2 Høring

2.1 Departementets forslag til lovendringer

Departementet sendte et forslag om endringer i folketrygdloven kapittel 15 på høring 24. mars 2023. Høringsfristen ble satt til 5. mai 2023.

Forslagene har som formål å øke synligheten av og bevisstheten om Norges folkerettslige forpliktelser med hensyn til trygdekoordinering for stønadene til enslig mor eller far i folketrygdloven kapittel 15. I tillegg er det også foreslått materielle endringer for å sikre at formålet med stønadene fortsatt ivaretas når stønadene nå behandles etter trygdeforordningen og endringen vil også tilrettelegge for en noe enklere saksbehandling i disse tilfellene.

I høringsnotatet er det foreslått å ta inn en ny folkerettsmarkør. Folkerettsmarkøren er utformet i tråd med de tilsvarende folkerettsmarkørene som ble tatt inn i de andre stønadskapitlene i folketrygdloven ved endringslov av 25. november 2022 nr. 86. I tillegg foreslår departementet i høringsnotatet å synliggjøre EØS-forpliktelsene i oppholdskravet i § 15-3, ved å ta inn i lovteksten at stønadsmottaker og barnet kan ha rett til å motta stønader også ved opphold i andre EØS-stater. Retten til å kunne motta stønader ved opphold i andre EØS-stater vil imidlertid ikke gjelde ubetinget, men forutsetter at minst én i familien fortsatt er trygdedekket i Norge.

For å sikre at perioder uten aktivitet ikke blir unødvendig lange, foreslo departementet videre at det blir innført en tidsbegrensning for unntaket fra kravet om yrkesrettet aktivitet i § 15-6 femte ledd på seks måneder.

Det ble også foreslått at varigheten for nye stønadsperioder som gis til en stønadsmottaker som tidligere har mottatt stønad i en full stønadsperiode, jf. § 15-8 første ledd andre punktum, blir knyttet opp til barnets alder i stedet for tidspunktet hvor barnet får en rett til barnehageplass etter barnehageloven.

I det samme høringsnotatet ble det i tillegg foreslått enkelte endringer i forskriftsbestemmelser som gir unntak fra kravet om fem års forutgående medlemskap i folketrygden, og at Trygderetten får kompetanse til å behandle anker på vedtak etter disse unntaksbestemmelsene. For stønadene til enslig mor eller far er kompetansen til å gi unntak fra kravet om forutgående medlemskap og unntak fra Trygderettens kompetanse lagt til departementet. Disse forslagene er derfor fulgt opp av departementet ved forskriftsendringer, og omtales av den grunn ikke nærmere i denne lovproposisjonen.

2.2 Høringsinstansene

Høringen ble publisert på departementets hjemmesider slik at den var allment tilgjengelig. I tillegg ble høringsnotatet sendt direkte til følgende instanser:

• Departementene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Barneombudet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Trygderetten

• Sametinget

• Akademikerne

• Aleneforeldreforeningen

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Den Norske Advokatforening

• Foreningen 2 Foreldre

• Hovedorganisasjonen Virke

• Juridisk rådgivning for kvinner

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

• MannsForum

• Norges Kvinne- og familieforbund

• Norsk Fosterhjemsforening

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• UNIO

• Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)

Det har kommet inn syv høringsuttalelser. Av disse, har følgende tre instanser hatt realitetsmerknader til forslagene:

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• MannsForum

Disse høringsinstansene har meddelt at de ikke har merknader:

• Forsvarsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Arbeids- og velferdsetatens yrkesorganisasjon (AVYO)

2.3 Generelle merknader fra høringsinstansene

Det vil bli redegjort nærmere for høringsinstansenes merknader til de enkelte forslagene i høringen i punkt 5 til 8 i proposisjonen. I dette punktet gis det bare en kortfattet oversikt over det generelle inntrykket av høringsinstansenes vurdering av forslagene.

De høringsinstansene som har hatt realitetsmerknader (Arbeids- og velferdsdirektoratet, LO, MannsForum) støtter forslaget om å synliggjøre de EØS-rettslige forpliktelsene til trygdekoordinering ved å ta inn en folkerettsmarkør i folketrygdloven kapittel 15, og at forpliktelsen også synliggjøres i oppholdskravet i folketrygdloven § 15-3.

Landsorganisasjonen i Norge (LO) uttrykker at den er positiv til at også tilleggsstønadene og stønad til barnetilsyn i folketrygdloven kapittel 15 er vurdert som familieytelser etter trygdeforordningen.

MannsForum har en merknad knyttet til innretningen av stønadsordningen, og mener selve ordningen som sådan er foreldet og at den skaper konflikter mellom foreldrene som ikke ivaretar barnets beste. De peker også på at folketrygdens stønader til enslig mor eller far i liten grad er tilpasset samfunnsutviklingen når det kommer til familie- og samlivsmønstre og likestilling av foreldreskap:

«[o]vergangsstønaden er en gammel stønad, fra den gang samfunnet hadde en annen struktur, hvor mannen gikk på jobb og forsørget familien. Ved et brudd i familien måtte kvinnen derfor plutselig skaffe seg inntekt selv, noe som typisk krevde en utdannelse, men i dag hvor kvinner for det første er eldre når de får barn og for det annet allerede har vært i arbeidslivet faller dette behov bort. Selv under samlivet er det i dag typisk at begge foreldrene jobber, så at den ene foreldre skal tilgodeses med overgangsstønad, mens den annen forelder ikke mottar noe, ser MannsForum som et stort problem, som eskalerer en konflikt mellom forelder som typisk allerede står i en følelsesmessig vanskelig situasjon slik et brudd er».

MannsForum viser til at det i NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamilier ble pekt på at det å gi stønader basert på tiden man tilbringer med barn er konfliktdrivende overfor den andre forelderen og at barnefamilieutvalget foreslo å avvikle folketrygdloven kapittel 15 og erstatte stønadene med mer målrettede tiltak rettet mot barnefamilier.

Stønadsordninger som utelukkende gis til foreldre som ikke har likeverdige omsorgsløsninger, kan gjøre det svært økonomisk fordelaktig for den ene av foreldrene med en ulikedeling av foreldreskapet. At en av foreldrene i disse tilfellene kan få rett på til dels store overføringer fra staten, og for eksempel kunne få dekket utdanning av staten, kan føre til at valg av bostedsløsning for barnet ikke nødvendigvis alltid tar utgangspunkt i hva som er til barnets beste. Ordningen kan dermed kritiseres for å tilrettelegge for et unødvendig høyt konfliktnivå mellom foreldrene ved et samlivsbrudd.

Stønadsordninger som forutsetter et ulikedelt foreldreskap, kan videre ha direkte eller indirekte likestillingseffekter. I en kunnskapsstudie, «Ved veis ende: har familiepolitikken spilt fallitt som likestillingsverktøy?» (NNT-2013-1 s 79 flg.), går stipendiat Julian Vedeler Johnsen og postdoktor Katrine Vellesen Løken gjennom 51 norske studier og undersøker likestillingseffektene av utvalgte virkemidler i familiepolitikken, herunder stønadene til enslig mor eller far. Gjennomgangen viser at folketrygdens stønader til enslig mor eller far bidrar til å holde mødre utenfor arbeidslivet, og at disse stønadene har en negativ effekt på likestillingen mellom kjønnene.

Av dem som i dag mottar stønader til enslig mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15, er om lag 95 prosent kvinner. Siden det i all hovedsak er kvinner som mottar stønadene, vil forslagene i praksis berøre kvinner i større grad enn menn. På den måten vil endringsforslagene kunne ha en indirekte kjønnsdimensjon. Forslagene er imidlertid kjønnsnøytrale i den forstand at de i sin utforming gir like regler for kvinner og menn. I tillegg følger disse forslagene kun opp konsekvenser av at stønadene nå skal behandles som familieytelser etter trygdeforordningen, og det er ikke foreslått endringer i innretningen av stønadsordningen som sådan. Isolert sett vurderer departementet det derfor slik at forslagene ikke kan sies å ha likestillingsmessige konsekvenser.