11 Merknader til de enkelte paragrafene

Til innholdsfortegnelsen i kapittel 15

Som følge av forslaget om tilføyelse av en ny § 15-1 a, er innholdsfortegnelsen til kapittel 15 andre strekpunkt justert. Nåværende andre til sjette strekpunkt blir tredje til syvende strekpunkt.

Til § 15-1 a

Paragrafen er en informasjonsbestemmelse om hvilke forpliktelser til trygdekoordinering Norge er bundet av etter EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og multi- og bilaterale trygdeavtaler.

Bestemmelsen har i seg selv ingen rettsskapende virkning. Aktuelle rettigheter og plikter ut over dem som fremgår av loven, følger direkte av de folkerettslige instrumentene som til enhver tid er gjennomført i norsk rett. Se folketrygdloven §§ 1-3 a og 1-3 b.

Bestemmelsen er utformet på samme måte som folkerettsmarkørene i de øvrige kapitlene i folketrygdloven, slik disse ble vedtatt ved lov 25. november 2022 nr. 86. Markøren gir således ikke en uttømmende oversikt over alle EØS-regler som kan ha betydning for bestemmelsene i kapittel 15. Det vil si at bestemmelsene i kapittelet også vil måtte vurderes opp mot andre relevante EØS-regler, for eksempel forordning (EU) nr. 492/2011 (arbeidstakerforordningen), forordning (EU) 2016/679 (personvernforordningen), de sentrale rettsprinsippene for forvaltning av EØS-reglene og praksis fra EU- og EFTA-domstolen.

Det fremgår av første ledd første punktum at stønad til enslig mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15 regnes som familieytelser etter trygdeforordningen, jf. trygdeforordningen artikkel 3 nr. 1 bokstav j. Dette gjelder ikke bare overgangsstønaden, men også stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far som er i arbeid mv. og tilleggsstønader og stønad til skolepenger m.m. etter samme kapittel.

Reglene om stønad til enslig mor eller far i kapittel 15 skal etter første ledd andre punktum fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til de relevante bestemmelsene, blant annet i trygdeforordningen. De relevante reglene fremgår i hovedsak av trygdeforordningen avdeling I, avdeling II og avdeling III kapittel 8. Det vises til omtalen i punkt 5.

De sentrale trekkene ved trygdeforordningens betydning for stønad til enslig mor eller far etter kapittel 15, og EØS-avtalen som ramme for trygdekoordinering i EØS, er nærmere omtalt i punkt 4.

Til § 15-3

Kravet om opphold i Norge må ses i sammenheng med trygdeforordningens lovvalgsregler og folketrygdlovens medlemskapsbestemmelser. Det vil være relevant å vurdere oppholdskravet opp mot trygdeforordningens lovvalgsregler dersom oppholdet i et annet land er av en slik karakter at personen anses å ha flyttet dit, og dette eventuelt får betydning for om Norge er kompetent stat for familieytelser.

Folketrygdlovens bestemmelse om krav til opphold i Norge for rett til stønader til enslig mor eller far endres. Formålet med endringen er at bestemmelsen skal gi uttrykk for innholdet i oppholdskravet etter gjeldende rett, når oppholdskravet fravikes i den utstrekning dette er nødvendig av hensyn til de relevante bestemmelser i trygdeforordningen og i bi- og multilaterale avtaler som nevnt i § 1-3 b som gir trygdeforordningen tilsvarende anvendelse.

Trygdeforordningens geografiske og personelle virkeområde varierer avhengig av om den påberopes i EØS-rettslig eller EFTA-rettslig sammenheng, eventuelt i kraft av nordisk konvensjon om trygd eller separasjonsavtalen mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia. Første ledd første og andre punktum må ses i sammenheng. Adgangen til å oppholde seg i en annen EØS-stat eller i en stat eller et område der trygdeforordningen er gitt anvendelse for vedkommende ved en bi- eller multilateral trygdeavtale som nevnt i § 1-3 b, jf. første ledd første punktum, vil være betinget av hvilken personkrets man tilhører, jf. første ledd andre punktum. For personer som ikke er EØS-borgere, følger det av første ledd andre punktum at hovedregelen er opphold i Norge, med mindre annet følger av forordningen eller av en bi- eller multilateral avtale.

I første ledd første punktum synliggjøres trygdeforordningens betydning for oppholdskravet for rett til stønad til enslig mor eller far for norske statsborgere og statsborgere i andre EØS-stater, ved at det presiseres at det i utgangspunktet er adgang til å oppholde seg både i Norge og i en annen EØS-stat uten at retten til ytelsen påvirkes. Med EØS-stat menes alle EU-statene og EØS/EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge.

Videre synliggjøres betydningen av bi- og multilaterale avtaler for oppholdskravet. For et medlem som trygdeforordningens bestemmelser er gitt anvendelse for ved bi- og multilaterale trygdeavtaler som nevnt i § 1-3 b, gjelder et krav om opphold i en stat eller et område der forordningens bestemmelser er gitt anvendelse for vedkommende (herunder Norge). Utover opphold i en EØS-stat, kan en EØS-borger som også omfattes av det personelle virkeområdet i en av de multilaterale avtalene som er inkorporert i ny § 1-3 b første ledd, oppfylle oppholdskravet ved opphold i en stat eller et område der trygdeforordningens bestemmelser er gitt anvendelse for vedkommende ved disse bi- og multilaterale trygdeavtalene. Dette vil eksempelvis omfatte en norsk statsborger som mottar stønad til enslig mor eller far fra Norge, og som reiser til Færøyene i perioden hvor han eller hun mottar stønaden.

I første ledd nytt andre punktum presiseres vilkåret om opphold i Norge for medlemmer som ikke er EØS-borgere. For disse oppstilles det som hovedregel et krav om opphold i Norge, med mindre annet følger av trygdeforordningen eller en bi- eller multilateral trygdeavtale, jf. §§ 1-3 a og 1-3 b.

I EØS-rettslig sammenheng gjelder trygdeforordningens oppholdskrav for dem som er direkte omfattet av forordningen. Dette gjelder alle statsborgere i Norge og andre EØS-stater, statsløse og flyktninger som er bosatt i en EØS-stat, og som er eller har vært omfattet av trygdelovgivningen i én eller flere EØS-stater, så vel som deres familiemedlemmer og etterlatte, uavhengig av de to sistnevnte gruppenes statsborgerskap. I tillegg omfattes også etterlatte av personer som har vært omfattet av trygdelovgivningen i én eller flere EØS-stater, uavhengig av avdødes statsborgerskap, dersom de etterlatte selv er EØS-borgere, eller statsløse eller flyktninger som er bosatt i en av EØS-statene.

Medlemmer som ikke er EØS-borgere, men som forordningen er gitt anvendelse for, det vil si statsløse og flyktninger mv., jf. over, vil kunne oppholde seg innenfor EØS. Disse vil videre kunne oppholde seg innenfor områder som er omfattet av en bi- eller multilateral trygdeavtale der forordningens bestemmelser er gitt anvendelse for dem, jf. § 1-3 b. Dette kan eksempelvis gjelde en flyktning som mottar stønad til enslig mor eller far fra Norge, og som reiser til Spania eller Færøyene i perioden hvor han eller hun mottar stønaden.

De eksisterende unntakene fra oppholdskravet videreføres i bestemmelsens andre ledd, med de justeringene som er nødvendige som følge av de endringene som er foreslått i første ledd. Disse unntaksbestemmelsene gir rett til å motta ytelsen ved opphold utenfor Norge utover de situasjonene som er regulert i bestemmelsens første ledd, og gjelder både for medlemmer som ikke er omfattet av verken trygdeforordningens virkeområde eller virkeområdet til bi- eller multilaterale trygdeavtaler som nevnt i § 1-3 b, og for medlemmer som er omfattet av virkeområdet, og som oppholder seg i andre stater eller områder enn der hvor trygdeavtalene er gitt anvendelse for dem. Eksempelvis vil en norsk statsborger kunne oppholde seg i Belgia med rett til å motta ytelsen etter bestemmelsens første ledd. En amerikansk statsborger kan derimot bare oppholde seg i Belgia dersom en av unntaksreglene i bestemmelsens andre eller tredje ledd kommer til anvendelse.

Det vises til nærmere omtale i punkt 6.

Til § 15-6

Paragrafen gir nærmere regler om plikten til å være i yrkesrettet aktivitet for å kunne motta overgangsstønad, og når medlemmet kan fritas fra aktivitetsplikten. I femte ledd første punktum innføres det en tidsbegrensning på seks måneder knyttet til unntaket for medlemmer som uforskyldt ikke har fått tilfredsstillende barnetilsyn.

Tidsbegrensingen på seks måneder gjelder ikke for unntaket i andre punktum som omfatter tilfeller hvor den enslige moren eller faren eller barnet har en sykdom som hindrer yrkesrettet aktivitet. Dette unntaket videreføres som det er, med enkelte språklige justeringer som er nødvendige som følge av de endringene som er foreslått i første punktum.

I tredje punktum videreføres gjeldende regler om at sykdommen må dokumenteres med legeerklæring. I lovtekst er det vanlig å benytte «skal» når det er snakk om vilkår for en rettighet, og «må» erstattes av den grunn med «skal».

Det vises til nærmere omtale i punkt 7.

Til § 15-8

Paragrafen gir regler om stønadsperiodens lengde. Første ledd andre punktum endres slik at varigheten for nye stønadsperioder for et medlem som tidligere har hatt en full periode med overgangsstønad knyttes til barnets alder, og at nye stønadsperioder gis til og med den måneden barnet fyller fjorten måneder.

Det vises til nærmere omtale i punkt 8.