10 Merknader til bestemmelsene i lovforslaget

Til § 7 Opplysningsplikt og meldeplikt

Opplysningsplikten er begrenset til å gjelde opplysninger som er nødvendige for å vurdere pålegg om tjenesteplikt og videre tjenestegjøring, herunder for å holde Sivilforsvarets registre oppdaterte.

Etter første ledd kan det kreves opplysninger fra offentlige myndigheter, og dette omfatter statlige og kommunale virksomheter. Det kan videre kreves opplysninger fra arbeidsgivere, og dette gjelder både private og offentlige arbeidsgivere. Det kan bare kreves opplysninger om personer som er eller har vært ansatt i virksomheten. Nytt i bestemmelsen er at det kan kreves opplysninger fra utdanningsinstitusjoner, og dette omfatter både offentlige og private institusjoner. Utdanningsinstitusjonene kan bare pålegges å gi opplysninger om personer som er eller har vært elever eller studenter ved institusjonen. Opplysninger skal gis uten hinder av lovpålagt taushetsplikt. Adgangen til å kreve opplysninger gjelder ikke opplysninger som omfattes av helsepersonells taushetsplikt etter helsepersonelloven. I medhold av andre ledd kan det imidlertid kreves at helseinformasjon dokumenteres skriftlig av personer i tjenestepliktig alder.

Andre ledd inneholder bestemmelser om opplysningsplikt for personer som vurderes til tjeneste i Sivilforsvaret og for tjenestepliktige mannskaper. Opplysningsplikten gjelder opplysninger som er nødvendige for å vurdere pålegg om tjenesteplikt og videre tjenestegjøring, og den enkelte er innenfor disse rettslige rammene forpliktet til å gi opplysninger til Sivilforsvarets myndigheter, dersom myndighetene har bedt om dette. Sivilforsvarets myndigheter kan kreve at opplysningene dokumenteres skriftlig.

I medhold av femte ledd kan departementet fastlegge det nærmere innholdet i opplysningsplikten og meldeplikten. Det kan herunder gis bestemmelser om hvilke opplysninger som kan innhentes i medhold av § 7.

Til § 7a Vandelsvurdering

Etter første ledd første punktum skal Sivilforsvarets myndigheter kreve vandelsvurdering etter politiregisterloven § 45 av samtlige personer som vurderes til tjeneste i Sivilforsvaret. Dersom Forsvaret har gjennomført vandelskontroll av mannskapene, gjennomføres ikke ny vandelsvurdering fra Sivilforsvarets side i forbindelse med rekrutteringsprosessen. Bestemmelsen må ses i sammenheng med lovforslaget § 8 om rekrutteringsmøte og pålegg om tjenesteplikt i Sivilforsvaret. Opplysninger om vandel inngår som moment ved vurderingen av om den enkelte er egnet til tjeneste i Sivilforsvaret.

Vandelsvurderingen som er gjennomført ved rekrutteringsprosessen vil ordinært bli lagt til grunn i forbindelse med tjeneste i Sivilforsvaret. Etter første ledd andre punktum kan imidlertid Sivilforsvaret kreve ny vandelsvurdering av de tjenestepliktige dersom dette er nødvendig for å vurdere om de er skikket til en bestemt tjeneste i Sivilforsvaret. For enkelte tjenestegrener og tjenesteposisjoner er det særlig viktig å benytte personell som har en vandel som korresponderer med det ansvaret og innholdet som en slik tjeneste krever. Dette vil for eksempel kunne gjelde befalsstillinger eller tjeneste i spesialavdelinger. Bestemmelsen har en parallell i forsvarsloven § 59 andre ledd bokstav a.

Av andre ledd fremgår det at vandelsvurderingen skal inkludere verserende saker, jf. politiregisterloven § 41 nr. 2. Anmerkning om verserende saker vil kunne medføre at personer utelukkes fra rekruttering eller tjeneste frem til saken er strafferettslig avgjort.

Til § 8 Rekrutteringsmøte og pålegg om tjenesteplikt i Sivilforsvaret

Første ledd første punktum angir hvem som kan pålegges tjenesteplikt i Sivilforsvaret. Bestemmelsen viderefører det materielle innholdet av sivilbeskyttelsesloven § 7 første ledd.

Basert på en totalvurdering av innhentede opplysninger, vurdering av helsetilstand, andre nødvendige prøver og samtaler, gir Sivilforsvaret pålegg om tjenesteplikt, jf. første ledd andre punktum. Et pålegg om tjenesteplikt kan påklages etter § 38. Det treffes ikke et særskilt vedtak om helsetilstand, og det foreligger derfor ingen separat klagerett på vurderinger knyttet til helsetilstand.

Personer som antas å være egnet til tjeneste, kan innkalles til et rekrutteringsmøte, jf. andre ledd første punktum. Et utvalg gjøres normalt blant personell som Forsvaret har stilt til disposisjon for Sivilforsvaret etter forsvarsloven § 15 første ledd.

Av andre ledd andre punktum fremgår det at den innkalte plikter å møte på rekrutteringsmøtet.

Den som søker om det kan få utsatt oppmøte til rekrutteringsmøtet dersom det foreligger vektige velferdsgrunner, jf. andre ledd tredje punktum. Som vektige velferdsgrunner vil blant annet sykdom, skader og utdanningsprøver kunne påberopes.

Av tredje ledd første punktum fremgår det at den innkalte plikter å gjennomgå legeundersøkelser og andre prøver som er nødvendige for å vurdere om vedkommende kan gjøre tjeneste i Sivilforsvaret. Legeundersøkelsen skal avklare om den innkalte har tilfredsstillende helse til å kunne gjennomføre tjenesten i Sivilforsvaret. Hvilke prøver som den enkelte må gjennomgå vil kunne variere, avhengig av hvilken stilling som skal bekles i Sivilforsvaret. Nærmere bestemmelser om undersøkelser og prøver kan gis i forskrift i medhold av fjerde ledd.

Plikten til å gjennomgå legeundersøkelser og andre prøver gjelder også for de som innkalles til tjeneste, og for de som er i tjeneste, jf. tredje ledd andre punktum. Bakgrunnen for dette er at det i løpet av tjenestetiden vil kunne inntreffe endringer som gjør det påkrevet med nye vurderinger av den tjenestepliktige.

I medhold av fjerde ledd kan departementet gi bestemmelser om innkalling til og gjennomføring av rekrutteringsmøtet, og om godtgjøring for å møte. Det kan også gis nærmere bestemmelser om utvelgelsesprosessen, herunder om vurdering av helsetilstanden og om andre prøver som er nødvendige for å vurdere egnethet for tjeneste i Sivilforsvaret.

Til § 8 a Behandling av personopplysninger

Bestemmelsen er en tilpasning til personvernlovgivningen, og gir Sivilforsvarets myndigheter rett til å behandle personopplysninger når dette er nødvendig for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter sivilbeskyttelsesloven.

Bestemmelsen gir blant annet hjemmel for å behandle personopplysninger etter loven § 7, § 7a og § 8.

Av første ledd fremgår at bestemmelsen også gir rett til å behandle særlige kategorier av personopplysninger etter personvernforordningen artikkel 9 og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser etter personvernforordningen artikkel 10.

Lovbestemmelsen forutsettes nærmere utfylt i forskrift, jf. andre ledd.

Til § 9 Innkalling til og gjennomføring av tjeneste

Første ledd første punktum angir at tjenestepliktige innkalles til tjeneste i samsvar med Sivilforsvarets behov. Den tjenestepliktige kan ikke påberope seg en rett til å gjøre tjeneste i Sivilforsvaret.

Av første ledd andre punktum fremgår det at en innkalling til tjeneste skal inneholde informasjon om oppmøtetidspunkt, tjenestested og tjenestens lengde. I medhold av siste ledd kan det gis nærmere bestemmelser i forskrift, herunder om frister for innkalling til de ulike tjenesteformene (kurs, øvelser og innsats).

Andre ledd statuerer en oppmøteplikt til kurs, øvelser og innsatser, og en plikt til å rette seg etter ordrer og instrukser for tjenesten. Den tjenestepliktige kan ikke forlate tjenesten uten tillatelse.

Den tjenestepliktige kan gjennom et enkeltvedtak fra Sivilforsvaret pålegges å tjenestegjøre som befal eller instruktør, jf. tredje ledd. Bestemmelsen må ses i sammenheng med øvrige bestemmelser i § 9, som innebærer at Sivilforsvaret bestemmer hvor den enkelte skal gjøre tjeneste, når tjenesten skal gjennomføres og tjenestens nærmere innhold. På bakgrunn av vedtakets inngripende karakter, er det gitt særskilt klagerett på vedtak om å gjøre tjeneste som befal eller instruktør, jf. § 38.

Av fjerde ledd fremgår det at militær tjenesteplikt går foran tjeneste i Sivilforsvaret. Ved kolliderende interesser skal den tjenestepliktige gjøre tjeneste i Forsvaret. Det samme fremgår av forsvarsloven § 17 første ledd, og dette innebærer blant annet at tjenesteplikten i Forsvaret går foran tjenesteplikt etter sivilbeskyttelsesloven, polititjenesteloven og helseberedskapsloven.

Bestemmelsen forutsettes utfylt gjennom forskrift, jf. femte ledd. Det kan herunder gis bestemmelser om midlertidig og varig fritak fra tjeneste i Sivilforsvaret. Bestemmelser om midlertidig fritak er gitt i forskrift 16. desember 2019 om midlertidig fritak fra tjeneste for tjenestepliktige i Sivilforsvaret. Forskriften inneholder bestemmelser om midlertidig fritak fra tjeneste når det foreligger vektige velferdsgrunner. Som vektige velferdsgrunner regnes ulike forhold ved den tjenestepliktiges livssituasjon som tilsier at tjenesteplikten må vike, f.eks. sykdom, skade, omsorgsoppgaver, utdanning mm. Forskriften inneholder videre bestemmelser om midlertidig fritak for ansatt som har en kritisk funksjon i en virksomhet som ivaretar kritiske samfunnsfunksjoner, og som må opprettholdes eller opprettes for å dekke befolkningens og samfunnets grunnleggende behov og trygghet. Bestemmelsen er samkjørt med Forsvarets fritakssystem, slik at det er en forutsetning for fritak at Forsvaret har registrert virksomheten som en virksomhet med kritiske samfunnsfunksjoner etter vernepliktsforskriften § 65. Etter at virksomheten er godkjent og registrert av Forsvaret, kan virksomheten søke Sivilforsvaret om fritak for ansatt som har en kritisk funksjon i virksomheten. Forskriften inneholder også særskilte fritaksregler for ansatte i nødetatene, dvs. for polititjenestepersoner, ansatte i brann- og redningsvesenet og i akuttmedisinsk beredskap.

Til § 9 a Tjenestetidens lengde

I første ledd lovfestes den maksimale ordinære tjenestetiden som kan pålegges tjenestepliktige i Sivilforsvaret. Dersom den tjenestepliktige har gjennnomført ordinær tjeneste i Forsvaret eller politiet, skal denne tjenestetiden regnes med ved beregningen av 19- månedersgrensen.

Andre ledd viderefører § 7 fjerde ledd. Gjennom de årlige budsjettbehandlingene fastsetter Stortinget rammene for omfanget av kurs, øvelser og innsatser i Sivilforsvaret.

Tredje ledd viderefører § 7 femte ledd, og gir mulighet til å pålegge den tjenestepliktige å stå lenger i tjeneste i beredskapssituasjoner. Lovbestemmelsen gir en nærmere definisjon av begrepet «beredskapssituasjon».

Til § 9 b Forbud mot å bruke berusende eller bedøvende midler og testing av ruspåvirkning

Bestemmelsen innebærer en kodifisering av plikter som har vært regulert gjennom ordrer og instrukser for tjenesten.

Av første ledd første punktum fremkommer at den tjenestepliktige ikke skal nyte alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler under tjenesten. Av § 3 bokstav f fremgår at begrepet «tjeneste» omfatter kurs, øvelser og innsatser. Departementet kan i forskrift bestemme at forbudet mot bruk av berusende eller bedøvende midler også skal omfatte fritiden i forbindelse med tjeneste både på og utenfor Sivilforsvarets område, jf. forskriftshjemmelen i femte ledd

Forbudet i første ledd andre punktum mot å møte til tjeneste i påvirket tilstand innebærer en plikt for den tjenestepliktige til å tilrettelegge for at oppmøte til tjeneste kan finne sted i upåvirket tilstand. Som upåvirket regnes den som tilfredsstiller de grenseverdier som gjelder for påvirkning fra alkohol og andre berusende eller bedøvende midler etter andre ledd. I enkelte tilfeller gis varsel om tjeneste med svært kort frist, og i slike tilfeller må avholdsplikten modifiseres, jf. merknad til femte ledd.

Vegtrafikkloven § 22 inneholder bestemmelser om ruspåvirkning av motorvognfører. I bestemmelsens andre ledd er det gitt regler for når en person anses alkoholpåvirket i lovens forstand. Som påvirket av alkohol regnes den som har større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille, eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,1 milligram per liter luft. Overstiger konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel grenser fastsatt i forskrift gitt med hjemmel i loven, eller en mengde slikt middel i kroppen som kan føre til så stor konsentrasjon av slikt middel i blodet, regnes han i alle tilfeller for påvirket i forhold til bestemmelsene i loven, jf. vegtrafikkloven § 22 tredje ledd. I forskrift 20. januar 2012 om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol mm. er det gitt nærmere regler på dette området. Tilsvarende bestemmelser gjelder for vurderingen av om en tjenestepliktig anses påvirket i sivilbeskyttelseslovens forstand, jf. andre ledd.

Testing av ruspåvirkning er nærmere regulert i tredje og fjerde ledd. Alkotest (foreløpig blåseprøve) kan tas av politiet og av befal i Sivilforsvaret som er tillagt slike fullmakter. Utåndingsprøve kan tas av politiet. Blodprøve og spyttprøve kan tas av lege, sykepleier, helsesekretær eller bioingeniør. Klinisk legeundersøkelse foretas når det er mistanke om påvirkning av andre midler enn alkohol eller andre særlige grunner taler for det.

Femte ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om det nærmere innholdet i forbudet mot bruk av berusende eller bedøvende midler, og om unntak fra dette forbudet. Unntak fra avholdsplikten kan f. eks aktualiseres i forbindelse med arrangementer under tjenesten. Et annet unntak vil kunne gjelde der innkalling til innsats er gitt med svært kort varsel, slik at det ikke foreligger tid til å innrette seg etter kravene som stilles til aktiv tjenestegjøring. Dersom den tjenestepliktige i slike tilfeller har inntatt alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler, vil tjenesten ikke kunne gjennomføres, og det vil heller ikke være aktuelt å sanksjonere forholdet etter sivilbeskyttelseslovens regler.

Til § 9 c Engangserstatning ved dødsfall og medisinsk invaliditet

Bestemmelsen er utformet etter mønster fra forsvarsloven § 33.

Et grunnleggende vilkår for erstatning vil være at skaden eller sykdommen er påført under tjenesten, det vil si under kurs, øvelser eller innsats.

Det gis erstatning fra 2 % medisinsk invaliditet når sykdommen har oppstått under tjenesten og har sammenheng med tjeneste, og når skaden er påført under tjenesten, jf. første ledd første punktum.

Dersom sykdommen har oppstått under tjenesten, men ikke har sammenheng med denne, gis det erstatning fra 15 % invaliditet, jf. første ledd andre punktum.

Ved dødsfall under tjenesten har de etterlatte krav på erstatning, jf. andre ledd.

Nærmere bestemmelser om engangserstatning kan gis i forskrift, jf. tredje ledd. Det kan gis bestemmelser om når en sykdom eller skade skal anses oppstått under tjeneste og om hvordan engangserstatningen skal utmåles og utbetales.

Til § 12 fjerde ledd Kommunens plikter

Bestemmelsen gir departementet hjemmel for å gi bestemmelser med nærmere krav til rom og kommunal grunn som stilles til rådighet for Sivilforsvaret etter loven § 12 andre ledd bokstav a. Slike bestemmelser skal bidra til å klargjøre de forpliktelser som påhviler kommunene, slik at rom og kommunal grunn som stilles til disposisjon for Sivilforsvaret er egnet i forbindelse med innsats eller utdannings- og øvingsformål.

De rom som stilles til disposisjon må herunder tilfredsstille arbeidsmiljølovens krav til helse, miljø og sikkerhet.

I medhold av bestemmelsen vil det blant annet kunne stilles krav til undervisningsrom, spiserom og garderobe- og dusjforhold.

Bestemmelsen gir også hjemmel for å kunne gi bestemmelser om utgiftsfordeling mellom kommunene. Formålet med slike bestemmelser vil være å oppnå en rettferdig byrdefordeling mellom kommunene.

Til § 15 a Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin adgang til å behandle opplysninger

Bestemmelsen legger til rette for behandling av personopplysninger i forbindelse med etablering av et datasystem (Kunnskapsbanken), med skadedata fra forsikringsselskapene som skal stilles til rådighet for offentlige organer.

Innhenting og tilgjengeliggjøring av personopplysninger og andre opplysninger er begrenset til tilfeller der dette er nødvendig for å forebygge og redusere konsekvensene av uønskede hendelser, jf. første ledd. For forståelsen av begrepet «uønsket hendelse», vises det til definisjonen i sivilbeskyttelsesloven § 3 bokstav a, der det fremgår at begrepet omfatter «hendelser som avviker fra det normale, og som har medført eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø, materielle verdier og kritisk infrastruktur.» Definisjonen omfatter naturskade, men innbefatter også andre områder.

I andre ledd gis Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap adgang til å kreve personopplysninger og andre opplysninger om skader og skadeoppgjør som følge av uønskede hendelser fra forsikringsselskaper og organer som administrerer offentlige forsikringsordninger uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Slik innhenting er begrenset til å gjelde opplysninger som ligger innenfor bestemmelsens formål.

Av tredje ledd fremgår det at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan tilgjengeliggjøre opplysningene som er innhentet etter andre ledd for andre offentlige organer uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Bestemmelsen angir ikke nærmere hvilke offentlige organer som skal kunne gis tilgang til slike opplysninger. Dette vil fremkomme av forskrift til loven. Av første ledd fremgår imidlertid at opplysningene blant annet skal kunne gis for å understøtte kommunenes arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser. Kommunene vil således gis tilgang til aktuelle skadedata. Også andre fagmyndigheter innen forebyggende samfunnssikkerhet, som for eksempel fylkesmannen og NVE, vil være aktuelle for tilgang til skadedata fra dette datasystemet.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel for å gi nærmere regler om innhenting, tilgjengeliggjøring og annen behandling av opplysninger som omfattes av § 15 a. I forskrift kan det angis nærmere hvilke personopplysninger og andre opplysninger som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan kreve fra forsikringsselskaper og andre forsikringsordninger. Videre kan det i forskrift angis hvilke offentlige organer som skal få tilgang til opplysninger via Kunnskapsbanken. I forskrift til loven kan det også gis krav om datakvalitet og format som forsikringsselskapene og de offentlige forsikringsordningene skal utlevere opplysningene i. Forskriftshjemmelen gir åpninger for å kunne videreutvikle Kunnskapsbanken, slik at den omfatter flere/andre personopplysninger enn i dag. Slike eventuelle utvidelser vil ikke omfatte behandling av særlige kategorier av personopplysninger etter personvernforordningen artikkel 9 og 10, ettersom § 15 a ikke gir hjemmel for behandling av denne type opplysninger.

Etter § 2 kan det gis forskrift om bestemmelsens anvendelse for Svalbard, og det vil herunder kunne gis bestemmelser om at offentlige myndigheter på Svalbard skal gis tilgang til opplysninger fra Kunnskapsbanken.

Til § 36 Overtredelsesgebyr

Bestemmelsen er tilpasset forvaltningslovens bestemmelser om administrative sanksjoner.

Første ledd gir en oppregning av hvilke bestemmelser som skal kunne sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av gjeldende lovbestemmelse, men slik at det også kan ilegges overtredelsesgebyr ved overtredelse av § 9 b om forbud mot bruk av berusende eller bedøvende midler under tjenesten og § 7 tredje ledd om mottak og varsler.

Overtredelsesgebyr retter seg mot den som er ansvarlig etter handlingsnormen. Den ansvarlige vil i de fleste tilfeller være en tjenestepliktig, men bestemmelsen omfatter også overtredelser begått av et foretak.

Skyldkravet for fysiske personer fremgår av andre ledd. Fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser. Et foretak kan ilegges overtredelsesgebyr selv om ingen enkeltperson har utvist skyld, jf. forvaltningsloven § 46 første ledd om administrativ foretakssanksjon.

I medhold av tredje ledd kan departementet gi forskrift om ileggelse av overtredelsesgebyr, herunder hvilke hensyn det kan eller skal legges vekt på ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges. Momentlisten som fremgår av forvaltningsloven § 44 andre ledd og § 46 første ledd vil normalt være førende ved vurderingen av den enkelte sak. Forskriftshjemmelen gir imidlertid mulighet for å tilpasse momentlisten til lovens ulike særområder.

I medhold av tredje ledd kan det også gis forskrift om utmåling og betaling av overtredelsesgebyr. Det kan i denne sammenheng gis bestemmelser om standardiserte satser for utvalgte områder. Det følger av forvaltningsloven § 44 at individuell utmåling av overtredelsesgebyr må skje innenfor en øvre fastsatt ramme. Slik øvre ramme for sivilforsvarsområdet vil bli fastsatt i forskrift.

Tredje ledd gir i tillegg hjemmel for å kunne gi bestemmelser om renter ved forsinket betaling av overtredelsesgebyr. Dersom det ikke gis slike bestemmelser, reguleres spørsmålet om renter ved forsinket betaling av lov 11. januar 2013 om Statens innkrevingssentral (SI-loven) § 7.

Etter bestemmelsens fjerde ledd foreldes adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr to år etter at overtredelsen fant sted. For de fleste saksområdene etter loven vil dette gi tilstrekkelig tid for forvaltningen til å avgjøre forholdet, samtidig som dette gir overtrederen en mulighet til å regne forholdet som avklart etter at denne tiden har passert. For særlige områder vil det kunne gå lengre tid før myndighetene avdekker overtredelsen. Dersom det dreier seg om alvorlige brudd vil det være viktig å kunne sanksjonere overtredelsen, selv om overtredelsen ligger noe tilbake i tid. Bestemmelsen åpner for at departementet i forskrift kan fravike lovens bestemmelser om foreldelsesfrist og fristavbrudd for særlige typer overtredelser. Et område der slike avvikende bestemmelser vil kunne få aktualitet vil for eksempel være overtredelser av lovens bestemmelser om tilfluktsrom.

Til § 37 Straff

Lovbestemmelsen presiserer nærmere hvilke handlinger eller unnlatelser som skal kunne straffeforfølges. Straffeinstituttet forbeholdes tilfeller av en viss alvorlighetsgrad. På bakgrunn av likhetspunkter med tjenesteplikten i Forsvaret, er bestemmelsen utformet etter mønster fra forsvarsloven § 66. Dette har medført at bot fremstår som eneste straffereaksjon for overtredelser av første og andre ledd.

Medvirkning straffes ikke etter første og andre ledd, jf. tredje ledd.

Fjerde ledd omfatter overtredelser av bestemmelser som skal bidra til å understøtte de sivile beskyttelsestiltakene i loven. Bestemmelsen viderefører innholdet av sivilbeskyttelsesloven § 37 første ledd, og innebærer ingen endringer av materiell karakter.

I femte ledd innføres en ny straffebestemmelse for overtredelser som begås i den hensikt å unndra seg tjenesten i Sivilforsvaret. Bestemmelsen er utformet etter mønster fra forsvarsloven § 66 fjerde ledd, og omfatter for det første overtredelser som vil kunne medføre at Sivilforsvaret ikke gis et grunnlag for å vurdere om en person kan pålegges tjeneste i Sivilforsvaret. Dette gjelder overtredelse av opplysnings- og meldeplikten etter § 7, unnlatelse av å møte til rekrutteringsmøte etter § 8 andre ledd, og unndragelse av å gjennomføre undersøkelser eller prøver etter § 8 tredje ledd. I tillegg omfatter bestemmelsen overtredelser som gjør at den tjenestepliktige ikke vil være tilgjengelig for aktiv tjenestegjøring. Felles for disse bestemmelsene er et krav om hensikt, dvs et krav om at følgene av handlingen var tilsiktet. Det må således kunne bevises at den enkelte har handlet med et ønske om å ville unndra seg tjenesten i Sivilforsvaret.

Til § 38 Forholdet til forvaltningsloven

Med mindre departementet bestemmer noe annet i forskrift, gjelder ikke forvaltningsloven kapittel IV – VI for saker om tjenesteplikten og tjenestens utførelse etter sivilbeskyttelsesloven kapittel III, jf. første ledd første punktum. Pålegg om tjenesteplikt etter § 8 første ledd og pålegg om å tjenestegjøre som befal eller instruktør etter § 9 tredje ledd er vedtak av inngripende karakter, og kan derfor likevel påklages. For disse vedtakene gjelder forvaltningsloven kapittel IV – VI fullt ut, jf. første ledd andre punktum.

I forskrift kan det gis bestemmer om at forvaltningsloven kapittel IV – VI skal gjelde for utvalgte områder om tjenesteplikten og tjenestens utførelse etter kapittel III. Dette kan f.eks vurderes for saker om midlertidig fritak fra tjeneste, godtgjøring for tjeneste, engangserstatning mm.

Andre ledd gir åpning for å unnlate forhåndsvarsel til sakens parter i situasjoner der antallet parter er stort, et stort antall saker behandles under ett eller der forhåndsvarsel kan medføre at saken forsinkes på en uheldig måte. Det samme gjelder der forhåndsvarsel av hensyn til partene ikke er påkrevet. Bestemmelsen gjelder for andre saker enn de som er nevnt i første ledd.