8 Nye stønadsperioder

8.1 Bakgrunn

Overgangsstønad kan etter § 15-8 første ledd som hovedregel gis i inntil tre år. En person som tidligere har hatt en periode med overgangsstønad, kan få en ny periode med overgangsstønad i forbindelse med en ny fødsel. Stønadsperioden vil da være begrenset inntil tidspunktet for når barnet har rett til barnehageplass etter barnehageloven § 16.

8.2 Høringsforslaget

I høringsnotatet 24. mars 2023 foreslo departementet at varigheten for nye stønadsperioder løsrives fra barnehagelovens regler om rett til barnehageplass, og i stedet knyttes til barnets alder, slik at nye perioder med stønad gis til og med den måneden barnet fyller fjorten måneder.

8.3 Høringsinstansenes syn

Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter forslaget om å løsrive varigheten på nye stønadsperioder fra barnehagelovens regler om rett til barnehageplass, og i stedet knytte perioden til barnets alder. Direktoratet viser til at det kan få uheldige konsekvenser å begrense stønadsperioden til fjorten måneder, ved at overgangsstønaden for enkelte av stønadsmottakerne vil falle bort før barnet får rett til barnehageplass. De peker på at de som ikke får barnehageplass tidligere eller har mulighet til å skaffe seg en annen tilsynsordning før retten til barnehageplass inntrer, dermed ikke vil kunne gå tilbake til arbeidet etter endt fødselspermisjon eller skaffe seg arbeid.

Landsorganisasjonen i Norge (LO) forstår behovet for en klarere grense for lengden på ny stønadsperiode, men mener forslaget om å sette varigheten til ut den måneden barnet fyller fjorten måneder er for knapt for mange av de som er bosatt i Norge.

8.4 Departementets vurdering og forslag

Den någjeldende varighetsbegrensingen for nye stønadsperioder er begrunnet i at det er vanskeligere å komme tilbake i arbeid jo lengre den yrkespassive perioden varer, og at gjentatte, lange perioder med overgangsstønad derfor i liten grad underbygger stønadens mål om selvforsørgelse gjennom arbeid. Siden de fleste yrkesaktive foreldre har rett til lønnet permisjon i barnets første leveår, ble det i Prop. 13 L (2012–2013) punkt 3 lagt til grunn at varigheten for nye stønadsperioder burde begrenses til barnets første leveår.

Etter barnehageloven § 16 vil barn som er født i august, september, oktober og november ha rett til barnehageplass innen utgangen av den måneden barnet fyller ett år, mens barn som fyller ett år fra desember året før til og med juli, vil ha rett på barnehageplass ved utgangen av august. Barnehagelovens innretning medfører at barnet vil være mellom ett og to år når det får rett til barnehageplass.

Det avgjørende for vurderingen etter § 15-8 første ledd er det tidspunktet retten til barnehageplass rettslig inntrer, og ikke om det faktisk er søkt om en barnehageplass eller om barnet rent faktisk har en barnehageplass før retten etter barnehageloven § 16 inntrer.

At varigheten på nye stønadsperioder i § 15-8 knyttes direkte opp mot retten til en barnehageplass, gjør at personer som er bosatt i EØS-stater uten rett til barnehageplass, vil kunne få en vesentlig lenger stønadsperiode enn de som bor i Norge. Slik § 15-8 er utformet, vil hovedregelen om at stønadsperioden er begrenset til tre år heller ikke gjelde i slike tilfeller. I prinsippet kan stønadsmottakeren i forbindelse med nye stønadsperioder dermed motta stønaden inntil barnet er åtte år om hun eller han oppholder seg i en EØS-stat som ikke har en lovfestet rett til barnehageplass.

Det vil være meget krevende for Arbeids- og velferdsetaten å finne ut både om det er en lovbestemt rett til barnehage i de ulike statene, og når retten i så fall inntrer. Dersom staten ikke har en lovfestet rett til barnehageplass, vil det slik § 15-8 i dag er formulert være helt uten betydning for varigheten av stønadsperioden at barnet rent faktisk har en barnehageplass i den aktuelle EØS-staten.

Departementet mener det kan være naturlig å se varigheten for nye stønadsperioder med overgangsstønad i sammenheng med perioden for foreldrepenger, jf. også forutsetningen om dette i Prop. 13 L (2012–2013). Yrkesaktive foreldre får foreldrepenger i 49 eller 59 uker avhengig av om de velger å få ytelsen med 100 eller 80 prosent kompensasjon. Omregnet til kalendermåneder vil 59 uker tilsvare om lag fjorten måneder. En stønadsperiode som varer ut den måneden barnet er fjorten måneder vil dermed være om lag en like lang periode som en foreldrepengepengeperiode med 80 prosent kompensasjon, gitt at foreldrepengeperioden tas ut sammenhengende.

Formålet med overgangsstønaden er å gi aleneforeldre midlertidig hjelp til selvhjelp slik at de kan bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid. Overgangsstønaden har dermed et helt annet formål enn foreldrepenger, hvis formål er å sikre inntekt for foreldre som er hjemme med omsorg for barn i forbindelse med fødsel. Selv om stønadsperiodens varighet blir lagt til om lag samme periode som stønadsperioden i foreldrepengeordningen, legges det derfor ikke opp til noen ytterligere harmonisering av de to ytelsene.

Forslaget innebærer at noen av stønadsmottakerne får en lengre stønadsperiode enn hva de får i dag, mens andre får en kortere stønadsperiode. Dette skyldes at retten til barnehageplass trer inn på ulike tidspunkt avhengig av når på året barnet er født. For enkelte innebærer forslaget at stønadsperioden tar slutt før barnet har fått rett til barnehageplass etter barnehageloven § 16. Med dette forslaget vil alle få en like lang stønadsperiode.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og LO peker i sine høringsinnspill på at en uheldig konsekvens av å begrense stønadsperioden til den måneden barnet er fjorten måneder, er at ikke alle da nødvendigvis vil ha en barnehageplass eller annen tilsynsordning ved utgangen av stønadsperioden.

Også når det gjelder foreldre som mottar foreldrepenger, er det slik at ikke alle nødvendigvis vil ha rett på en barnehageplass eller annen tilsynsordning ved utgangen av stønadsperioden. Det er også slik at flere kommuner har full barnehagedekning, noe som innebærer at også foreldre uten rett til barnehageplass i mange tilfeller vil kunne få tilbud om dette. I tillegg kan foreldre med barn mellom ett og to år som ikke har fått en barnehageplass, få kontantstøtte. Per 1. januar 2023 utgjør denne 7 500 kroner per måned.

Selv om nye stønadsperioder i dag kan gis frem til barnet får rett til barnehageplass, er det fortsatt slik at når barnet har fylt ett år så er det et vilkår for å kunne motta overgangsstønad at man er i yrkesrettet aktivitet, for eksempel ved å arbeide minst halv tid. Man kan altså uansett ikke belage seg på å kunne være hjemme med barnet i hele stønadsperioden, eller helt til det får barnehageplass. Det må derfor kunne legges til grunn at de fleste stønadsmottakerne, også under gjeldende regelverk, vil skaffe seg barnetilsyn før stønadsperioden utløper. Departementet kan dermed ikke se at forslaget om å knytte stønadsperiodens varighet til barnets alder, i seg selv, skulle tilsi at det vil være flere enn i dag som ikke klarer å skaffe barnet barnehageplass eller annen tilsynsordning før utgangen av stønadsperioden.

Departementet opprettholder derfor forslaget om at nye perioder med stønad løsrives fra retten til barnehageplass, og i stedet gis til og med den måneden barnet fyller fjorten måneder.

Endringen i § 15-8 første ledd, andre punktum får ikke virkning for de som har søkt om og fylte vilkårene for en ny stønadsperiode før endringen trådte i kraft. Den nærmere reguleringen av dette kan gjøres i forskrift.