5 Finansierings- og bompengeopplegg
Finansieringen av Bypakke Grenland fase 1 er basert på bompenger, samt statlige, fylkeskommunale og kommunale midler. Finansieringsplanen er vist i tabell 5.1.
Tabell 5.1 Finansieringsplan for Bypakke Grenland fase 1
Mill. 2015-kr | ||||
---|---|---|---|---|
2014–2017 | 2018–2023 | 2024–2025 | Sum | |
Statlige midler | 350 | 230 | 580 | |
Fylkeskommunale midler | 180 | 320 | 30 | 530 |
Kommunale midler | 50 | 110 | 20 | 180 |
Bompenger | 660 | 470 | 250 | 1 380 |
Sum | 1 240 | 1 130 | 300 | 2 670 |
I tillegg kommer inngått avtale med Telemark fylkeskommune og Skien, Porsgrunn og Siljan kommuner om belønningsmidler for perioden 2013–2016.
Statlige midler
Statsmidlene inkluderer verdien av en eventuell rentekompensasjon. Det er en forutsetning for pakkens finansieringsopplegg at bompengeprosjektet legges inn i et av de nye bompengeselskapene. Videre er det en forutsetning for gjennomføringen av Bypakke Grenland at lokale myndigheter slutter seg til finansieringsplanen presentert i denne proposisjonen
I Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 er det lagt til grunn om lag 260 mill. kr i statlige midler til delfinansiering av prosjektet rv 36 Skyggestein – Skjelbredstrand, omregnet til 2015-prisnivå. Samferdselsdepartementet går inn for at prosjektet fullfinansieres med statlige midler. Den statlige rammen til prosjektet er derfor økt med 310 mill. kr, til 570 mill. kr. I tillegg er det i Statens vegvesens handlingsprogram 2014–2017 (2023) satt av 10 mill. kr til programområdetiltak på riksveger i Grenland i perioden 2014–2017. De statlige midlene er fordelt med 350 mill. kr i perioden 2014–2017 og 230 mill. kr i perioden 2018–2023.
Fylkeskommunale og kommunale midler
Telemark fylkeskommune har i sitt vedtak uttrykt en intensjon om å bidra med fylkeskommunale midler i tråd med det som er lagt til grunn i Statens vegvesens utredning «Finansiering av Bypakke Grenland fase 1 Forslag til bompengeopplegg og porteføljestyring», datert 5. juni 2013. Dette innebærer en årlig fylkeskommunal bevilgning på 50 mill. 2013-kr i 10 år fra og med 2015, inkl. forskutterte midler før 2015. Følgelig er det lagt til grunn et fylkeskommunalt bidrag på totalt om lag 530 mill. kr i perioden 2015–2024, omregnet til 2015-prisnivå.
På samme måte har Skien, Porsgrunn og Siljan kommuner uttrykt en intensjon om å bidra med kommunale midler i tråd med det som er lagt til grunn i Statens vegvesens utredning. Redusert for forutsatt bidrag fra Bamble kommune er det lagt til grunn årlige kommunale bevilgninger på til sammen 17 mill. 2013-kr i perioden 2015–2024, fordelt på de tre kommunene etter folketall. Følgelig er det lagt til grunn kommunale bidrag på totalt om lag 180 mill. kr, omregnet til 2015-prisnivå.
Bompenger og bompengeopplegg
Basert på de lokalpolitiske vedtakene har styringsgruppen for Bypakke Grenland foreslått bompengeinnkreving hele døgnet i 16 automatiske, ubemannede bomstasjoner med énvegs innkreving.
Samferdselsdepartementet går inn for at innkrevingen begrenses til 13 bomstasjoner: Den planlagte bomstasjonen på rv 36 ved Hanesbakken etableres ikke som følge av at prosjektet rv 36 Skyggestein – Skjelbredstrand fullfinansieres med statlige midler. Bomstasjonene på rv 354 ved Breviksbrua og fv 353 ved Voll ble lagt til bompengeopplegget, delvis til erstatning for andre bomstasjoner, etter at Bamble kommune hadde trukket seg fra det lokale samarbeidet om Bypakke Grenland. Disse bomstasjonene har etter departementets vurdering liten funksjon for det helhetlige opplegget. Det legges til grunn at det ikke vil oppstå vesentlig trafikklekkasje ved at de tre bomstasjonene utelates fra opplegget. Det foreslåtte bompengeopplegget gir noe lavere bompengeinntekter enn det som følger av de lokale vedtakene, men samtidig er det statlige bidraget økt ved at prosjektet rv 36 Skyggestein – Skjelbredstrand fullfinansieres med statlige midler.
Bomstasjonene vil være basert på AutoPASS-systemet. Det legges opp til innkrevingsstart så snart som mulig etter stortingsbehandling og maksimalt 10 års innkreving. Figur 5.1 viser plasseringen av bomstasjonene med innkrevingsretning.
Følgende takst- og rabattsystem er lagt til grunn (omregnet til 2015-prisnivå):
Lette kjøretøy (totalvekt t.o.m. 3 500 kg): 15 kr utenom rushperiodene og 21 kr i rushperiodene
Tunge kjøretøy (totalvekt over 3 500 kg): 30 kr utenom rushperiodene og 42 kr i rushperiodene
Rushperioder: Mandag – fredag kl. 07.00–09.00 og kl. 15.00–17.00, unntatt offentlige fri- og helgedager
Bruk av elektronisk brikke: 10 pst. rabatt
Timesregel: Det betales for kun én passering pr. time
Passeringstak: Lette kjøretøy betaler for maksimum 60 passeringer pr. måned.
Det legges ellers til grunn rabatter/fritak for betaling i samsvar med gjeldende takstretningslinjer. Alle rabatt- og fritaksordninger forutsetter bruk av brikke. Bompengetakstene forutsettes justert i samsvar med prisutviklingen.
Med 7 pst. tunge kjøretøy er gjennomsnittlig inntekt pr. passering beregnet til om lag 10 kr utenom rushperiodene og om lag 14 kr i rushperiodene.
Følgende basisforutsetninger er lagt til grunn for vurdering av bompengepotensialet:
Trafikkgrunnlag: ÅDT på om lag 49 000 kjøretøy gjennom bomstasjonene
Årlig prisstigning: 2,5 pst.
Lånerente: 6,5 pst.
Årlige innkrevings- og driftskostnader: om lag 37 mill. kr.
Med disse forutsetningene er det beregnet at Bypakke Grenland fase 1 vil være finansiert i løpet av om lag 10 år. De totale bompengeinntektene er beregnet til om lag 2 mrd. kr i 2015-prisnivå, fordelt med om lag 1,4 mrd. kr til prosjekter og tiltak innenfor bypakken, inkl. etablering av bomstasjoner, om lag 220 mill. kr til å dekke finansieringskostnader og om lag 370 mill. kr til å dekke innkrevingskostnader og drift av bompengeselskapet.
Det er lagt til grunn at bompengeselskapet vil stille til disposisjon om lag 25 mill. kr i 2015.
Ekstern kvalitetssikring (KS2)
Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS2) av trafikk- og finansieringsforutsetningene i Bypakke Grenland fase 1. Kvalitetssikrers vurdering av finansieringsopplegget er at det er robust. Kvalitetssikringen har påvist at pakken antakelig vil ha lavere trafikkavvisning og dermed høyere inntekter enn det som er lagt til grunn i planleggingen av pakken.
Departementet vil påpeke at det generelt er usikkerhet ved trafikkanslag, ikke minst avvisningseffekten ved innføring av bompenger. Departementet legger på den bakgrunn opp til at det gjøres en ny vurdering av trafikk og inntekter ett år etter at innkrevingen har startet. Da vil avvisningseffekten være kjent. Takstene eller innkrevingsperioden vil da kunne justeres.
Effekten av en omorganisering av bompengesektoren
Som omtalt i Prop. 97 S (2013–2014), legger regjeringen opp til en omorganisering av bompengesektoren fra dagens mange bompengeselskaper til et fåtall selskaper. I tillegg vil regjeringen innføre en rentekompensasjonsordning for bompengelån. Det legges opp til at rentekompensasjonen skal komme trafikantene til gode i form av lavere takstnivå/høyere rabatter eller kortere innkrevingsperiode. Det er en forutsetning for rentekompensasjonen at prosjektene legges inn i et av de nye bompengeselskapene så snart disse er etablert.
Bompengeopplegget i denne proposisjonen er basert på en forutsetning om 6,5 pst. lånerente, i tråd med de lokalpolitiske vedtakene. Gjennom Prop. 119 S (2013–2014) er det åpnet for at den beregningstekniske renten i en overgangsperiode kan settes lavere, i intervallet mellom 6,5 pst. og renten på 10-års statsobligasjonslån. Det er en forutsetning at det er lokalpolitisk tilslutning til dette og at den fylkeskommunale garantien opprettholdes. Det er videre en forutsetning at lokale myndigheter forplikter seg til å legge prosjektet inn i et av de nye bompengeselskapene når disse er etablert. Samferdselsdepartementet ber Stortinget om fullmakt til at det kan fattes takster i tråd med ovennevnte forutsatt lokalpolitisk tilslutning.
Når rentekompensasjonsordningen er på plass, vil det bli gjort en ny finansieringsanalyse og en ny vurdering av beregningsmessig rente.
Tabell 5.2 viser kalkulerte bompengetakster, finansieringskostnader og innkrevingskostnader ved 6,5 pst. lånerente sammenlignet med en lånerente på 2,8 pst.
Tabell 5.2 Takstnivå ved ulike renteforutsetninger
2015-kr | ||
---|---|---|
Lånerente | 6,5 pst. | 2,8 pst. |
Takst – lette kjøretøy, utenom/i rush | 15/21 kr | 14/20 kr |
Finansieringskostnader | 220 mill. kr | 80 mill. kr |
Innkrevings- og driftskostnader | 370 mill. kr | 370 mill. kr |
Dersom effekten i stedet benyttes til å redusere innkrevingsperioden, er det beregnet at denne kan reduseres med vel et halvt år.