5 Kommunale rom til bruk for Sivilforsvaret ved innsats og til utdannings- og øvingsformål – lovforslaget § 12 fjerde ledd

5.1 Gjeldende rett

Det fremgår av sivilbeskyttelsesloven § 12 andre ledd at kommunene skal stille rom og kommunal grunn til rådighet ved innsats eller til utdannings- og øvingsformål for Sivilforsvaret, og sørge for varme, lys og renhold i slike rom. Kommunene plikter å tillate forandringer av de rommene som stilles til rådighet for Sivilforsvaret.

Det foreligger i dag ingen forskriftshjemmel som gir mulighet til å fastsette nærmere krav til rom og kommunal grunn som stilles til disposisjon for Sivilforsvaret. De kravene som i dag stilles beror derfor på en tolkning av sivilbeskyttelsesloven, og bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet (HMS) i arbeidsmiljøloven.

Kommunene er ansvarlige for kostnader som påløper etter § 12.

5.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo en forskriftshjemmel, som åpner for å kunne stille nærmere krav til rom og grunn som kommunene stiller til disposisjon for Sivilforsvaret. Slike forskriftsbestemmelser skal bidra til en klargjøring av de forpliktelser som påhviler den enkelte kommune, slik at rom og kommunal grunn som stilles til disposisjon for Sivilforsvaret er egnet for formålet.

I tillegg ble det foreslått at departementet kan gi forskrift om utgiftsfordeling mellom kommunene. Regler om utgiftsfordeling mellom kommunene skal bidra til en mer rettferdig fordeling av kostnadene, slik at det ikke bare er kommuner som stiller rom og grunn til rådighet som må betale kostnadene.

5.3 Høringsinstansenes syn

Kommunenes Sentralforbund (KS) fraråder at det innføres en hjemmel for å kunne fastsette nærmere krav til rom og kommunal grunn, og begrunner dette med følgende:

«Ny kommunelov fra 2018 skal fremme kommunalt selvstyre og det lokale folkestyret. Begrensninger i selvstyret må ha hjemmel i lov. Det kommunale selvstyret skal ikke begrenses mer enn det som er nødvendig.

Gjeldende § 12 i sivilbeskyttelsesloven gir kommunene omfattende plikter overfor Sivilforsvaret med økonomiske forpliktelser i strid med det finansielle ansvarsprinsipp. Forslaget om forskriftshjemmel utvider ytterligere departementets mulighet til å stille detaljerte krav til enkeltkommuner. KS mener at det ikke foreligger tilstrekkelig begrunnelse for en slik inngrepsmulighet i det kommunale selvstyret. KS kan ikke se at det skal være behov for en separat forskrift som presiserer at arbeidsmiljølovens HMS-krav skal gjelde for ansatte i én bestemt organisasjon.

Om det finansielle ansvarsprinsippet legges til grunn, vil behovet for å fordele kostnadene kommunene imellom ikke være til stede og nødvendigheten av den foreslåtte endringen bortfalle. Samtidig unngår man en unødvendig byråkratisk refusjonsordning.»

Oslo kommune mener at kommunene må gis anledning til å komme med innspill når et forslag til forskriftsbestemmelser om kravene til kommunale rom og lagring av utstyr og modell for kostnadsfordeling skal utformes. Oslo kommune bemerker også at ordlyden «andre oppgaver» i sivilbeskyttelsesloven § 12 fjerde ledd skaper en uforutsigbarhet for kommunene, og at man ser et behov for at departementet konkretiserer hvilke oppgaver dette vil kunne omfatte i det videre forskriftsarbeidet.

Oslo kommune mener at den foreslåtte lovendringen vil kunne føre til økte utgifter for kommunene til oppgradering, tilpasning og vedlikehold av lokaler, og til lagring av utstyr.

Til forslaget om at departementet kan gi forskrift om utgiftsfordeling mellom kommunene, uttaler Oslo kommune følgende:

«Oslo kommune mener at kommunenes arealdel er en faktor som bør ligge til grunn for kostnadsfordelingen. Det er svært vanskelig å vurdere per nå hvordan og i hvilken grad dette konkret vil slå ut for den enkelte kommune. Dette vil i stor grad avhenge av Sivilforsvarets fremtidige prioriteringer og behov. Dersom kostnadene til å dekke Sivilforsvarets behov for lokaler, og vedlikehold og tilpasning av disse øker, forventer Oslo kommune å bli kompensert for dette.»

5.4 Departementets vurderinger

Sivilforsvaret yter bistand til kommunene, og er avhengig av lokal bistand for å kunne gjennomføre sine aktiviteter. Departementet ser det derfor som naturlig at kommunene bidrar med ressurser for understøttelse av Sivilforsvarets oppgaver. At kommunene har slike forpliktelser, fremgår i dag av sivilbeskyttelsesloven § 12. Det legges ikke opp til endringer av disse lovpålagte forpliktelsene. Kommunene skal derfor fortsatt stille rom og kommunal grunn til rådighet for Sivilforsvaret ved innsats og til utdannings- og øvingsformål.

Mange av de lokalene som stilles til disposisjon for Sivilforsvaret har egne undervisningsrom, separate garderober mv., men dette gjelder ikke alle. Det er viktig at rom til bruk ved innsats og øving er egnet til Sivilforsvarets bruk, og at de herunder tilfredsstiller arbeidsmiljølovens krav til HMS.

For å klargjøre de forpliktelser som påhviler den enkelte kommune og for å sikre et visst minstenivå på rom og kommunal grunn som stilles til disposisjon for Sivilforsvaret, ser departementet det som formålstjenlig at sivilbeskyttelsesloven gir åpning for å kunne stille nærmere krav i forskrift. Kravene som kan stilles, må ligge innenfor sivilbeskyttelsesloven § 12 og arbeidsmiljølovens bestemmelser, og vil ikke innebære nye forpliktelser for kommunene.

Kravene til rom og kommunal grunn skal bidra til at arealene er egnet til bruk for Sivilforsvaret ved rekruttering, kurs, øvelser og innsats. Rommene må herunder tilfredsstille arbeidsmiljølovens krav til helse, miljø og sikkerhet, f.eks krav til adskilte garderober og dusj og spiseplass.

Forskriftshjemmelen er begrenset til å gjelde krav til rom og kommunal grunn som kommunene stiller til rådighet ved innsats og til utdannings- og øvingsformål, og berører ikke krav til lagre eller andre forpliktelser som påhviler kommunene etter sivilbeskyttelsesloven, slik det er antydet i høringsuttalelsen fra Oslo kommune.

Selv om rom og kommunal grunn stilles til rådighet for Sivilforsvaret, vil dette likevel ikke være til hinder for at kommunene benytter arealene til andre formål i det daglige, så fremt denne bruken ikke står i motstrid til primærformålet. Et pålegg om avgivelse av rom og kommunal grunn vil derfor ikke nødvendigvis innebære en fullstendig båndlegging av arealene til sivilforsvarsformål.

Over tid har det utviklet seg en uheldig praksis hvor enkelte kommuner dekker alle kostnadene med å stille rom og kommunal grunn til rådighet for Sivilforsvaret, mens andre kommuner ikke bidrar økonomisk. Sivilforsvaret opererer beredskapsmessig på tvers av kommunegrenser, og de økonomiske kostnadene som kommunene påføres bør derfor fordeles så jevnt som mulig. Krav til utgiftsfordeling mellom kommunene vil bidra til en mer rettferdig fordeling, slik at det ikke bare er kommuner som stiller rom og grunn til rådighet som må dekke kostnadene.

På bakgrunn av dette foreslås det at departementet kan gi forskrift om krav til rom og kommunal grunn som stilles til disposisjon for Sivilforsvaret. Det kan videre gis bestemmelser om utgiftsfordeling mellom kommunene. Bestemmelser på disse områdene vil følge ordinære forskriftsprosedyrer, og dette innebærer at kommuner og andre berørte aktører vil gis mulighet til å komme med innspill underveis i forskriftsprosessen.