 2019 deles med summen av BNP-tallene for alle statene som deltar i ISF – grenser og visum for de respektive årene. Gjennomsnittet av de fem prosentsatsene man får for årene 2013 til 2017 skal anvendes på summen av de faktiske årlige bevilgningene for ISF – grenser og visum for årene 2014 til 2019, og på den årlig bevilgningsforpliktelsen for ISF – grenser og visum for året 2020, som inkludert i det alminnelige budsjettet til Den europeiske unionen for regnskapsåret 2020 vedtatt av Kommisjonen for å komme fram til det totale beløpet som skal betales av Norge for hele perioden for gjennomføringen av ISF – grenser og visum. Norges faktiske årlige betalinger i samsvar med artikkel 10 nr. 1 i denne avtalen trekkes fra dette beløpet for å oppnå betaling av det totale bidragsbeløpet for årene 2019 og 2020. Halvparten av dette beløpet skal betales i 2019 og den andre halvparten i 2020.

3. Det finansielle bidraget skal betales i euro.

4. Norge skal betale sitt respektive økonomiske bidrag innen 45 dager etter mottak av debetnota. Enhver forsinkelse i betalingen av bidraget skal medføre betaling av forsinkelsesrente på det utestående beløpet fra forfallsdatoen. Rentesatsen skal være den satsen som den europeiske sentralbanken anvender i de viktigste refiniansieringstransaksjonene sine, som publisert i C-serien av Den europeisk unions tidende, den første virkedagen i den måneden da forfallsdagen inntreffer, med et tillegg på 3,5 prosentpoeng.

Erklæring fra regjeringen i Norge om direkte tvangskraft for EU-organenes vedtak om pengeforpliktelser rettet til foretak i Norge

Avtalepartene gjøres oppmerksom på at Norges gjeldende forfatning ikke tillater direkte tvangskraft for EU-organenes vedtak om pengeforpliktelser rettet til foretak i Norge. Norge aksepterer at slike vedtak fortsatt kan rettes direkte til foretakene, og at de bør oppfylle sine forpliktelser i samsvar med den nåværende praksis. De nevnte forfatningsrettslige begrensninger i den direkte tvangskraft for EU-organenes vedtak om pengeforpliktelser gjelder ikke for datterselskaper og aktiva på Unionens territorium som tilhører foretak som ligger i Norge.

Dersom det skulle oppstå vanskeligheter, er Norge innstilt på å drøfte spørsmålene og arbeide for en gjensidig tilfredsstillende løsning.

Erklæring fra den europeiske union

Situasjonen som det er vist til i Norges ensidige erklæring, vil bli løpende vurdert av Kommisjonen. Den kan på ethvert tidspunkt innlede drøftelser med Norge for å finne tilfredsstillende løsninger på de problemer som måtte oppstå.